+ Det strikkes som aldri før

Strikking er en populær aktivitet i påsken, om man er hjemme eller på hytta. Butikken Kreativ Garn Røros har vært på Røros i åtte år. Butikken startet i kjelleren på Domus kjøpesenter, og flyttet opp i andre etasjen for 4,5 år siden. 

– Det strikkes som aldri før, sier Åshild Leinsvang som er butikksjef på Kreativ Garn Røros. 

Islandsstrikk

Kreativ Garn Røros har rundt 70 garnsorter, så det er litt å velge i. Islandsstrikk er veldig populært for tiden. Det strikkes tykke Islandsgensere. Åshild forteller at kvaliteten på ulla er slik at det skal snø mye før man blir bløt igjennom. Den store interessen for islandsstikk skyldes mye strikkebøkene som kom høsten 2019. Da kom det flere islandsstrikke-bøker som ble populære. 

Vest er også et plagg som er i vinden for tiden hos de som strikker. Det strikkes en del vest i blant annet silke og alpakka, som det blir fine og gode overflater på. 

Mariusgenseren er fortsatt et populært plagg. Åshild tror den aldri kommer bort. Det går litt i bølger hvor populær den er, men det er stadig noen som skal ha Marius. Det lages også nye snitt og nye oppskrifter med Mariusmønster i. Det er ikke så lenge siden det kom et hefte med litt tykkere Marius. 

Fortsatt strikkes det også mye sokker. «Alle» strikker sokker. Kreativ Garn Røros selger mye sokkegarn. Hjemmestrikket sokker er populært. 

Populært

Strikking er populært hele året. I koronatiden er det blitt strikket mye. Av ullgarn går det mest om høsten og vinteren. Om våren er det bomull som det selges mest av til blant annet topper. 

I tillegg til garn har butikken mye strikkepinner, og strikketilbehør som for eksempel knapper. 

Til påske blir det solgt mye gult fritidsgarn, som toves til votter. Småsyssel som folk sitter med på hytta si går det mye av. 

Både unge og eldre strikker. Kreativ Garn Røros har kunder fra 15 – 100 år. Unge mødre strikker nette små plagg. Å strikke er både nyttig, lærerikt og fornuftig. Et strikket plagg varer lenge. 

– Det er dette med å bruke opp igjen, og ikke kjøpe og kaste hele tiden slik sett. Man kaster ikke et plagg man har laget selv. Man kan ta det frem igjen mange år etterpå og bruke det, sier Åshild, som ønsker folk velkommen til en hyggelig handel. 

Foto: Tove Østby

+ Stenger etter palmehelgen

Da de nye restriksjonene ble lagt fram 23. mars, stengte Røros hotell bad og velværeavdeling og lekeland dagen etter. Etter palmehelgen blir hele hotellet stengt. Håpet om ei god påske etter stor pågang fra påsketurister ble knust av reisebegrensningene som ble innført. Nå blir Erzcheidergården Røros hotellgruppens eneste overnattingstilbud, og matservering blir det bare på kaffestuggu.

– Det tilbudet vi kunne tilby påskegjestene våre ble så kraftig redusert etter innskjerpinga av smittevernreglene at vi konkluderte med å stenge fra mandag, sier hotelldirektør Terje Lysholm til Arbeidets Rett.

I stedet for jobbepåske, må de ansatte belage seg på utvidede permiteringer. Neste runde med håp er knyttet til sommeren.

+ Bekymret for trøndersk reiseliv

Skrevet av Mona Jønvik Andersson, som er Kommunikasjonsrådgiver i Trøndelag Fylkeskommune

Denne uka må en rekke reiselivstilbud stenge på grunn av nye nasjonale retningslinjer. Samtidig kommer tall som viser en dramatisk utvikling for trøndersk reiseliv, og de kom før de siste dagenes nye nasjonale nedstengning. Situasjonen bekymrer både reiselivssjefen og fylkesordføreren i Trøndelag.

Før jul gjennomførte Trøndelag Reiseliv en undersøkelse som viste at regionens reiseliv var i krise. Næringsministeren ba nylig om oppdatert kunnskap. 78 bedrifter deltok i en ny undersøkelse gjennomført av Trøndelag Reiseliv i mars.

– Svarene viser en dramatisk utvikling, sier reiselivssjef Petra Sestak i Trøndelag Reiseliv.

Sammenlignet med undersøkelsen fra 2020 er det nå enda flere som frykter konkurs, det er fare for flere oppsigelser og permitteringer de neste tre månedene. Manglende forutsigbarhet gjør situasjonen vanskelig.

– Vår næring har vist stor evne til å snu seg raskt under pandemien, men det er også en av de mest sårbare bransjene. Det er krevende å holde hodet over vann etter mange runder med nedstengninger, restriksjoner og kunder som forsvinner, sier Petra Sestak. 

Bekymring for tapt arbeidskraft

I undersøkelsen ble det spurt om hva bedriftene anser som den største utfordringen post korona. Svært mange frykter det blir vanskelig å erstatte tapt arbeidskraft. Etter gjentatte permitteringer har mange arbeidstakere sett seg nødt til å gå over til andre jobber. Endringer i markedet og i folks reisevaner er også noe bedriftene mener blir utfordrende ved en gjenåpning. Økonomiske tap, likviditetsproblemer og usikkert markedsgrunnlag er andre problemer bedriftene trekker fram.


Mange bedrifter svarer at ingen av kompensasjonsordningene har vært til hjelp. Bransjen selv peker på kommunale næringsfond, redusert arbeidsgiveravgift, fjerning av lønnsplikt etter permitteringer og lavere momssats som nødvendige ordninger framover. I tillegg etterlyses kutt i serveringsmoms, mer forutsigbarhet, støtte i henhold til omsetningssvikt og lønnsstøtte. 

Her kan du se hele undersøkelsen

Fylkesordførerens oppfordring til regjeringen

Fylkesordfører Tore O. Sandvik er bekymret for pandemiens konsekvenser for mat- og serveringsbransjen.

– Bransjen har det svært tøft, og de statlige kompensasjonsordningene rammer skjevt. Det er for tilfeldig hvem som får hjelp og ikke. Dette var tema på et møte vi fylkesordførerne hadde med statssekretærer fra flere departement denne uka, sier Sandvik.

Han mener stadige nye nedstengninger bør medføre at arbeidsgivers lønnsplikt for permitteringer må reduseres bransjerettet mot serveringsbransjen fra 10 til 2 dager, og at det må gjeninnføres 100 prosent lønn under permittering for denne bransjen som i praksis når har fått yrkesforbud.

– ­­Spørsmålet er om staten har råd til å vente til viktige opplevelsesbedrifter har gått konkurs før de iverksetter nødvendige tiltak, sier Sandvik.

– Det ligger også en enorm regning for utsatt moms og avgifter til staten foran denne næringen, som truer videre eksistens og soliditet. Det bør derfor også vurderes et momsamnesti for næringen, sier Sandvik.

Sjekk påskerutene for buss, trikk og båt

Pressemelding fra ATB

Skal du reise kollektivt i påska? Forbered deg godt og ta en kikk på AtBs påskeruter for å planlegge reisen. For buss og trikk i Trondheimsområdet starter påskerutene 29. mars.

Regionbussene kjører påskeruter fra 31. mars, mens for hurtigbåt og ferge varierer det om påskerutene starter opp onsdag 31. mars eller torsdag 1. april. Oppdatert reiseinformasjon for kollektivreiser i Trøndelag i påska finner du i AtBs reiseplanlegger eller på atb.no. Følg med på driftsmeldinger

På grunn av den pågående koronasituasjonen, kan det komme endringer eller tilpasninger av kollektivtilbudet – også på helligdagene. AtB oppfordrer alle til å holde seg oppdatert på våre nettsider. Dersom det oppstår større avvik som påvirker rutetilbudet, vil vi informere om dette på atb.no/avvik. For hurtigbåt og ferge anbefaler vi å abonnere på trafikkmeldinger og/eller laste ned appene fra de ulike båtoperatørene. 

Landbruk, jordvern og fjørfe

Kronikk av Statsforvalteren i Trøndelag

Tilgang på dyrka jord er essensielt for å sikre framtidig matproduksjon. De fleste er gjennom media godt kjent med at utbygging av veier, industri og boliger fører til nedbygging av dyrkajord.

Mindre kjent er det at Landbruket selv står ca. 1/5 av den totale omdisponeringen av jordbruksarealer. Dette skjer ved at det etableres driftsbygninger, landbruksveier o.l. på dyrka jord.

Dette fanges ikke opp på samme måte som andre tiltak som medfører omdisponering av jord, fordi nødvendige driftsbygninger og en del andre landbrukstiltak regnes for å være jordbruksproduksjon i jordlovens forstand.

I jordloven § 9 står det “at dyrka jord ikke skal brukes til formål som ikke tar sikte på jordbruksproduksjon”. Dette innebærer at myndighetene har et dårligere grunnlag når det gjelder å styre nye driftsbygninger bort fra dyrka jord.


Formålet med husdyrkonsesjonsloven er å legge til rette for spredning av produksjonen på flere enheter gjennom å regulere produksjonsomfanget hos den enkelte bonde. Dette er produksjoner med store stordriftsfordeler.

Dersom vi vil vite hvordan strukturen hadde sett ut uten disse reguleringene kan vi ta en titt både på våre naboland (jf. bl.a. Agrianalyse rapport 4 2019) og mange andre vestlige land. Der finner vi anlegg med helt andre dimensjoner, og en sterk konsentrasjon av produksjonen.

I en del år har vi sett en tendens til at det blir etablert stadig flere nye foretak med anlegg for fjørfeproduksjon på egne utskilte tomter i flere områder. Ofte skjer denne knoppskytinga i tilknytning til gårdsbruk som allerede har slik produksjon, og med det resultat at vi får en konsentrasjon av flere anlegg som ofte drives av familiemedlemmer eller andre med nære relasjoner seg imellom. En del av disse etableringene har også skjedd på dyrka jord. Det er et paradoks at disse utbyggingene fører til at vi både bygger ned dyrka jord samtidig som husdyrkonsesjonsloven utfordres.

Statsforvalteren har ansvar for å følge opp husdyrkonsesjonsloven og bl.a. kontrollere at disse foretakene ikke samarbeider for tett og i strid med regelverket. Dagens utvikling fører likevel til at produksjonen konsentreres. Det gir økt omfang av kontrollarbeid og økt usikkerhet hos de enkelte produsenter.

Summen av dette kan over tid føre til at regelverket blir krevende å håndheve. Noe som på sikt kan føre til at det stilles spørsmål ved hele ordningen.

De færreste i landbruket har til nå ønsket seg tilstander som vi ser i mange andre vestlige land med industripreget produksjon strekt konsentrert på få eierhender. Spredning av produksjonen for å oppnå landbruk over hele landet er viktige målsettinger som styrker landbrukets rolle i distriktspolitikken vår.

En kan spørre seg om norsk landbruk er tjent med at disse målsettingene utfordres i økende grad, slik det skjer nå, og om det er behov for å utstyre myndighetene med sterkere virkemidler for å styre utviklinga i ønsket retning?

+ Påskegjestene får komme

Regjering kom i en pressekonferanse klokke 18.00, med nye strengere nasjonale smitteverntiltak. Blant begrensningene som er innført, er begrensninger i reiser. Hyttefolket får lov til å komme til hyttene på Røros i påska. De som kommer fra områder med stort smittetrykk, må holde seg på hytta og ikke ta imot besøk. De som føler seg syke skal straks reise hjem.

Arkivfoto fra den tiden påskefeiring foregikk uten smitteverntiltak. Foto: Tove Østby

Folk fra områder med stort smittetrykk vil heller ikke kunne komme til Røros og bo på hotell. De som kommer fra områder med lite smittetrykk får komme. Slik det ser ut nå, betyr det grønt lys for både hyttefolk og hotellgjester fra Trondheimsområdet. Nå har det vært null smitte i flere dager. Påsketurister fra utlandet får ikke komme.

Røros kommune vil komme med nye lokale påskeråd i morgen.

+ Høneslepp hos Ragnhild

Om ei uke er det påske. Hos Lille Røros i Kjerkgata er påskehønene og hanene på plass i butikken. Driver av Lille Røros, Ragnhild Bjerkan har hatt høneslepp.

https://vimeo.com/526613571

Hønene er laget i India av skrapmetall fra norden. Ragnhild forteller at dette er smijernsarbeid. Hønene er smidd og hånddekorert.

– Det er kunst dette, sier Bjerkan.

Lille Røros åpnet til påsken 2019, og hønene er blitt et populært produkt i butikken.

Ragnhild tror at folk er blitt så glad i hønene og hanene fordi de er fulle av personlighet.

– Alt som har øyne tror jeg fascinerer, enten det er dukker eller hva det er som har øyne så fascinerer det alltid litt ekstra, sier Ragnhild.

Høner og haner på vei ut fra Lille Røros. Foto: Tove Østby

+ Air Leap tapte Ørlandsruta

Air Leap, som flyr ruta Røros Oslo, tapte anbudsrunden om å fly Ørland-Oslo den neste perioden.Kontrakten gikk til Widerøe. I samme tildelingsrunden gikk ruta Stord–Oslo og Ørland–Oslo til DAT. Anbudsrunden gjelder fra 1. april. Under pandemien samkjørte Air Leap en periode rutene Røros-Oslo og Ørland-Oslo

– Gjennom tildeling av disse kontraktene sikrer vi et minimumstilbud under pandemien. Dette kommer næringslivet, Forsvaret og lokalsamfunnene til gode, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide.

Det kommersielle flyrutetilbudet på disse strekningene har på grunn av pandemien vært innstilt eller redusert de siste månedene. Stortinget besluttet derfor at disse rutene skulle innlemmes i det statlige minimumstilbudet, som for hver av rutene innebærer to daglige rundturer seks dager i uken.

Avtalene har varighet til 30. april, med mulighet for forlengelse til 30. juni. Totalprisen for Staten er beregnet til omkring 2,9 millioner kroner per måned.

Ekstraordinære Covid 19-midler sponser medlemskap i Destinasjon Røros

Pressemelding fra Destinasjon Røros

«Det er en stor glede å kunne fortelle at Røros og Os kommune har bevilget ekstraordinære Covid 19-midler som gjør det mulig for oss å sponse medlemskap for aktører som i dag ikke er medlemmer av Destinasjon Røros», forteller Tove R. Martens, reiselivssjef i Destinasjon Røros.

Ordfører i Røros, Isak Veierud Busch understreker at man har et felles ansvar for å skape vekst og arbeidsplasser i Rørosregionen. «Vi vet at reiselivet representerer en svært viktig næringsvei i regionen vår og er viktig for arbeidsplasser i regionen. Gjennom medlemskap i en godt etablert aktør får små og store reiselivsaktører tilgang på et viktig fagnettverk og ikke minst et omfattende markedsføringsapparat.

Man får til mer når man jobber sammen i et fellesskap enn når man står for seg selv!» Kommunene velger dette tiltaket fordi de ser verdiskapingen reiselivet bidrar til, og betydningen av å ha et etablert virkemiddelapparat og et tungt markedsføringsapparat som det destinasjonsselskapet kan vise til.

«Reisemønsteret det siste året har vist oss betydningen av å markedsføre opplevelser i hele Røros- og Nord-Østerdalsregionen og slik øke regionen som et attraktivt reisemål. Vi har stor fordel av et tydelig og effektivt destinasjonsselskap som oppnår synlighet og raskt kan tilpasse seg til en ny virkelighet», sier ordfører Runa Finborud i Os kommune.

«Nå er det viktigere enn noen gang å gå sammen for å bidra til at arbeidsplassene i regionen utvikles og opprettholdes. Vi har en betydelig reiselivsnæring som sørger for stor verdiskaping i kommunene, og det er viktig å bidra til å utvikle og styrke både små og store bedrifter gjennom samarbeid, utvikling og presentasjon av de mange og varierte mulighetene regionen har å by på».

Innlandet fylkeskommune la vekt på å benytte eksisterende infrastruktur innen reiseliv i sin tildeling av midler til Destinasjon Røros i 2020. I fjor valgte Destinasjon Røros å sponse medlemskapet til alle sine medlemmer med 1/3 av summen, nettopp fordi koronapandemien førte til tap av inntekter for de aller fleste innen nærings- og reiselivet. I år gir de ekstraordinære midlene også mulighet til å sponse et forpliktende medlemskap til nye aktører og bedrifter, med tanke på å presentere et bredt aktivitetstilbud fra Rørosregionen.

De mange ulike tilbudene i alle destinasjonens kommuner er suksessoppskriften på å gjøre regionen til et attraktivt reisemål for gjester også i 2021. «Nå når vi har lagt bak oss et svært krevende år med restriksjoner, har vi også sett betydningen av at store og små bedrifter på tvers av alle kommuner har stått sammen i markedsføringen av Rørosregionen. Mangfold og variasjon har vært en viktig nøkkel for å lykkes når vi skal presentere attraktive reisetips og drive suksessfull markedsføring av hele regionen. Vi trenger både de store fyrlyktene og de små perlene», forteller Martens.

«Dette så vi tydelig gjennom hele sommersesongen, hvor vi markedsførte hele regionen uten å se på hvem som var medlemmer og ikke. Vi har virkelig erfart betydningen av å stå sammen», uttaler reiselivssjefen og peker på at nettopp Rørosregionen ble en av landsvinnerne sommersesongen 2020, som det stedet flest nordmenn reiste til. Hans Vintervold er styreleder i Destinasjon Røros, han er svært glad for de ekstra bevilgningene fra kommunene. «Vi er svært glade for at Os og Røros støtter Destinasjon Røros på denne måten. Bevilgningene gir oss flere muskler til å trå til og støtte medlemsbedriftene våre i en krevende periode, dessuten ser vi på bevilgningene som en anerkjennelse av det arbeidet Destinasjon Røros gjør for å styrke næringslivet og synliggjøre Rørosregionen som reisedestinasjon.

Nå håper vi at de øvrige kommunene som er medlem av Destinasjon Røros stemmer i og følger eksempelet til Os og Røros». Hittil har 15 bedrifter i Os og Røros signert avtale med destinasjonsselskapet, og vi tar gjerne imot flere så vi nok en gang kan bli vinnere av sommersesongen! «For aktører i Røros og Os kommune er det bare å ta kontakt med destinasjonsselskapet for å høre mer om hva et forpliktende medlemskap innebærer», avslutter Martens.

Søknadene om ekstraordinære Covid 19-midler til kommunene Tolga, Tynset og Alvdal er foreløpig ikke behandlet. Om Destinasjon Røros Destinasjon Røros er et felles destinasjonsselskap for kommunene Alvdal, Tynset, Os, Tolga og Røros og har kontor på Røros. Destinasjon Røros er et virkemiddel for regionens reiseliv og har som hovedoppgave å markedsføre og selge regionen som reisemål og merkevare.

I tillegg drifter de Røros Turistkontor på vegne av Røros kommune. Selskapet har tilsammen 140 medlemmer, dette inkluderer kommuner, private næringsaktører, samt noen personlige medlemmer.

+ Glad for støtte til FOT-rutene

KS Trøndelag ønsker å sikre fortsatt statlig finansiering av lokale flyruter gjennom FOT-ruteordningen. Forkortelsen FOT står for Forpliktelse til Offentlig Tjenesteyting. Det betyr i praksis at staten går inn med tilskudd etter en anbudsrunde, der flyselskapet som krever minst statlig støtte får tilslaget, om de oppfyller kravene som er satt i anbudsteksten. Røros – Oslo er en av flyrutene som får tilskudd gjennom denne ordningen.

Støtten til FOT-rutene ble enstemmig vedtatt i det høyeste organet for KS på fylkesnivå, Fylkesmøtet. Fylkesmøtet består av politiske representanter fra kommunene og fylkeskommunen. Varaordfører Christian Elgaaen (SV), som deltok på møtet, er glad for støtten fra de andre kommunene.

Air Leap på vei inn mot landing på Røros. Foto: Tore Østby

– Jeg er veldig glad for at KS har flyruter på agendaen. Ruta Røros-Oslo er veldig viktig for oss. Det er helt nødvendig at Fylkeskommunen får nok penger fra Staten for å videreføre og utvikle disse tilbudene. Det må ikke bli slik at fylkeskommunen i verste fall må kutte i tilbudet på grunn av økonomi. Jeg poengterte også i mitt innlegg i fylkesmøtet at vi må jobbe godt framover for å få et best mulig anbudsgrunnlag i neste periode for vår flyrute, sier Christian Elgaaen til Rørosnytt.

Pandemien har ført til en enorm tilbakegang i antall flypassasjerer, og ruta Røros – Oslo er blant rutene som har hatt størst nedgang. Det er stor usikkerhet rundt når og i hvor stor grad flypassasjerene vender tilbake etter pandemien. Samtidig gjøres et skifte i hvem som får ansvaret for FOT-rutene fra Staten til Fylkeskommunen. Forholdet mellom bevilgninger til riksveier og fylkesveier, kan gi bange anelser om hva det vil føre til. KS er forståelig nok, opptatt av at Fylkeskommunen får store nok overføringer til å håndtere dette.

Her er uttalelsen om saken, som ble enstemmig vedtatt i Fylkesmøtet:

«Staten må bidra til å sikre FOT-rutetilbudet»

De fleste flyruter i Norge drives kommersielt, men for å sikre et godt flytilbud over hele landet har staten hittil kjøpt flyruter der det ikke er grunnlag for kommersiell drift, såkalte FOT-ruter. Nå er ansvaret for dette innkjøpet overført fra staten til fylkeskommunene som en følge av regionreformen.

Fylkeskommunene har fra før ansvar for innkjøp og drift av regionale buss- og båt-tilbud i fylkene. Innkjøp av regionale flytilbud passer godt inn i samme oppdragsportefølje og kan på sikt bidra til en mer helhetlig utvikling av et sammenhengende regionalt kollektivtilbud.

Pandemien har ført til radikale endringer i reisemønsteret vårt med påfølgende sterk reduksjon i rutetilbudet. Dette gjelder også for FOT-rutetilbudet i hele landet. Situasjonen er alvorlig for flybransjen slik det ser ut i dag, og det vil ta tid før denne bransjen kan forvente en økning i aktivitet, omsetning og økonomisk resultat. Det vil ta lang tid, kanskje opp mot flere år, før en kan forvente at markedet er tilbake til en normalsituasjon. FOT-rutene er allerede i dag et minimumstilbud og det er avgjørende at tilbudet ikke bygges ytterligere ned, både for eksisterende anbud og nye anbud som skal etableres. Status i dag er at Trøndelag, Nordland og Troms & Finnmark allerede er i gang med prosessen med utforming av nye anbud som skal være gjeldende fra 2022. Det forventes derfor at:

– Staten må stille opp med en økonomisk garanti tilsvarende ordningen for buss og båtrutene. Garantien bør gis så lenge pandemien påvirker markedet negativt, slik at rutetilbudet sikres både for eksisterende og nye ruteanbud.

– Staten må på sikt sikre at fylkeskommunene får tilstrekkelige rammer for innkjøp, slik at dagens nasjonale FOT-rutetilbud opprettholdes når markedet er tilbake til en tilnærmet normalsituasjon. Prinsippet om at ressursene må følge oppgavene legges til grunn for kravet.