+ 115-årsjubileum i dag

Trygstad Bakeri og Konditori har forsynt rørosinger, hyttfolk og tilreisende med bakevarer siden 1906. I dag, 16. januar fyller bakeriet 115 år. Det var Edvard Nicolai Trygstad som startet opp bakeriet i 1906. Fortsatt er bakeriet i Trygstad-familien, i dag er det oldebarnet Anita Trygstad som er driver.

Edvard Nicolai Trygstad kom til Røros høsten 1899, han var født i Tromsø i 1877. Edvard var 22 år gammel da han kom til Røros. Det var en ung, men erfaren baker med mesterbrev som kom til Røros. Edvard flyttet til Røros fordi han hadde fått jobb som bestyrer av Engzelius`bakeri i Finnveta. Dette var starten på en bakerihistorie på Røros.

I januar 1906 startet Edvard sitt eget bakeri, Trygstad Bakeri Og Konditori. I dag er bedriften en av Røros eldste. De første lokalene til bakeriet var i underetasjen på Totalsalen, og i Rammgården. Utsalget var i Totalsalen, og bakingen foregikk I Rammgården. Senere var bakeriet i Skanckegården. Trygstad ble raskt kjent for å levere bakervarer av god kvalitet og fikk snart behov for bedre arbeidslokaler.

I 1916 kjøpte Edvard ”Sættemsgården” i Kjerkgata, der bakeriet fortsatt ligger. Der bygde han bakeri med butikk i hovedhuset ut mot gata, og bakeri i annekset. Her satte han opp en gigantisk vedfyrt bakerovn, som skal ha vært den største mellom Elverum og Trondheim.

I huset var også kona Oline og deres åtte barn. Oline var bak disken, og barna deltok med forskjellig annet arbeid. Etter hvert tok sønnen Trygve Trygstad over driften av bakeriet, og utviklet bakeriet videre. Han drev bakeriet i rundt 20 år før Torstein Trygstad tok over. Han og kona Ann Mari drev bakeriet frem til 1999, da tok Anita over familiebedriften. Anita driver i dag det populære bakeriet sammen med familien sin.

Halvor Trygstad er en av de som man treffer når man besøker Trygstad Bakeri og Konditori. (Foto: Liv Maren Mæhre Vold)

Iskiosken til Trygstad Bakeri og Konditori er populær om sommeren. Foto: Tove Østby
Trygstad Bakeri og Konditori julen 2020. Foto: Tove Østby

2,2 millioner til medlemmenes konto

Pressemelding fra Coop Midt-Norge

Sterk omsetningsvekst i fjor gir et rekordstort kjøpeutbytte til medlemmene i Coop
Midt-Norge. I disse dager utbetales det hele 254 millioner kroner i kjøpeutbytte og
medlemsfordeler for 2020, en økning på hele 55 millioner kroner sammenlignet med
året før. Medlemmene på Røros deler på et utbytte på 2,2 millioner kroner.

Økte med 2 milliarder

Det er ingen tvil om at Coop Midt-Norge gjennom fjoråret befestet sin posisjon som landsdelens største handelsaktør. De 142 butikkene omsatte til sammen for 8,4 milliarder kroner, en vekst på hele 2 milliarder. 

-Den store veksten skyldes i all hovedsak to faktorer. De to fusjonene med Coop Helgeland og Coop Kolvereid, samt en kraftig omsetningsøkning relatert til Covid-19 pandemien innenfor dagligvarer og byggvarer. Vi har også oppgradert en rekke butikker, samt etablert et par helt nye, sier Torbjørn Skei, administrerende direktør i Coop Midt-Norge.

Pandemien har ført til mindre grensehandel og utenlandsreiser, færre kantine- og restaurantmåltider og mer hjemmetid. For Coop Midt-Norge merkes det at folk har brukt mer penger i dagligvarebutikkene og på å pusse opp hus og hytter.

-Det er ingen tvil om at dette ble et svært annerledes og krevende år. Jeg vil virkelig hedre våre ansatte som har stått i frontlinjen under pandemien. De har gjennomført omfattende smittevernstiltak og sørget for at folk kan føle seg trygge i butikkene, sier Skei.

-Jeg vil også berømme kundene, som er flinke til å følge smittevernstiltakene og vise hensyn til hverandre og de ansatte, sier Skei.

2,2 millioner til medlemmene på Røros

Og økt omsetning i Coop sine butikker betyr mer i kjøpeutbytte for medlemmene. Coop Midt-Norge utbetaler i år kjøpeutbyttet til sine medlemmer 15. januar. 

Coop-medlemmene på Røros fikk doblet kjøpeutbyttet da Coop Røros i oktober 2018 slo seg sammen med Coop Midt-Norge.

-Når vi vokser, er det medlemmene som er vinnerne. I år ble det et rekordkjøpeutbytte på 254 millioner kroner. Av dette er det 2,2 millioner kroner som går inn på konto hos våre medlemmer på Røros, sier Skei.

Samvirkelaget strekker seg nå fra Rana i nord til Røros i sør.

-Coop er den norske dagligvarekjeden som er annerledes. Vi tror på deling med våre 248.000 medlemmer og eiere i Trøndelag og på Helgeland. Den beste dagen i året å være Coop-sjef, er når overskuddet deles og medlemmene får kjøpeutbyttet sitt utbetalt. Medlemmene som eiere er også våre beste kunder, der hver og en har bidratt til at vi i år igjen kan betale ut et rekordstort kjøpeutbytte, sier Skei.

Stor medlemsvekst

Coop Midt-Norge økte medlemstallet fra 213.000 til 248.000 medlemmer i 2020. Noen av disse kom inn gjennom fusjoner, men samvirkelaget fikk også 8.100 helt nye medlemmer.

-Det er en imponerende medlemsvekst, som viser at det Coop står for går hjem hos stadig nye grupper. Vårt formål er å skape medlemsnytte både i Coops egne butikker og gjennom samarbeidsavtaler med eksterne aktører. Det er derfor gledelig å se at medlemmene har stor nytte av våre partnere i tillegg til kjøpeutbyttet, sier Torbjørn Skei.

Stor avtale for Ren Røros Digital

Pressemelding fra Ren Røros Digital

Kommunene Røros, Holtålen og Os har valgt Ren Røros Digital som samarbeidspartner om leveranser og drift av kommunenes digitale nettverk. Den femårige avtalen har en verdi på over seks millioner kroner og ble vunnet i hard konkurranse.

IT- leder i Røros kommune, Rune Meli, er fornøyd med at Ren Røros leverte det beste tilbudet i en offentlig anbudskonkurranse som la vekt på kvalitet, stabilitet i driften og pris.

– Det er positivt at en lokal leverandør er konkurransedyktig og gir kommunene i regionen det beste tilbudet. Det er viktig for hele regionen, men jeg understreker at det ikke er noe automatikk i at vi velger lokale leverandører. Det avgjørende er kvaliteten på de tjenestene vi får.

Ren Røros Digital har fra før avtale om driftsplattform og servere med de tre kommunene. Jukka Peramaa, IKT og sikkerhetsleder i Os kommune, legger også vekt på at Ren Røros er konkurransedyktige.

– Det trygt med et selskap som er nært når det gjelder ulike støttefunksjoner. Fint med lokale løsninger som er enklere og mer praktiske, også når vi etter hvert får fysiske møter.

Olav Grønli, It-leder i Holtålen, sier at kommunen er fornøyd med at Ren Røros Digital vant anbudet.

– Ren Røros har over tid har vist seg å levere stabil internett-tilgang, og det er viktig for oss.

Konkurransedyktig

Avtalen mellom kommunene og Ren Røros Digital er på 6,1 millioner kroner over fem år. Den åpner for mulighet til forlengelse i inntil ti år.

Arne Horten, administrerende direktør i Ren Røros Digital, sier dette bekrefter at selskapet er konkurransedyktig som leverandør. Han viser til at de har 25 kompetansearbeidsplasser, hovedsakelig på Røros. Avtalen er viktig for vekst og videreutvikling av selskapet.

– Vi skal være en god utviklingspartner for kommunene, og bidra til effektiv digitalisering. Vi er et selskap med et helhetlig tilbud innen ulike it-tjenester, både i regionen og andre steder i landet. Vi har også god kunnskap om de kommunene vi skal betjene. Vi er sikre på at vil gi dem gode opplevelser med vår kompetanse.

Mange brukere

Samlet er det godt over tusen brukere i de tre kommunene som blir berørt av avtalen. Bare i Røros er det rundt 600 ansatte som bruker nettet på en eller annen måte- enten det er via pc, mobiltelefoner eller nettbrett. De tre kommunene har samlet aktivitet på 25 bygg – bare Røros har aktivitet på rundt 25 steder. I Holtålen er det drøyt 300 brukere og 12 bygg. I Os er det rundt 250 brukere fordelt på 11 steder.

Sikkerhet

Digital skal levere og drifte nettverk med tilhørende utstyr. De skal også være rådgivere og gi teknisk støtte. Avtalen omfatter heldøgns overvåking av tjenestene. Svært mye av dette har med sikkerhet å gjøre. Nettet skal være tilgjengelig hele tiden. Akkurat nå er det ekstra viktig å hindre at uvedkommende får tilgang til kommunenes nett. I det siste har det vært flere slike innbrudd i offentlige nett. Ren Røros Digital skal sørge for at kommunene hele tiden har tilgang til de nødvendige programmer og tilganger- og sikre at informasjonen er lagret. Det er alltid en løsning i reserve hvis noe skulle skje med linjer eller utstyr.

Bildetekst

Nettsikkerhet: Torsdag var det møte på Teams mellom Ren Røros Digital og de tre kommunene for å diskutere sikkerheten etter at Østre Toten kommune ble lammet av innbrudd i datasystemet (hacking). IT- leder i Røros kommune, Rune Meli, snakker digitalt blant annet med sine kolleger Olav Grønli (Holtålen), Jukka Peramaa (Os), Lars Stene og Vidar K. Grind fra Ren Røros Digital. Foto: Ren Røros Frontal

Forlenger minimumstilbudet på fly

Pressemelding fra Regjeringen

– Fly er viktig for næringslivet og for folk i et langstrakt land som Norge. Mange er avhengig av å fly for å komme seg til sykehus eller andre viktige avtaler, og det har derfor vært viktig for regjeringen å sikre et grunntilbud av flyruter i den situasjonen vi har vært i snart et år. Det er fortsatt usikkert hvor lenge denne situasjonen vil vare i tid, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide.

Samferdselsdepartementet lyser i dag ut en konkurranse om drift av hver enkelt av de til sammen 18 flyrutene som per januar 2021 inngår i det midlertidige minimumstilbudet. Tilbudsfristen for flyselskapene er 27. januar 2021 kl. 12.00. Samferdselsdepartementet tar sikte på å tildele kontraktene i første halvdel av februar.

– Regjeringen er opptatt av å sikre et godt flytilbud over hele landet. Smittesituasjonen gjør at det fortsatt er behov for statlig støtte for å sikre samfunnets transportbehov. Gjennom utlysningen av konkurranse om drift av rutene i minimumstilbudet sikrer regjeringen et godt tilbud til flypassasjerene, sier Hareide.

De nye avtalene skal tre i kraft 1. mars 2021 og varer til og med 30. april 2021, med opsjon på inntil to måneders forlengelse.

– Det statlig støttede minimumstilbudet er viktig for næringslivet og for personer som utfører samfunnskritiske funksjoner rundt om i vårt langstrakte land, sier samferdselsministeren.

Konkurransen er åpen for alle flyselskaper i EU og EØS

Flyrutekjøpet gjennomføres ved en åpen konkurranse med forhandling der alle flyselskaper i EU og EØS kan delta.

Kravene til rutedriften er satt med utgangspunkt i de samme kriteriene som ligger til grunn i det eksisterende minimumstilbudet. For de fleste av rutene er kravet én daglig morgenavgang i hver retning og én daglig kveldsavgang i hver retning, seks dager per uke. Flyselskapene står fritt til å levere flere avganger enn det som kreves i avtalen, men da uten kompensasjon. Det vil ikke bli tildelt eneretter på flyrutene.

Foruten pris vil Samferdselsdepartementet også vektlegge konkurransehensyn ved tildeling av kontrakter. På stamrutenettet er det godt potensiale for konkurranse mellom tilbyderne, og dersom det mottas flere kvalifiserte tilbud på disse rutene er konkurransen lagt opp slik at de aktuelle rutene vil fordeles mellom flere aktører.

Det stilles også krav om at operatørene sørger for at grunnleggende fagforeningsrettigheter og retten til kollektive forhandlinger, slik det følger av bl.a. ILO-konvensjon nr. 87 og 98, ivaretas i egen virksomhet og for eventuelle underleverandører.

+ Pålagt å forbedre avtrekk

Arbeidstilsynet har gitt Røros dører og vinduer pålegg om tiltak for å redusere risiko for kjemisk helsefare. Pålegget gjelder å gjennomføre kartlegging og risikovurdering, tiltak for å redusere risiko og forbedre ventilasjon og prosessavsug.

Bakgrunnen for pålegget, er at bedriftshelsetjenesten foretok eksponeringsmålinger mhp isocyanater i juli 2020. Det ble foretatt tre målinger, og samtlige tre målinger lå under bestemmelsesgrensen for isocyanater, dvs under 10 % av grenseverdi. Arbeidstilsynet kommer likevel med pålegg, på grunn av risikovurdering knyttet til isocyanater.

– Selv om resultatet viser at verdierne lå under 10% av grenseverdi er stoffet klassifisert som Carc 2 og mistenkes å forårsake kreft. Målinger over tre dager betyr ikke at fare ikke kan oppstå. Grenseverdier settes ut fra ut fra toksikologiske og medisinske vurderinger, men tekniske og økonomiske hensyn kan også utgjøre en del av grunnlagt. Selv om verdien blir overholdt, er en derfor ikke sikret at det ikke kan oppstå helseskader eller ubehag. Grenseverdiene skiller ikke klart mellom farlige og ufarlige konsentrasjoner, skriver Arbeidstilsynet i sin begrunnelse for pålegg.

Isocyanater er en fellesbetegnelse på en gruppe kjemiske stoffer som brukes som bestanddel i polyuretanprodukter. Vanlige polyuretanprodukter er maling, lakk, lim, fugemasse, bygnings- og isolasjonsskum og skumgummi. Isocyanater har den fordelen, og ulempen at det er luktfritt. Ingen lukt gjorde at stoffet en periode gikk underradaren for vurdering av skadevirkninger.

Isocyanatene kan fremkalle hudallergi og det kan gi en astmafremkallende virkning på luftveiene. Det er også en antatt kreftfare knyttet til dette. Det er ingenting i Arbeidstilsynets rapport og pålegg som indikerer at noen av de ansatte har tatt noe skade av de små konsentrasjonene som er påvist i prøvene. Det er gitt et pålegg etter føre var-prinsippet, og dette er i samsvar med Arbeidstilsynets praksis i forhold til mulig eksponering for Isocyanater.

+ Landets største nedgang i passasjertall

I løpet av desember var det 325 passasjerer på flyruta mellom Røros og Oslo. Det er en nedgang på 85,7% i forhold til året før. Nedgangen har klar sammenheng med nedstenging for å begrense spredning av Covid 19, men nedgangen på Røros er dramatisk mye større enn for resten av landet. Ingen andre flyplasser har en nedgang på mer enn 65%.

Tallene for november var enda litt verre. Da var det 227 passasjerer på ruta, som tilsvarer en nedgang på 90,1% i forhold til året før. I løpet av året var det 11.269 passasjerer innom Røros. Det tilsvarer en nedgang på 56,9%.

Etter nyttår strammet Regjeringen inn smitteverntiltakene, og flytrafikken har ikke fått noe løft så langt.

Regjeringen forlenger permitteringsperioden

Pressemelding fra Regjeringen

Regjeringen foreslår å forlenge permitteringsperioden til 1. juli. Retten til dagpenger forlenges også for alle dagpengemottakere, slik at de som nærmer seg sin maksgrense kan beholde dagpengene til 1. juli.

Bedrifter som når maksimal permitteringsperiode på 52 uker i løpet av våren får nå muligheten til å ha arbeidstakerne permitterte fram til 1. juli.

– Enkelte bedrifter som har permitterte ansatte i dag har gode muligheter for å hente dem tilbake senere, selv om behovet for bemanning er redusert i en periode. Med denne forlengelsen sørger vi for at bedrifter ikke må gå til oppsigelser kort tid før jobbene kan komme tilbake som resultat av at vaksineringen av befolkningen gjennomføres, sier arbeids- og sosialminister Henrik Asheim (H).

Regjeringen har tidligere utvidet permitteringsperioden fra 26 til 52 uker.

– Vi har hele tiden sagt at vi vurderer nødvendige tiltak fortløpende. Etter hvert som koronapandemien har utviklet seg har vi ved flere anledninger forlenget permitteringsperioden. Nå er det fornuftig med en ytterligere forlengelse, sier arbeids- og sosialminister Henrik Asheim.

I desember 2020 var 61 000 permitterte, drøye halvparten av disse var delvis permitterte. På grunn av strengere smittevernsordninger permitteres nå flere i utelivet og reiselivsbransjen.

33 500 permitterte har vært arbeidssøkere siden perioden mellom mars og mai 2020, og 17 000 ble permitterte i november og desember 2020. Om lag 35 000 permitterte vil kunne bruke opp perioden med dagpenger under permittering i perioden fra mars til juni 2021.

+ Norske Reindriftsamers landsforbund krever 41,7% økning

Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) har overlevert sitt krav til Staten i forbindelse med forhandlingen om Reindriftsavtalen 2021/2022. Landbruks- og matdepartementet forhandler hvert år med NRL om reindriftsavtalen. På grunn av gjeldende smittevernstiltak ble årets krav lagt frem i et videomøte mellom avtalepartene.

Kravet har en økonomisk ramme på 211,85 millioner kroner. Det er en økning på 62,35 millioner kroner i forhold til gjeldende avtale som er på 149,5 millioner kroner. Dette utgjør en økning på 41,7 prosent.

For å styrke reindriften som en bærekraftig næring peker NRL særlig på behovet for å redusere tapene av rein til rovvilt og at reindriftens beiteareal sikres. I kravet til ny reindriftsavtale har NRL prioritert tiltak som skal styrke reinbeitedistriktenes ressurser i arbeidet med arealsaker. NRL krever økninger i de direkte tilskuddene og foreslår å etablere flere nye tilskuddsordninger. Videre ønsker NRL at de frie midlene i Reindriftens Utviklingsfond økes.

Ekspedisjonssjef Viil Søyland er ny leder for statens forhandlingsutvalg.
– 2020 har vært et vanskelig år for reindrifta. Reindriften opplevde en omfattende beitekrise, i tillegg til den pågående koronapandemien som vi alle står i. Vi går derfor inn i årets forhandlinger med et krevende bakteppe men ser frem til gode diskusjoner med NRL, sier Søyland.

Statens tilbud legges frem fredag 29. januar 2021, og forhandlingene skal være avsluttet innen 1. mars 2021.

+ Lasskjørardram også uten Rørosmartnan

I spritens tidsalder, videreføres tradisjonen med å produsere Lasskjørardram, selv om Rørosmartnan er avlyst. Atlungstad Håndverksdestilleri og Hedmarken lasskjørerforening lanserer Atlungstads Lasskjører Dram 2021, og det er 13. årgang.

Rørosmartnan skulle arrangeres for 168. gang nå i februar, men utsettes til 2022 fordi martnan lar seg vanskelig forene med rådende smitteverntiltak. Å komme til Rørosmartnan, med en dram både under vesten og i lerka, har lang historie. Det er utgangspunktet for at Hedmarken lasskjørerforening for 13 år tok initiativet til produktet, som har blitt en suksess.

Lasskjørerdrammen kan neppe erstatte håndsprit og andre smitteverntiltak, men årets produksjon vil glede samlere, som slipper hull i samlingen sin. Hedemarken Lasskjørerforening har som formål å ivareta historien om lasskjøring fra Hedemarken med lokale landbruksprodukter, hester, kjøreredskaper, klær, mat, skysstasjoner og ferdselsårer. Og Lasskjørerdram var naturligvis med på lasset, både for hyggens skyld og for å varme kroppen under den kalde reisen mot Røros. Opprettholdelsen av dramproduksjonen kan tas et signal om at de glade Hedmarkingene er klar til å komme tilbake om ett år.

Lasskjørardram produseres av Atlungstad, som er Norges eldste brenneri som fortsatt er i drift. I 1855 gikk en rekke gårdbrukere i Stange sammen om å stifte Atlungstad Brænderi. Det tok nok ikke lang tid før varer derfra fant veien til Rørosmartnan.

+ Søkte om penger, fikk lykke til

Feragen Vannverk og «Seterveien Røros – Alvdal» har fått avslag på søknader om tilskudd fra Næringsfondet. Begrunnelsen for avslagene er at det er tomt for penger.

– Formannskapet fordelte de siste tilgjengelige midlene i møte den 3. desember 2020. Kommunen tar derfor ikke imot nye søknader til næringsfondet før dette har fått tilført friske midler. Vi vet ikke når dette skjer, men når det igjen finnes midler på fondet, vil dette bli kunngjort, heter det i begge avslagsbrevene.

Om «Seterveien Røros – Alvdal» skriver kommuneadministrasjonen at prosjektet er veldig spennende, og at produktet som utvikles er et godt tilskudd til regionens tilbud til tilreisende. Formannskapet i Røros kommune behandlet den første søknaden om tilskudd fra Feragen Vannverk AS i møte den 14.10.2020. Søknaden ble avslått, men i dette møtet ble det besluttet å gi inntil kr 5.000,- pr næringsenhet som er avhengig av rent vann, i tilskudd til arbeider i private vannverk. Når Feragen Vannverk AS nå søker om nettopp dette tilskuddet, er det derfor helt i tråd med formannskapets vedtak.

Røros kommune beklager avslagene til begge søkerne. Feragen Vannverk AS oppfordres til å følge med på kommunens nettsider og sende inn søknaden på ny så snart kommunen kunngjør at det igjen åpnes for å ta imot søknader til næringsfondet. «Seterveien Røros – Alvdal» ønskes lykke til med utviklingen av «Seterveien».