Næringsliv

Først med nyheter om næringslivet på Røros

+ Prisøkning for de som reiser ofte

av

Trøndelag fylkeskommune har vedtatt årlig prisjustering for kollektivtrafikken, og prisendringen for buss, trikk og hurtigbåt trer i kraft fra mandag 4. januar 2021. Prisjusteringen medfører ingen endring for enkeltbilletter og 24-timers billetter for buss og trikk, mens prisene på 24-timersbillett, 7-dagersbillett, 30-dagersbillett og 180-dagersbillett øker.

I sum vil prisøkningen gi 1,6% mer i billettinntekter om passasjertallene ikke endrer seg. Økningen tilsvarer i følge en pressemelding forventet økning i konsumprisindeksen.

– Den årlige prisøkningen gjennomføres for å dekke inn de kostnadene kollektivtrafikken får som resultat av prisøkningen på tjenester ellers i samfunnet. Billettinntektene går i sin helhet tilbake til kollektivtilbudet i Trøndelag, heter det i pressemeldingen

+ Åpnet for 24 meters modulvogntog på fv 30

av

Fra og med mandag denne uken kan du risikere å møte på modulvogntog på 24 meters lengde både på fylkesvei 30 og fylkesvei 31.

Omleggingen av regelverket er ifølge samferdselsminister Knut Arild Hareide grunngitt med kostnadseffektivitet og miljøhensyn.

– Vi ønsker å legge til rette for næringstransporten i hele landet. Når vi nå åpner opp noen flere veier for modulvogntog, kan det bli færre lastebiler på veiene. Det gir bedre muligheter for kostnadseffektiv transport for næringslivet, og det er bra for miljøet. Statens vegvesen har jobbet tett med fylkeskommunene og kommunene, og lyttet til innspillene fra høringen, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide i en pressemelding .

Dette gjelder veistrekninger der det allerede er åpnet opp for tømmervogntog på 24 meter. Samtidig får fylkene og kommunene ansvaret for å bestemme hvilke slike strekninger på fylkes- og kommunale veier som skal åpnes for modulvogntog.

– De veiene som åpnes for modulvogntog i dag, er de fleste riksveier som allerede er åpnet for 24 meter tømmervogntog, også noe fylkesvei og kommunal vei er åpnet, hvilke det er, følger av veilistene. Fylkeskommuner og kommuner har myndighet til å tillate, evt. forby slike modulvogntog på sitt vegnett. Samtidig har fylkeskommunene og kommunene nå mulighet til å gjøre en omfattende jobb i å vurdere om flere veier kan åpnes. Det kan de gjøre i forbindelse med den neste revideringen av veilistene, som neste gang skjer i april, sier seniorrådgiver i Samferdselsdepartementet Tor Livius Midtbø til Rørosnytt.

Fylkene og kommunene bestemmer selv

Statens vegvesen så på muligheten for å åpne opp for modulvogntog modell 1 og 2 og 24-metersvogntog på alle veier der det i dag er tillat for 24 m tømmervogntog.

Høringsinnspillene har vært delte. Bransjen ønsker å åpne opp for modulvogntog både på riks, fylkes- og kommunale veier. Fylkeskommunene og kommuner frykter blant annet økte vedlikeholdskostnader på deres veier.

Derfor legger Statens vegvesen til rette for at fylkeskommunene og kommunene kan bestemme hvilke strekninger som skal åpnes opp for modulvogntog på fylkes- og kommunale veier.

– Det er naturlig at fylkeskommunene og kommunene bestemmer over sine egne veier. Vi har åpnet opp for modulvogntog på de fleste riksveier, som er statens ansvar. Vi håper at fylkeskommunene vil benytte perioden fram til veilistene blir oppdatert i april 2021, til å gjøre en omfattende jobb med å finne ut hvilke strekninger som kan åpnes for modulvogntog, sier samferdselsministeren.

Endringene tredde i kraft mandag 21. desember 2020.

+ Rift om julepynten i Amneusgården

av

I løpet av desember er det mange som har kjøpt julepynt i Amneusgården. Mona og Knut driver en butikk , som i tråd med sesongen er fylt med julepynt.

Butikken åpnet 12. juli 2019, og er en av de nyeste i gatene på Røros. Den ligger også i butikklokaler med lang historie. Det ble åpnet krambu l 1839. Fra starten var utvalget altomfattende fra sild og brennevin til lik-kister. I dagens butikk finnes ingen av de varene, men det er veldig mye annet.

Nå i desember har det strømmet folk til den nygamle krambua.

Mona Mobæk Strømmevold. intervjuet av Tore Østby

Vi sikrer en flyvedyktig luftfart i hele landet

av

leserinnlegg av Knut Arild Hareide:

Regjeringen har stilt opp for luftfarten i Norge, og vi skal fortsatt stille opp. Men vi må bruke fellesskapets midler på en ansvarlig måte. 

Luftfarten opplever dramatiske tider, både nasjonalt og globalt. Og fly er en helt sentral del av transporttilbudet i et langstrakt land som Norge. Derfor må vi sørge for at vi fortsatt har en sterk norsk luftfartsbransje. Regjeringen og Stortinget har derfor siden nedstengingen av samfunnet i mars jobbet dag og natt for å få på plass en rekke tiltak for å avhjelpe situasjonen og sikre livsviktig infrastruktur.

Vi har blant annet:

  • innført fritak for en rekke avgifter,
  • sørget for statlige kjøp for å sikre et minimumstilbud,
  • gitt merkompensasjon til eksisterende kjøpsruter (FOT-ordningen),
  • støttet Avinor
  • støttet ikke-statlige flyplasser
  • og gitt inntil 6 milliarder kroner i statlige lånegarantier.

Gjennom dette har vi sørget for å opprettholde trafikken på alle våre om lag 50 flyplasser så å si gjennom hele denne perioden, til tross for svært lite trafikk. Samlet sett utgjør statens ekstraordinære bidrag til luftfarten i Norge så langt i 2020 så mye som 14-15 milliarder kroner. Og vi har allerede signalisert at vi etter budsjettforhandlingene med Stortinget ønsker å bruke inntil 2 milliarder kroner til kjøp av innenlands flyruter i 2021. Av disse er omkring 700 millioner kroner satt av til de ordinære kjøpsrutene, de såkalte FOT-rutene. Det resterende beløpet skal dekke covid-19 relaterte utgifter knyttet til merkompensasjon til FOT-operatørene og kjøp av et minstetilbud på tidligere kommersielle flyruter. Regjeringen vurderer også behov for ytterligere støtte til Avinor. Tilbakemeldingene fra bransjen, ved NHO Luftfart og de store flyselskapene i Norge, har vært at de er fornøyd med de tiltakene regjeringen raskt iverksatte.

Vi vet at fly er spesielt viktig i Nord-Norge, og derfor har det underveis blitt gjort flere justeringer av minimumstilbudet i nord. Her har innspill om behov fra Helse Nord vært viktig for å ha et godt nok tilbud for pasientreiser. Avtalene med flyselskapene er forlenget ut året, for å sikre et tilstrekkelig tilbud og forutsigbarhet for folk som er avhengig av å bruke fly. Disse avtalene er i etterkant reforhandlet med bakgrunn i innstramningen av smitteverntiltakene tidlig i november.

Vi skal opprettholde et tilfredsstillende flytilbud over hele landet både på kort og lang sikt. Derfor er vi opptatt av å ha en god konkurransesituasjon i luftfarten. Og vi er godt fornøyd med de tre selskapene vi har i Norge. De har skapt god konkurranse og et godt flytilbud for de reisende, og vi ønsker å likebehandle de tre selskapene. Nettopp derfor har vi i denne vanskelige situasjonen satset på generelle støtteordninger som aktørene i norsk luftfart kan trekke på, også fremover. Støtte til enkeltselskaper vil kunne være konkurransevridende, og negativt for flytilbudet og prisene på lengre sikt.

Regjeringen har fått henvendelser fra enkeltselskaper med ønske om å få tilgang til statlig kapital. I september lanserte regjeringen derfor lånegarantiordningen for luftfarten på inntil seks milliarder kroner. Tre av disse var rettet mot Norwegian. Men da november kom måtte vi si nei til Norwegian sitt ønske om ytterligere flere milliarder kroner i statlig støtte. Risikoen ved å gå inn med flere milliarder i et selskap som allerede var gjeldstynget lenge før mars i år var rett og slett for stor. Det er ikke forsvarlig at skattebetalernes penger risikerer å havne hos amerikanske banker og kinesiske leasingselskap.

Regjeringen har valgt å likebehandle de tre selskapene som har flydd i Norge før pandemien, og vi ønsker ikke å gi tilskudd til eller kjøpe oss inn i enkeltselskaper. At Norwegian nå har fått konkursbeskyttelse i Irland er et uttrykk for hvor krevende situasjonen er for selskapet. Norwegian betyr mye for de reisende, for turismen i Norge, for konkurransen i norske luftfart og ikke minst for de mange ansatte. Jeg håper at de lykkes med den omstruktureringen de nå er i gang med. Det norske luftfartsmarkedet er blant de mest lønnsomme i verden, og forholdene ligger til rette for en god konkurransesituasjonen i norsk luftfart. For å sikre dette også i fremtiden, har regjeringen nå bedt Konkurransetilsynet i tiden fremover følge årvåkent med på situasjonen.

Samferdselsminister Knut Arild Hareide (Krf)

+ Samarbeider med Fadi

av

Edel Design i Bergmannsgata samarbeider med Fadis skredderverksted i «Det grønne huset» i Kjerkata. Edel Design har fått sydd sin første skinnbukse hos Fadi. Ideen om skinnbuksa har ligget i idé-mappa til Edel Design lenge, og i høst ble det altså en realitet. Fadi har skinnsøm-maskin i verkstedet sitt.

– Det er så flott at Røros har fått sin egen skredder og skomaker igjen! Og det er veldig artig å samarbeide med dyktige folk, sier gründer og daglig leder for Edel Design, Edel Urstad.

Edel Urstad. Foto: Edel Design AS
Edel Design samarbeider med Fadis skredderverksted. Foto: Edel Design AS

+ Overraskelse til Kommunedirektøren

av

I dag fikk kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås overraskende besøk av to blomsterbud fra reiselivet. Styreleder i Destinasjon Røros Hans Vintervold og reiselivssjef Tove Martens kom med blomster i en stor kurv. Rørosnytt oppdaget toppledelsen i reiselivet ute i bakgården, og da kom kameraet og spørsmålene fram.

Blomsteroverraskelse til Kommunedirektøren. Video: Tore Østby

Rørosbanken inn i tett banksamarbeid

av

Pressemelding fra Haltdalen Sparebank og RørosBanken

Haltdalen Sparebank og RørosBanken inngår stor og viktig avtale som reduserer kostnadene og styrker bankenes konkurransekraft.

Sparebank og RørosBanken har sammen med de andre bankene i Eika Alliansen inngått en avtale med IT-leverandøren TietoEvry. Avtalen vil bidra til reduserte kostnader for banken samtidig som den vil styrke bankens konkurransekraft ved at den teknologiske utviklingskraften for bankene blir styrket.

– Som lokalbanker tar vi kundenes forventinger på alvor og vi opplever at kundene har stadig større forventninger til våre digitale løsninger og tjenester. Samtidig opplever vi at kundene etterspør lokal tilstedeværelse og personlig rådgivning og service. For å levere på kundenes forventinger er det helt nødvendig med konkurransedyktige IT-løsninger som både er kostnadseffektive og fremtidsrettete, sier adm. banksjef Even Kokkvoll i RørosBanken og adm. banksjef i Haltdalen Sparebank Berit Aune. 

– Avtalen med TietoEvry vil i sum redusere kostnadene, øke utviklingskraften og dermed forbedre konkurransekraften til Haltdalen Sparebank og RørosBanken sammen med de andre bankene i Eika Alliansen. Dette vil styrke våre muligheter til å fortsatt være en positiv drivkraft for vekst og utvikling for våre kunder, ansatte, eiere og våre lokalsamfunn, understreker Berit Aune og Even Kokkvoll. 

Byttet av bankens kjernebankløsning er planlagt gjennomført innen 2022/2023.  En viktig forutsetning for at bankene i Eika Alliansen skulle inngå avtalen har vært at man inntil videre beholder flere av dagens kunde og rådgiverløsninger – også etter bytte av leverandør. Kundene i Haltdalen Sparebank og RørosBanken vil derfor i liten grad bli berørt, samtidig som bedriftskundene kan forvente tilgang til bedre løsninger.  Vi skal være like lokalt til stede for kundene og lokalsamfunnet som tidligere påpeker Even Kokkvoll og Berit Aune.

Med denne avtalen tilpasser lokalbankene i Eika seg nye krav og forventninger, og avtalen vil sikre vår evne til å fortsette og være en attraktiv arbeidsplass og bidragsyter lokalt.  Avtalen vil ikke påvirke stillinger eller ansettelsesforhold i banken. 

RørosBankens Næringsfond har bidratt med 2,3 mill kroner i 2020

av

Pressemelding fra RørosBankens Næringsfond

Året 2020 har vært et spesielt år for oss alle, ikke bare på Røros. 

RørosBankens Næringsfond ønsker å være en aktiv samfunnsaktør og spesielt nå i disse koronatider og derfor har fondet bidratt med ekstra midler for å hjelpe lokalt næringsliv igjennom tøffe tider. Til sammen har fondet i 2020 tildelt 2,3 millioner kroner og av dette er 1,1 millioner kroner «koronastøtte». Totalt er 48 søknader behandlet og det er langt flere enn tidligere år.

Siste tildeling i år ble gjort i dag der styret bevilget kr 300.000 kroner til Rørosbarn som etablerer seg i gata. Rørosbarn er godt etablert i sosiale medier og har en stor følgerskare. Nå åpner gründer Nina Maaø-Ruden butikken Rørosbarn i Leighgården i Bergmannsgata. I tillegg flytter de nettbutikken sin dit. Styret i Næringsfondet mener dette har stor betydning for gata og for Røros som handelssted og reiselivsdestinasjon.

Rørosbarn er den andre etableringen i gata som får tilskudd fra Næringsfondet etter den nye ordningen. For å stimulere til mer aktivitet i gata er det opprettet en ny støtteordning med følgene betingelser:

  • Etableringen må være innenfor verneverdig bebyggelse (gata)
  • Det forutsettes av nødvendige forsikringer, pensjonsordning og betalingsløsninger etableres.
  • Bedriften får et rente og avdragsfritt lån på inntil kr 300.000,- som omgjøres til tilskudd etter tre år hvis bedriften fortsatt har drift og  minimum 25% bokført egenkapital. 

Under styremøte 25. november ble 8 søkere tildelt støtte. Det var Glåmos Mineralvann, Godtfolk, Form til fjells, Forbonde og lasskjørerunionen, Storwartz leirskole, Vauldalen handel og hestebruksmuseum, House of Hunters og Rørosgård og Kvernengan løypeforening. Totalt bevilget beløp var da kr 385.000.

Vi tror ikke koronasituasjonen er over og at det også for neste år kan være behov for støtte til næringslivet. RørosBanken Næringsfond ønsker å være en aktiv samfunnsaktør også i 2021.

+ Full grensekontroll på Vauldalen

av

I en pressemelding fra politiet på Røros sier de at grensekontrollen foregår for fullt og at forsvaret fremdeles bistår i det døgnkontinuerlige arbeidet.

– Grensekontrollen på FV31 Vauldalen, pågår fremdeles for fullt. Forsvaret bistår politiet i kontrollen som nå er døgnkontinuerlig, og samtlige biler som kommer inn til Norge blir stanset og kontrollert. I Jul- og Nyttårshelga blir kontrollvirksomheten stort sett på samme nivå som den er i dag, sier avsnittsleder Øyvind Unsgård fra politiet i en pressemelding.

Unsgård sier også at det er hovedsaklig pendlere og annen næringstrafikk som passerer grensen i disse dagene og at det ikke er stor trafikk.

HV forlot grensa 15. mai. Nå er soldatene tilbake for å bistå politiet i grensekontrollen. Arkivfoto.

– De strenge innreisereglene fra Sverige har medført at det er svært få kjøretøy som passerer grensen. Det er i all hovedsak pendlertrafikk og annen næringstrafikk. Likevel er det noe trafikk av borgere som har lovlig adgang til Norge, men som blir satt i hjemmekarantene. Det har også forekommet bortvisninger av borgere som ikke fyller vilkårene for å komme inn til Norge, fortsetter Unsgård.

Han sier at de forventer mer trafikk ut av Norge på grunn av pendlere som skal hjem til jul.

– Politiet forventer nå et forhøyet trafikktrykk ut av Norge, av pendlere som skal hjem til jul. På nyåret vil ha fokus på pendlere som kommer tilbake, og håper de følger råd og tilbud om testing slik at de slipper å sitte i karantene før de kan gjenoppta arbeidet, avslutter han.

+ Det blir toaletter på langdistansebussene

av

Nå er det klart at det blir toaletter på 340en mellom Røros og Trondheim. Det vakte reaksjoner da det ble kjent at disse bussene skulle gå uten toaletter tidligere i høst. Nå klargjør ATB at det likevel blir toaletter på alle langdistansebussene.

– Vi anbefalte en annen løsning, da vi mente at det ville gi større forutsigbarhet og være bedre for de reisende å stoppe ved offentlige toaletter. Når vi har fått så mange tilbakemeldinger om at de reisende heller ønsker toalett på bussen, velger vi å etterkomme det ønsket, sier Adm. Direktør for AtB Janne Solli til Rørosnytt.

Foreløpig er det besluttet at disse fem strekningene skal ha busser med toaletter:

  • Røros – Trondheim
  • Frøya – Trondheim
  • Osen – Trondheim
  • Namsos – Levanger
  • Sandstad – Dyrøy
  • Trafikksikkerhet er svært viktig for AtB. Samtidig er det avgjørende for oss at kundenes behov kan hensyntas så langt som mulig.– Sammen med operatørselskapene vil vi nå utarbeide en best mulig praksis for hvordan toalettene kan brukes om bord, slik at trafikksikkerheten blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte, sier Janne Sollie adm. direktør i AtB.Setebelter er påbudt å bruke på bussklasse III når bussen er i bevegelse. Vi vil nå etablere praksis for bruk av toalettene og informere godt om dette, slik at vi både ivaretar trafikksikkerheten og gjør reisen mest mulig forutsigbar for våre kunder.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.