Næringsliv

Først med nyheter om næringslivet på Røros

Starter behandlingen av Gjøsvika V (+)

av

I planutvalgsmøtet på torsdag vil man gjennomføre første gangs behandling av reguleringen av det nye boligområdet Gjøsvika V. 

 – Røros kommune bygger i snitt 30 boenheter i året. Gjøsvika byggetrinn 4 er den siste tomtereserven vi har i Røros. Denne er nå fullt ut realisert. Dette betyr at vi står uten regulerte boligtomter de neste årene. Vi har rett og slett ikke tid til å vente på revidering av kommunedelplan for Røros bergstad, men må skaffe regulerte tomter snarest, heter det i vurderingen rundt alternative plasseringer for utbygging. 

I samme seksjon peker man på at det er flere reguleringsarbeid på gang men at disse vil ligge noe frem i tid. 

– Det er for tiden flere reguleringsarbeid på gang, men disse er heller ikke i tråd med overordnet plan og er beheftet med forskjellig grad av usikkerhet rundt realisering og vil ligge noe frem i tid. Det mest nærliggende feltet vi har for realisering er dette feltet i Gjøsvika. Det er noen fortettingsprosjekter i Røros sentrum, men disse vil ikke være nok til å avhjelpe situasjonen med tomtemangel, heter det videre i saksdokumentet. 

Planområdet for Gjsøvika V er på cirka 40 dekar. Det avgrenses i vest og nord av eksisterende boligområder i Gjøsvika. Planforslaget inneholder estimert et sted mellom 50 og 60 boenheter alt etter hvor stor grad av konsentrasjon av bebyggelsen man velger i det videre planarbeidet.

Slik ser Feste NordØst at området kan bli seende ut. Illustrasjon: Skjermbilde fra sakspapirene

Innsigelser   

Planutarbeidelsen er av Feste NordØst på vegne av Røros Tomteselskap. Feste AS varslet oppstart av planarbeidet til berørte parter. Det kom inn totalt 12 uttalelser hvorav flere fra naboer til utbyggingsområdet.

– Det har kommet inn en del motforestillinger mot tiltaket fra naboer. Det er det lett å ha forståelse for. De fleste endringer i et etablert bo- og nærmiljø vil lett kunne oppfattes som negative fordi de rokker ved følelsene og tilhørigheten til området hos den enkelte. Dette er ikke noe som kan rasjonaliseres bort, sier kommuneadministrasjonen i seksjonen om innspill så langt i prosessen. 

I tillegg er det kommet innspill fra etater som Avinor, NVE, Statsforvalteren i Trøndelag og Trøndelag Fylkeskommune og andre. Ingen av disse har direkte innsigelser mot planarbeidet.

Området innenfor den stiplede linjen er området som skal reguleres til boliger. Illustrasjon: Skjermbilde fra sakspapirene.

Vil ikke selge

Gjøsvika Sameie som eier området som skal reguleres er ikke villig til å selge. I et brev fra sin advokat tidligere i vår anser de at vilkårene for ekspropriasjon ikke er oppfylt.

I brevet påpekes det at det vil være den 5. gangen sameiet fratas areal fra kommunen til tomteutbygging og at det er et beskyttelsesverdig område.

– Gjøsvika er del av et beskyttelsesverdig område med mange setervoller forbundet med sameiets felles grunn. Dette er årsaken til at sameiet har vært, og fortsatt er negative til salg, sier advokat Lyng i brevet.

– Sameiets innspill angående det å ikke ville avhende området, samt konsekvensene av dette ble omtalt da planprogrammet for planen ble behandlet. Dersom det ikke lykkes å komme til en enighet om kjøp av grunn for realisering av denne planen, vil reguleringsplanen danne grunnlaget for å gjennomføre ekspropriasjon av nødvendig areal, sier kommunedirektøren i svar til innsigelsen fra Gjøsvika Sameie.

Kommunedirektøren legger fram saken med slik innstilling:

Røros kommune vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven § 12-10 å legge forslag til reguleringsplan for Gjøsvika 5 ut til offentlig ettersyn med følgende endringer: Reguleringsbestemmelsenes pkt 8.1.1 endres til:

Før det gis brukstillatelse for nye boliger innenfor planområdet, skal nødvendig infrastruktur som atkomstveger (o_SKV1-4), gang- og sykkelveg (o_SGS1), vannforsyning, avløp, elektrisitet, lekeplasser (BLK1-2) og felles område for renovasjon være etablert. Lekeplasser skal senest være etablert samtidig med ferdigstillelse av atkomstveger. Lekeplassene skal etableres i henhold til situasjonsplan nevnt i 8.2.1

Innspillene fra denne høringsrunden vil bli tatt med inn i behandlingen i andre og endelige behandlingsrunde som forventes i løpet av høsten.

       

Nei til tilbygg fra Statsforvalteren (+)

av

I saken med ønsket tilbygg mot Håelva for Bygger´n Røros har Statsforvalteren i Trøndelag kommet med  endelig vedtak. Statsforvalteren sier seg enig med kommunen og sier nei til utbyggingen.

– Statsforvalteren har i likhet med Røros kommune kommet til at vilkårene for å gi dispensasjon fra byggegrensa mot Håelva ikke er oppfylt. Dispensasjon vil føre til at hensynene bak byggegrensa, og hensyn bak lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt, heter det i konklusjonen fra Statsforvalteren i Trøndelag.

Det betyr at Røros kommunes vedtak av 16. oktober 2019 om avslag på dispensasjon mot byggegrensa mot Håelva stadfestes.

Statsforvalterens vedtak er endelig og kan ikke påklages. Det vil si at hvis Bygger´n skal utvide butikken så må det skje på en annen måte enn det tenkte tilbygget. Dermed ser det ut til at en lang saga har fått en foreløpig konklusjon. 

Tilbygget har vært et fast innslag i planutvalgsmøter de siste årene og har vært til behandling  fem ganger i planutvalget.

Rydder plass for Coop (+)

av

Arbeidet med å rive de gamle lokalene til Tamnes Transport i Osloveien er godt i gang. Reguleringsplanen for området kom på plass i februar, og snart starter byggingen av Coop Extra. Det er en butikk på 1800 kvadratmeter som skal bygges på den 31 dekar store tomten. 

Konkurransen i dagligvarehandelen på Røros tilspisses ytterligere med Coops nysatsing. Den nye butikken blir liggende i gangavstand til boområdet i Gjøsvika, og strategisk godt til også for hytteområdene i Hånesåsen. Trafikkavviklingen har vært et tema i utredningsfasen. Det er Trøndelag fylkeskommune og Statens Vegvesen som avgjør hvilken løsning man ender opp med.

Coop Extra profilerer seg som en billigkjede, med stort utvalg. Det finnes 340 Coop-Extrabutikker i Norge, og for noen år siden skiftet samvirkebutikken på Domussenteret i Tynset til denne kjeden.

Gleder seg til å ta imot gjester (+)

av

Søstrene Ann-Sofi og Oda Mari Skott Svendsen og Vauldalen Fjellhotell gleder seg til å ta imot turister og vanlige gjester igjen når den første gruppen med bussturister ankommer i slutten av juni.

– Planen for Vauldalen Fjellhotell i sommer er å ta imot større bussgrupper med turister. På Skottgården er det muligheter for individuell overnatting for familier og andre turister som ikke reiser i større grupper, sier Ann-Sofi Skott Svendsen til Rørosnytt. 

Det er andre året at Vauldalen Fjellhotell fordeler overnattingsgjestene på denne måten. På Skottgården finnes 8 rom i det gamle pensjonatet og gjestgiveriet. To av rommene er enkeltrom, og det er seks rom med dobbeltsenger. På Skottgården vil de i tillegg ha åpen kafé fra den 9. juli torsdag til søndag hver uke til midten av august. Den første gruppen med bussturister kommer til Vauldalen i slutten av juni. 

– Vi hadde en bra sommer i fjor og håper på det samme i år. Det skal bli veldig godt å få vanlige gjester boende her igjen, sier hun og peker på at selv om det har vært flott å ha soldater boende gjennom vinteren så har smittevernregler gjort at de blant annet ikke har fått servere mat på vanlig måte.

Syv rom til Heimevernet

Store deler av det siste året har fjellhotellet hatt syv rom utleid til Heimevernet. Soldatene har overnattet der når de har passet på den stengte grensen. Først fra mars 2020 til mai samme år. Så kom de tilbake på høsten og har vært der siden. 

– Vi har hatt syv personer fra Heimevernet hver natt hele uka som har fått fire måltider hver dag. Det har vært bra for dem å bo hos oss i forhold til smittevern og sanitære forhold, sier Skott Svendsen.

I tillegg har Vauldalen Fjellhotell et karantenerom i beredskap for teststasjonen hvis de har behov for å sette noen i umiddelbar karante. Men dette rommet har ikke vært i bruk enda. Politiet har også et rom til disposisjon på hotellet. 

– Vi har hatt en god dialog med Heimevernet og de som styrer med grensekontrollen. Det har gått veldig greit, sier hun.

Oda Mari Skott Svendsen er dagens eier av Skottgården. Ann-Sofi Skott Svendsen er assisterende daglig leder på Vauldalen. I driften av de to reiselivsstedene i Brekken og på Vauldalen bidrar hele familien.

Beholder eierskapet i slakteriet (+)

av

I nattens kommunestyremøte ble det klart at Røros kommune beholder sin eierandel i Røros Slakteri A.S. Arbeiderpartiet fikk med seg flertallet til å støtte beslutningen om å fortsatt stå som eiere.

– Jeg ønsker at vi fortsatt at vi skal være eier. Det vil sikre virksomheten på Røros og er i tråd med vår satsing på landbruk. Jeg vil derfor fravike prinsippet i eierskapsmeldingen og bruke muligheten vi politikere har til å se på hver enkelt sak. Lokalsamfunnet best tjent med fortsatt eierskap i Røros slakteri, sa ordfører Busch som begrunnelse til endringsforslaget.

Strider mot eierskapspolitikken

Det er særlig 2 argumenter for at en offentlig aktør som en kommune ikke skal delta i næringsmessige formål. En kommune har mange viktige oppgaver innen tjenesteproduksjon til befolkning og næringsliv. En klar holdning til hvilke oppgaver og roller som ligger til en kommune er helt vesentlig for å sikre viktige kommunale oppgaver i en tid med stramme økonomiske rammer. Eierskap i selskaper bør i hvert enkelt tilfelle vurderes opp imot dette.

Det andre argumentet er at en offentlig aktør benytter offentlighetens og samfunnets midler i sin virksomhet. Dersom en kommune sitter som eier eller deleier i et selskap som har et
næringsmessig formål og som opererer i et konkurranseutsatt marked, vil det kunne tolkes som offentlig støtte til enkeltvirksomheter og virke konkurransevridende i markedet.

– Eierskapspolitikken sier at kommunen ikke skal delta i selskaper med næringsformål. Kommunens kapital bør gå til kjerneoppgaver som er tjenesteproduksjon. Offentlighetens midler og eierskap vil da i dette tilfellet regnes som offentlig støtte, sa kommunalsjef Elisabeth Wikan Heidtmann om kommunens eierskap i slakteriet.

Konfronterte rykter

– Jeg er glad for flertallet i formannskapet. Røroslista mener at slakteriet er en samfunnsviktig aktør og at kommunens reglement gir unntak for eierskap i slike selskap. Det er trist at ikke SP ser det beredskaps og samfunnsansvaret som slakteriet har, sa Roland i debatten.

Guri Heggem (Sp) konfronterte ryktene som i følge henne har gått rundt prosessen rundt eierskapet i slakteriet.

– Det er det rene sprøyte tull å bli konfrontert med slike rykter om at vi i Sp vil legge ned slakteriet. Det er trist å bli tillagt slike påstander, sa Heggem.

– Det er viktig for vår samfunnsstruktur med et aktivt jordbruk i kommunen med lange verdikjeder. Det å utøve samfunnsansvar er viktig for en kommune. Men betyr ikke at det er det å være direkte eier. Hvis det blir flertall for å eie så må vi heller debattere eierskapsstrategien. Jeg går for innstillingen til kommunedirektøren, konkluderte Heggem.

Uheldig tidspunkt

Blant flere av representantene i kommunestyret ble det pekt på at tidspunktet for å drøfte salg av kommunens aksjer i slakteriet ødela for emisjonen.

– Vi har et handlingsrom i eierskapspolitikken til å videreføre et slikt eierforhold. Det er en uting som eier å skape tvil i eierskapet midt under en emisjon, sa Oskar Tørres Lindstad (Ap).

Tørres Lindstad fikk støtte fra Per Arne Gjelsvik (V) og Ole Jørgen Kjellmark (H) i dette. Gjelsvik lanserte et endringsforslag som også gikk inn for å beholde aksjene i selskapet til man hadde funnet riktig kjøper.

– Kommunestyret gir kommunedirektøren fullmakt til å selge kommunens aksjer i Røros slakteri når det finnes en kjøper som betaler riktig pris og som har kvaliteter som bedriften Røros slakteri verdsetter, sa forslaget hans.

Kommunedirektørens Innstilling:
1. Kommunestyret gir kommunedirektøren mandat til å gå i forhandlinger med Røros Slakteri AS for hvordan Røros kommune kan avhende sine aksjer til beste for selskapet.

2. Kommunestyret ber kommunedirektøren om å legge frem en sak for kommunestyret som beskriver hvordan salget av aksjene skal gjennomføres.

Formannskapets innstilling

I formannskapet lanserte Ap og Isak Busch det som ble den nye innstillingen.

– Formannskapet mener fordelene ved å stå som eier i Røros Slakteri er større enn ulempene, og ønsker fortsatt eierskap i Røros slakteri AS. Røros Slakteri er en viktig virksomhet i regionens lokalmatssatsing, og et eierskap i Røros Slakteri støtter opp under satsinga på landbruk som kommunen viser gjennom den nylig vedtatte landbruksplanen, het forslaget fra Busch.

Formannskapets innstilling fikk 19 stemmer, kommunedirektørens innstilling fikk fem stemmer og Gjelsvik sitt forslag fikk tre stemmer. Dermed beholder kommunen eierskapet i slakteriet.

Sluttvedtak i lang prosess gir 59 boligtomter (+)

av

I kommunestyremøtet i kveld ble det endelig sluttvedtak i kommuneplanens arealdel 2019-2029. En lang og omfattende planprosess er endelig slutt.

Det har tatt ni planutvalgsmøter, tre kommunestyremøter og en rekke formelle brev og e-poster for å komme så langt. Planendringene underveis i prosessen har berørt nesten 1000 mennesker direkte.

– Det her er en prosess som har gått over veldig mange år. Planen gir en klar linje for hvordan rørossamfunnet skal utvikles og gir forutsigbarhet for samfunnsaktører og innbyggere. Den skal bli et godt grunnlag for politikerne til å ta beslutninger. Det er en milepæl at vi får vedtatt denne planen i kveld, sa kommunedirektør Kjersti Jensås i innledningen til behandlingen av saken.

Alle som tok ordet i saksbehandlingen var glad for at man endelig får et oppdatert planverk å forholde seg til. Innregulert i planforslaget er også tomter til 59 boenheter spredt rundt i kommunen.

De forskjellige områdene hvor det er regulert til boligtomter. Illustrasjon: Skjermbilde fra sakspapirene.

Lang historikk

Det ble varslet oppstart av planarbeidet som følge av vedtak i kommunestyret den
26.6.2014 i saksnummer 44/14. Samtidig ble planprogram for arbeidet med revisjon av
kommuneplanens samfunnsdel og kommuneplanens arealdel lagt ut på høring og offentlig
ettersyn. Planprogrammet ble fastsatt i utvalg for plansaker den 17.12.2014 i sak 73/14.

Planen var på 1. gangs høring og offentlig ettersyn fra 31.3.2019 – 24.5.2019. Det ble da
fremmet i alt 11 innsigelser til planarbeidet og det kom inn 63 innspill i alt.

Saken ble fremmet for 2. gangs behandling 22.10.2020 med følgende vedtak:

Endret forslag til kommuneplanens arealdel 2019-2029 for Røros kommune
sendes på begrenset høring og offentlig ettersyn, jf. Pbl. § 11-14.

  1. Det høres kun på følgende endringer som er gjort i planen:
    a. De endringer som er gjort for å løse opp i innsigelser som er fremkommet.
    b. Nytt formål: LNFR spredt bolig i Brekken.
    c. Molo og båtplasser tilhørende Kuråsen fiskesameie legges inn med arealformål
    småbåtanlegg.
  2. Det åpnes ikke for nye forslag om endret arealbruk, og kun innspill/merknader til
    høringspunktene vil bli vurdert.

Vern av dyrkamark

Det er fremmet en innsigelse til planarbeidet fra Statsforvalteren. Øvrige innspill er faglige
råd.

– Fylkesmannen fremmer med hjemmel i jordlova § 9 og nasjonale føringer for jordvernet innsigelse til planforslaget inntil det for LNFR spredt boligområdene er tatt inn bestemmelse som sikrer at bygning og anlegg ikke lokaliseres på dyrket mark og ikke kan gi drifts- eller miljømessige ulemper. Det må gjennom bestemmelsene sikres at dette også blir med blant punktene det skal legges vekt på ved søknad om dispensasjon, het innsigelsen fra Statsforvalteren i Trøndelag.

Denne innsigelsen ble løst opp ved at man tar inn bestemmelsen i områder regulert som LNF spredt bolig og skal vurdere alternativer til det å bygge på dyrkamark. LNF spredt bolig inneholder stort sett vanlige boligtomter og få gårdsbruk. Dermed ble begge partene i saken fornøyd.

Innstilling:

I medhold av plan- og bygningslovens § 11-15 vedtar Røros kommunestyre kommuneplanens arealdel 2019-2029 slik det fremgår av plankart, planbestemmelser, planbeskrivelse og konsekvensutredning.

Innstillingen ble enstemmig vedtatt.

Nå kan du søke om tilskudd fra kommunal kompensasjonsordning – DEL 2

av

Pressemelding fra Røros kommune

Røros kommune har mottatt kr 1.644.000 i «Kommunal kompensasjonsordning til lokale virksomheter – DEL 2».
Virksomheter i Røros inviteres til å søke på midlene.

Hvem kan motta støtte?
Målgruppen for midlene er virksomheter med adresse og virksomhet i Røros kommune. Prioriterte virksomheter er:

  • Virksomheter som er rammet av strenge smitteverntiltak og som har falt helt eller delvis utenfor de generelle kompensasjonsordningene. Dette gjelder særlig støtte som kompenserer for kostnader eller tap som følge av smitteverntiltak og nedstenging.
  • Virksomheter som skal skape nye faste helårs arbeidsplasser i Røros innen utgangen av 2022.

Hva kan det søkes om?
Det kan søkes om kompensasjon for tap om følge av smitteverntiltakene, og det kan søkes om kompensasjon for økte kostnader knyttet til pandemien. Virksomheter kan søke om tilskudd til tiltak som gir nye faste helårs arbeidsplasser i Røros – uavhengig av om virksomheten har hatt tap som følge av covid-19-pandemien.

Hvordan søke?
Alle søknader må sendes kommunen gjennom søkeportalen www.regionalforvaltning.no. Der finner du også full kunngjøringstekst og hvilke krav som stilles til søker og søknaden.

Søknadsfrist og behandling av søknader
Søknadsfrist er den 10.6.2021, kl. 23:59. Alle søknader som kommer inn blir behandlet samtidig av formannskapet i Røros kommune i en felles tildelingsrunde. Søknadene blir skjønnsmessig behandlet ut fra den beskrivelsen søkeren gir i vedlegget.

Fullstendige opplysninger om tilskuddsordningen finner du her.

Tapte presidentvalget (+)

av

Per Morten Hoff nådde ikke opp i valget på ny president i Norges Friidrettsforbund. Flertallet på det digitale tinget gikk for valgkomiteens innstilling. Dermed rykker visepresident de siste årene, Anne Farseth opp, og er ny president i Norges Friidrettsforbund for perioden 2021-2023. Hun tar over etter Ketil Tømmernes som hadde frasagt seg gjenvalg. Runar Bålsrud fra Hurdal IL ble valgt til ny visepresident.

– Tar til etterretning at jeg tapte valget om presidentvervet. Helt greit. Jeg stod for endring. Det var den konservative friidretten ikke moden for tydeligvis. Det var forsøket vert og jeg synes det har vært gøy. Jeg vil fortsette å være engasjert så klart, men nå var det kun til presidentvervet jeg stilte, for det var der jeg kunne gjøre en forskjell, sier Per Morten Hoff.

Første steg mot full elektrifisering (+)

av

Kenneth Sandviks kjøp av en El-bil er starten på det som trolig ender i full elektrifisering av drosjene på Røros. Trolig kommer det ikke til å ta så veldig lang tid heller. Lovendringer kan også komme som framtvinger dette skiftet. Oslo og Bergen vurderer forbud mot bensin og dieselbiler fra 2030.

Planene om å satse elektrisk har modnet over et helt år. Det var Fords lansering av en El-bilmodell, som førte til at det første steget kom nå. I løpet av de nærmeste årene vil trolig de fleste av de minste drosjene bli skiftet ut med elektrisk. Et skifte når det gjelder minibusser og større biler ligger trolig litt lengre fram i tid.

https://vimeo.com/553686067

Milepæl i grønn satsning (+)

av

RørosBanken satser grønt, og har nylig oppnådd å bli Miljøfyrtårnsertifisert. Det satses grønt på fire hovedområder, og det er grønne boliglån, grønne billån, grønne rehabiliteringslån og sparing i grønne fond. Det at Trøndertaxi på Røros får sin første el-bil i persontrafikk er en viktig milepæl i denne satsingen. Bilen er nemlig finansiert med et grønt billån, som har bedre betingelser enn andre billån.

https://vimeo.com/553686151
Nils Sandnes i Rørosbanken intervjuet av Tore Østby

RørosBanken kommer nå med mange nye, grønne produkter. Banken vil stimulere sine kunder til klima- og miljøsmart adferd. Det er også fundamentet for at RørosBanken har oppnådd å bli Miljøfyrtårnsertifisert.

I Norge er en Miljøfyrtårnsertifisering sidestilt med andre sertifiseringsordninger som ISO og EMAS. For å bli sertifisert stilles det krav til banken. Banken må ha et bærekraftig fokus internt i organisasjonen, gjennom kildesortering, HMS-kriterier og lignende. Hovedfokus er likevel at kunder skal inspireres til klima- og miljøsmart adferd. Miljøfyrtårnsertifiseringen gjelder både Røros og Oslo-kontoret.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.