Leder for teknisk avdeling i Røros kommune Dag Øyen sier til Rørosnytt at det stemmer at Gjøsvika sameie har rett på dekning av juridiske kostnader.
– Det stemmer nok det at de har rett på dekning av juridiske kostnader i denne saken innenfor rimelighetens grenser, sier Øyen.
I et brev sendt til kommunen den 17. februar ber Gjøsvika sameie ved styremedlem Stein Asle Svendsen om dekning av juridiske kostnader i forbindelse med kommunens ekspropriasjon av området kalt Gjøsvika fem.
I brevet sier Svendsen at det juridiske i saken er komplisert og derfor trenger sameiet juridisk bistand. Øyen sier at det nok stemmer at dette ikke er hverdagskost.
– Dette er ikke en hverdagssak for oss i kommunen og ikke heller for grunneierne. Derfor er det forståelig at de ønsker juridisk bistand, sier han.
I brevet sier Svendsen at det juridiske i saken er komplisert og derfor trenger sameiet juridisk bistand. Øyen sier at det nok stemmer at dette ikke er hverdagskost for hverken kommunen eller grunneierne.
– Dette er ikke en hverdagssak for oss i kommunen og ikke heller for grunneierne. Derfor er det forståelig at de ønsker juridisk bistand, sier han.
I samsvar med oreigningslova §15 skal søkeren, det vil si Røros kommune, dekke nødvendige kostnader for å ivareta grunneiers tarv, som det heter. I svaret til Gjøsvika sameie ved Stein Asle Svendsen sier Øyen at det er vanskelig for kommunen å forhåndsgodkjenne kostnader som sameiet måtte ha til juridisk bistand.
– I begrepet «nødvendige» vil det her kunne ligge grunnlag for å utøve skjønn, og en slik vurdering gjøres av skjønnsstyresmakta. Avgjørelse av saksomkostninger fastsettes av skjønnsstyresmakta om saken går til dom. Det blir derfor vanskelig for Røros kommune å forhåndsgodkjenne kostnader fra sameiet i saken. Røros kommune vil selvsagt måtte forholde seg til å dekke saksomkostninger avsagt ved dom, sier Øyen i svaret til Svendsen.
Skulle det gå lang tid før saken blir avgjort så kan sameiet kreve dekket kostnader fra kommunen. Øyen sier at kommunen ikke kan dekke løpende utgifter men at man kan vurdere et fremsatt krav etter at det har påløpt kostnader.
– Om det tar lang tid før saken blir avgjort kan likevel sameiet kreve hele, eller deler av nødvendige kostnader dekket. Det må da eventuelt bli en enighet mellom kommunen og sameiet på dette. Med bakgrunn i dette vil ikke Røros kommune dekke løpende utgifter for sameiet i saken, men vil kunne vurdere et fremsatt krav etter at det har påløpt kostnader i saken, avslutter Øyen.
Gjøsvika sameie har i et brev til leder for teknisk avdeling Dag Øyen bedt om at kommunen dekker kostnadene sameiet vil få for juridisk bistand i saken. Dette grunngis med de store verdiene og kompliserte hjemler som benyttes som grunnlag for tvangsinngrepet.
– Vi ber om bekreftelse på at alle kostnader som er nødvendige for å ivareta våre interesser i denne saken fom. 06.01.2021, inkludert advokatkostnader, vil dekkes av Røros kommune i henhold til §15 i oreigningslova, sier Stein Asle Svendsen styremedlem i Gjøsvika sameie i brevet til kommunen.
Svendsen og sameiet mottok varselet fra kommunen den 19. januar. Brevet til sameiet varsler ekspropriering fra kommunen. Svendsen beskriver tvangsinngrepet som omfattende og verdiene i saken som store.
– De hjemler som benyttes som grunnlag for tvangsinngrepet er kompliserte og det er derfor behov for bruk av juridisk bistand, sier han.
Det var i planutvalgsmøtet i desember at det ble bestemt at man skulle ty til ekspropriasjon på grunn av det som ble kalt en kritisk tomtesituasjon i Røros kommune. Brevet som varslet sameiet ble sendt den 19. januar. I et intervju med leder for teknisk avdeling Dag Øyen i den forbindelse sa han at kommunen ønsket å kommet til enighet med sameiet men at det i verste fall kunne bli snakk om ekspropriasjon.
– Vi ønsker selvfølgelig å komme til enighet med dem i denne saken, med det er opp til Gjøsvika sameie hvordan saken blir videre. Det verste utfallet i dette tilfellet blir ekspropriasjon, sa Øyen til Rørosnytt.
Ellen-Ingrid Fjorden Sødal og ektemannen Per Albert Sødal har funnet veien til ei bærekraftig framtid. De starter for fullt som «Inn på tunet» gård den 1. mars.
Sødalen søndre ligger midtveis mellom Glåmos og Brekken litt lenger inn enn Kalsa gårdsbakeri nordover fra Aursunden. På nabogården bor fjorårets frivillighetsprisvinner Reidun Båtnes Sødal. Gården har fått navnet etter dalen som har navngitt elva Storsøa som har sitt utspring i Sødaltjønnan cirka halvveis mellom Aursunden og Riasten.
Kjører du fra Røros og ønsker å komme til Sødalen søndre så er det hipp som happ hvilken vei rundt Aursunden du kjører. Du kan velge å kjøre med sola i ansiktet, eller i ryggen. Frem kommer du uansett. Forskjellen er om du blir blendet av utsikten eller om du bare ser skyggene. Slik er det kanskje også å drive gård i dag. Hvordan du ser på fremtiden avgjøres av hvilken vei du snur deg og ser.
– Det er viktig og engasjere seg. I forhold til skolesaken i fjor høst så var den viktig for oss siden gården er vår arbeidsplass og vårt hjem, og vi er avhengig av å ha skole og butikk i nærheten for å kunne bo her. I tillegg så har jeg hele familiehistorien min her slik at det er ikke bare å selge alt og flytte et annet sted. Tilhørigheten hit er sterkest for oss. Sterkere enn til Brekken, Glåmos og Røros. Så det er akkurat her vi vil bo og hvis det grunnlaget forsvinner, da kan det hende at vi ønsker og flytte et helt annet sted, sier Per Albert.
Per Albert Sødal. Foto: Iver Waldahl Lillegjære
Inne i stua bredde lyden av barn som dekket kaffebordet seg med duften av hjemmebakt pjalt og nytraktet kaffe. Ellen-Ingrid sammen med familien med tre barn to hunder og ektemannen Per Albert stiller opp og deltar i samtalen om fremtidsutsiktene deres. Noen mer fokusert enn andre. Det er ikke like enkelt for journalisten å holde tråden med aktiviteten til tre barn, god mat på bordet og to nysgjerrige hunder som vil hilse på.
Nå har også Ellen-Ingrid sammen med Oda Marie Skott blitt engasjert som varamedlemmer til styret i Senterpartiet på Røros etter skoledebatten i fjor høst. Ellen-Ingrid sier at det er mange som snakker ned primærnæringene og at hun engasjerer seg i politikken slik at hennes stemme også skal bli hørt. Ektemannen Per Albert er engasjert i Bondelaget.
– Det er mange som har sterke meninger om landbruksnæringa vår. Jeg sa i fjor at det hang over meg hele sommeren den debatten om at man har dyr stående på bås og at kalvene blir fratatt moren sin. Vi vet at det ikke er slik som det blir fremstilt. Derfor er det viktig for meg å engasjere seg i politikken å dra trenden den andre veien. Man får ihvertfall kommet frem med sitt synspunkt på ting da, sier hun engasjert mens minstemann har for mye energi til å sitte stille på fanget til far og heller vil gi hunden pjalt med brunost.
Hunden tar pjalten! Foto: Iver Waldahl Lillegjære
Inn på tunet til Sødalen søndre
Den første mars har Ellen-Ingrid den første gruppen av mennesker i prosjektet “sammen mot ensomhet – på gården” inn på tunet. Dette er et pilotprosjekt som er en del av myndighetenes og Helsedirektoratets satsing på å forebygge ensomhet. Inn på tunet Norge hadde søkt på vegne av flere gårder om et pilotprosjekt som går ut på å mobilisere mot ensomhet blant unge og eldre. Denne ensomheten har blitt forsterket under nedstigningen av landet og som følge av smitteverntiltakene. Tilbudet er en dag i uken og går over fem timer. Ellen-Ingrid og Per Albert har hatt planer om å bli en «Inn på tunet» gård en god stund allerede.
– Jeg tror vi begynte å snakke om å bli en “Inn på tunet” gård mens jeg studerte til å bli fysioterapeut. Mens jeg hadde praksis opplevde jeg å være med på en “Inn på tunet” dag. Det var i forbindelse med kombinasjonen barn og barnevern i forbindelse med dyr og bondegård. Så tanken på å bli en «Inn på tunet» gård har eksistert ganske lenge. Men frem til i fjor så har vi vel tenkt at det har vært greit å ha en lønn utenfor gården også. Det er jo trygt å ha en sikker sum hver måned. Men så har vi fått tre unger på relativt kort tid og fant ut at det var lettere å få hverdagen til å gå opp hvis vi fant på noe hjemme, sier hun.
Prosjektet vil gå fra 1. mars til 1.september og tilbudet er for innbyggerne i regionen. Det vil være gratis for de som ønsker å være med fordi det er Helsedirektoratet som betaler. Et lavterskeltilbud med fokus på det sosiale og lett fysisk aktivitet sier Ellen-Ingrid.
– Vi skal sette opp en lavvo her når temperaturen blir litt bedre. Tanken er at vi skal være ute men at vi kan ta kaffe og mat når de kommer. Det skal være noe fysisk som foregår med tur, ski, truger, spasertur eller aking. Slik at man kommer i aktivitet. Så blir det et varmt måltid i en sosial setting i lavvoen før de drar igjen.Hvis man har lyst til å komme seg ut for å treffe noen,uten at man nødvendigvis trenger å gå på kafe for å være sosial, så passer tilbudet for deg, sier hun.
Optimistisk
Selv om de har startet med «Inn på tunet-virksomheten» nettopp så har Ellen-Ingrid og Per Albert planer om noe større på sikt. Drømmen er å bygge ut og legge gården virkelig til rette for slik aktivitet som en besøksgård.
– Vi er nå helt i startgropa i dette prosjektet men jeg har drømt om det store “Inn på tunet-huset” med besøksgård og dyr i den nederste etasjen og kafeteria og overnattingsmuligheter i etasje nummer to. Det vil si at gården ble virkelig tilrettelagt for å drive med dette. Alle som vi har snakket med sier at vi må starte en plass å bygge oss oppover. Men det må være lov å drømme. Det kan jo tenkes at man en gang i fremtiden kan kombinere bygging av nytt fjøs med et slikt bygg. Det er jo en gård med et organisasjonsnummer, men det vil være to næringer. Akkurat nå kjennes det veldig optimistisk i forhold til at man kan få til noe slikt i fremtiden, sier Ellen-Ingrid.
Røros Hotell åpner ikke til vinterferien. Røros Hotell Gruppen har Erzscheidergaarden og Kaffestuggu åpent for tilreisende gjester.
– Vi har vurdert situasjonen og i forbindelse med smittesituasjon og etterspørselen etter rom så har vi valgt å ikke åpne hotellet til vinterferien. De siste endringene fra regjeringen kom for tett på vinterferien og mange har alt lagt planer for sin ferie. Vi holder imidlertid Erzscheidergården og Kaffestuggu åpen og de er også en del av Røros Hotell Gruppen, sier administrerende direktør ved Røros Hotell Terje Lysholm til Rørosnytt.
Lysholm sier at de foreløpig ikke har sett en dato for når de kommer til å åpne igjen og at de avventer situasjonen med hensyn til føringer fra regjeringen og etterspørselen etter rom.
Mange nordmenn planlegger ferie i eget land. Blant de som planlegger vinterferie svarer 14 prosent at den tilbringes på hotell, camping, hyttegrend eller privat utleie i Norge. Dersom norske myndigheter ikke fraråder reise i eget land svarer totalt 28 prosent det samme. Mengden nordmenn på reise i eget land som ønsker å leie husvære i vinterferien ser dermed ut til å være stor. En del av disse vil nok ønske seg rom på Røros.
− Myndighetenes råd for vinterferien betyr svært mye og vil gi store utslag for næringen, sier Astrid Bergmål, leder av Virke Reiseliv.
Av de som skal ta vinterferie svarer hele 63 prosent at de planlegger å tilbringe den på privat hytte i Norge, noe som er en betydelig økning fra 2020 da 33 prosent svarte det samme. Dersom myndighetene ikke fraråder reise i eget land øker tallet ytterligere til totalt 73 prosent.
Bergstadens Hotel holder åpent i nedskalert form, mens Rørosvidda Hotell er stengt frem til første juni.
Rørosrypan har avviklet virksomheten og stengt dørene. Butikken hadde femårsjubileum i oktober i fjor. I likhet med mange andre, har butikken slitt under pandemien. Nå er det klart at Rørosrypan ikke klarte å komme seg igjennom den spesielle situasjonen de har stått i det siste året.
Rørosbanken har lånt ut store pengesummer til Magne Modalsli som kjemper mot tvangssalg for kjøpesenteret han eier i Nesbyen. Rørosbanken stiller opp med en kontokreditt på 4,4 millioner kroner. Lokalbefolkningen i Hallingdal rister på hodet av Rørosbankens redningsaksjon. Modalslis advokat bestrider fremstillingen.
Forskjellige kreditorer har tatt fått gjennomført tvangssalg på to av kjøpesentrene som Modalsli har drevet, men Rørosbanken har senest rett før helgen gitt han en kontokreditt på 4,4 millioner som potensielt berger kjøpesenteret i Nesbyen. Dette er ett av de fire kjøpesentrene som er eller har vært eid av Modalsli som er på tvangssalg. Ordfører i Nesbyen kommune Tore Haraldset forteller om et kjøpesenter som han frykter snart står tomt hvis det ikke blir noen avklaring innen kort tid.
Ordfører Tore Haraldset. Foto: Privat
– Det er en sak som ligger til domstolene som vi venter på en avklaring på. Nesbyen senter er snart tomt. Senteret er kjernen i sentrum her så det er viktig for oss at det kommer en avklaring på dette snart, sier han til Rørosnytt.
Banker begjærte tvangssalget
Dette er en fellesnevner for alle de fire sentrene som Modalsli har vært involvert i. Ålingen kjøpesenter i Ål ble tvangssolgt i fjor sommer, Sandberggården kjøpesenter på Skreia ble også solgt på tvangssalg i fjor. Notodden kjøpesenter havnet på tvangssalg rett etter.
Det er SpareBank 1 Hallingdal Valdres og Sparebank 1 Østlandet som har begjært tvangssalget av Nesbyen senter. Kontokreditten på 4,4 millioner fra Rørosbanken kan berge senteret for Modalsli hvis kreditorene går med på betingelsene.
– Vi kan ikke se at vi har mottatt begjæring om heving av tvangssalget fra saksøker. Tvangssalget er dermed ikke trukket per dags dato, sier Grethe Tyribakken Andersen førstekonsulent hos Hallingdal Tingrett til Rørosnytt.
Konsekvensen av måten sentrene drives på kan se ut til å være at butikkene forsvinner fordi Modalsli ikke gjør opp for seg. Finansavisen har skrevet en rekke artikler som er kritiske til Modalsli og måten har opererer på. I en av dem siteres en lokalmann på kjøpesenteret i Ål.
– Den mannen har ødelagt så mye for varehandelen på Ål og er den mest forhatte mannen her oppe, sier en anonym kilde til Finansavisen.
Ordfører Tore Haraldset i Nesbyen forteller at folk i bygda syns det er synd at alle de store kjedene blir borte.
– Folk i bygda syns det er synd at alle de store kjedene blir borte. Først var det sporten som forsvant og så var det bokhandelen og nå forsvinner vel Cubus. Det er mange butikker som blir borte mens saken pågår, forteller han.
Takst lavere enn pant
Taksten på kjøpesenteret i Nesbyen er på 21 millioner kroner gjennomført av Verdian Analyse i mars i fjor. Rørosbanken har tinglyst en pant på 40 millioner på kjøpesenteret som ble utstedt 14. januar i år. Rørosbanken sitter også med et pantedokument på 15 millioner på en annen eiendom som Modalsli eier gjennom firmaet Ra Eiendom. Denne tomta ble begjært tvangssolgt av Sparebank 1 Hallingdal Valdres relativt nylig, men etter det Rørosnytt erfarer ble denne også berget av Rørosbanken. Prosessen hadde kommet så langt at det hadde kommet inn bud på tomta. Budet var på 5,9 millioner kroner.
Selskapsstrukturen i Bysenter Invest. Foto: Skjermbilde.
– Tar du et enkelt googlesøk på Magne Modalsli så kommer det opp en rekke avisartikler som er kritisk til måten han opererer på. Artiklene beskriver en konkursrytter som ikke har lyktes med noe han har foretatt seg og som har ødelagt kjøpesentre i tettsteder som er avhengige av dem for å ha et lokalt handelstilbud. Lokalbanker er vanligvis støttespillere for små lokalsamfunn og handel, men i dette tilfellet ser det ut til at Rørosbanken aktivt er med på å ødelegge dem, sier en involvert aktør som ikke ønsker at vi skal oppgi navnet på trykk til Rørosnytt.
Rørosnytt har kontaktet Rørosbanken om forholdet til Modalsli. Banksjef Even Kokkvoll vil ikke kommentere forholdet på grunn av taushetsplikten overfor kunde.
Advokaten til Magne Modalsli og Nesbyen senter, Olav Braaten er ikke enig i fremstillingen av denne saken og Modalslis virksomhet i media.
– Det foreligger ingen arrester mot kjøpesenter. Modalsli og andre eiere oppdaget i årsskiftet 2017-2018 at det var økonomiske misligheter og det de mente var klare bevis for underslag i bysenterselskapene. Da sparket de ut han som hadde vært økonomiansvarlig, og overtok virksomhetene inn i nytt konsern og spyttet inn mellom 15 og 20 millioner kroner for å betale regninger som datt ut av skuffene. Og så ble de kort tid etter møtt med arrester fra konkursboet i det som het Bysenter AS som eide kjøpesenterselskapene. De arrestene landet på kort sikt all virksomhet og blant annet klarte Hallingdal Tingrett å gi arrester uten at den det gikk ut over fikk noen form for tilsvarsmulighet. Samtlige av de arrestene ble opphevet i mars 2019 av Borgarting lagmannsrett. Det gjaldt ikke arrestene oppe i Hallingdalen. Det var to parallelle arrestløp kan du si. De første arrestene som kom fra det konkursboet etter Bysenter AS det var et rent holdingselskap. De ble opphevet av lagmannsretten med til dels sterk kritikk rettet mot de arrestbegjæringene og ikke minst de påståtte regnskapstallene som var lagt til grunn for arrestene. Den kjennelsen var i mars 2018. Da var det igjen arrester oppe på Nesbyen. Der var det en annen lovgiver som hadde begjært de arrestene. Det selskapet mener jeg het Hyggen Eiendom. De hadde delvis lånt inn penger her men delvis ikke. De arrestene ble frivillig trukket etter et halvt år. Modalsli eller Bysenter Invest som selskapet heter. Det eneste kjøpesenteret de eier nå er det som er på Nesbyen. Notodden kjøpesenter var ikke et etablert kjøpesenter. Det var et utviklingsprosjekt. Men det som skjedde var jo at når Modalsli gjennom sitt selskap overtok disse virksomhetene så hadde jo han en plan for å refinansiere. Å få til en bedre og mer langsiktig finansiering men bankene sa jo nei. På grunn av arrestene, sier Braaten.
Advokaten sier at det ikke var mislighold av banklån som var utgangspunktet for tvangssalgsbegjæringene. Han sier lånene har vært betjent.
– Overfor Sparebanken 1 Hallingdal Valdres så har vi bestridt at de kunne hevde mislighold og dermed kreve tilbake lån. Det er bestridt og det er varslet søksmål mot dem. De har fått søksmålsvarsel og i den forbindelse ba vi dem fremlegge en god del dokumentasjon og det har de ikke gjort, sier Braaten.
– Det kommer ikke til å bli gjennomført noe tvangssalg av det kjøpesenteret. Det skyldes det enkle faktum at det tvangssalget ble satt i gang på basis av krav fra Sparebank 1 Hallingdal Valdres og Sparebank 1 Østlandet. Og de hadde begge sidesikkerhet som det heter på Nesbyen for lån som var gitt da henholdsvis til Ål kjøpesenter og Sandberggården Skreia som det heter. Begge de kjøpesentrene går da videre med nye eiere. Der er det sånn at Nesbyen kjøpesenter bestrider at de to bankene har noe krav i det hele tatt. Det mener vi på basis av de har alt allerede fått oppgjør. Men det betyr at det er tvist om de kravene. Og vi har siden i august argumentert overfor Hallingdal tingrett med at de kan ikke gjennomføre tvangssalg så lenge det er tvist om de kravene. Vi ba jo da om at tvangssalget blir midlertidig stanset så retten kunne ta stilling til de kravene. Det gjorde vi allerede i august og det er jo sånn det etter loven skal gjøres. Det skjedde ikke så tIngretten avsa kjennelse hvor de godkjente bud og fordelte kjøpesummen. Nå er det heldigvis sånn at sånne kjennelser kan ankes, og det ble gjort. Retten brydde seg ikke om oss. De godkjente salget på en måte. Det anket vi til Borgarting lagmannsrett som opphevet de kjennelsene på grunn av grove saksbehandlingsfeil fra rettens side, sier Braaten.
Det betyr at saken nå skal opp igjen i tingretten sier Braaten. Planmøtet med dommeren ble gjennomført mandag og tvistene skal avgjøres før det skjer noe mer med tvangssalg. I den videre prosessen kommer Modalsli til å ha advokat Olav Braaten og Rørosbanken i sitt hjørne.
– Det er ikke fremlagt en fullverdig takst på ca 20 millioner. Verdianslaget ble ikke fremlagt for selskapet for kommentarer. Det er utarbeidet en kvalifisert takst som viser verdi, basert på virkelige tall for leie etc, som viser ca 45 mill som verdi. Det er, bl a i samarbeid med Rørosbanken, stillet sikkerhet for de omtvistede kravene bankene mener å ha. Det er følgelig ikke grunnlag lenger for å foreta dekningssalg av eiendommene til Nesbyen Center. Prosessen har tatt tid, i hovedsak grunnet arbeidspress med påføgende grove saksbehandlingsfeil fra tingretten. Lagmannsrettens oppheving av kjennelser viser dette tydelig. Når tvistene er rettskraftig avgjort vil bankene, dersom de vinner frem, få dekket sine krav. Taper de beholder vår klient sikkerhetene. I begge tilfeller blir tvangssalget avsluttet, sier advokat Olav Braaten.
Etter Femundløpet ble avlyst i forrige måned har flere av deltakerne avstått fra å få refundert startkontigenten. Nå har også mange av sponsorene gjort det samme.
– Femundløpet ønsker å rette en stor takk til deltakere og samarbeidspartnere som har avstått refusjon av startkontigenten og sponsormidler etter avlysningen av løpet. Deltakerne har avstått refusjon av beløp på til sammen 60 000 kroner mens det dreier seg om opp til 600 000 kroner i sponsorpenger, sier daglig leder Jon Anders Kokkvoll til Rørosnytt.
Etter at løpet ble avlyst av Helsedirektoratet i forrige måned av smittevernhensyn, har løpet fått mange positive tilbakemeldinger forteller Kokkvoll.
– Det har vært mange positive tilbakemeldinger fra både deltakere, samarbeidspartnere og andre privatpersoner. Noe som er gledelig for oss etter avlysningen av løpet, legger han til.
I dag fyller Røros Gym fem år. Dagen ble feiret med kaffe, kake og gode tilbud. Assisterende daglig leder og medeier i Røros Gym, Magnar Kne Galåen synes det er rart å tenke på at det er hele fem år siden treningssenteret åpnet.
I august i fjor startet Magnar i heltid ved Røros Gym. Han synes det er godt at de kan ha en person på treningssenteret på heltid. Det er med på å bygge virksomheten videre. I løpet av de fem årene har det vært opp og nedturer, spesielt nedstengningen i fjor vår var tøffe tak.
– Vi berger oss bra etter det. Takket være medlemmene våre, så står vi fortsatt her i dag. De støttet oss såpass under nedstengningen. Vi fortsetter og driver på. Vi har jevn oppgang. Har hatt bra pågang både i julen, og starten på året har vært veldig bra. Virker som at det er mer og mer en trend at folk vil trene og holde seg i form i alle aldre, unge som eldre, så det er kjempeartig. Det er vi glad for, sier Magne Kne Galåen.
Magnar Kne Galåen klippet snoren, og Røros Gym ble offisielt åpnet 16. februar 2016. Foto: Tove Østby
Rørosbedriften Mye rart åpner sin andre butikk på tre år. Denne gangen er det Lillehammer som får sin egen skattekiste av humor, glede og spennende gaver i gågata. – Vi gleder oss til helgas åpning, sier butikksjef Ida M. Lister.
Sammen med daglig leder Bjørn Tore Hindklev og butikkleder Mia Karlsen, som skal styre den daglige driften på Lillehammer, er Lisper klar for åpning i OL-byen. – Fredag åpner vi dørene, og vi gleder oss til å se responsen – og endelig få ta imot kunder i den nye butikken, sier Lisper. Som lover bort en stilfull og fresh butikk med et solid vareutvalg. – I tillegg til egne produkter tar vi med oss litt Røros til Lillehammer, i første rekke et utvalg av kvalitetsprodukter fra Rørosrein. Men det kan bli mer, for her på Røros har vi mange spennende lokale produkter som kan passe godt inn på Lillehammer, fortsetter hun.
Jobbet i et år
– Vi har jobbet med planlegging av denne etableringen i et års tid, og produsert varer over en lang periode i år, så det blir godt å endelig åpne dørene, utdyper Hindklev. All produksjon av Mye rart sin egen kolleksjon, som tar opp brorparten av butikkhyllene på Lillehammer, er produsert på Røros, og slik blir det også i fortsettelsen. – Fortsetter etterspørselen etter butikkvarer i noe av det samme spor som i fjor, når vi når har to butikker å levere til – og økningen i oppdrag på bedriftsmarkedet fortsetter, så vil et naturlig neste steg være å utvide trykkerivirksomheten med mer utstyr og mer arbeidskraft, sier Hindklev.
Fra Bikbok til Mye rart
Butikkleder Mia på Lillehammer kommer rett fra stillingen som butikksjef for Bikbok, som hadde lokale litt lenger nord i gågata. – Hun får en butikk som er en god del større å bestyre enn det vi har på Røros, og også med en nyoppusset og spesialtilpasset innredning designet for våre produkter, så blir det ekstra artig å slippe inn kundene i helga, avslutter Hindklev, som flyttet fra OL-byen til Røros i 1992.
Som ledd i sitt arbeid med å øke andelen resirkulert plast i sine kontorstoler har Flokk (eier av HÅG) laget et begrenset antall eksemplarer av sin ikoniske HÅG Capisco Puls med utgangspunkt i et helt unikt nordisk råstoff: brøytestikker.
Som del av et forskningsprosjekt med SINTEF har Flokk vært på søken etter materialer og ressurser på avveie, som egner seg til resirkulering og produksjon av nye kontorstoler. Det var i denne forbindelse de kom over et parti med kasserte røde brøytestikker. Med Flokks årelange kunnskap om bruk av resirkulert plast, så de en mulighet til å bruke materialet til å lage HÅG Capisco Puls, som er designet av den kjente norske industridesigneren Peter Opsvik. Brøytestikkene ble bearbeidet til støpbart råmateriale og testet, for å sikre at de holder Flokks strenge krav til kvalitet. Resultatet ble 200 stoler i en vakker, unik rødbrun farge.
Miljøsjef i Flokk, Atle Thiis-Messel: “Vi lever i en global søppelkrise som drives av masseforbruk. Som en av Europas ledende møbelprodusenter jobber våre designere og miljøeksperter med å finne miljøvennlige måter å skape vakre, robuste og langvarige produkter. Dette bidrar til å nå våre ambisiøse mål om økt gjenbruk for å redusere vår belastning på miljøet.»
Brøytestikker blir gjenglemt i naturen: Foto: Flokk
Selv om akkurat dette produktet ikke kan masseproduseres enda, er det ett viktig steg i riktig retning for Flokks engasjement innen sirkulærøkonomien.
De reflekterende brøytestikkene markerer veikanten for trygg snøbrøyting over hele Norge og store deler av Skandinavia. De er produsert av en hard plastblanding som tåler en støyt, men hvert år blir likevel tusenvis av ødelagte brøytestikker samlet opp langs veiene.
Flokks arbeid mot en sirkulær økonomi har pågått siden tidlig på 90-tallet, og innebærer at man i størst mulig grad benytter seg av resirkulert materiale. Mange av produktenes komponenter er allerede laget av resirkulert plast, aluminium og stål. Hvis tilgangen på resirkulert materiale er stabil, og hvis komponentene tåler de strenge kvalitetskravene satt av industrien, brukes materialet der det er mulig.
Christian E. Lodgaard (Sjef for produktutvikling og merkevarer i Flokk);
«Flokk håper og arbeider for at all plast – og flere andre materialer – i alle produkter etter hvert vil være laget av postkonsumerte materialer. Stolene våre har lang levetid og forbedrer helsen til mennesker over hele verden, og kan enkelt demonteres og resirkuleres etter bruk. Dette er i samsvar med vår ambisjon om design for sirkulærøkonomien.
Tilgangen på ødelagte brøytestikker er begrenset. Nå som Statens Vegvesen har blitt klar over den negative miljøeffekten jobber de også for å erstatte dem med bærekraftige alternativer i tre. Derfor har vi bare kunnet produsere et begrenset antall HÅG Capisco Puls fra mengden vi mottok. Men vi vil fortsette å se etter både lokale og globale kilder til uønsket avfall som med innsats kan resirkuleres til sterke komponenter og produkter.»
Kun 200 HÅG Capisco Puls har blitt produsert av brøytestikker på grunn av den begrensede mengden materiale. HÅG vil nå selge disse slik at designentusiaster med interesse for bærekraft kan sikre seg et eksemplar til å ha hjemme eller på kontoret. Hver stol leveres nummerert og med et sertifikat.
