+ Økt smitte i nabolänet

Det nyeste tallene fra svenske Folkhälsomyndigheten er lite oppløftende med tanke på en snarlig grenseåpning. I Forrige uke ble det registrert 27 smittede i Jämtland og Härjedalen. 4 av de smittede er hjemmehørende i Härjedalen. Det betyr at det kreves ei nærmest smittefri uke 40 i hele länet for på komme under 20 smittede/100.000 på den siste 14-dagersperioden. Det er fortsatt grensen norske myndigheter har satt for å åpne grensa.

Totalt har Härjedalen hatt 92 sykdomstilfeller i løpet av pandemien. Det var en lang periode uten noen smittetilfeller fra 24. juli, før det har kommet to smittetilfeller de siste to ukene. Folkhälsomyndigheten opplyser ikke hvor i Härjedalen det er smitte. Siden pandemien kom, er det 92 personer i Härjedalen. Det aller fleste av disse har blitt friske og smittefrie for lengst.

Tallene for hele Jämtland og Härjedalen er 1264 syke siden pandemien startet. Svært mye av dette skriver seg fra de første ukene og månedene av pandemien. Det er stort sett de samme smittetiltakene som gjelder på svensk side av grensen, som i Norge nå.

Beboere på begge siden av grensen begynner å bli utålmodige, og den stengte grensen har ødelagt mye grensehandelen på begge siden av grensen. På begge sider av grensen har det gått bra for mange butikker, og til og med bedre enn normalår, på grunn av stort besøk fra innenlands reisende. Dette ser ut til å ha gått finn uten stor spredning av smitte, selv om det både på Røros og i Härjedalen har kommet noen smittetilfeller de siste dagene.

+ Planstrategi ut på høring

I planutvalgsmøtet i går ble høringsutkastet for ny planstrategi for Røros kommune lagt ut på fire ukers høring. FN sine bærekraftsmål skal være grunnlaget for strategien som skal gjelde frem til 2023.

– Samfunnsdelen i dette dokumentet er ganske vesentlig og “alle våre planers mor”. Det er viktig at vi får en riktig revidering av samfunnsdelen, slik at vi kan ta tak i FN sine bærekraftsmål slik at de blir overordnet og blir riktig forankret nedover i de andre planene som skal utformes, sa kommunedirektør Kjersti Jensås.

Det er en vesentlig endring i den nye planstrategien at FN sine bærekraftsmål legges til grunn og blir det ideologiske rammeverket for det som skal skje i kommunen de neste årene.

– Røros kommune skal utarbeide kommunal planstrategi for perioden 2020-2023 i tråd med plan- og bygningsloven §10-1. Planstrategien tar ikke stilling til mål og tiltak, men er en arena for å drøfte utviklingstrekk og muligheter i kommunen. Det skal gjennom planstrategien tas stilling til om kommuneplanen skal rulleres helt eller delvis, eller om den skal videreføres slik den er. Ved å definere kommunens planbehov kan man gjennom tidlig prioritering sørge for at kommunens planarbeid blir behovsstyrt og ikke gjøres mer omfattende enn nødvendig, heter det i sakspapirene til møtet i planutvalget.

Kommunale planer og strategier kan ofte inneholde mange fine ord og være ført i et språk som gjør det vanskelig for den jevne borger å komme med innspill.

Høringer gjennomføres imidlertid for at innbyggere, organisasjoner og næringsliv skal få si sin mening og føre kontroll med forvaltningen og fordi det er en demokratisk rett for alle å være med å utforme offentlig politikk.

Derfor oppfordrer kommunen deg til å komme med innspill på planen. Den kan leses her og innspill kan sendes til:

hanne.bryde@roros.kommune.no eller til Røros kommune, Servicetorget, Bergmannsgata 23, 7374 Røros. Merk forslaget det med planstrategi 2020 -2023.

Form til fjells flytter inn i historiske lokaler

Pressemelding fra Form til fjells AS

Fra 1. januar blir design- og kommunikasjonsbyrået Form til fjells å finne på ny adresse i Bergmannsgata 25, første etasje i Proviantskrivergården. – Dette var ikke en del av planen da vi kjøpte Proviantskrivergården, sier Maren Todal som eier huset sammen med samboer Jostein Valan, men nå ser eiere og ansatte i Form til fjells muligheten til enda større kostnadskontroll og frihet til å forme kontorlokalene slik de vil.

Foto: Tom Gustavsen

Proviantskrivergården ble freda utvendig og innvendig i 1940. Siden vi flyttet inn i februar så har vi både vedlikeholdt, tilbakeført og endret sju rom ihht. godkjente dispensasjoner fra forvaltningsmyndighetene, Trøndelag Fylkeskommune. Dialogen med rådgiverne våre i fylkeskommunen har vært veldig god hele veien. Det å bo i et freda hus oppleves ikke begrensende, men inspirerende.

Vårt ønske og prioritet er å ta vare på huset og få det til å fungere som et godt hjem for hele familien. Nå blir neste steg å gjøre klart for at Form til fjells kan tilby skreddersydde designløsninger herfra. I lokalet på gateplan, som er regulert til både nærings- og boligformål, har det også tidligere vært drevet med skreddersøm, da Draktstuggu holdt hus her. Vi skal tilbakeføre til originale materialer på vegger og male en fargepalett som kan føres tilbake historisk.

Et nytt kjøkken utført i klassisk norsk snekkertradisjon og en tradisjonell ovn skal inn. Interiøret skal preges av designklassikere fra siste sytti år. Form til fjells ble etablert i 2003, sysselsetter pr. i dag fire og er 100 % privateid. Vi er tre faste ansatte og i høst har vi i tillegg vår årlige designpraktikant fra Broby Grafiska i Sverige. Koronasituasjonen har som for de aller fleste andre ført til endringer i måter å jobbe på, for vår del har det ført til delvis permitteringer, endret arbeidstid og noen flere virtuelle møter.

Mange av våre kunder innenfor reiseliv og kultur, ble hardt rammet av korona. Likevel valgte noen viktige aktører i reiselivsnorge å gjennomføre utviklingsprosjekter sammen med oss for å være rigget til en annerledes sommer i Norge. En av de var tradisjonsrike MS Fæmund med ny nettside og bestillingsløsning, det andre var grafisk profil og nettside for Heia Gjestegård, et naturlig stoppested for mange reisende til og fra ferie i nord.

I tillegg til solide kunder fra Røros og Tynset og regionen rundt jobber Form til fjells i år med design- og kommunikasjonsløsninger for selskaper fra Bærum i sør, Hafslo og Årdal i vest, til Lierne og Grong mot nord. – Vi ser fram til at kundene våre får en Rørosopplevelse med på kjøpet når de er på besøk.

+ Optimisme rundt Optimus

Formannskapet gav i dag sitt samtykke om å kjøpe de resterende aksjene i Optimus AS slik at Røros kommune blir eneeier. Saken kommer til endelig behandling i kommunestyret 29. oktober.

– Jeg er veldig positiv til at Røros kommune kan få fullt eierskap i Optimus, hvis dialogen med Norservice går som vi håper. Det her er jo noe som mange av oss har ønsket i mange år så det ser jeg veldig frem til. Optimus er en viktig bedrift for kommunen og ikke minst for alle som jobber der, sa fungerende ordfører Christian Elgaaen.

Kommunedirektøren skriver i saksutredningen at det er et gjensidig ønske fra Optimus og Røros kommune om et tettere og mer dynamisk samarbeid.

– Gjennom å være eneeier kan Røros kommune sikre at driften av selskapet kan optimeres og koordineres best mest mulig opp imot kommunens behov innen omsorgssektoren, og kommunens planer og strategier kan brukes mer aktivt ved utmeislingen av Optimus sine strategier, sier Jensås.

Saksinnstillingen fra kommunedirektør Kjersti Jensås:

  1. Kommunestyret gir kommunedirektøren i oppdrag om å gå i dialog med Norservice AS om å kjøpe de resterende 150 aksjene i Optimus AS. 
  1. Kommunedirektørens mandat omfatter å kunne erverve hele Norservice sin andel i Optimus AS for inntil samlet verdi av aksjenes pålydende, det vil si maksimalt kr 150.000. 
  2. Et eventuelt aksjekjøp finansieres ved bruk av kommunenes disposisjonsfond.

Innstillingen ble enstemmig vedtatt.

+ Markerte motstand mot WWF

Guri Heggem og Kristoffer Tamnes fra Senterpartiet stemte mot innstillingen om å gi 15 000 til årets tv-aksjon fra Røros kommune under formannskapsmøtet i dag for å markere motstand mot WWF sin rovdyrpolitikk.

– Denne tv-aksjonen organiseres av en organisasjon som har et helt annet syn på rovdyrpolitikk enn det jeg står for. Jeg velger å markere det med å stemme imot innstillingen i sympati med alle som går rundt og leter etter kadaver, sa Heggem.

Hun understreket at selve temaet i årets tv-aksjon er en global utfordring som alle har ansvar for.

– Plast i havet er en global utfordring som alle vi menneskene her på jorda har forårsaket og da må vi være flinke til å rydde opp. Så det er en kjempeviktig ting som vi alle har et ansvar for, sa Heggem.

Årets TV-aksjon NRK 2020 går til World Wide Fund for Nature, WWF, og organisasjonens arbeid for å bekjempe plast i havet. Åtte millioner tonn plast havner i havet hvert år, og årets midler går til forbedring av eksisterende avfallssystemer for mer enn 900.000 mennesker i Sørøst-Asia.

+ Avviste klage på etablering

I planutvalget i dag ble klagen på tillatelsen til å anlegge ridebane i Høsøien avvist av et enstemmig planutvalg.

Kommunedirektøren innstilte på å avvise klage på tillatelse til anlegg av ridebane, leskur og gjenfylling av fiskedam i Høsøien. I innstillingen heter det at det ikke foreligger ikke momenter i saken som tilsier en endring av tidligere vedtak. Siden planutvalget sluttet seg til dette i dag, sendes klagen til fylkesmannen for endelig avgjørelse.

Klagen, som har kommet fra en nabo, er knyttet til adkomstveien. Klageren skriver at det ikke er fremlagt dokumentasjon på veirett, at det er uklart om den private veien over annen manns eiendom kan brukes til formålet, og at Statens veivesen skal ha søknad om avkjørsel.

I tilsvaret avvises dette. En grunneier som der veien går, oppgir at veien er brukt i 50 år, og gir sitt fulle samtykke til bruk av veien til det formålet utbygger ønsker. Det kan også benyttes alternativ tilkomst på den gamle hovedveien. Denne veien er åpen for allmenn ferdsel. Økt bruk av avkjørsel er klarert både med vegvesen og kommune.

+ Innstiller på å gi bevilling

Kommunedirektør Kjersti Jensås innstiller på å gi Lokalbrygg AS bevilling for å selge
øl på posten. Saken kommer opp i formannskapsmøtet i morgen.

Lokalbrygg er et bryggeri som selger øl på posten til forbrukere i kommuner rundt om i
landet. Problemet tidligere i saksbehandlingen har vært forvirringen rundt hvem som man
kan straffe med prikker hvis alkoholforskriften blir brutt.

– Kommunedirektøren har vært i kontakt med Vinmonopolet og Helsedirektoratet for å få mer
informasjon om mulige utfordringer knyttet til kjøp og salg av alkohol på nett. Den største
utfordringen ligger i kontrollmuligheten. Vinmonopolet opplyser om at det er svært viktig at
bevillingshaver fører internkontroll med sin leverandør (Posten). Enhver bevillingshaver skal
føre internkontroll med at virksomheten drives i henhold til bevillingen, alkoholloven og
bestemmelser fastsatt i samsvar med loven, jf. alkoholforskriften § 8-1. Helsedirektoratet
opplyser også at eventuell sanksjonering (prikktildeling) grunnet brudd på alkoholloven
under utlevering skal tilfalle bevillingshaver, heter det i sakspapirene til formannskapet.

Dermed er det klart at det er bevillingshaverne Erik Petter Tomter, bosatt i Drøbak, og Pia
Rødsten Dahlstrøm, bosatt i Oslo, som vil ha ansvaret for at salget foregår i en kontrollert
form.

Kommunedirektør Jensås legger frem innstillingen slik at Lokalbrygg AS innvilges
salgsbevilling i Røros kommune etter alkoholloven § 3-1 andre ledd, for nettsalg av
alkoholholdig drikk klasse 1 (høyst 4,7 volumprosent) for perioden 1. oktober 2020 til 30.
september 2024.

+ Julemarkedet tatt av pandemien

Torsdag 3. desember klokka 13.00 skulle julemarkedet på Røros 2020 ha hatt sin åpning. Slik blir det ikke. Årsaken er at verden er rammet av en pandemi, og en frykt for å få smittespredning på grunn av mye folk samlet til julehandel og fest. Nå satses det på julestemning fra 28. november og ut desember. Dermed blir det brudd i rekken det året vi skulle hatt nr 13. Nå er det slik at det ble feiret tiårsjubileum først for to år siden, så offisielt er det det 12. julemarkedet det ikke blir noe av.

Det første året ble ikke arrangementet kalt julemarked, men julemesse. Det første året foregikk det ikke i gatene heller, men på Fjellheimen i regi av Anne Jorun Løkken. I 2009 ble arrangementet flyttet til Tufta, og 20 utstillere var på plass. Det foregikk på Tufta i 2010 også, men siden da har det foregått i Bergmannesgata og Sangerhuset. I årene som har gått, har Julemarkedet på Røros vokst seg stort, og i fjor gikk diskusjonen på om det var i ferd med å bli for stort.

Julemarked på Røros er oppdaget ute i verden også. Markedet får ofte spalteplass, når Europas fineste julemarkeder skal omtales. På kort tid har julemarkedet på Røros oppnådd en veldig høy status, og sidestilles nesten med Rørosmartnan. Det vil vise seg om Julemarkedet kommer tilbake i 2021, eller om det er en mer varig endring vi ser starten på. Det neste spenningsmomentet nå, er om det lar seg gjøre å arrangere Rørosmatnan i februar neste år.

Jul på Røros

Pressemelding fra Destinasjon Røros

-fra fire dagers julemarked til julestemning i hele desember.

Reiselivs – og handelsnæringa på Røros har arbeidet sammen i hele høst for å skape god
julestemning i desember og samtidig ivareta et godt smittevern. De har hatt god dialog med
både Røros kommune og beboerne i sentrum. Av hensyn til smittevernet blir det ingen boder
i gatene på Røros i år. Men det blir julekonserter, julehandel, kanefart og stemningsfulle
opplevelser i snøhvite omgivelser.

«Vi ønsker å legge til rette for verdiskaping for lokale bedrifter og samtidig ta vare på hele
samfunnet når vi nå står i en pandemi. Da er det naturlig å trekke veksler på det som finnes
på Røros og utvikle den juledestinasjonen vi allerede er. Vi vil vektlegge pynting og innhold i
form av julerelaterte aktiviteter som forsterker den magiske og nostalgiske julestemninga,”
fastslår Lillian Sandnes.

«Vinter og snø er et stort konkurransefortrinn. I tillegg er vi et levende og pulserende
verdensarvsted med hyggelige nisjebutikker i sentrumsgatene. Vi har rett og slett et
fantastisk utgangspunkt for å videreutvikle Røros som juledestinasjon», sier reiselivssjef i
Destinasjon Røros, Tove R. Martens.

Nå fortsetter arbeidet med å skape innhold og opplevelser som kan løfte fram den magiske
julestemninga på Røros i hele desember.

+ Fylkesmannen gir kommunen medhold

Fylkesmannen i Trøndelag har gitt Røros kommune medhold i anken fra Norconsult AS om unntak fra byggeforskriften for tilgjengelighetskrav til bad i Kvennhusveien 15.

Norconsult AS søkte tidligere i vinter om unntak for TEK17 § 12-9 for tilgjengelighetskrav til eksisterende bad i leilighet 02-1 i Kvennhusveien 15. Kommunen avslo dette i behandling i 17. mars.

– Kommunen har undersøkt det eksisterende badet i etasjen. Badet i leilighet 02-1 er et eksisterende bad som ble etablert under forrige ombygging godkjent 02.12.2014, ferdigattest gitt 22.01.2018. Ombyggingen i 2014-2018 ha blitt utført i henhold til kravene i TEK10. Etter en gjennomgang av eksisterende planløsning og romstørrelser ser det ut som at det eksisterende badet ikke er bygd i henhold til kravene i TEK10 og derfor ikke er lovlig, jf. krav i teknisk forskrift. Hadde badet oppfylt kravene stilt i TEK10 hadde kravene i TEK17 også vært oppfylt, dette fordi kravene i TEK10 var strengere enn gjeldende teknisk forskrift fra 2017 når det gjelder § 12-9, het det i kommunens konklusjon 17. mars.

Norconsult klagde på vedtaket i brev den 3. april. Kjernen av klagen går på kostnadene ved å få badet til å følge forskriften.  

– Ved å få våtrommet i samsvar med forskriften må alle våtsoner utføres på nytt og føre til en kostnad estimert til minimum 150 000 kr. Totalkostnaden med å utføre oppdelingen til 2 leiligheter er estimert til en kostnad på 750 000 kr og at en ombygging av det eksisterende badet i tråd med forskriften vil øke budsjettet med 20 %. Klager skriver videre at det er usikkert om det er mulig å bygge om badet da det i den ene veggen står en skorstein og et ildsted og at uten å endre veggplassering ser klager ingen muligheter for å kompensere eller gjøre noen avbøtende tiltak for å tilnærme seg kravene i § 12-9, heter det i sakspapirene til planutvalget. 

Kommunen gjennomførte den 5. august 2020 forberedende klagebehandling, men fant ikke grunnlag for å ta klagen til følge. Saken ble samme dag oversendt Fylkesmannen i Trøndelag for endelig avgjørelse. I sin argumentasjon sier Fylkesmannen at beregningen av uforholdsmessige kostnader må dokumenteres ut fra siste utførte lovlige tiltak, og at dette ikke foreligger.

– Beregningen av uforholdsmessige kostnader kan altså ikke baseres på et ulovlig tiltak, men må vurderes ut ifra sist lovlig utførte tiltak. I denne saken innebærer dette at ansvarlig søker må dokumentere at det vil innebære «uforholdsmessig kostnad» å oppfylle kravet i TEK17 § 12-9 første ledd nr. 1, sammenholdt med sist lovlig utførelse av tiltaket. All den tid slik dokumentasjon ikke foreligger, finner Fylkesmannen i likhet med kommunen at søknaden om unntak ikke kan innvilges, heter det i Fylkesmannens argumentasjon.

Fylkesmannen finner dermed ikke grunnlag for å sette kommunens avgjørelse i saken til side, og klagen fra Norconsult har ikke ført frem.