Fra blikkenslagerforretning til kjøkkenhetter i verdensklasse

Røros Metalls historie startet i 1946, som blikkenslagerforretning. Innovasjonstankegangen har vært kjernen i familiebedriften fra dag én, og produksjonen har vært mangfoldig.

Nettopp en unik evne til omstilling og videreutvikling, kombinert med en klar visjon om alltid å levere solid håndverk, gjør at de i dag leverer kjøkkenhetter i verdensklasse.  

Røros Metall har i dag 43 ansatte og omsetning på 220 millioner. Bedriften er i vekst og har store ambisjoner for videreutvikling. Merkevaren RørosHetta er godt etablert, og i 2022 vil de levere over 40 000 kjøkkenhetter i Norge, Sverige, Danmark, Finland og England.

Lekre hetter fra Røros Hetta. Foto: Røros Metall

3. generasjon

Det var Anton Løkken som startet selskapet. Han er bestefar til Håvard som er daglig leder i dag, og 3. generasjon i lederstolen i familiebedriften. Anton startet med å lage blant annet gnistfangere, peis- og ovnsplater. 

Den første RørosHetta kom på markedet i 1981. Det var en svensk blikkenslager som kom over til Røros for å få knekt til noe som han kalte en skiskåpa. Oppdraget ble tatt, og samtidig ble Husqvarna Electrolux i Sverige ringt for å høre om de fikk kjøpe en motor. Det fikk de lov til, og så tilfeldig var starten til RørosHetta. 

Kjølehjørner

Produktspekteret har endret seg med tiden. Røros Metall har blant annet drevet med kjølehjørner. De mistet nesten 40 millioner kroner i omsetning da Olje- og Energidepartementet kom med et vedtak i forbindelse med nye EU-direktiv om at det skulle forbys salg av kjølehjørner. 

– Det var noen tøffe år for oss. Det var tilbake til 2012, 2013 og 2014. Da måtte vi dessverre si opp noen ansatte, men det er også den eneste gangen vi har gjort det. Ellers så har vi stort sett vokst år etter år, sier Håvard Augensen. 

Helnorsk produksjon

I korona-årene har all produksjon blitt flyttet tilbake til Røros og hele produksjonslinja er nå samlet i  ett lokale. Dette har ført til økt bemanning og nye tider for den historiske bedriften.

Artikkelen fortsetter etter bildet.

Fabrikksjef Torbjørn Bendixvold viser frem deler av hettene. Foto: Tove Østby

Vekst

Gjennom historien har Røros Metall flyttet tre ganger. Bedriftens første lokasjon var  i Bergmannsgata og fra 1981 til 2006 lå fabrikken til Røros Metall på Øverhagan. Der vokste de etterhvert ut av lokalene, og flyttet til Stamphusveien. Nå ser de at de har plassmangel igjen, så utbygging av plasthall er et av de nye prosjektene de skal i gang med. 

Smart-hette

I forbindelse med at produktutviklingen er blitt flyttet hjem, har Røros Metall, i følge Augensen, utviklet verdens smarteste produkt. Det er en kjøkkenhette som evaluerer inneklimaet i boligen hele tiden, og samtidig overvåker hva som skjer på platetoppen. Hetten registrerer hva slags matlukter som kommer opp, og vil starte og stoppe kjøkkenviften etter behov. Røros Metall er først i verden med smart-kjøkkenhette. 

Mange glemmer å slå av kjøkkenhetta, slår den på for tidlig eller på feil trinn. Folk har ikke så mye kjennskap til kjøkkenventilasjon, så Røros Metall har lagt sin stolthet i å få kjøkkenhetta til å fungere helt automatisk. 

I kjøkkenhetta er det også lagt inn en komfyrvakt som gjør at den har mulighet til å stoppe platetoppen dersom det blir for varmt og dermed forhindre husbranner. I tillegg vil kjøkkenhetta sende varslinger til din mobiltelefon om at nå oppstår det en situasjon og at den stopper strømmen til platetoppen. 

Artikkelen fortsetter etter bildet.

Røros Hetta har mange hetter å vise frem på sitt showroom på Røros. Foto: Tove Østby

Innovasjonspris

Røros Metall vant nettopp en innovasjonspris i Storbritannia, der de  blant annet konkurrerte mot Bora. RørosHetta vant folkets pris, med over 53 prosent av stemmene. 

– Det er ganske unikt faktisk, så vi er stolt av det da. 

Produksjonen av smart-hetta startet 1. juni i fjor. Da stoppet de den gamle produksjonslinjen.

– Det er lov til å si at det har vært litt smertefullt i overgangen, men vi har veldig mange dyktige mennesker. Det hjelper utrolig på motivasjonen når du skal sitte å jobbe med utviklingsarbeid, sier Håvard. 

Han kaller 2021 for et konsolideringsår, for de har alltid kjørt stabilt og sunt, men i fjor var et utfordrende år for Røros Metall. De har en kraftig vekstambisjon i år, og skal øke med 18 prosent. Foreløpig ligger de foran budsjett og Håvard har tro på at de skal klare det. 

Testrom

I henhold til Europeiske standarder er Røros Metall pålagt å teste egene produkter og har derfor bygget en egen testlab som blant annet består av et lydtestrom. Rommet har en egenlyd på 21 desibel som er en så lav at ingen kan høre den. Dette rommet blir brukt blant annet for å teste den nye smart-kjøkkenhetta.

Kvalitet, design, ergonomi og bærekraft i fokus

Flokk er en viktig del av industrihistorien på Røros. Historien til Flokk begynner i Oslo på 1940-tallet, da Håkon Granlund startet rørmøbelfabrikken HÅG.

På slutten av 40-tallet hadde HÅG behov for mer plass til å produsere sine produkter og Granlund begynte å se seg om etter fabrikklokaler utenfor Oslo. 

Et sett med tilfeldigheter og strategisk lobbyvirksomhet, bidro til at fabrikken havnet på Røros. En av nøkkelpersonene var ordfører i Røros kommune Ole J. Kværneng. Han fikk blant annet bygget Veksthuset som ga HÅG et gunstig fabrikklokale. Granlund fikk også tilskudd fra kommunen da han flyttet fabrikken til Røros i 1957. 

1970-tallet

På 70-tallet kom det trend-endringer. Rørmøbler med PVC trekk og harde solide overflater ble byttet ut med plysj og farger. For HÅG betydde det nedgang i salg samtidig som kostnadsbasen til fabrikken økte. Det ble noen tøffe år før Torgeir Mjør Grimsrud kom inn som salgssjef. Etter noen år ble han daglig leder og kom inn på eiersiden.

Han redesignet produktene HÅG hadde med pepitaruter og 70-talls trekk, i samarbeid med Røros Tweed og Gudbrandsdalen Ullvarefabrikk.

Stolene fikk nye fremtidsrettede navn og endringer i salgsstrategi og samarbeid med norsk industidesignere ga positivt utslag for fabrikken på Røros. 

Varighet og kvalitet

En av de viktigste prinsippene til Granlund var at han skulle lage møbler av god kvalitet, som kunne leve i generasjoner. Dette ble etterhvert en av grunnprinsippene som HÅG arbeider etter også i dag. 

Visuelt design

I løpet av 1970-tallet begynte legevitenskapen å legge merke til at mennesker fikk mer og mer stillesittende arbeid som medførte  ulemper og utfordringer fysisk. Det kunne fort ha blitt sett på som en trussel for en stolfabrikk, men i stedet så Mjør Grimsrud på det som en mulighet. Sammen med industridesigner Peter Opsvik designet de ergometiske riktige stoler. Etter den tid har alle HÅG-produkter hatt en balansert vippemekanisme som bidrar til at kontorstolen alltid er i bevegelse ved bruk. 

– Den bevegelsen du har når du sitter på en HÅG stol, er å regne som aktivitet. Du får såpass god blodgjennomstrømning i kroppen at det er likestillende med veldig lett aktivitet, sier Ottar Tollan som er Vice President of Manufacturing hos Flokk. 

Artikkelen fortsetter under bildet.

Bærekraft 

På 1990-tallet kom begrepet bærekraft og HÅG så at dette ville være et viktig prinsipp for fremtiden. De ansatte en egen miljøsjef i ledergruppen og begynte å utvikle produkter med resirkulerte materialer. Ikke minst ble det viktig at produktet skulle kunne plukkes fra hverandre og resirkuleres når det ikke lenger var i bruk. HÅG har stått støtt på denne visjonen siden den gang. 

Artikkelen fortsetter under bildet.

Montering av stoler. Foto: Flokk

200 ansatte

Ved fabrikken på Røros er det i dag ca 200 ansatte, og er med det den største private arbeidsgiveren på Røros. Ottar Tollan forteller at HÅG-produktene har vokst med selskapet. Produktene skiller seg litt ut fra mange andre av de kontormøblene som man finner rundt om i verden. 

Det aller meste av råvarer som det skal lages stoler av kjøpes i utlandet, og 80 % av alle stolene som lages på Røros eksporteres ut igjen.

– Vi har måttet plukke ut de kompetanseområdene fabrikken på Røros er gode på for å få best mulig produksjon. Vi har automatiserte prosesser på stålbehandlingen som produserer setemekanismene til våre kontorstoler. Vi utfører lakkering og delemontering, før stolene blir tapetsert og sluttmontert her på fabrikken. Av komponenter på stolen så er det kun det som går inn i setemekanismen som vi produserer selv på fabrikken i Sundveien, resten av komponentene kjøpes inn fra underleverandører. Flokk sitt design og verktøy produseres andre plasser i verden, så møtes alle deler på Røros og settes sammen til en ferdig stol, som sendes ut til sluttbrukere i hele verden, sier Tollan. 

Artikkelen fortsetter under bildet.

Ute i verden

Flokk har fortsatt hovedkontor i Oslo med en konsernledelse som i hovedsak er Skandinavisk. I tillegg til de 200 ansatte på Røros så er det i overkant av 100 ansatte ellers i Norge gjennom hovedkontor og salgskontorer. Det er i Polen Flokk har flest ansatte, men de har også ansatte i USA, Kina og Sverige. Totalt i konsernet er det i dag rundt 1750 ansatte. I fjor omsatte Flokk for ca 3,35 milliarder. 

– Det har vært fagkompetanse fra Røros involvert i nesten alle oppkjøp, og i utvikling av fabrikker i USA, Kina, Sveits og Nederland. Disse fabrikkene er nå lagt ned og dels flyttet til Sverige og Polen. Kompetansen fra Røros er ettertraktet alle plasser vi utvikler fabrikkene våre, avslutter Ottar Tollan. 

Bli med på Rørosnytts skrivekonkurranse

Rørosnytt utfordrer og oppfordrer til å ta tastaturet fatt i sommer! 

Om du synes det er gøy å skrive, har noe du vil si, eller liker en utfordring, er det bare å sette i gang å skrive. Vi i Rørosnytt gleder oss til å lese (og publisere) hva jeg, du og hvermansen går rundt og grubler og tenker på.

Bakgrunnen for skrivekonkurransen er at vi ønsker større bredde i debatten på Røros. Vi håper at ved å legge lista lavt og ha en lavterskel skrivekonkurranse i sommer, kan flere Rørosinger få øynene opp for at Rørosnytt er en nettavis hvor man kan sende tanker og meninger om det som skjer i vårt lokalsamfunn. Debatt er viktig for vårt lokaldemokrati og det er viktig at alle har muligheten til å bli hørt. Vi håper at dette bare er begynnelsen og at vi får en god bredde og flere personer som deltar i årene fremover, sier redaktør Eirik Dalseg. 

Det å skrive er en viktig måte å kommunisere på. Mange har ikke tid til å utfolde seg skriftlig i en travel hverdag, så kanskje sommeren er en god tid til å tørke støvet av gamle skrivekunster. Eller kanskje du allerede har skrevet noen ord og ikke har visst om noen er interessert i å lese det, eller hvor du skulle sende det. Nå har du muligheten til å la det se dagens lys.

Konkurransen er åpen for alle og vi publiserer de beste tekstene på Rørosnytt.no gjennom sommeren. Vi håper å få inn mange forskjellige typer innlegg. Man kan skrive om en naturopplevelse, fiksjon, en mening, hverdagstanker, en sangtekst, et dikt osv. Her er det lov å være kreativ.

Vi håper at folk vil kose seg og skrive i sommer, men for å gi ekstra motivasjon har vi noen flotte premier. Hovedpremien er på 10.000kr. 2. og 3. plass får et årsabonnement på Rørosnytt. Det blir premieutdeling i våre nye kontorlokaler i Finnegården i august.

Tekst og bilde sendes inn til tips@rorosnytt.no. Teksten bør være mellom 300-3000 tegn (50-500 ord). Bildet, eller bildene bør være i liggende format.

Vi gleder oss til å lese hva dere har på hjertet og ser frem til å være et sted hvor tanker og meninger kan deles og leses i sommer.

Sommerkonkurranse

430% økning i passasjertallene

Avinors offisielle statistikk for mars 2022, viser mer enn firedobling av antall passasjerer på flyruten mellom Røros og Oslo i forhold til året før. Den store forskjellen henger sammen med stor forskjell i smittevernstiltak som forsvant, men tallene er oppmuntrende for Widerøe, som nylig vant anbudet på å få fly Rørosruta fram til 31. oktober.

I mars 2022 reiste 1162 passasjerer med Widerøe via Røros lufthavn. I mars i fjor fløy 270 passasjerer med Air Leap. Widerøe tok over flyvningene 28. januar i år, etter at Air Leap innstilte flyvningene 24 januar, da de gikk i forhandlinger for å rekonstruere selskapet.

Rakk akkurat å få alt godkjent (+)

De siste årene har Midgard Eiendom og Beauty Eiendom bygd ut boliger i Oslo i stor stil. For tre dager kom kommunen med et midlertidig forbud mot tiltak som omfattes av småhusplanen, som nå skal revideres. 

I dag ramlet den siste Rammetillatelsen på pulten til Frode Røste.

Det betyr blant annet at det som har sikret seg tomtearealer, for utbygging nå, blir tvunget til å legge sine planer på is en periode. I dag kom melding om at kommunen har godkjent det siste byggeprosjektet Midtgard eiendom har under utvikling. Daglig leder i Beauty Eiendom, som eier 90% av aksjene i Midgard Eiendom, Frode Røste, innrømmer å ha vært heldig. Midgard Eiendom har de siste 10 år bygget godt over 100 enheter i Oslo by innenfor småhusplanen. Dette vil få konsekvenser for et allerede tynt familieboligmarked.

– Mange utbyggere har kommet i beita nå. De har påtatt seg kostnader, og vil i en periode være ute av stand til å realisere sine planer og skape inntekter. Vi kom heldigvis i mål i tide, men nå må vi se på andre områder for utbygging. I Oslo er alt utsatt på ubestemt tid hva gjelder småhusplanen og de strenge reguleringene, sier Frode Røste til Rørosnytt.

Bakgrunnen for at det er full stopp i bygging innenfor Småhusplanen i Oslo, er et ønske om å tenke igjennom utbyggingsplanene videre. Trær, vegetasjon og småhusområdenes karakter, er verdier kommunen mener det er særlig viktig å ta vare på for fremtiden. Det pågående arbeidet med å revidere småhusplanen er iverksatt på bakgrunn av et politisk ønske om å ta bedre vare på disse kvalitetene i småhusområdene enn det som lar seg gjøre i tråd med gjeldende småhusplan. Nå skal det lages en ny småhusplan, og fram til den planen er klar, er det byggestopp.

Der blir fin utsikt fra loftet i Solveien 52.

Dette skjer samtidig med at det er stor boligmangel i hovedstaden, og det er ventet at prisene på boliger vil øke kraftig i tiden som kommer. Det betyr at de prosjektene som har fått sin godkjenning, trolig blir noe mer lønnsomme. Dette utjevnes noe av økte priser på byggevarer.

For Beauty Eiendom og Midgard Eiendom, betyr det et opphold i utbyggings aktiviteten i Oslo etter hvert. Vi har 20 enheter under bygging nå som ferdigstilles løpet av 2023. Etter dette må vi avvente på ny plan som blitt vedtatt.

– Vi vet jo ikke hvor lang tid dette vil ta, eller hvilke betingelser som vil gjelde når ny plan er klar. Det betyr at vi må se på andre områder, sier Frode Røste.

Støtter ny mineralsatsing i Hessjøgruva

Pressemelding fra NHO Trøndelag

NHO Trøndelag viser til nylig inngått avtale mellom Hessjøgruva AS og Capella Minerals Ltd. NHO Trøndelag ser svært positivt på økt aktivitet i mineralnæringa i fylket. 

Skal vi leve i et moderne samfunn med ny teknologi, har vi også et ansvar for å ta de vanskelige beslutningene om arealbruk for råvaretilgangen. Vi trenger en tettere dialog om dette, når en usikker verden krever av Norge at også vi blir mer selvforsynt med metaller og industrimineraler. 

I områder med skog over bakken, reindrift i området og mineraler nedi bakken trengs det klokskap i og samarbeid rundt arealbruk – både med tanke på områder og tidspunkt for vern, drift og sambruk. Derfor er vi glade for at Hessjøgruva nå har gjort en avtale med Capella Minerals, og at disse også vil bidra inn i det nettverket NHO Trøndelag nå bygger for å bane vei for bærekraftig mineralutvinning, der både natur- og miljøhensyn, urfolksinteresser og næringsinteresser vil samarbeide for klok arealforvaltning.

NHO Trøndelag 

Rørosnytt i postkassene

Rørosnytts påskemagasin er her. Magasinet er lagt i alle postkassene til kommunens innbyggere og hytteeiere. Påskemagasinet ligger også åpent ute på nett. I årets påskemagsin er det store og små historier fra Røros og om rørosinger.

Som vanlig er det også påskekrim i magasinet. God fornøyelse og god påske!

20.000,- kroner til Oi!  (+)

Formannskapet i Røros har i dag bevilget 20.000 kroner til «Oi! Trøndersk Matfestival – et sted nær deg» . Tilskuddet betinger at arrangementet på Røros gjennomføres i 2022, og tilskuddet er gyldig i 12 måneder etter tilsagnsdato.

Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS skal videreutvikle Trøndelag som landets mest spennende matregion slik at det gir mersmak og merverdi lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Oi! skal bidra til økt verdiskaping innenfor matsektoren med utgangspunkt i råvarer og kultur fra den trønderske regionen.

I 2019 omsatte utstillerne for 14 MNOK. I 2020 gjorde koronasituasjonen at festivalen måtte tenke nytt rundt gjennomføringen. Næringa var i en vanskelig situasjon og man ville gjerne skape en viktig salgsarena. «Trøndersk Matfestival – Et sted nær deg» ble løsningen med mindre arrangementer i hele regionen. Denne ble også gjennomført på Røros. I 2021 ble «Trøndersk Matfestival – et sted nær deg» arrangert på Røros den 5.-7. august.

Også i 2022 skal «Oi! Trøndersk Matfestival – et sted nær deg» gjennomføres, og det søkes om tilskudd fra alle kommunene i Trøndelag. Beløpet per kommune er kr 20.000 eks. mva. Oi! krever ikke deltakeravgift av produsentene, og produsentene får delta gratis. I dag sa Røros kommune ja til å ta sin del av regningen.

«Oi! Trøndersk Matfestival – et sted nær deg» har et budsjett på 1,7 millioner kroner. Kommunene betaler 700.000,- kroner av dette, og arrangementets samarbeidspartnere går inn med en million kroner.

Frykt i veien for elektriske fly (+)

Overgangen til el-fly kommer om få år. FNs klimapanel er klar på at omstilling haster. Teknologien er oppfunnet, men frykten kan i veien for luftfartsrevolusjonen. Bransjen frykter passasjerene vil være redde for å gå ombord i førerløse elektriske fly i overgangsfasen.

Gisle Solbu er Forsker ved senter for teknologi og samfunn ved NTNU. Han har også tatt doktorgraden på forskere under krysspress.

Solbu har sett nærmere på hva skepsisen til el-fly skyldes, og han har også noen tanker om hvordan den kan overvinnes.

Gisle Solbu intervjuet av Tore Østby

Widerøe har langsiktige Rørosplaner (+)

Widerøe vant den midlertidige anbudsrunden for flyruta mellom Røros og Oslo 1. mai til 31. oktober 2022. Nå er arbeidet i gang, for å spisse anbudet til den ordinære anbudsrunden som varer fra 31. oktober 2022 til 31. mars 2024. Det er ikke lang tid mellom slagene om «luftherredømmet» på Røros.

At Widerøe vant anbudskonkurransen om å få fly rutefly mellom Røros og Oslo fram til neste ordinære anbudsrunde, ble godt mottatt på Røros. Kommunikasjonssjef i Widerøe, Catharina Solli sier jubelen også ble sluppet løs i på Widerøes hovedkontor.