- Bygg- og anleggsvirksomhet står for 15 prosent av CO2-avtrykket i Norge, og selve byggene står for 40 prosent av energibruken. Så her er det viktig å få gjort noe med begge deler, sier Tor Lømo-Hansen. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

+ Grønn industriell innovasjon

Røros Dører og Vinduer (RDV) har fått støtte til et forprosjekt som hvis det blir videreført kan revolusjonere fotavtrykket til bygg- og byggebransjen.

– Bygg- og anleggsvirksomhet og drift av bygg står for store CO2-avtrykk i Norge. Ofte så tenker vi at nå må vi alle ha elbiler og avskaffe diesel og bensin for å redde miljøet. Det er viktig det også, men bygg står for store andeler av utslippene. Bygg- og anleggsvirksomhet står for 15 prosent av CO2-avtrykket i Norge sier enkelte rapporter, og selve byggene står for 40 prosent av energibruken. Så her er det viktig å få gjort noe med begge deler. Både å redusere fotavtrykket når det gjelder bygge- og anleggsvirksomheten og driften av byggene, sier administrerende direktør og daglig leder av Røros Dører og Vinduer AS, Tor Lømo-Hansen til Rørosnytt.

– Bygg- og anleggsvirksomhet står for 15 prosent av CO2-avtrykket i Norge, og selve byggene står for 40 prosent av energibruken. Så her er det viktig å få gjort noe med begge deler, sier Tor Lømo-Hansen.

Røros Dører og Vinduer har fått 300.000,- kroner gjennom regjeringens grønne plattform for omstilling i næringslivet, til forprosjektet GreenGlass. Forskningsrådet, Innovasjon Norge, Siva og Enova samarbeider om ordningen, og har valgt ut de beste prosjektene fra næringslivet og forskningsinstituttene som får støtte.

Bedriften har som mål å etablere industriell produksjon av nye glassenheter der energiforbruk, vekt og CO2-avtrykk halveres. Det nye glasset skal i tillegg til å kreve mindre energi under produksjon, og ha større isolasjonseffekt

– Gjennom å redusere materialbruken og da vekten av vinduene vil det ha ganske store ringvirkninger for byggebransjen på store deler av leveransekjeden frem til ferdig bygg. Det vil føre til reduserte transportutslipp på grunn av redusert vekt, og redusert materialbruk for andre konstruksjoner fordi at løsningen blir lettere. Det vil også føre til redusert varmetap gjennom hele byggets levetid. Så det er snakk om en ikke ubetydelig miljøgevinst så snart man starter masseproduksjon, sier Lømo-Hansen. 

Per i dag er 90% av produksjonen av isolerglass basert på import. Lømo-Hansen sier at når en slik produksjon kommer i gang i Norge, kan det være at produksjon av isolerglass kan foregå på Røros.

– Et hovedprosjekt går jo ut på at man skal prøve å til en produksjon av disse glassene på en eller flere fabrikker i Norge og gjerne på Røros, sier han. 

Ny giv for gamle bygg

På Røros har vi en mengde gamle bygg og det samme finner man andre steder i Norge også. En fellesnevner for disse byggene er at de ikke er særlig energieffektive. Med de nye vinduene fra RDV vil også gamle bygg på Røros kunne være en del av det grønne skiftet.

– Vinduene vil også kunne føre til at rehabilitering av bygg kan få en ny giv. Det skjer fordi man kan sette inn nye moderne energieffektive løsninger som ikke veier mer enn de løsningene som er der i dag uten å måtte bygge om. Dermed forenkler man rehabilitering av gamle bygg og gjør dem mer energieffektive, sier Lømo-Hansen.

Ny teknologi og smarte hjem åpner også for muligheten for til og med vinduene kan få mer avanserte tilleggsfunksjoner. Lømo-Hansen sier at det er noe som det jobbes med. 

– I tillegg er det dette med funksjonsglass som kan virke sammen med isolerglasset.  Det gjør at man kan ha en del tilleggsfunksjoner i vinduene med glass som er styrte eller smarte.  Dette kan også øke energieffektiviteten til et allerede miljøvennlig produkt, sier han.

Hvis man kommer gjennom nåløyet som er bevilling til hovedprosjektet, så snakker man om store summer i støtte fra regjeringen. I hovedutlysningen til våren vil det være mulig å få støtte på mellom 50 og 150 millioner kroner av en total pott på cirka en milliard kroner. Prosjektet til Røros Dører og Vinduer har i tillegg til å kunne gi grønne arbeidsplasser  imidlertid oppsiden med at det vil redusere energiforbruket og CO2-avtrykket til potensielt veldig mange nordmenn.  På sikt kanskje også til mange på verdensbasis.