Næringsliv

Først med nyheter om næringslivet på Røros

Utsetter ny modell for nettleie (+)

av

Røros E-verk har besluttet å utsette innføringen av en ny modell for nettleie. Bakgrunnen for dette er høye priser på strømmen, og at Stortinget vil vente med å øke regninga for å få strømmen levert.

Det er konkurranse om strømkundene, og markedet avgjør prisnivået sammen med tilgang på strøm. Åpning av rettledninger til Europa, har gjort at salg av strøm ut av landet har skutt fart. Prisnivået i Europa er rekordhøyt på grunn av mangel på strøm der. Dermed har prisene gått i været i Norge, selv om det i utgangspunktet er relativt rikelig tilgang på strøm her.

Nettleien er den delen av strømregningen som kundene uansett betaler til sin lokale strømleverandør, som har bygd ut nettet i nærområdet. Planen var å innføre en ny modell for nettleien, med høyere priser når det brukes mest strø. Målsetningen med det var å få ned strømforbruket og flate ut forbruket gjennom døgnet. Argumentet for å gjøre dette er miljørelatert.

I lys av situasjonen har Stortinget utsatt forskriftsendringen som skulle pålegge alle nettselskap i Norge å endre nettleien fra 1.1.2022.. Nå følger nettselskapene , og også Røros E-verk opp med å utsette den nye nettleiemodellen.

– Forskriftsendringen som skulle innføres 1. januar 2022 pålegger nettselskaper å innføre ny nettleie for strømkunder med årsforbruk under 100.000 kWh. Nå har imidlertid det politiske flertall på Stortinget snudd i tolvte time og bestemt seg for å utsette endring i nettleiemodellen.

Røros E-verk Nett AS utsetter tidspunkt for innføring i tråd med dette. Det innebærer at kunder, inn til videre, fortsatt vil betale nettleie med en modell med fastledd og energiledd, heter det i en pressemelding fra Røros E-verk.

Hessjøgruva i ferd med å lande intensjonsavtale

av

Pressemelding fra Hessjøgruva AS

Hessjøgruva AS, som er heleid av Holtålen kommune, besitter en utvinningsrett i det kjente Hessjøfeltet sørvest i kommunen. Covid-fasen har vært begrensende også for utvikling av mineralressurser og samarbeid over landegrenser. Men, Hessjøgruva kan nå annonsere at vi er i ferd med å lande en intensjonsavtale med Capella Minerals Norway AS. Selskapet er registrert i Oslo og er et datterselskap av kanadiske Capella Minerals Limited. – Det er verdt å nevne at selskapet allerede har lokalt ansatte i dalføret, med kompetanse og kunnskap om lokale forhold, sier styreleder Gudbrand Rognes i Hessjøgruva AS. 

Foto: Gudbrand Rognes

– Vi trenger tilgang på geologikompetanse og kapital for å bringe Hessjøprosjektet videre. En intensjonsavtale med konkrete milepæler er et viktig skritt fremover for selskapet vårt, uttaler styret i Hessjøgruva AS

– Hessjøgruva inneholder viktige ressurser av kobber, sink og kobolt. Dette er metaller som brukes blant annet i batterier og elektriske biler. Behovet for kobber øker stadig på global skala som et resultat av skiftet til en renere energikilde, og Hessjøgruva har potensialet til å bli en viktig leverandør av kobber på det norske markedet, sier Eric Roth, CEO i Capella Minerals Limited. «

Mellomlanding er midlertidig (+)

av

Øverste sjef i Air Leap, Jon Melkerson, sier samkjøringene mellom Rørosruta og Ørlandsrute er en midlertidig løsning. Pandemien har igjen ført til at det er få passasjerer i luftfarten, og behovet dekkes godt med felles fly til de to trønderbyene. Røros blir en periode en mellomlanding på flyruta mellom Ørland og Oslo, slik det var også tidligere under pandemien.

Air Leap skal inn å overta driften av Rørosruta med en ATR 42, så raskt som mulig, og senest innen utløpet av april 2022. ATR 42 er den samme flytypen som Coast-Air i sin tid brukte på Rørosruta.

Jon Melkerson sier ei leieavtale med Amapola var den beste mulige løsningen nå.

Jon Melkerson i Stockholm intervjuet av Tore Østby på på Google Meet

Fly-løsning ikke helt som ønsket (+)

av

Christian Elgaaen har vært mye i kontakt med Samferdselsdepartementet, om flyruta på Røros. Han har flere ganger reagert sterkt på at passasjerer med billett, ikke har fått være med flyet, og uttalt at Air Leap ikke oppfyller konsesjonsvilkårene. Han har også kommet med flere krav til hvordan flyruta bør være. Når løsningen kom på bordet i dag, var ikke alle ønsker oppfylt.

Christian Elgaaen intervjuet av Tore Østby på google Meet.

Christian Elgaaen har i kveld kommet med denne offisielle uttalelsen:

Overordna så er det bra at det endelig kommer avgjørelser om flyruta, men løsningene er ikke det vi helst ønsket oss.

Jeg er svært redd for at den midlertidige løsningen fra 3. januar vil gi oss nye og andre problemer. Nattparkert fly på Røros er viktig for oss for å sikre best mulig regularitet, og det nye flyet kan ikke stå på Røros på natta fordi det er stort for hangaren. Vi har dårlige erfaringer med sammenkobling med andre lufthavner fra i fjor. Røros-Oslo må fortsette å være en selvstendig flyrute. Alt dette har jeg vært tydelig på til departementet gjentatte ganger.

Et nytt og totalt ukjent selskap for de fleste skal altså starte å trafikkere ruta, attpåtil midt på vinteren. Det er ikke det beste utgangspunktet. Jeg mener at Samferdselsdepartementet ikke har lyttet tilstrekkelig nok til våre innspill. Så dette er jeg kritisk til.

Det er også en stor utfordring knyttet til Air Leaps omdømme og tillit i lokalsamfunnet og regionen. Det må virkelig jobbes hardt fra selskapet for å gjenskape tilliten til flytilbudet mellom Røros og Oslo. De har over tid ikke levert et tilfredsstillende tilbud. Derfor burde de ikke fått fortsette å operere flyruta vår.

Jeg er veldig spent på om den permanente løsningen med en helt ny flytype fra senest april faktisk lar seg gjennomføre. Det betinger, i tillegg til å gjenvinne tillit, at Air Leap får skikk på sine andre problemer, som for eksempel mangel på gjennomgående billetter. Det er også tydelige og mange tilbakemeldinger om at billettene på ruta er altfor dyre. Det ønsker jeg også at Air Leap gjør noe med.

Jeg har en klar forventning om at departementet følger Air Leap tett framover, og sørger for at de faktisk leverer det de skal. Lufthavnrådet vil fortsette å jobbe for og bidra til et godt og forutsigbart flytilbud mellom Røros og Oslo.

Direktefly til Stockholm (+)

av

Fra 3. januar kjører Air Leap direktefly til Stockholm en gang i uken. Dette gjøres i forbindelse med at flyet skal til Arlanda for rutinemessig service. Retur fra Stockholm til Røros foregår med mellomlanding i Oslo.

Da Air Leap fikk anbudet på Rørosruten for to år siden, kom det tidlig signaler om å at det var et ønske å få opp direkteflygninger mellom Røros og den svenske hovedstaden.

Flyet som settes opp nå, kan ses på som en liten prøvesten i forhold til det. Covid gjør at det nå er lite passasjerer for flyselskapene, men det gir en mulighet til å prøve ut det praktiske opplegget.

Ni organisasjoner engasjerer seg for buss-do (+)

av

Ni store helseorganisasjoner har engasjert seg for å få do på bussene mellom Røros og Trondheim. Dermed får fungerende ordfører Christian Elgaaen tung støtte i sitt engasjement i saken.

– Denne saken er fortsatt ikke løst, og min tydelige oppfordring til AtB og Trøndelag fylkeskommune er at toalettene må gjøres tilgjengelig for passasjerene under hele bussturen så fort som mulig. Dette har jeg formidlet flere ganger i høst. Det er bra, men samtidig alvorlig, at ni pasient- og brukerorganisasjoner retter slik sterk kritikk mot AtB. Nå må denne uverdige praksisen ta slutt, sier fungerende ordfører Christian Elgaaen til Rørosnytt.

Her er brevet fra de ni organisasjonene:

Angående stengte toaletter på busser som kjører langdistanse

Bak dette brevet står ni pasient- og brukerorganisasjoner. Vi har gått sammen i en felles koalisjon fordi vi alle representerer personer som blir diskriminert på grunn av stengte eller manglende toaletter på busser som kjører langdistanse.

Selskapet AtB, som administrerer kollektivtrafikken i Trøndelag, startet høsten 2021 en ny praksis for bruk av toaletter på sine langdistansebusser. Praksisen innebærer et forbud mot å bruke toalettene mens bussene kjører. Flere av AtB sine ruter varer over 3 timer.

Den toalettrengende må nå be bussjåføren stanse bussen, og sjåføren må deretter prøve å finne et egnet sted å stoppe som ikke er til hindrer for annen trafikk. Først når bussen har stanset, kan toalettdøra åpnes og passasjeren gå inn på toalettet. Bussen må så stå i ro og alle øvrige passasjerer må vente til personen er ferdig på toalettet.

Dette er en uverdig praksis som gjør busstilbudet helt utilgjengelig for svært mange mennesker, som på grunn av kronisk sykdom eller funksjonsnedsettelse, er avhengig av hyppig og/eller umiddelbar tilgang til toaletter. Mange i denne gruppen kan ikke vente på at bussen stopper når behovet melder seg. Mange i denne gruppen må også gå ofte på toalettet i løpet av en dag, og et busstopp ved hvert toalettbesøk er ikke gjennomførbart. Vi mener derfor praksisen er diskriminerende. Alle mennesker vil opplagt føle på ubehaget ved å be bussen stoppe for å gå på toalettet, og praksisen til AtB har derfor konsekvenser for hele befolkningen. Ingen ville akseptert stengte toaletter på tog eller fly, og dette bør vi heller ikke akseptere på buss.

AtB begrunner sin praksis med bekymring for trafikksikkerheten. Dette til tross for at det ifølge Trøndelags fylkesordfører, Tore O. Sandvik, ikke er registrert noen ulykker knyttet til toalettbruk i buss i fart i Trøndelag. Ifølge Sandvik er det i Norge for øvrig kun registrert én ulykke knyttet til en slik situasjon, tilbake i 2003 . Det har kjørt mange busser siden 2003, og risikoen for trafikkulykker mens man sitter på toalettet i en buss må derfor anses som svært liten.

Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer har vært i kontakt med forskerne Anja Fleten Nielsen og Rune Elvik ved Transportøkonomisk institutt. Begge er kritiske til AtB sin praksis, og mener universell utforming og diskrimineringshensyn må veie tyngre enn trafikksikkerhetshensyn.

AtB begrunner også sin praksis med at det er påbudt å bruke setebelte av sittende i bussen. Lovverket virker imidlertid ikke å være tydelig når det gjelder toalettbruk. I en interpellasjon i Trøndelag fylkesting tidligere i år, skriver fylkesordføreren at staten ikke har lover eller forskrifter som eksplisitt beskriver toalettbruk i buss i fart, og at lovverket ikke gir klare svar. Det som derimot er klart, er at vi har en diskrimineringslov som forbyr direkte eller indirekte forskjellsbehandling av personer på grunn av nedsatt funksjonsevne.

Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer har sendt ut en undersøkelse til en rekke kollektivselskaper. Organisasjonen har så langt ikke funnet andre selskaper enn AtB som opererer med stengte toaletter under kjøring. Snarere tvert imot. Alle selskapene som har svart så langt, svarer at de holder sine toaletter åpne under kjøring, dersom de har toaletter om bord. Dette samsvarer også med Samferdselsdepartementets egne erfaringer, som har bekreftet til oss at heller ikke departementet kjenner til andre selskaper enn AtB som stenger sine toaletter.

Videre kan vi opplyse om at vi har vært i kontakt med tillitsvalgt i Fellesforbundet og sjåfør i VY Buss, Stein Kåre Holden, som forteller at også sjåførene mener AtB sin praksis er problematisk. Holden forteller om flere uverdige episoder. Blant annet har passasjerer følt seg totalt ydmyket fordi de har måtte be bussen stoppe svært mange ganger underveis, og dermed også forsinket bussen. Holden forteller også om episoder hvor passasjerer har blitt stengt inne på toalettet fordi de har gått inn mens bussen har stått i ro, og toalettdøra låser seg når bussen begynner å kjøre. Dette er en uholdbar situasjon og AtB sin praksis må opphøre.

Den 9. desember publiserte Nettavisen en sak om AtB sin praksis. I saken finner man en uformell spørreundersøkelse hvor leseren blir spurt om AtB burde endre på sin toalettpraksis. Så langt har 5146 svart, og hele 94 % svarer «Ja, den nåværende praksisen er diskriminerende». Selv om dette er en uhøytidelig undersøkelse, viser dette at nesten hele befolkningen mener AtB sin praksis er problematisk. Dette vil ramme folk flest.

AtB sin praksis utelukker buss som transportmiddel for en enorm gruppe mennesker, og dette kan vi ikke akseptere. Regjeringen har et mål om at flere skal velge kollektive og klimavennlige transportformer. Norge har et mål om at samfunnet skal være universelt utformet hvor alle kan delta. Og Norges befolkning har rett til ikke å bli diskriminert. Vi ber deg i kraft av din stilling om å gjøre noe med denne saken, og sørge for at befolkningen sikres tilgang til toaletter på alle AtBs busser som kjører langdistanse.

Med vennlig hilsen

Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer (LMF) Kontakt: Mads Johansson, generalsekretær, mads.johansson@lmfnorge.no Norilco Kontakt: Jacqueline B. Mikula, kommunikasjonsrådgiver, jacqueline@norilco.no Prostatakreftforeningen Kontakt: Dag Utnes, nestleder, dagutnes@gmail.com Spondyloartrittforbundet Norge Kontakt: Lillann Wermskog, leder, lillann@spafo.no Landsforeningen for Ryggmargsskadde (LARS) Kontakt: Ingrid Njerve, nestleder, ingrid.njerve@lars.no Blærekreftforeningen Kontakt: Anita Eik Roald, daglig leder, blaerekreftforeningen@gmail.com HivNorge Kontakt: Anne-Karin Kolstad, generalsekretær, anne-karin.kolstad@hivnorge.no NOFUS (Norsk forening for personer med urologiske sykdommer og inkontinens) Kontakt: Anita Hansen, styreleder, post@nofus.no Norges Fibromyalgi Forbund Kontakt: Elisabeth Wiken Thomassen, forbundsleder, leder@fibromyalgi.no

Skanckebua er covid-stengt (+)

av

Restauranten og baren Skanckebua er stengt på grunn av de nye COVID-reglene. Hvor lenge bua skal være stengt, avhenger av smitteutviklingen og hvilke smitteverntiltak som gjelder. Peder Hiort Mathus og Bergstaden Hotel Restaurant holdes åpne, men med begrensede åpningstider. Puben er også stengt på ubestemt tid.

Skanckebua er markedsført som en gastropub med sjel og atmosfære, beliggende midt i Røros sentrum. Skanchebua har tre avdelinger, der puben er lokalisert øverst ved inngangspartiet. En halv etasje ned ligger Systua som kan romme opp til 50 personer i pamdemifrie perioder. En halv etasje lengre ned, under baren ligger Smørkjelleren. Det er et lite og intimt lokale for inntil 20 personer. Nå ligger er alle de tre avdelingene tomme, og det blir de minst til midten av januar.

Ras av permisjonsvarsel (+)

av

Etter innstramming av tiltakene mot spredning av covid 19 har nesten alle ansatte i hotellene på Røros fått varsel om permittering. Skjenkestopp og minimalisering av sosial omgang gjøre at det ikke blir grunnlag for å holde barer åpne, og det kan også gå mot sterkt redusert åpningstid i restauranter.

Årsaken til at permisjonsvarsel er sendt ut nå, er at det ikke har kommet noen avklaring på om det vil bli gitt lønnskompensasjon. Hvordan kompensasjonsordningene blir, blir ikke klart før etter stortingsbehandling i januar.

Om ordninger med lønnskompensasjon kommer på plass, vil trolig mange av permitteringene ikke bli satt ut i live. Slik det ser ut nå, sitter det langt inne. Bergstadens Hotel vil ikke stenge dørene, men hotellet vil, som ved tidligere nedstenging av samfunnet, holde åpent.

Her er de tiltakene Regjeringen har varslet:

  • Kompensasjonsordningen for selvstendig næringsdrivende og frilansere
  • Rett til dagpenger til ledige og permitterte, uavhengig av hvor lenge de har mottatt ytelsen
  • Perioden for AAP-mottakere som er avklart for arbeid
  • Forhøyet dagpengesats på 80 prosent kompensasjon for den delen av dagpengene som er under 3 ganger grunnbeløpet
  • Særreglene med dagpenger for lærlinger
  • En ledig kan jobbe opp til 60 prosent av vanlig arbeidstid før dagpengene bortfaller, mot normalt 50 prosent

Tiltak som gjeninnføres er:   

  • Dagpengeretten for personer som har lav opptjening i 2021 sikres ved at kravet til tidligere inntekt for å få dagpenger settes ned fra 1,5 G til 0,75 G siste 12 måneder, eventuelt fra 3 G til 2,25 G siste 36 måneder
  • Kravet om at man må ha minst 50 prosent redusert arbeidstid for å få dagpenger lempes på, slik at man også har rett på dagpenger dersom man kun får arbeidstiden redusert med 40 prosent
  • Ordningen med dagpenger til lærlinger åpnes for nye tilfeller
  • Regjeringen vil sikre at Nav er i stand til å håndtere eventuelt økte henvendelser. Derfor forlenges hjemmelen til å forskuttere dagpenger ved behov

– En del av de bransjene som opplever begrensninger er restaurant og service, der vi vet at det er mange i deltidsstillinger og små stillingsbrøker. Vi vil ikke at de skal gå ut i ingenting, derfor senker vi inntektskravet for å få dagpenger, sier statsråden.

– Foreløpig gjelder disse tiltakene ut februar. Vi vurderer fortløpende om det trengs flere tiltak og har tett kontakt med partene i arbeidslivet om dette, sier Tajik.  

I tillegg vil regjeringen åpne for unntak for aktivitetskrav for kvalifiseringsprogrammet og sosialstønad i tilfeller der covid19-pandemien gjør det vanskelig å gjennomføre aktivitetene.

Regjeringen har besluttet å gjeninnføre garantiordningen for banklån til bedrifter. Tiltaket må godkjennes av EFTAs overvåkningsorgan ESA. Dette hjelper trolig lite mot permitteringer. Det er lite aktuelt for de fleste bedrifter å lånefinansiere løøsutgifter.

Tidlig julegave til Coop-medlemmene i Midt-Norge: Øker kjøpeutbyttet til 3 prosent

av

Pressemelding fra Coop Midt-Norge:

God soliditet og sterke resultater gir medlemmene i Coop Midt-Norge en tidlig julegave når samvirkelaget øker kjøpeutbyttet til 3 prosent fra 1. januar 2022.

– Formålet til Coop er å skape medlemsnytte

– Etter flere år med sterke resultater har styret i Coop Midt-Norge tatt en beslutning om å øke kjøpeutbyttet til 3 prosent fra nyttår, sier Torbjørn Skei, administrerende direktør i Coop Midt-Norge.

– Formålet til Coop er å skape medlemsnytte, og vi er veldig glade for å kunne øke kjøpeutbyttet til medlemmene våre. Vi i styret har hatt en dialog over tid med medlemmene i årsmøtet vårt, og basert på den sterke finansielle posisjonen vår og gode resultater var tiden inne. Jeg håper våre 257.000 medlemmer i Trøndelag og på Helgeland blir fornøyd med julegaven, sier Lisbeth Bull Husby, styreleder i Coop Midt-Norge.

Landets 62 samvirkelag har 1 prosent kjøpeutbytte som minimumssats. Utover dette fastsetter hvert enkelt samvirkelag sitt kjøpeutbytte basert på egne resultater og finansiell soliditet.

Økningen betyr at samvirkelaget trolig vil utbetale godt over 300 millioner kroner i kjøpeutbytte og medlemsfordeler for året 2022. 

– Et resultat av hardt og godt arbeid

Samvirkelaget har gjennomført en lang rekke fusjoner de siste årene. Nå får medlemmene en økt andel av stordriftsfordelene. 

– Vi har økt omsetningen fra 3,5 milliarder i 2015 til 8,5 milliarder i 2021, og mye av dette har kommet gjennom fusjoner med andre samvirkelag. Gjennom godt og hardt arbeid har vi klart å ta ut stordriftsfordeler gjennom å forbedre driften vår. Disse gevinstene kommer medlemmene våre til gode, både gjennom oppgradering av butikkene og mer penger tilbake gjennom et godt kjøpeutbytte, sier Torbjørn Skei, administrerende direktør. 

Han legger til at resultatene har kommet tidligere og sterkere enn forventet. 

– Tilbake i 2014 så vi at det ville komme noen år med store investeringer. Vi forventet også flere store og krevende fusjoner, og at dette kunne sette resultatene våre under press i en overgangsperiode. For å ha en trygghet gikk vi da ned fra 3 til 2 prosent i 2015. Etter 14 fusjoner de siste årene ser vi at sterkere resultater har kommet mye raskere enn vi trodde på den gang. Nå er egenkapitalen vår så sterk at det er riktig å gi medlemmene våre et løft i kjøpeutbytte, sier Skei.

Avklaring lar vente på seg (+)

av

Uttalelse fra lufthavnrådet

Lufthavnrådet på Røros er fortsatt svært bekymret for flyruta mellom Røros og Oslo. Lufthavnrådet har regelmessige møter, og har de siste ukene nærmest hatt daglig kontakt i forbindelse med de store problemene.


Lufthavnrådet består av fungerende ordfører Christian Elgaaen, Tove Martens og Ottar Tollan som representanter fra reiselivet og næringslivet.

  • Samferdselsdepartementet lar en beslutning i saken vente. Det er uholdbart. Situasjonen nå er at vi har ei flyrute med et fly som både operatør og departement er enige om ikke er egnet for oppgaven. Likevel får Air Leap fortsette. Det er helt utrolig, og det burde rett og slett ikke gå an, sier fungerende ordfører Christian Elgaaen.
  • Det er nå over tre uker siden jeg var i møte med statssekretæren i Samferdselsdepartementet. Budskapet mitt er fremdeles tydelig. Vi må få et selskap og et fly på denne ruta som faktisk leverer det de skal. Det betyr først og fremst nå at de kan operere med fulle fly. Det er også svært viktig at flyet blir nattparkert i hangaren på Røros om natta, og at andre krav og ønsker vi har blir innfridd.
  • Næringsforum i Fjellregionen har nylig gjennomført en undersøkelse blant sine medlemmer som viser at trafikken av næringsreisende over lufthavnen på Røros kunne vært 4-5 ganger høyere enn i dag dersom det hadde vært et tilbud som næringslovet hadde hatt full tillit til. Dette er skremmende tall, sier styreleder i NiF Ottar Tollan.

Han tror tilliten er tynnslitt over tid og at stadig brutte løfter om bedring og avklaringer virker negativt. Det haster med å finne en solid og stabil løsning som ikke levner noen tvil om at tilbudet blir i henhold til forventningene. Det er ikke lengre rom for å prøve seg fram eller ta noen sjanser. Vi vet at mange av de bedriftene i regionen er helt avhengige av dette flytilbudet for å kunne ha aktivitet i regionen. Tollan er også stedlig ansvarlig for Flokks fabrikk på Røros som p.t. har over 190 fast ansatte, og sier at flytilbudet er selve livsnerven for store deler av de kompetansearbeidsplassene som Flokk har på Røros.

  • Destinasjon Røros har hatt tett dialog med markedsapparatet med Air Leap i et forsøk på å løfte oppmerksomheten rundt flyruten vår. Vi har også omtalt flytilbudet i vår generelle markedsføring ut i markedet. Dette har nå blitt mer og mer meningsløst all den tid våre tilreisende ikke kan stole på tilbudet, vi ønsker ikke å markedsføre noe som ikke er troverdig, sier reiselivssjef Tove Martens.

Flyruten er viktig for reiselivet og har over tid vært en kommunikasjonsform vi har jobbet for å profilere – men skal vi få flere ferie- og fritidsreisende til å velge fly som kommunikasjonsform må vi vite at det er et reelt tilbud der. Vi ser frem til et mer stabilt produkt og tilbud som kan bidra til å gjøre regionen vår enda mer tilgjengelig og korte ned avstanden for de mange vi gjerne ønsker velkommen til oss. Dette haster å få på plass, markedsføringen av sommersesongen 2022 er rett rundt hjørnet.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.