Ønsker utbygging av Gjøsvikmoen med 125 – 150 boenheter (+)

Røros Vekst AS med styreleder Bjørn Flagestad ønsker å få regulert Gjøsvikmoen til et nytt stort boligområde på Røros. Flagestad fortalte om planene til kommunestyret i går kveld.

– Gjøsvikmoen er en sentrumsnær uforløst perle. Vi ønsker å få området regulert til 125 – 150 boenheter.  Ferdig utbygd vil feltet representere 500 millioner i verdier, sa Flagestad til kommunestyret.

Området ligger på sørsiden av Håelva (mellom elva og nåværende bebyggelse mot Femundsveien) og er påca 100 dekar i tillegg til grunn mellom elva og eksisterende industriområder vest for elva, og på Langegga. Totalt utgjør eiendomsarealet ca 150 dekar. 

Området eies av Gjøsvikmoen AS som igjen er heleid av Røros Vekst AS. Selskapet planlegger å søke omregulert området på  sørsiden av elva til kombinert helårsboliger og fritidsbebyggelse. Med en omregulering med en maksimal ramme på 125- 150 boenheter antas det at tomteverdien vil kunne estimeres til minimum kr 30 mill før investeringer i infrastruktur.

Bjørn Flagestad presenterte planene for kommunestyret i Storstuggu i går kveld. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

NVE har vært involvert

– Det er gjennomført miljøfaglig utredning av naturmangfold og verneverdige planter/dyreliv. I tillegg er det avklart i forhold til NVE omkring flomfare og andre forhold knyttet til Håelva . Området utsatt for vårflom inngår ikke i det området som planlegges bebygd, fortalte Flagestad om forarbeidet som har vært gjort så langt. 

Selve området som skal bebygges er på cirka 60 dekar og består av tørr morenegrunn. Bakgrunnen til at kommunestyret ble informert er at Røros kommune er en av eierne i Røros Vekst som eier Gjøsvikmoen AS. Flagestad fortalte at man har et kapitalbehov for å kunne fortsette med reguleringsprosessen. 

-For å kunne realisere omregulering og prosjektering av Gjøsvikmoen prosjektet, inkl. drift de kommende 2-3 årene trenger selskapet en kapitaltilførsel på  kr 2 mill. fortrinnsvis ved tilførsel av ny egenkapital, sa han. 

De andre eierne av Røros Vekst er etter det Rørosnytt kjenner til positive til prosjektet. Det er forventet at en eventuell emisjon vil skje senere i høst. 

Feste NordØst skal gjennomføre reguleringsprosessen frem mot et potensielt salg av området. Flagestad ser for seg at tidshorisont er på cirka fire år til prosjektet er klart til utbygging. 

Tiårs-luker montert (+)

Slik så det ut da arbeidet holdt på. Foto: Tove Østby

De siste dagene har det pågått arbeid ved Esso Røros. Årsaken til det, er at bensintankene har blitt inspisert. For at det ikke skal oppstå forurensing på grunn av lekkasjer, må det gjennomføres inspeksjon. Inspeksjonen foregår ved at det graves rundt tankene.

I forbindelse med årets inspeksjon, er det gravd ut masse og lagt lokk over. Dermed kan tankene inspiseres ved å gå igjennom luker i lokket. Nå er det ikke slik at tankene inspiseres hver dag.

Erik Hamland og de andre ved Esso Røros har holdt hjulene i gang mens arbeidet har pågått, og i går var det tid for påfyll i is-disken.

Til topps i øl-kåring (+)

Øl-kjenneren Kjell Rønningsbakk har vurdert det som har kommet av øl til denne sommeren, og Røros bryggeri gikk rett til topps med ny pils. På andreplass følger «Heads in clouds» fra
Oslo Brewing Co, mens tredjeplassen går til Aas sommerøl.

Robert Holm intervjuet av Tore Østby.

Her er omtalen Kjell Rønningsbakk gir «Summer of Pils» fra Røros bryggeri i kåringa.

Førsteplass:

Summer of Pils
Røros bryggeri
rørosbryggeriet.no
4,7 volumprosent alkohol

Lys, nesten ravgul pilsnerøl med stort hvitt skum når det helles over i glasset. Ølet møter deg med en maltpreget aroma og gode smakstoner fra humlen i ølet. Lett fruktighet, lett aromatisk, bitre smakstoner og en behagelig tørr ettersmak. En frisk tørsteslukker, lover bryggeriet på boksen. Dette er et øl de fleste vil like, men bortsett fra bitre smakstoner er smaken godt balansert, men kanskje også forsiktig når vi sammenligner med mange av de overraskende smakene som møter oss i denne sommerøltesten. Ølet passer godt til salater og lette fiskeretter.

Fordeler 1,6 millioner på 20 bedrifter (+)

Røros kommune i innstillingen til mandagens formannskapsmøte fordeler pengene fra «Kommunal kompensasjonsordning til lokale virksomheter – DEL 2» på 20 bedrifter av 25 som har søkt.

– Det er mottatt 25 søknader innen søknadsfristens utløp. Samlet søknadssum er på kr 6 416 783. Samlet maksimalt beregnet tilskudd for alle søknader er kr 3 495 638. Maksimalt beregnet tilskudd for hver søker, som vurderes å ligge innenfor kompensasjonsordningen, er avkortet med 52,97%, slik at summen for tildelte tilskudd blir lik kommunens tildelte midler på kr 1.644.000, heter det i innstillingen til møtet.

Hensikten med tilskuddet er å sette kommunene bedre i stand til å avhjelpe situasjonen for lokale virksomheter som er særlig hardt rammet av lokale eller nasjonale smitteverntiltak. Søknadsprosessen går via søknadsskjema i Regionalforvaltning, og tilskuddet er tillitsbasert.

Kommunene har betydelig frihet til å tilpasse hva slags virksomheter de kan støtte avhengig av den lokale situasjonen. I kompensasjonsordningens DEL 2 prioriterer Røros kommune følgende virksomheter:

  • Lokale virksomheter som er rammet av strenge smitteverntiltak og som har falt helt eller delvis utenfor de generelle kompensasjonsordningene. Dette gjelder særlig støtte som kompenserer for kostnader eller tap som følge av smitteverntiltak og nedstenging.  
  • Virksomheter som skal skape nye faste helårs arbeidsplasser i Røros kommune.

Ved søknadsfristens utløp har Røros kommune mottatt følgende søknader:

*) Flokk AS har fått en ekstra avkortning på grunn av oversteget EØS-grense for
bagatellmessig støtte. Avkortning på kr 97.575,- er fordelt med forholdsmessig andel til
resterende 19 innvilgede søknader (hensyntatt i innstilt tildelingssum)

Innstilling

Formannskapet i Røros kommune har behandlet søknader i «Kommunal
kompensasjonsordning til lokale virksomheter – DEL 2». Vedtaket er sammenfattet i
tabellen overfor.

– Tilskudd som er bevilget under kriteriet «opprettelse av nye arbeidsplasser i Røros», er
angitt med «Ansettelse» i kolonnen «Tema for søknad». Virksomheter som har fått tildelt
tilskudd i denne kategorien og som ikke har opprettet de nye stillingene som er beskrevet i
søknaden innen den 31.12.2022, skal tilbakebetale tilskuddet. Tilskuddet kan ikke
omdisponeres til andre tiltak eller benyttes til dekning av andre kostnader. Dersom mottaker
av tilskuddet har opprettet deler av de nye arbeidsplassene som er beskrevet i søknaden,
står kommunen fritt til å utøve skjønn ved tilbakebetaling av utbetalt tilskudd, heter det avslutningsvis i innstillingen.

Tilskudd til sommerjobb for ungdom (+)

Trøndelag fylkeskommune har gitt Røros kommune kr 70 000,- i tilskudd til sommerjobb for ungdom. Røros er innvilget ti ukelønner á kr 7000,-. Ordningen gjelder for ungdom mellom 15 og 20 år. det vil si årskullene 2001- 2006. Både privatebedrifter og kommunaleenheter kan søke tilskudd, men sommerjobbene må være innenfor fem prioriterte områder i strategien «Et verdiskapende Trøndelag»: Bioøkonomi, sirkulærokonomi, havrommet, smarte samfunn og opplevelsesnæringer.

Det gis tilskudd på kr 7000,- per ungdom som får sommerjobb. Tilskuddet er beregnet til å dekke ca. en ukelønn. Det forutsettes at arbeidsgiver, eventuelt andre bidragsytere betaler for resterende uker. Sommerjobbene skal ha minst tre ukers varighet og avvikles i perioden juni/juli/august. De unge skal ha arbeidsavtale og lønnes etter tariff.

Bedrifter som får tilskudd skal ikke ha permitterte. Kommunen administrerer ordningen i sin kommune, dvs. gjøre ordningen kjent hos lokalt næringsliv, sender samlet søknad for bedrifter/kommunale enheter, sender samlet rapport til fylkeskommunen etter at sommerjobbene er avsluttet – og videreformidle tilskuddene fra fylkeskommunen til bedrifter.

Sier nei til dispensasjon for beredskap- og responssenter (+)

Trøndelag Fylkeskommune anbefaler Røros kommune å si nei til en dispensasjon fra plankravene i kommunedelplan for Røros sentrum for byggingen av et nytt beredskap- og responssenter.

Eiendommen er avsatt til nåværende offentlig bygning i kommunedelplanen for Røros sentrum. Oppføring av nytt beredskap- og responssenter er et stort tiltak med mange forhold som skal avklares sier seniorrådgiver for Trøndelag Fylkeskommune Anniken Hastadklev i et brev til Røros kommune.  

– Det er mange forhold som skal avklares rundt dette, herunder utnyttingsgrad, høyde,parkeringsplasser, adkomstforhold, evt. rekkefølgekrav mv. Kommunedelplaneninneholder ingen slike bestemmelser knyttet til området. At det haster med å komme i gang med bygging kan ikke være et tilstrekkelig, selvstendig argument for dispensasjon. Vi savner en foreløpig vurdering fra kommunens side om hvorvidt de anser vilkårene for dispensasjon å være oppfylt i denne saken, sier Hastadklev i brevet til Røros kommune.

Hvis man skal gjennomføre en slik planreguleringsprosess som må til hvis man skal følge rådet fra fylkeskommunen vil det utsette byggestarten ytterligere.

Byggingen av et nytt beredskaps- og responsssenter ble vedtatt av kommunestyret i 2017. Etter planen skulle det nye senteret egentlig vært klart for bruk i 2020, men av forskjellige årsaker har prosessen blitt forsinket. 

Skaper presedens

Fylkeskommunen er redd for at en slik dispensasjon kan skape presedens og ikke sikrer en bred medvirkning som det skal være i plansaker. Trøndelag fylkeskommune gir dermed  faglig råd om at kommunen avslår søknaden om dispensasjon som må til for å få til en snarlig byggestart. 

– Dispensasjon fra plankravet kan skape presedens. Det er flere områder, både ikommunedelplanen for Røros sentrum og i andre deler av kommunen som har plankrav knyttet til utbygging. Dispensasjoner vil kunne bidra til å uthule planen og skape presedens ved senere saker. På den måten mister planen sin betydning som informasjons- og beslutningsgrunnlag. Medvirkning står sentralt i plan- og bygningsloven i plansaker, og dette ivaretas gjennom planprosessen. Dispensasjon sikrer ikke en bred medvirkning, fortsetter Hastadklev i brevet til Røros kommune. 

Det har vært flere uklarheter i prosessen mot å få bygget et beredskap- og responssenter så langt. Anbudsprosessen har vært klaget inn til Klagenemndsekretæriatet, informasjonen fra kommuneadministrasjonen frem mot politisk vedtak fikk sterk kritikk i kommunestyremøtet i mars og brannfolkene har ventet i fem år på å få tilfredsstillende lokaler etter tilsyn fra Arbeidstilsynet i 2016.  

Kontrakten for å sette opp bygget ble signert i slutten av april men dispensasjonssøknaden for byggingen er enda ikke behandlet i planutvalget. Det er ventet at dette vil skje i planutvalgsmøtet den 21 juni. Hva resultatet blir der er enda ikke sikkert. 

346 000 kroner i overskudd (+)

Røros Parkering fikk som resultat for 2020 et overskudd på 346 000 kroner. I gårsdagens formannskapsmøte avholdt man generalforsamling i selskapet.

– For 2020 så hadde vi et driftsresultat på 346 000 kroner. Dette er 120 000 bedre enn i 2019. Det gode resultatet kom av at vi tidlig reduserte utgiftene når inntektene sank i mars som en følge av nedstengingen av samfunnet, sa styreleder i Røros Parkering Ivar Dahlen som deltok på generalforsamlingen via videolink.

Formannskapet i Røros kommune utgjør generalforsamlingen i selskapet. Til stede på generalforsamlingen var også daglig leder for Røros Parkering Jon Anders Kokkvoll.

Permitterte to ansatte

Styret permitterte to ansatte i en periode i fjor vår etter et ekstraordinært styremøte for å begrense utgiftene i perioden med lave inntekter. 

– En bra sommer reddet inntektene og selv om vi hadde lavere inntekt i 2020 enn i 2019 så gjorde kostnadsreduseringen at det ble et bedre resultat, fortsatte Dahlen. 

Inntektene for 2020 var på 2,3 millioner kroner. Litt mindre enn i 2019 da inntektene var på 2,4 millioner kroner. Utgiftene var på 1,9 millioner kroner i 2020 mens i 2019 var de på 2,2 millioner kroner.

Så langt i år ligger man litt bak fjoråret i inntekter men som i fjor blir sommeren avgjørende.

Betydelige investeringer

Fremover så ønsker man å styrke selskapet med mer kapital og utøve flere roller i lokalsamfunnet. Et eiermøte med kommunen til høsten kan signalisere strategiske endringer i oppgavene som Røros Parkering gjør for kommunen. Blant annet kan det dreie seg om hvordan man skal sette opp og drifte elektriske ladestasjoner for biler.

Av driftsresultatet på 346 000 kroner så settes av 297 141 til å styrke egenkapitalen mens 50 000 går til miljøtiltak. Dette vil i år være 20 000 til Røros Handelsstand og miljøtiltakene de gjør i gata og 30 000 til Doktortjønna Familiepark.

Lanserer snart Rørossokken (+)

Nina Maaø-Ruden kom til Røros i juli 2020, og etablerte først butikken og nettbutikken Rørosbarn. Hun er mor til sju, og derfor hadde hun mye inspirasjon til Rørosbarn. Mange barn har nok på samme måten gitt inspirasjon til å utvikle gode sokker som holder føttene varme. Dermed forbereder hun seg på å lansere Rørossokken.

Dermed får et av Norges kaldeste steder, i følge Yrs oversikt over kulderekorder, Norges varmeste sokker. Sokkene kommer i tre varianter, slik at det i utvalget vil finnes sokker til alle årstider.

https://vimeo.com/561484507
Nina Maaø-Ruden intervjuet av Tore Østby.

Rørosbarn er en storfamiliebedrift, med butikk i tradisjonsrike handelslokaler i Bergmannsgata. Butikken eies av bestefar Torbjørn, sjubarnspappa Jan-Anders og sjubarnsmor Nina. Rørosbarn er også nettbutikk, og leverer varer over hele landet.

Det er et mangfoldig utvalg i butikken med alt fra glitterlim til ulltøy til klær og leker. Flere av varene i butikken er egenprodusert. Rørossokken vil være nyeste tilskudd til vareutvalget.

Vedtok 510 785 kroner i støtte til åtte søkere (+)

I dagens formannskapsmøte vedtok man å støtte åtte av de ti søkerne som har søkt på midler fra kommunal kompensasjonsordning del 1.

Røros kommune har i «Kommunal kompensasjonsordning til lokale virksomheter – DEL 1» mottatt kr 510.785. Dette er en del av Stortingets økonomiske tiltak i møte med koronapandemien, og lokale virksomheter er blitt invitert til å søke på midlene.

– Selv om det ikke nødvendigvis er store beløp så er dette penger som bedriftene ellers ikke ville ha fått. Det er et tillitsbasert system der man ikke sender inn noe dokumentasjon, sa kommunalsjef Elisabeth Heidtmann til formannskapet under behandlingen i dag.

Hensikten med tilskuddet er å sette kommunene bedre i stand til å avhjelpe situasjonen for lokale virksomheter som er særlig hardt rammet av lokale eller nasjonale smitteverntiltak.

– Det er mottatt 10 søknader innen søknadsfristens utløp. Samlet søknadssum er på kr 3.366.826. Samlet maksimalt beregnet tilskudd for alle søknader er kr 2.312.618. Maksimalt beregnet tilskudd for hver søker, som vurderes å ligge innenfor kompensasjonsordningen, er avkortet med 77,913%, slik at summen for tildelte tilskudd blir lik kommunens tildelte midler på kr 510.785, heter det i saksdokumentet til formannskapsmøtet.

Sammenfatning og beregning av tilskudd

Tabellen nedenfor sammenfatter søknadene til Kommunal kompensasjonsordning – DEL 1. Søknadssum og saksbehandlers vurdering av maksimalt beregnet tilskudd er oppgitt.

Samlet maksimalt beregnet tilskudd for alle søknader er kr 2.312.618. Maksimalt beregnet tilskudd for hver søker, er avkortet med 77,913%, slik at summen for tildelte tilskudd blir lik kommunens tildelte midler på kr 510.785.

Da det iht. kunngjøringen av midlene kun er mulig å søke om tilskudd på inntil 70% av tapet, justeres derfor maksimalt søknadsbeløp i en egen kolonne.

Det eksisterer en kompensasjonsordning del to der kommunen skal fordele 1,6 millioner i støtte. Søknadsfristen til denne er i dag.

Vedtok flere hyttetomter på Pinstivollen (+)

I dagens planutvalgsmøte vedtok man å regulere inn flere hyttetomter på Pinstivollen. Fremover vil det være plass til 71 fritidsboliger i boligfeltet som er sentrumsnært.

– Det er viktig å presisere at det er fortetting av et allerede eksisterende hyttefelt og i tråd med nasjonale retningslinjer. Det vil si at man gjør en fortetting fremfor å bygge ut nye områder. Dersom det ikke har vært et hyttefelt der i dag hadde jeg foretrukket å bygge feltet ut til boliger, sa ordfører Isak Busch i dagens planutvalgsmøte.

Plankonsulent er Norconsult som har utarbeidet planforslaget på vegne av grunneier Magnus Engzelius. En rekke innspill både fra eksisterende hytteeiere i området, Statsforvalteren i Trøndelag og Trøndelag fylkeskommune og NVE er svart opp i saksbehandlingen.

Liv Hanne Tønset (Ap) og Guri Heggem (H) kommenterte at saken var mye kommentert i sosiale medier.

– Det er bra at folk er opptatt av det som skjer. Jeg syns det er et fint fortettingsprosjekt. Man bør ikke legge boliger inn i et hyttefelt . Det største problemet er veien inn dit . Det er mye trafikk av gående, syklende og hester langs en smal vei. Det må gjøres noe med den veien, sa Liv Hanne Tønset (Ap).

Kommunedirektøren legger fram saken med slik innstilling:

Røros kommune vedtar å legge detaljregulering for Pinstivollen 1 med planid 20190005 ut til høring og offentlig ettersyn med følgende endringer:

a. Punkt 2.9 tas ut slik det ligger i dag og erstattes med følgende:

Tekniske anlegg

Detaljplaner for tekniske anlegg (veg, vann, avløp) utformes i tråd med gjeldende overordnede føringer. VA-anleggene skal bygges og ha en kvalitet som hindrer avrenning til nærliggende vassdrag.

Ved etablering av nye, og utskifting av eksisterende stikkrenner, skal disse dimensjoneres til å tåle 200-års-flom med en sikkerhetsmargin på 20 %.

Framføring av elektrisitet skal etableres med jordkabel. Trafostasjoner og fordelingsskap skal ha materialbruk og farge som underordner seg naturpreget i området.               

b. 2.10 tas ut slik det ligger idag og erstattes med følgende:

Utendørs belysning

Utendørs belysning skal begrenses til nødvendig utelys. Det er ikke tillatt å etablere lyskilder langs veg eller på utearealer rundt bebyggelsen.           

c. Punkt 3.1.1 b og c tas ut.               

Det varsles samtidig at eksisterende planer for Pinstivollen 1 planid 19780001 og Pinstivollen, planid 20090003, oppheves.

Vedtaket fattes med hjemmel i plan- og bygningslovens § 12-10.

Planen sendes ut på høring og vil komme til en andre gangs behandling i et senere politisk møte for endelig vedtak.