Øl-kjenneren Kjell Rønningsbakk har vurdert det som har kommet av øl til denne sommeren, og Røros bryggeri gikk rett til topps med ny pils. På andreplass følger «Heads in clouds» fra Oslo Brewing Co, mens tredjeplassen går til Aas sommerøl.
Her er omtalen Kjell Rønningsbakk gir «Summer of Pils» fra Røros bryggeri i kåringa.
Førsteplass:
Summer of Pils Røros bryggeri rørosbryggeriet.no 4,7 volumprosent alkohol
Lys, nesten ravgul pilsnerøl med stort hvitt skum når det helles over i glasset. Ølet møter deg med en maltpreget aroma og gode smakstoner fra humlen i ølet. Lett fruktighet, lett aromatisk, bitre smakstoner og en behagelig tørr ettersmak. En frisk tørsteslukker, lover bryggeriet på boksen. Dette er et øl de fleste vil like, men bortsett fra bitre smakstoner er smaken godt balansert, men kanskje også forsiktig når vi sammenligner med mange av de overraskende smakene som møter oss i denne sommerøltesten. Ølet passer godt til salater og lette fiskeretter.
Røros kommune i innstillingen til mandagens formannskapsmøte fordeler pengene fra «Kommunal kompensasjonsordning til lokale virksomheter – DEL 2» på 20 bedrifter av 25 som har søkt.
– Det er mottatt 25 søknader innen søknadsfristens utløp. Samlet søknadssum er på kr 6 416 783. Samlet maksimalt beregnet tilskudd for alle søknader er kr 3 495 638. Maksimalt beregnet tilskudd for hver søker, som vurderes å ligge innenfor kompensasjonsordningen, er avkortet med 52,97%, slik at summen for tildelte tilskudd blir lik kommunens tildelte midler på kr 1.644.000, heter det i innstillingen til møtet.
Hensikten med tilskuddet er å sette kommunene bedre i stand til å avhjelpe situasjonen for lokale virksomheter som er særlig hardt rammet av lokale eller nasjonale smitteverntiltak. Søknadsprosessen går via søknadsskjema i Regionalforvaltning, og tilskuddet er tillitsbasert.
Kommunene har betydelig frihet til å tilpasse hva slags virksomheter de kan støtte avhengig av den lokale situasjonen. I kompensasjonsordningens DEL 2 prioriterer Røros kommune følgende virksomheter:
Lokale virksomheter som er rammet av strenge smitteverntiltak og som har falt helt eller delvis utenfor de generelle kompensasjonsordningene. Dette gjelder særlig støtte som kompenserer for kostnader eller tap som følge av smitteverntiltak og nedstenging.
Virksomheter som skal skape nye faste helårs arbeidsplasser i Røros kommune.
Ved søknadsfristens utløp har Røros kommune mottatt følgende søknader:
Innstilling
Formannskapet i Røros kommune har behandlet søknader i «Kommunal kompensasjonsordning til lokale virksomheter – DEL 2». Vedtaket er sammenfattet i tabellen overfor.
– Tilskudd som er bevilget under kriteriet «opprettelse av nye arbeidsplasser i Røros», er angitt med «Ansettelse» i kolonnen «Tema for søknad». Virksomheter som har fått tildelt tilskudd i denne kategorien og som ikke har opprettet de nye stillingene som er beskrevet i søknaden innen den 31.12.2022, skal tilbakebetale tilskuddet. Tilskuddet kan ikke omdisponeres til andre tiltak eller benyttes til dekning av andre kostnader. Dersom mottaker av tilskuddet har opprettet deler av de nye arbeidsplassene som er beskrevet i søknaden, står kommunen fritt til å utøve skjønn ved tilbakebetaling av utbetalt tilskudd, heter det avslutningsvis i innstillingen.
Trøndelag fylkeskommune har gitt Røros kommune kr 70 000,- i tilskudd til sommerjobb for ungdom. Røros er innvilget ti ukelønner á kr 7000,-. Ordningen gjelder for ungdom mellom 15 og 20 år. det vil si årskullene 2001- 2006. Både privatebedrifter og kommunaleenheter kan søke tilskudd, men sommerjobbene må være innenfor fem prioriterte områder i strategien «Et verdiskapende Trøndelag»: Bioøkonomi, sirkulærokonomi, havrommet, smarte samfunn og opplevelsesnæringer.
Det gis tilskudd på kr 7000,- per ungdom som får sommerjobb. Tilskuddet er beregnet til å dekke ca. en ukelønn. Det forutsettes at arbeidsgiver, eventuelt andre bidragsytere betaler for resterende uker. Sommerjobbene skal ha minst tre ukers varighet og avvikles i perioden juni/juli/august. De unge skal ha arbeidsavtale og lønnes etter tariff.
Bedrifter som får tilskudd skal ikke ha permitterte. Kommunen administrerer ordningen i sin kommune, dvs. gjøre ordningen kjent hos lokalt næringsliv, sender samlet søknad for bedrifter/kommunale enheter, sender samlet rapport til fylkeskommunen etter at sommerjobbene er avsluttet – og videreformidle tilskuddene fra fylkeskommunen til bedrifter.
Trøndelag Fylkeskommune anbefaler Røros kommune å si nei til en dispensasjon fra plankravene i kommunedelplan for Røros sentrum for byggingen av et nytt beredskap- og responssenter.
Eiendommen er avsatt til nåværende offentlig bygning i kommunedelplanen for Røros sentrum. Oppføring av nytt beredskap- og responssenter er et stort tiltak med mange forhold som skal avklares sier seniorrådgiver for Trøndelag Fylkeskommune Anniken Hastadklev i et brev til Røros kommune.
– Det er mange forhold som skal avklares rundt dette, herunder utnyttingsgrad, høyde,parkeringsplasser, adkomstforhold, evt. rekkefølgekrav mv. Kommunedelplaneninneholder ingen slike bestemmelser knyttet til området. At det haster med å komme i gang med bygging kan ikke være et tilstrekkelig, selvstendig argument for dispensasjon. Vi savner en foreløpig vurdering fra kommunens side om hvorvidt de anser vilkårene for dispensasjon å være oppfylt i denne saken, sier Hastadklev i brevet til Røros kommune.
Hvis man skal gjennomføre en slik planreguleringsprosess som må til hvis man skal følge rådet fra fylkeskommunen vil det utsette byggestarten ytterligere.
Byggingen av et nytt beredskaps- og responsssenter ble vedtatt av kommunestyret i 2017. Etter planen skulle det nye senteret egentlig vært klart for bruk i 2020, men av forskjellige årsaker har prosessen blitt forsinket.
Skaper presedens
Fylkeskommunen er redd for at en slik dispensasjon kan skape presedens og ikke sikrer en bred medvirkning som det skal være i plansaker. Trøndelag fylkeskommune gir dermed faglig råd om at kommunen avslår søknaden om dispensasjon som må til for å få til en snarlig byggestart.
– Dispensasjon fra plankravet kan skape presedens. Det er flere områder, både ikommunedelplanen for Røros sentrum og i andre deler av kommunen som har plankrav knyttet til utbygging. Dispensasjoner vil kunne bidra til å uthule planen og skape presedens ved senere saker. På den måten mister planen sin betydning som informasjons- og beslutningsgrunnlag. Medvirkning står sentralt i plan- og bygningsloven i plansaker, og dette ivaretas gjennom planprosessen. Dispensasjon sikrer ikke en bred medvirkning, fortsetter Hastadklev i brevet til Røros kommune.
Det har vært flere uklarheter i prosessen mot å få bygget et beredskap- og responssenter så langt. Anbudsprosessen har vært klaget inn til Klagenemndsekretæriatet, informasjonen fra kommuneadministrasjonen frem mot politisk vedtak fikk sterk kritikk i kommunestyremøtet i mars og brannfolkene har ventet i fem år på å få tilfredsstillende lokaler etter tilsyn fra Arbeidstilsynet i 2016.
Kontrakten for å sette opp bygget ble signert i slutten av april men dispensasjonssøknaden for byggingen er enda ikke behandlet i planutvalget. Det er ventet at dette vil skje i planutvalgsmøtet den 21 juni. Hva resultatet blir der er enda ikke sikkert.
Røros Parkering fikk som resultat for 2020 et overskudd på 346 000 kroner. I gårsdagens formannskapsmøte avholdt man generalforsamling i selskapet.
– For 2020 så hadde vi et driftsresultat på 346 000 kroner. Dette er 120 000 bedre enn i 2019. Det gode resultatet kom av at vi tidlig reduserte utgiftene når inntektene sank i mars som en følge av nedstengingen av samfunnet, sa styreleder i Røros Parkering Ivar Dahlen som deltok på generalforsamlingen via videolink.
Formannskapet i Røros kommune utgjør generalforsamlingen i selskapet. Til stede på generalforsamlingen var også daglig leder for Røros Parkering Jon Anders Kokkvoll.
Permitterte to ansatte
Styret permitterte to ansatte i en periode i fjor vår etter et ekstraordinært styremøte for å begrense utgiftene i perioden med lave inntekter.
– En bra sommer reddet inntektene og selv om vi hadde lavere inntekt i 2020 enn i 2019 så gjorde kostnadsreduseringen at det ble et bedre resultat, fortsatte Dahlen.
Inntektene for 2020 var på 2,3 millioner kroner. Litt mindre enn i 2019 da inntektene var på 2,4 millioner kroner. Utgiftene var på 1,9 millioner kroner i 2020 mens i 2019 var de på 2,2 millioner kroner.
Så langt i år ligger man litt bak fjoråret i inntekter men som i fjor blir sommeren avgjørende.
Betydelige investeringer
Fremover så ønsker man å styrke selskapet med mer kapital og utøve flere roller i lokalsamfunnet. Et eiermøte med kommunen til høsten kan signalisere strategiske endringer i oppgavene som Røros Parkering gjør for kommunen. Blant annet kan det dreie seg om hvordan man skal sette opp og drifte elektriske ladestasjoner for biler.
Av driftsresultatet på 346 000 kroner så settes av 297 141 til å styrke egenkapitalen mens 50 000 går til miljøtiltak. Dette vil i år være 20 000 til Røros Handelsstand og miljøtiltakene de gjør i gata og 30 000 til Doktortjønna Familiepark.
Nina Maaø-Ruden kom til Røros i juli 2020, og etablerte først butikken og nettbutikken Rørosbarn. Hun er mor til sju, og derfor hadde hun mye inspirasjon til Rørosbarn. Mange barn har nok på samme måten gitt inspirasjon til å utvikle gode sokker som holder føttene varme. Dermed forbereder hun seg på å lansere Rørossokken.
Dermed får et av Norges kaldeste steder, i følge Yrs oversikt over kulderekorder, Norges varmeste sokker. Sokkene kommer i tre varianter, slik at det i utvalget vil finnes sokker til alle årstider.
Rørosbarn er en storfamiliebedrift, med butikk i tradisjonsrike handelslokaler i Bergmannsgata. Butikken eies av bestefar Torbjørn, sjubarnspappa Jan-Anders og sjubarnsmor Nina. Rørosbarn er også nettbutikk, og leverer varer over hele landet.
Det er et mangfoldig utvalg i butikken med alt fra glitterlim til ulltøy til klær og leker. Flere av varene i butikken er egenprodusert. Rørossokken vil være nyeste tilskudd til vareutvalget.
I dagens formannskapsmøte vedtok man å støtte åtte av de ti søkerne som har søkt på midler fra kommunal kompensasjonsordning del 1.
Røros kommune har i «Kommunal kompensasjonsordning til lokale virksomheter – DEL 1» mottatt kr 510.785. Dette er en del av Stortingets økonomiske tiltak i møte med koronapandemien, og lokale virksomheter er blitt invitert til å søke på midlene.
– Selv om det ikke nødvendigvis er store beløp så er dette penger som bedriftene ellers ikke ville ha fått. Det er et tillitsbasert system der man ikke sender inn noe dokumentasjon, sa kommunalsjef Elisabeth Heidtmann til formannskapet under behandlingen i dag.
Hensikten med tilskuddet er å sette kommunene bedre i stand til å avhjelpe situasjonen for lokale virksomheter som er særlig hardt rammet av lokale eller nasjonale smitteverntiltak.
– Det er mottatt 10 søknader innen søknadsfristens utløp. Samlet søknadssum er på kr 3.366.826. Samlet maksimalt beregnet tilskudd for alle søknader er kr 2.312.618. Maksimalt beregnet tilskudd for hver søker, som vurderes å ligge innenfor kompensasjonsordningen, er avkortet med 77,913%, slik at summen for tildelte tilskudd blir lik kommunens tildelte midler på kr 510.785, heter det i saksdokumentet til formannskapsmøtet.
Sammenfatning og beregning av tilskudd
Tabellen nedenfor sammenfatter søknadene til Kommunal kompensasjonsordning – DEL 1. Søknadssum og saksbehandlers vurdering av maksimalt beregnet tilskudd er oppgitt.
Samlet maksimalt beregnet tilskudd for alle søknader er kr 2.312.618. Maksimalt beregnet tilskudd for hver søker, er avkortet med 77,913%, slik at summen for tildelte tilskudd blir lik kommunens tildelte midler på kr 510.785.
Da det iht. kunngjøringen av midlene kun er mulig å søke om tilskudd på inntil 70% av tapet, justeres derfor maksimalt søknadsbeløp i en egen kolonne.
Det eksisterer en kompensasjonsordning del to der kommunen skal fordele 1,6 millioner i støtte. Søknadsfristen til denne er i dag.
I dagens planutvalgsmøte vedtok man å regulere inn flere hyttetomter på Pinstivollen. Fremover vil det være plass til 71 fritidsboliger i boligfeltet som er sentrumsnært.
– Det er viktig å presisere at det er fortetting av et allerede eksisterende hyttefelt og i tråd med nasjonale retningslinjer. Det vil si at man gjør en fortetting fremfor å bygge ut nye områder. Dersom det ikke har vært et hyttefelt der i dag hadde jeg foretrukket å bygge feltet ut til boliger, sa ordfører Isak Busch i dagens planutvalgsmøte.
Plankonsulent er Norconsult som har utarbeidet planforslaget på vegne av grunneier Magnus Engzelius. En rekke innspill både fra eksisterende hytteeiere i området, Statsforvalteren i Trøndelag og Trøndelag fylkeskommune og NVE er svart opp i saksbehandlingen.
Liv Hanne Tønset (Ap) og Guri Heggem (H) kommenterte at saken var mye kommentert i sosiale medier.
– Det er bra at folk er opptatt av det som skjer. Jeg syns det er et fint fortettingsprosjekt. Man bør ikke legge boliger inn i et hyttefelt . Det største problemet er veien inn dit . Det er mye trafikk av gående, syklende og hester langs en smal vei. Det må gjøres noe med den veien, sa Liv Hanne Tønset (Ap).
Kommunedirektøren legger fram saken med slik innstilling:
Røros kommune vedtar å legge detaljregulering for Pinstivollen 1 med planid 20190005 ut til høring og offentlig ettersyn med følgende endringer:
a. Punkt 2.9 tas ut slik det ligger i dag og erstattes med følgende:
Tekniske anlegg
Detaljplaner for tekniske anlegg (veg, vann, avløp) utformes i tråd med gjeldende overordnede føringer. VA-anleggene skal bygges og ha en kvalitet som hindrer avrenning til nærliggende vassdrag.
Ved etablering av nye, og utskifting av eksisterende stikkrenner, skal disse dimensjoneres til å tåle 200-års-flom med en sikkerhetsmargin på 20 %.
Framføring av elektrisitet skal etableres med jordkabel. Trafostasjoner og fordelingsskap skal ha materialbruk og farge som underordner seg naturpreget i området.
b. 2.10 tas ut slik det ligger idag og erstattes med følgende:
Utendørs belysning
Utendørs belysning skal begrenses til nødvendig utelys. Det er ikke tillatt å etablere lyskilder langs veg eller på utearealer rundt bebyggelsen.
c. Punkt 3.1.1 b og c tas ut.
Det varsles samtidig at eksisterende planer for Pinstivollen 1 planid 19780001 og Pinstivollen, planid 20090003, oppheves.
Vedtaket fattes med hjemmel i plan- og bygningslovens § 12-10.
Planen sendes ut på høring og vil komme til en andre gangs behandling i et senere politisk møte for endelig vedtak.
I planutvalgsmøtet på torsdag vil man gjennomføre første gangs behandling av reguleringen av det nye boligområdet Gjøsvika V.
– Røros kommune bygger i snitt 30 boenheter i året. Gjøsvika byggetrinn 4 er den siste tomtereserven vi har i Røros. Denne er nå fullt ut realisert. Dette betyr at vi står uten regulerte boligtomter de neste årene. Vi har rett og slett ikke tid til å vente på revidering av kommunedelplan for Røros bergstad, men må skaffe regulerte tomter snarest, heter det i vurderingen rundt alternative plasseringer for utbygging.
I samme seksjon peker man på at det er flere reguleringsarbeid på gang men at disse vil ligge noe frem i tid.
– Det er for tiden flere reguleringsarbeid på gang, men disse er heller ikke i tråd med overordnet plan og er beheftet med forskjellig grad av usikkerhet rundt realisering og vil ligge noe frem i tid. Det mest nærliggende feltet vi har for realisering er dette feltet i Gjøsvika. Det er noen fortettingsprosjekter i Røros sentrum, men disse vil ikke være nok til å avhjelpe situasjonen med tomtemangel, heter det videre i saksdokumentet.
Planområdet for Gjsøvika V er på cirka 40 dekar. Det avgrenses i vest og nord av eksisterende boligområder i Gjøsvika. Planforslaget inneholder estimert et sted mellom 50 og 60 boenheter alt etter hvor stor grad av konsentrasjon av bebyggelsen man velger i det videre planarbeidet.
Innsigelser
Planutarbeidelsen er av Feste NordØst på vegne av Røros Tomteselskap. Feste AS varslet oppstart av planarbeidet til berørte parter. Det kom inn totalt 12 uttalelser hvorav flere fra naboer til utbyggingsområdet.
– Det har kommet inn en del motforestillinger mot tiltaket fra naboer. Det er det lett å ha forståelse for. De fleste endringer i et etablert bo- og nærmiljø vil lett kunne oppfattes som negative fordi de rokker ved følelsene og tilhørigheten til området hos den enkelte. Dette er ikke noe som kan rasjonaliseres bort, sier kommuneadministrasjonen i seksjonen om innspill så langt i prosessen.
I tillegg er det kommet innspill fra etater som Avinor, NVE, Statsforvalteren i Trøndelag og Trøndelag Fylkeskommune og andre. Ingen av disse har direkte innsigelser mot planarbeidet.
Vil ikke selge
Gjøsvika Sameie som eier området som skal reguleres er ikke villig til å selge. I et brev fra sin advokat tidligere i vår anser de at vilkårene for ekspropriasjon ikke er oppfylt.
I brevet påpekes det at det vil være den 5. gangen sameiet fratas areal fra kommunen til tomteutbygging og at det er et beskyttelsesverdig område.
– Gjøsvika er del av et beskyttelsesverdig område med mange setervoller forbundet med sameiets felles grunn. Dette er årsaken til at sameiet har vært, og fortsatt er negative til salg, sier advokat Lyng i brevet.
– Sameiets innspill angående det å ikke ville avhende området, samt konsekvensene av dette ble omtalt da planprogrammet for planen ble behandlet. Dersom det ikke lykkes å komme til en enighet om kjøp av grunn for realisering av denne planen, vil reguleringsplanen danne grunnlaget for å gjennomføre ekspropriasjon av nødvendig areal, sier kommunedirektøren i svar til innsigelsen fra Gjøsvika Sameie.
Kommunedirektøren legger fram saken med slik innstilling:
Røros kommune vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven § 12-10 å legge forslag til reguleringsplan for Gjøsvika 5 ut til offentlig ettersyn med følgende endringer: Reguleringsbestemmelsenes pkt 8.1.1 endres til:
Før det gis brukstillatelse for nye boliger innenfor planområdet, skal nødvendig infrastruktur som atkomstveger (o_SKV1-4), gang- og sykkelveg (o_SGS1), vannforsyning, avløp, elektrisitet, lekeplasser (BLK1-2) og felles område for renovasjon være etablert. Lekeplasser skal senest være etablert samtidig med ferdigstillelse av atkomstveger. Lekeplassene skal etableres i henhold til situasjonsplan nevnt i 8.2.1
Innspillene fra denne høringsrunden vil bli tatt med inn i behandlingen i andre og endelige behandlingsrunde som forventes i løpet av høsten.
I saken med ønsket tilbygg mot Håelva for Bygger´n Røros har Statsforvalteren i Trøndelag kommet med endelig vedtak. Statsforvalteren sier seg enig med kommunen og sier nei til utbyggingen.
– Statsforvalteren har i likhet med Røros kommune kommet til at vilkårene for å gi dispensasjon fra byggegrensa mot Håelva ikke er oppfylt. Dispensasjon vil føre til at hensynene bak byggegrensa, og hensyn bak lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt, heter det i konklusjonen fra Statsforvalteren i Trøndelag.
Det betyr at Røros kommunes vedtak av 16. oktober 2019 om avslag på dispensasjon mot byggegrensa mot Håelva stadfestes.
Statsforvalterens vedtak er endelig og kan ikke påklages. Det vil si at hvis Bygger´n skal utvide butikken så må det skje på en annen måte enn det tenkte tilbygget. Dermed ser det ut til at en lang saga har fått en foreløpig konklusjon.
Tilbygget har vært et fast innslag i planutvalgsmøter de siste årene og har vært til behandling fem ganger i planutvalget.