Næringsliv

Først med nyheter om næringslivet på Røros

Stilfull åpning i nye lokaler

av

I dag ble bokhøsten innviet med nyåpning av Norli Amneus Røros i Domus-senteret. 

Etter å ha vært stengt i cirka tre uker, har lokalene blitt ombygget, malt og nye stativer og hyller har blitt montert og plassert. 

Godt å endelig være ferdig

Amneus er norges eldste bokhandel med sammenhengende drift, og etter at bokhandleren gikk over til å bli en kjedebutikk, har det gamle navnet blitt bevart og forretningen heter nå Norli Amneus Røros.

Butikksjef, Barbro Wiggen Skancke, hadde sin første jobb på Amneus da hun var 14, har jobbet der fast i 12 år, og tok over som butikksjef etter Knut Strømmevold 1. februar.

En fornøyd butikksjef er lettet etter en lang prosess med å klargjøre de nye lokalene for åpningen.

– Det er veldig godt å være ferdig. Det har vært en sjau med å få på plass alt, men det føles veldig godt å endelig være ferdig, sier Barbro.

Blir omtrent som før

Wiggen Skancke forklarer at det har vært en greit å gå over til å bli kjede, og at det ikke blir de store forandringene.

– Vi er veldig fersk i Norli-systemet i forhold til hvordan ting skal se ut og fungere, men vi har fått veldig god hjelp fra kjeden og andre butikkdrivere, og det er vi så glad for, sier Wiggen Skancke.

– Vil kundene merke stor forskjell i butikken, tror du?

– Kundene vil finne bøkene og de varene vi har hatt. Forskjellen er at vi ikke kan ha akkurat den spesielle penna eller blyanten som vi hadde før, men vi har gode alternativer. Norli har stort sortiment på det aller meste så det kan dekke de aller fleste behov. Men enkelte ting er ikke å få tak i lenger, sier Barbro.

Nytt interiør

Bokhandelen gikk over til å bli kjedebutikk 1. februar, men det er først i dag at forretningen åpner med innredning tilpasset Norli.

– 1. februar fikk vi nytt datasystem og en ny måte å gjøre bestillinger på, også har Norli en annen måte å levere varer på. Men det er først nå at vi har fått hyllene og interiøret som er tilpasset Norli, så vi holder fortsatt på med en overgangsfase med å rydde det gamle over i det nye, forklarer Barbro.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Norli har fått ny innredning og kunne endelig åpne de nyoppussede lokalene på torsdag. Foto: Svend Agne Strømmevold.

Norges eldste bokhandel

Bokhandelen har fått beholde Amneus-navnet etter at butikken gikk inn i Norli-kjeden. I tillegg har butikken bevart noe av historien i lokalene, blant annet ved å ha det gamle kassaapparatet fra Amneus stående i butikken.

– Vi skal ta vare på historien, og det gamle Amneus-navnet må med. Det er jo norges eldste bokhandel med sammenhengende drift, og da tenker jeg at vi må bruke det for det det er verdt. Selv om vi nå er i et senter og ikke i de gamle lokalene, så går det an å bevare historien for det, sier Barbro.

Kåret til beste butikk for andre år på rad

av

Princess Røros er for andre år på rad kåret til årets faghandelbutikk i Coop Midt-Norge.

Omkring 2000 ansatte samlet seg i Trondheim i helgen for å overvære utdelingen av premier til årets beste prestasjoner. Butikkmedarbeider May Stine Lien mottok pokal, blomster, diplom og gavesjekk for butikken.

Ikke forventet

Daglig leder, Astrid Reistad, forventet ikke å vinne igjen i år.

– Det er stas å vinne to år på rad. Det hadde jeg ærlig talt ikke trodd at vi skulle få til, sier Reistad, – Prisen går på måloppnåelse, på budsjett, arbeidsmiljø, og det går generelt på hvordan butikken driftes. Det er en anerkjennelse på at det vi gjør sammen er riktig.

På Princess er det for tiden fire ansatte, og Reistad presiserer at prisen går til alle som jobber i butikken.

– Det her er et team-arbeid, så det er til alle. Jeg er kjempeheldig som har så fine folk å jobbe med, konstaterer Reistad.

En inspirasjon til å fortsette

Butikken skal flyttes opp i 2. etasje på Domus-senteret, og Astrid håper at den nye butikken skal stå klar til julesesongen.

– Vi er kjempeheldig som har så hyggelige kunder som bruker oss. De velger å bruke oss, og uten kundene våre hadde vi heller ikke hatt noen priser eller noenting, sier Reistad.

– Dere hadde ikke forventet å vinne igjen?

– Jeg syntes det var artig å bli nominert, men vi forventet overhodet ikke å vinne, forklarer Astrid, – Jeg synes det er godt gjort å vinne når vi har holdt til i det som har vært som en byggeplass store deler av året. 

Astrid forteller at prisen inspirerer til å jobbe enda hardere og mer målbevisst.

– Det er klart det her blir en inspirasjon til å fortsette med det vi gjør, og det viktigste for oss vil uansett være å ha det hyggelig på jobb, avslutter Reistad.

Kristina er nytt styremedlem i Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk

av

Med 25 års erfaring innen merkevare, ledelse og forretningsutvikling, går Kristina Finne inn som styremedlem i Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk.

Kristina Finne har ledet merkevareselskaper som Kolonihagen AS, og det internasjonale byrånettverket Leo Burnett, og har jobbet med flere norske og internasjonale merkevarer. 

Umiddelbar stolthet

De to siste årene har Kristina jobbet som rådgiver i eget selskap, Versjon2.0 AS, og har jobbet med å utvikle virksomheter og merkevarer. Nå gleder hun seg til å involvere seg i Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk.

– Nå vet jeg at vi skal inn i en strategiprosess som jeg ser fram til å kunne bidra inn i. Jeg har blitt veldig imponert over produktene deres, og det er en sånn umiddelbar stolthet i å få lov til å representere og være en del av det de gjør. Jeg har forventninger om at jeg får lov til å påvirke, medvirke og utfordre, og tror at jeg skal kunne bidra med en oppside, sier Kristina. 

Måtte klype meg i armen

Kristina forteller at hun synes Røros har vært veldig dyktige på merkevarebygging, og at det er mange virksomheter som har fått bred rekkevidde her. Hun har inntrykk av at folk har positive assosiasjoner til merkevaren Røros.  

– Jeg gleder meg til å  komme til Røros fire ganger i året. Jeg synes det er et helt vidunderlig sted, og jeg måtte klype meg i armen når jeg kom dit første gang. Det er jo et lite eventyr, så jeg har lovet å ta med familien opp, sikkert rundt juletider, og da ser jeg for meg at vi må være der over tid og erfare, oppleve og bo, sier Kristina. 

Mangfold og verdiskaping

– Hva tror du at de håper at du kan bidra med i styret?

– Jeg tror de ser etter en som har jobbet med merkevarer, og noen som har erfaring fra å etablere seg i dagligvaren. Jeg håper jeg kan bidra med å se på hvilke mekanismer som spiller inn og hva som skal til for at man kan få en større rekkevidde og bredere distribusjon, som jeg tror er målet til Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk, forklarer Kristina. 

Kristina er opptatt av mangfold i styrer, og tror at man kan vinne mye på at ikke alle som sitter i et styret er like.

– Det er veldig ofte man kommer inn i et styre og ser at alle er helt like, og har lik bakgrunn. I en del styrer jeg har kommet inn i så har jeg fått høre at det er så deilig at du kommer inn og har litt andre betraktninger, litt annen energi og andre tanker om hva man kan gjøre. Jeg heier veldig på mangfold i styrer, og mangfold overalt, i næring, og i samfunnet generelt. Jeg tror det er veldig mye innovasjon og verdiskaping som kommer av det alene, sier Kristina.

Utsatt spredefrist til 17. august

av

Spredefristen for miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel i regionale miljøtilskudd i Trøndelag har i år blitt utsatt.

Mye nedbør i juli og første halvdel av august har medført behov for forlenget frist for miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel i regionale miljøtilskudd i Trøndelag. Fristen er forlenget med 7 dager til 17. august. 

På bakgrunn av søknad fra Trøndelag Bondelag har Statsforvalteren i Trøndelag vedtatt endringsforskrift med forlenget frist med 7 dager til 17. august for miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel jf. § 22 og 23 i forskrift om i regionale miljøtilskudd i Trøndelag.

Arealet som det spres på må høstes eller beites i år i samsvar med vilkårene (gjelder som før).

Bakgrunnen for søknaden og vedtaket er mye nedbør i juli og fortsatt har vi værmelding som tyder på regn de nærmeste dagene. Dette gjør og har gjort høsting og spredning av husdyrgjødsel vanskelig, og derfor ser Statsforvalteren seg nødt til å forlenge fristen.

Enda større prisoppgang på matvarer enn forventet 

av

Etter en lang periode hvor mat og drikke har trukket prisveksten ned, kom smellen. Økte priser fra leverandørene ga prishopp på matvarer i juli.


Det har vært en storm av prisøkninger inn mot sommeren: økning i energipriser, drivstoff og fraktpriser, råvarepriser og gjødsel. I juli slo prisøkninger fra leverandørene inn og bidro til prishopp på mat og drikke.
Leverandørene justerer sine priser i februar og juli. I juli slår også jordbruksoppgjøret inn, med økte priser på blant annet korn og kjøttvarer. Som følge av situasjonen med økte strøm-, drivstoff og råvarepriser, er oppgangen større i år enn tidligere år.
Sammenlignet med samme måned i fjor, er prisveksten i juli på 10,4 prosent.

Kraftig oppgang grunnet krigen i Ukraina


– Prisøkninger fra leverandørene gjør at prisveksten øker betydelig i juli. Vi står i en situasjon der alt blir dyrere samtidig, og det slår også inn på prisene på mat og drikke, sier Jarle Hammerstad, leder for bransjepolitikk i Virke.

Prisøkningene gjelder på alle områder, og det samme bildet ser vi også i landene rundt oss. Krigen i Ukraina har ført til en kraftig oppgang i prisveksten på matvarer internasjonalt.

I Norge har prisoppgangen vært mer moderat, men sterk prisoppgang på energi og andre råvarer har likevel gitt en klar oppgang i kostnader til gjødsel og fôr. I juli slo også jordbruksoppgjøret inn.

Konsumprisindeksen har økt med 6,8 prosent på et år

Prisene har økt med 6,8 prosent det siste året. Som i forrige måneds tall er det særlig matvarepriser og drivstoffpriser som driver veksten.

Prisveksten de siste tolv månedene var 0,5 prosentpoeng høyere enn tolvmånedersendringen i juni, som allerede var svært høy.

– En historisk høy prisvekst på matvarer og alkoholfrie drikkevarer i juli var den viktigste årsaken til oppgangen i konsumprisindeksen (KPI) i juli. Vi har ikke noen gang tidligere målt en tilsvarende prisøkning for matvarer fra en måned til en annen i KPI, sier seksjonssjef Espen Kristiansen i SSB.

De siste månedene har vært preget av stigende konsumprisvekst, og denne måneden stiger veksten ytterligere. Vi må tilbake til juli 1988 for å finne tilsvarende tolvmånedersvekst i KPI.

Energipriser holder KPI oppe

Fra juni til juli gikk prisene på elektrisitet inkludert nettleie ned med 1,1 prosent, men de var likevel 18 prosent høyere i juli 2022 enn juli 2021.

De siste tolv månedene gikk prisene på drivstoff og smøremidler opp 47,4 prosent. Fra juni til juli økte prisene på diesel med 0,9 prosent, mens det for bensin ble målt en prisnedgang på 4,1 prosent.

– Til tross for en viss nedgang den siste måneden er nivået på energiprisene fortsatt høyt, og bidro til at tolvmånedersveksten i KPI var høy i juli, om enn ikke i like stor grad som de gjorde i måneden før, sier Kristiansen.

KPI uten energivarer, KPI-JE, viste en tolvmånedersendring på 4,7 prosent fra juli 2021 til juli 2022. Forskjellen mellom KPI og KPI-JE viser at prisene på energivarer har bidratt til å trekke veksten i KPI opp med 2,1 prosentpoeng det siste året.

Prisoppgang på de fleste varer og tjenester

Bak den sterke oppgangen i KPI de siste tolv månedene finner vi også en prisøkning på de fleste andre varer og tjenester. Foruten mat- og energivarer bidro prisvekst på møbler og restauranttjenester mest til at KPI var 6,8 prosent høyere enn ett år tidligere.

– Vi registrer at det er en bred og generell oppgang som preger KPI de siste tolv månedene. Det er svært få varer og tjenester som ikke går opp i pris, sier Kristiansen.

I helga er det klart for Trøndersk Matfestival – et sted nær deg

av

I helga er det Trøndersk Matfestival – Et sted nær deg. I Rørosregionen er det masse forskjellig å få med seg av aktiviteter og arrangement.  

Totalt er det over 300 ulike arrangement i hele Trøndelag når det til helga blir arrangert matfestival . Du kan velge mellom gårdsbesøk, markeder, kurs, seterbesøk, ølsmaking og mye mer.

Det er 3. året «Trøndersk Matfestival – Et sted nær deg», blir arrangert. Det ble første gang arrangert i 2020, da covid-19 gjorde at en ikke kunne samle store folkemengder til Matfestivalen i Trondheim. Festivalen ble en suksess og fortsetter også etter at covid restriksjonene er borte.

Det er Oi – Trøndersk mat og drikke som arrangerer «Trøndersk Matfestival – et sted nær deg» til helga. Statsforvalterens rolle har vært å være pådriver og tilrettelegge for næringsutvikling gjennom mobilisering, nettverksbygging og kompetanseheving. Statsforvalteren var med å etablere Oi! Trøndersk Mat og Drikke.

Mangfoldet av arrangementer og aktiviteter under «Trøndersk Matfestival – et sted nær deg» er bredt og her er det mange godbiter å få med seg. 

Dette skjer i regionen

Kaffekråa: Fredag 12 og lørdag 13. august inviteres det til lokal matglede og hjemmebakst på Kaffekråa i Ålen. Kaffekråa er for mange kjent for sitt Ålbyggsodd, en tradisjonell rett laget etter eldgammel oppskrift av lokale råvarer. 

Rørosmeieriet: Fredag den 12. er det omvisning på Rørosmeieriet, hvor du kan få innblikk i historien til bedriften, og se hvordan produktene blir produsert. Det vil også bli servert smaksprøver underveis.

Galåvolden Gård: Omvisning på Galåvolden Gård fredag og lørdag. Det blir invitert til historiefortelling, omvisning og servering. Galåvolden gård vil også tilby fersk Rørosis rett fra iskremmaskina. i løpet av dagen vil det lages ulike smaker. Det kan være ulike fløteiser, tjukkmjølksiser og sorbeter. 

Kalsa Gårdsbakeri: Har åpen gård på fredag og lørdag, 

Rørosrein: Lørdag vil det være åpent gårdsutsalg hos Rørosrein. I tillegg blir det middag i koia på lørdag med bordbestilling og samisk reinsdyrmiddag

Stensaas Reinsdyrslakteri: På lørdag er det pølsemakerkurs hos Stensaas Reinsdyrslakteri, hvor man vil få mulighet til å lære å lage spekepølse i Stensaasens pølsemakeri. Her får man selv velge krydder og smakstilsetninger. 

I gata på lørdag er det Gørrgodt! Det gode måltid på Røros, hvor det vil være muligheter til å handle lokalmatprodukter fra Rørostraktene ved Nilsenhjørnet. Det vil bli uterestaurant og matbord med servering av gode retter. 

Fv. 30 må bompengefinansieres skal den utbedres

av


Det kommer frem av en analyse som nå er lagt frem i forbindelse med utbedringen av Fv. 30. Det er Vegforum Trøndelag som står for utarbeidelsen for analysen. 

Vegforum Trøndelag har hyret inn Junior Consulting for å utarbeide en rapport der kostnaden og nytten av en eventuell utbedring av fylkesvei 30 mellom Støren og Røros blir belyst.

Ettersom fv. 30 er en fylkesvei får den ikke bevilgninger over statsbudsjett. Det er mulig for fylkesveier å få midler gjennom rassikrings- og vedlikeholdsmidler. Dette er midler som nedskaleres av regjeringen, og blir ofte prioritert til veier med en høyere ÅTD enn det fv. 30 har. I tillegg tilsier erfaringer fra tidligere veiprosjekt i Trøndelag at eneste måten man kan gjennomføre veiprosjekter på fylkesveier er gjennom bompengefinansiering. 

Maksimal inntjeningsperiode for bompengeprosjekt i Norge er 15 år, det er denne tidshorisonten som er foreslått i forprosjektet fra 2018. Nye beregninger fra 2022 viser at man kan finansiere et prosjekt på ca. 1.54 milliarder kroner. gjennom bompenger, der 75% av denne summen kommer fra bompenger. Det er her forutsatt 3 bompengestasjoner, en i hver kommune (Rogstad, Svølgja og Nesvollen), med en bompengetakst på 160 kr (eks. rabatt) på hele strekningen for privatbiler, og det tredoble for tungtransport. For strekningen Røros-Trondheim vil bompengekostnaden for privatbiler økes fra 44 kr til 204 kr med denne utbedringen.

Analysen inneholder en kort introduksjon av de foreslåtte utbedringene på fv. 30, en forenklet samfunnsøkonomisk analyse av de lettest kvantifiserbare faktorene ved prosjektet, næringsliv- og befolkningsutvikling i regionen, kommunenes mål og planer, godstrømsanalyse av fv. 30, for å se på i sammenheng med utbedringen og næringslivets prioriteringer.

Utbedring må komme på plass

Hovedfunnene i analysen kommer frem med flere viktige hovedpunkter som legges til grunn for at utbedringen må komme på plass.  

Dette er funnene: 

Fylkesvei 30 er i dag i kritisk dårlig stand 

Nesten hele strekning har en bæreevne og vegbredde som ligger under standarden. I tillegg er den preget av mange krappe svinger og rasutsatte strekninger. Dette gjør fylkesvei 30 til en utfordrende og farlig vei å ferdes på.

En utbedring gir samfunnsøkonomiske besparelser  

Enkle utregninger viser at gjennom færre ulykker og reisetidsbesparelser kan den foreslåtte utbedringen gi en samfunnsøkonomisk gevinst som sparer inn 46% av kostnaden ved vegen over er 25 års periode. Ved å legge til flere parametere i denne analysen vil dette øke. 

Trafikken langs fylkesvei 30 er forventet å øke betraktelige kommende årene 

Godsstrømsanalysen for Trøndelag viser at fylkesvei 30 kommer til å ha en henholdsvis 30% og 50% økning i godstransport frem mot 2030 og 2050. Det er også antatt at det vil være en økning i privatbiltrafikk også. For å imøtekomme den økte trafikken er det viktig å utbedre vegen.

Dagens standard på fylkesvei 30 gir næringslivet utfordringer 

Næringslivet opplever utfordringer innen til markedsføring, rekruttering, kundegrunnlag, vedlikehold og forsinkelser knyttet til fylkesvei 30. Dette er utfordringer som både gir direkte kostnader, og tapte potensielle inntekter.

Næringslivet er positive til en utbedringen

Det er bred enighet om at fylkesvei 30 har en for dårlig standard og trenger en oppgradering. Hvilke tiltak som er viktigst for næringslivet avhenger av bransje, men en gjenganger er reisetidsbesparelser, en trygg og sikker, vei og en vei som er åpen 24/7 365 dager i året er viktig.

Totalkostnadsramme på 1.54 milliarder kroner

På grunnlag av nytte, antall kilometer utbedret, mulighet for synergier mellom tiltakene, og en rettferdig fordeling av utbedringer mellom kommunene som skal bompengefinansiere veien falt valget på 10 strekninger.

De 10 valgte tiltakene har så blitt gjennomgått nøyere og der reguleringsplaner på strekningene er i sluttstillingsfasen. Kostnadene har økt noe siden 2018 grunnet høy prisvekst for veiprosjekter (12.7%) og har blitt fastslått med mer sikkerhet gjennom arbeid med prosjektet i styringsgruppa. Den totale rammen på prosjektet er nå estimert til 1.54 milliarder kroner. Dette er enda ikke endelig vedtatt, og styringsgruppen kan beslutte noe annet der enkelte av strekningene kan bli droppet eller endret omfang på. 

Ved de anbefalte tiltakspakkene vil i underkant av 35 km bli utbedret. Dette utgjør cirka 34% av den fulle veistrekningen mellom Støren og Røros. For 16.8 (~16.2%) vil få ny vei med fullgod standard, mens 18.3 bil være utbedrede mellomstrekninger og (~17.6%) vil få en utbedret standard.

Ulykkesutsatt strekning som gir store samfunnsøkonomiske kostnader årlig 

Det har vært 74 ulykker med personskade på fv. 30 de siste 15 årene. 55 prosent av ulykkene er utforkjøringsulykker. Tiltak som bedre horisontalkurve, bredere vei og mindre stigning senker sjansen for utforkjøringsulykker vil derfor kunne senke antall ulykker betraktelig. 

Dersom man bruker fordelingen til hva slags trafikkulykker som skjer i Trøndelag har ulykkene på Fv. 30 en årlig samfunnsøkonomisk kostnad på ca. 7.5 millioner kroner, kommer det frem i analysen . 

Kan gi samfunnsøkonomiske gevinster på 376 millioner kroner

Over en 15 års periode gir tidsbesparelser en total samfunnsøkonomisk gevinst på 256.4 millioner kroner. Dersom man antar at veien har en levetid på 25 år får man en gevinst på 374.2 millioner kroner. Det legges til grunn her flere reduksjoner i blant annet reisedistanse, stenginger av veien, ras og ulykker. 

En utbedring av fv. 30 har et potensiale til å ha rene samfunnsøkonomiske gevinster på 30% av kostnaden til veien i løpet av en 15 års periode. Over en levetid på 25 år øker denne summen til 46% av kostnaden. Ved å ta hensyn til flere faktorer vil de faktiske gevinstene antagelig være enda høyere. Faktorer som vil bli nærmere undersøkt sparte vedlikeholdskostnader, støyreduksjon, verdien av en opplevd mindre krevende reisevei mfl. Ringvirkningskostander som økt aktivitet i regionen er noe som også må hensyntas, kommer det frem av analysen som er gjort. 

Kan føre til høyere aktivitet på veien

Nasjonal Godstransport Modell er benyttet for å gjennomføre den regionale godsstrømsanalysen som nå har blitt lagt frem i forbindelse med utbedringen av Fv.30. 

Tilbud og etterspørsel på veien i denne modellen modelleres gjennom sammenveide tids- og kjørekostnader, i tillegg til varestrømmer i mellom steder i Norge. En utbedring av Fv. 30 kan derfor påvirke disse resultatene noe. Både i positiv retning gjennom en lavere tidskostnad på veien, og i en negativ retning i høyere bomkostnad på veien. I tillegg kan det stimulere næringslivet i regionen, som igjen gir høyere aktivitet på veien. 

Fv. 17 og fv. 710 har begge nylig hatt betydelige bompengefinansierte utbedringsprosjekter. Man ser også at disse veiene også er blant de i Trøndelag med høyest projisert vekst frem mot 2030 og 2050, med henholdsvis 94% og 129% vekst fra 2020 nivå i 2050. Det kan derfor være rimelig å anta at en utbedring av veien kan stimulere til økt transportaktivitet på veien, kommer det frem av analysen for Fv.30.

Dagens standard fører til tap for næringslivet

Flere bedrifter opplever forsinkelser i sine vareleveranse grunnet situasjoner som oppstår langs fv. 30. Dette fører til at varer ikke kommer til planlagt tid og produksjonen ved bedriftene blir hindret, kommer det frem i arbeidet som nå har blitt gjort.

Et praktisk eksempel for dette er ved Røros Sykehus. Årlig opererer de 2 500 personer, av disse kommer 90-95% av nordfra. Estimert må 300 av operasjonene årlig omplanlegges grunnet forsinkelser pasientene opplever langs fv. 30. Røros Sykehus gjennomfører mange kneoperasjoner. En leddbåndsoperasjon hos ortosmart koster 45 000 kroner mens en kneprotese hos Aleris koster 112 270 kroner. Dersom man er konservativ og antar en samfunnsøkonomisk kostnad på 30 000 kr per operasjon som utsettes gir dette et årlig tap på 9 millioner kroner. 

– Uten en utbedring av fv. 30 blir det vanskelig å beholde en spesialisttjeneste i Røros. Videre vil det ikke være mulig å utvide det tilbudet man har i dag, sier Jan Gunnar Skogås ved Røros Sykehus. 

For næringslivet er det viktig med en trygg, rask og pålitelig vei

De fleste næringslivsaktører JrC har snakket med bringer frem økt sikkerhet som et viktig punkt for dem. Dette går både på en bredere vei slik at det blir mindre sannsynlighet for ulykker, samt skredsikring. Hvilke av disse tiltakene som er viktigst avhenger av bransje bedriften er en del av.

Reisetidsbesparelser trukket frem som svært viktig for næringslivet. Dette gjelder jevnt over alle bransjer da det kan føre til økte konkurransekraft og et høyere kundegrunnlag. Næringslivet er også opptatt at veien skal åpen og fremkommelig 24/7. Der man spesielt trekker frem hendelsen der E6 ble stengt og det ble tydelig at fv. 30 ikke har kapasitet til å fungere som en omkjøringsvei for trafikken på E6. 

Store deler av reiselivet i regionen har en stor kundegruppe fra Trondheim. Med en fv. 30 i dårlig stand vil man kunne tape i konkurransen om denne kundegruppen mot steder som ligger langs strekninger med bedre vei, slik som Oppdal. For dagstur-reisende vil en reisetidbesparelse ha dobbel nytte og gjøre reginone langt mer attraktiv som en destinasjon for dagsturer. En utbedring av fv. 30 kan også føre til en befolkningsvekst i området som igjen gir et økt kundegrunnlag. I tillegg til at det kan gjøre hytteutbygging i regionen mer attraktivt, og dermed også gi et økt kundegrunnlag.

– En utbedring av fv. 30 vil føre til flere gjester. En stor andel av kundene våre kommer fra Midt-Norge og Trondheim. Dårlig fremkommelig avgjør fort om turister velger å dra til Røros eller et annet sted, sier Terje Lysholm ved Røros Hotell.

– Konsekvensene blir at den er som den er i dag, og at det kommer til å gå menneskeliv. Slik den er i dag er den menneskelig belastning på alle måter, og at du ikke vet om du kommer frem når du benytter veien. Veien blir jo bare dårligere og dårligere, og bør opprustes uansett, sier Kåre Langberg i Coop Midt. 

Lysgaard: Ingen kirke eller hyttklokke her i gården

av

I sitt bakgårdsgalleri har Per Lysgaard kunst i et bredt spekter av kunstneriske uttrykk og stiler, men han har valgt å holde seg unna klassiske rørosmotiver.

Siden 1987 har Per Lysgaard drevet galleri i bakgården i Kjerkgata, men om ikke så mange år har den lokale keramikeren planer om å gå andre veier.

Vegger og utsmykning

– Det som er ambisjonen nå er å bygge opp utsmykningsetterspørselen, sånn at når jeg avslutter her så kan jeg stadig gjøre noen utsmykninger. Da er det gjerne snakk om offentlige bygg og lignende, forteller Lysgaard, – Det er sånne type jobber jeg helst vil gjøre.

Et av Lysgaards verker, Malmåre, har nylig blitt hengt opp på veggen på den nye delen av Øverhagaen bo,- helse- og velferdssenter. For tiden arbeider keramikeren med flere bestillingsverker. Noe av det han liker best å jobbe med, er vegger:

– Jeg tror jeg er ganske god på å dekorere vegger, og det er ikke mange som slår meg på det. Men skulptur er det veldig mange som gjør, så hvis man skal si hva jeg er god til men som ikke så mange andre gjør, så må jeg si vegger. Jeg liker også skultpurer og bruksting, men jeg tror nok det er disse veggene som er mitt sterkeste kort, sier Lysgaard.

Fem år til med galleri

– Hva er planen framover?

– Det som er planen i øyeblikket er å fortsette til jeg er 70, og nå er jeg 65, så i maksimum fem år til vil dette eksistere. Alt går over, også dette her, og hva som skjer med det etterpå er jo helt i det blå. Det er så personavhengig at det ikke lar seg videreføre på den samme måten, forklarer Per.

– Hva tror du skiller kunsten din fra andre kunsthåndverkere på Røros?

– For mange mennesker så har det blitt en del av Røros sitt kulturtilbud, og jeg tror dette stedet har vært et pluss i den forstand at her har man kunnet finne noe som er overraskende. Når man kommer til Røros så vet en jo at det er fine gamle hus, og at det er kobberhistorien og hester i gatene, og gjerne noe som er litt tilbakeskuende og historisk, som Falkberget. Noe fra gamle dager, mens det som jeg har laget og skapt her er noe som kunne vært laget hvor som helst. Om det hadde vært Milano eller Brooklyn, så hadde det blitt noe lignende, siden det har så mye med meg å gjøre. Det er et kunstnerisk uttrykk som er helt uavhengig av Røros. Mange av de som lager kunst på et sted som Røros vil ofte legge seg opp til det som finnes der, og lager ting med hyttklokka eller gamle mennesker og hus og. De spinner liksom videre på det som forventet på en eller annen måte, og det har jeg bevisst unngått, sier Per.

– Så det blir ikke noe hyttklokke eller kirkemotiv fra deg?

– Nei, det har det aldri blitt og det vil det aldri bli. Det er ikke noe galt i det, men jeg har valgt å lage ting som jeg selv synes er kult, og ikke gjøre det som er forventet. Men på den annen side så er jeg kommersiell da, så hvis det er en type kopp jeg selger så lager jeg flere av den, sier Lysgaard.

Tilgjengelighet og strøm

av

I salgskontoret til Østa Elektro i Kjerkgata, får Per Arne Mikkelsen bedre mulighet til å komme i kontakt med kundene.

Per Arne Mikkelsen er medeier og ansatt i el-installasjonsbedriften Østa Elektro. Bedriften ønsker å bli mer synlig på Røros.

– Vi har i mange år prøvd å komme oss inn på Røros-markedet, og vi har hatt noe jobb her, men det har vært litt vanskelig å komme inn på Røros når du ikke er der, så da fikk vi lyst å prøve oss med et lokale i gata, forteller Mikkelsen.

Det er ikke vanlig for elektrikerbedrifter å drive i butikklokale.

– Vi kaller det et salgskontor, og det er for å vise oss frem for kundene, og for å være tilgjengelig, og vi håper at ved å ha en sånn beliggenhet blir vi mer synlige. Det er mye bedre enn å ha et industrilokale, sier Per Arne.

Østa Elektro driver med installasjoner i boliger, hytter og næringslokaler, og driver i tillegg mye med solcelleanlegg.

– Ja, det har kommet en del mer her og, ihvertfall etter at strømprisen gikk opp så mye.  Det er mange som kommer innom her og har noen spørsmål om solcellepanel, sier Mikkelsen.

– Hva er det folk vil ha på hyttene?

– Varmepumpe blir det en del av, det er det mange som ønsker på hyttene sine, og spesielt etter strømregningene har gått opp, også går det mye i belysning både inne og ute, forteller Mikkelsen.

Fra blikkenslagerforretning til kjøkkenhetter i verdensklasse

av

Røros Metalls historie startet i 1946, som blikkenslagerforretning. Innovasjonstankegangen har vært kjernen i familiebedriften fra dag én, og produksjonen har vært mangfoldig.

Nettopp en unik evne til omstilling og videreutvikling, kombinert med en klar visjon om alltid å levere solid håndverk, gjør at de i dag leverer kjøkkenhetter i verdensklasse.  

Røros Metall har i dag 43 ansatte og omsetning på 220 millioner. Bedriften er i vekst og har store ambisjoner for videreutvikling. Merkevaren RørosHetta er godt etablert, og i 2022 vil de levere over 40 000 kjøkkenhetter i Norge, Sverige, Danmark, Finland og England.

Lekre hetter fra Røros Hetta. Foto: Røros Metall

3. generasjon

Det var Anton Løkken som startet selskapet. Han er bestefar til Håvard som er daglig leder i dag, og 3. generasjon i lederstolen i familiebedriften. Anton startet med å lage blant annet gnistfangere, peis- og ovnsplater. 

Den første RørosHetta kom på markedet i 1981. Det var en svensk blikkenslager som kom over til Røros for å få knekt til noe som han kalte en skiskåpa. Oppdraget ble tatt, og samtidig ble Husqvarna Electrolux i Sverige ringt for å høre om de fikk kjøpe en motor. Det fikk de lov til, og så tilfeldig var starten til RørosHetta. 

Kjølehjørner

Produktspekteret har endret seg med tiden. Røros Metall har blant annet drevet med kjølehjørner. De mistet nesten 40 millioner kroner i omsetning da Olje- og Energidepartementet kom med et vedtak i forbindelse med nye EU-direktiv om at det skulle forbys salg av kjølehjørner. 

– Det var noen tøffe år for oss. Det var tilbake til 2012, 2013 og 2014. Da måtte vi dessverre si opp noen ansatte, men det er også den eneste gangen vi har gjort det. Ellers så har vi stort sett vokst år etter år, sier Håvard Augensen. 

Helnorsk produksjon

I korona-årene har all produksjon blitt flyttet tilbake til Røros og hele produksjonslinja er nå samlet i  ett lokale. Dette har ført til økt bemanning og nye tider for den historiske bedriften.

Artikkelen fortsetter etter bildet.

Fabrikksjef Torbjørn Bendixvold viser frem deler av hettene. Foto: Tove Østby

Vekst

Gjennom historien har Røros Metall flyttet tre ganger. Bedriftens første lokasjon var  i Bergmannsgata og fra 1981 til 2006 lå fabrikken til Røros Metall på Øverhagan. Der vokste de etterhvert ut av lokalene, og flyttet til Stamphusveien. Nå ser de at de har plassmangel igjen, så utbygging av plasthall er et av de nye prosjektene de skal i gang med. 

Smart-hette

I forbindelse med at produktutviklingen er blitt flyttet hjem, har Røros Metall, i følge Augensen, utviklet verdens smarteste produkt. Det er en kjøkkenhette som evaluerer inneklimaet i boligen hele tiden, og samtidig overvåker hva som skjer på platetoppen. Hetten registrerer hva slags matlukter som kommer opp, og vil starte og stoppe kjøkkenviften etter behov. Røros Metall er først i verden med smart-kjøkkenhette. 

Mange glemmer å slå av kjøkkenhetta, slår den på for tidlig eller på feil trinn. Folk har ikke så mye kjennskap til kjøkkenventilasjon, så Røros Metall har lagt sin stolthet i å få kjøkkenhetta til å fungere helt automatisk. 

I kjøkkenhetta er det også lagt inn en komfyrvakt som gjør at den har mulighet til å stoppe platetoppen dersom det blir for varmt og dermed forhindre husbranner. I tillegg vil kjøkkenhetta sende varslinger til din mobiltelefon om at nå oppstår det en situasjon og at den stopper strømmen til platetoppen. 

Artikkelen fortsetter etter bildet.

Røros Hetta har mange hetter å vise frem på sitt showroom på Røros. Foto: Tove Østby

Innovasjonspris

Røros Metall vant nettopp en innovasjonspris i Storbritannia, der de  blant annet konkurrerte mot Bora. RørosHetta vant folkets pris, med over 53 prosent av stemmene. 

– Det er ganske unikt faktisk, så vi er stolt av det da. 

Produksjonen av smart-hetta startet 1. juni i fjor. Da stoppet de den gamle produksjonslinjen.

– Det er lov til å si at det har vært litt smertefullt i overgangen, men vi har veldig mange dyktige mennesker. Det hjelper utrolig på motivasjonen når du skal sitte å jobbe med utviklingsarbeid, sier Håvard. 

Han kaller 2021 for et konsolideringsår, for de har alltid kjørt stabilt og sunt, men i fjor var et utfordrende år for Røros Metall. De har en kraftig vekstambisjon i år, og skal øke med 18 prosent. Foreløpig ligger de foran budsjett og Håvard har tro på at de skal klare det. 

Testrom

I henhold til Europeiske standarder er Røros Metall pålagt å teste egene produkter og har derfor bygget en egen testlab som blant annet består av et lydtestrom. Rommet har en egenlyd på 21 desibel som er en så lav at ingen kan høre den. Dette rommet blir brukt blant annet for å teste den nye smart-kjøkkenhetta.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.