Forbrukssamfunnet utfordres av nye tanker for tiden. Det tvinger seg fram på grunn av at konsekvensene av stort forbruk blir tydeligere og tydeligere. Sirkulærøkonomi og gjenbruk trekkes fram som svaret på utfordringene. Senterleder ved Domus kjøpesenter på Røros, Henriette Dahl har engasjert seg for å fremme gjenbruk, og i morgen er det klart for nytt gjenbruksmarked ved senteret.
Næringsliv
Først med nyheter om næringslivet på Røros
Folket velger gratis nettaviser
Gratis nettaviser har blitt nordmenns viktigste kilde for nyheter. Det viser en ny rapport fra medietilsynet. Tradisjonelle nyhetskilder som papiraviser, radio og TV er i fritt fall, mens gratis nettaviser nå er nyhetskilden for 64% av befolkningen. Sosiale medier kan heller ikke måle seg med de gratis nettavisene.
– Selv om sosiale medier er mye brukt som nyhetskilder, når disse plattformene likevel ikke opp på samme måte som redaktørstyrte medier når folk blir spurt om hva som er deres viktigste nyhetskilder. Gratis nettavis (64 prosent), tv (57 prosent), betalt nettavis (48 prosent) og radio (39 prosent) er de nyhetskildene som flest over 18 år mener er de viktigste. 27 prosent svarer sosiale medier, går det frem av Medietilsynets store medieundersøkelse.
De gratis nettaviser ser ut til å bli redningen for redaktørstyrte medier i en verden der sosiale medier har blitt hovedkanalen for en stor andel av næringslivet. Sosiale mediers eiere betaler ikke skatt til noen, driver sin virksomhet utenfor MVA-systemet. Sosiale medier har ingen sannhetskontroll i sine publiseringer, og brukes aktivt av svindlere og ekstreme organisasjoner som sprer hat og konspirasjonsteorier.
I morgen er det barnas lørdag
I morgen finner senterleder ved Domus Røros, Henriette Dahl, igjen fram popcornmaskina, og inviterer til «Barnas lørdag» på senteret. Da blir det ansiktsmaling, leker og aktiviteter og gratis popcorn. Senterleder Henriette Dahl vil selv bemanne popcornmaskina.
Stor våt drøm i ferd med å bli virkelighet
Annonsørinnhold
På Tiller i Trondheim er byggingen av Trondheims nye svømmeanlegg godt i gang. Det er et stort bygg som skal settes opp, og det er en stor tomt som graves ut og klargjøres. I en by som mangler anlegg for svømmeopplæring og svømmetrening er A4 Arena et etterlengtet tilskudd.
Familien Refset er i ferd med å realisere sin store våte drøm. Byggingen av A4 Arena er i gang. Etter år med store drømmer og hardt arbeid skjer det. Ole Refseth og familien ønsker å bygge et badeanlegg i byen med lavest tetthet på svømmeanlegg av alle de store byene i Norge. Planen er at anlegget skal bli base for toppidrettssatsing både i triatlon og svømming. Det store målet er likevel å bidra til at flere i Trondheim skal lære seg å svømme.
I den nye svømmehallen blir det et treningsbasseng som er 25 meter langt med 6 baner. I tillegg bygges det et opplæringsbasseng som er 12 meter langt med 4 baner. I disse bassengene skal det tilbys hele 30 forskjellige kurs. Selv om det er et stort bygg som kommer opp, blir det god plass rundt, og 120 gratis parkeringsplasser. (Artikkelen fortsetter under TV-vinduet)
I dag finnes det to fine svømmeanlegg i byen, men det er ikke nok til å oppfylle kravene i loven om svømmeopplæring for alle. Drukningsstatistikken taler også sitt klare språk.
Navnet «A4 Arena» er ikke tilfeldig valgt. Det representerer Ole Refseths familie, som består av fire barn med forbokstaven «A». Alle i familien deler gleden ved å bygge et nytt svømmeanlegg på Tiller tilpasset alle behov.
Treningsbassenget i A4 Arena er designet med tanke på mangfoldige bruksmuligheter. Med en lengde på 12,5 meter og en bredde på 8,5 meter. En spesiell funksjon ved bassenget er heve- og senkefunksjonen som gjør det mulig å justere fra 1,6 meter opp til over vannflaten, med en maksdybde på 2 meter. Dette gjør bassenget egnet for alt fra svømmeopplæring til intensiv trening.
Allerede mens byggingen pågår er arbeidet med å verve medlemmer til det nye svømmeanlegget i gang. Målet er å samle 2000 medlemmer innen 1. Oktober.
Forsterker laget
Steinar Tamnes har kommet tilbake til Røros etter å ha jobbet på sørlandet i to år. Nå forsterker han laget ved Kjellmark AS. Tamnes sier han har hatt fine år ved FT Bygg på sørlandet, men hjemlengselen ble for sterk. Nå satser han på en videre karriere ved Kjellmark AS, og han og samboeren har planer om å bygge og bo på Røros igjen.
Kjellmark AS er den største og eldste bygningsentreprenøren mellom Elverum og Støren. Nå er Steinar Tamnes inne i ledelsen ved bedriften som har eksistert i 75 år.
Nytt merke på eggpakningene
Fra begynnelsen av mai blir alle 10 pakninger fra Galåvolden gård levert som RørosEgg og merket som det. Galåvolden gård er blant de første som kan tilby pakninger der egga garantert er fra høner som er kjønnsorterte i rugegget. På grunn av det er eggene fra Galåvolden gård Respeggtmerket.
– Da vi startet med egg for snart 50 år siden solgte vi bare lokalt og Gårdsegg fra Galåen ble en naturlig merkevare. Nå selger vi over et langt større distrikt og RørosEgg er blitt mere naturlig, heter det i en pressemelding fra Galåvolden gård.
Lader til barnas lørdag
Når helga kommer finner senterleder ved Domus Røros Henriette Dahl igjen fram popcornmaskina, og inviterer til «Barnas lørdag» på senteret. Da blir det ansiktsmaling, leker og aktiviteter og gratis popcorn. Senterleder Henriette Dahl vil selv bemanne popcornmaskina.
Starter ny bedrift
Martin Hopstad Granerud har i flere år arbeidet som Fagskoleingeniør og Tømrermester ved Røros Entreprenør. Han har vært prosjektleder for flere prosjekter. Nå starter han egen bedrift, der han vil tilby hjelp med utforming av byggeplaner. og byggesøknader.
Regelverket for byggesaker kan være komplisert, og gjøres dette feil, kan det føre til forsinkelser, eller til at byggeprosjektet blir stoppet.
Ny kiropraktor kommer til Røros
En ny kiropraktor etablerer seg på Røros. Eilen Aamo fra Dalsbygda skal jobbe sammen med Kerstin Ulrich i Kiropraktorklinikken – Bevegelse i sentrum. Ulrich har i mer enn 30 år drevet klinikk på Røros og hatt 35 nyutdannede kiropraktorer i praksis. Det var hos Ulrich Eilen Aamo fikk inspirasjon om til å bli kiropraktor. Hun har også utdannet seg ved den samme skolen som Ulrich, Bournemouth i England.
Første mai er også matprodusentenes dag
I årets første maitog på Røros var det blant annet fokus på matsikkerhet. Tore Evavold fra Bonde og småbrukarlaget holdt tale for dagen. Han sa i talen, at småbrukere er en naturlig del av arbeiderbevegelsen, og at matprodusenter deler arbeidernes kamp.
Her Kan du lese Evavolds tale på dagen – 1. maiappell 2025 – Røros Bonde- og Småbrukarlag:
Kjære alle sammen,
Gratulerer med dagen!
1. mai er dagen for arbeidsfolk.
For dem som står på.
For dem som holder hjulene i gang –
og ikke slår av klokka fire på ettermiddagen.
Også vi som kjenner lukta av fjøs bedre enn lukta av parkeringskjeller og kaffemaskin –
vi som kan forskjellen på rundball og rundsnakk.
Her i Røros jobber vi med noe av det mest grunnleggende som finnes:
Vi produserer mat.
Vi tar vare på jorda.
Vi holder liv i bygdene.
Og vi gjør det med stolthet.
Det finnes en egen stolthet i det å være bonde.
Å vite at det du gjør, betyr noe.
At du hver dag bidrar til at andre har noe å leve av.
Men – stolthet betaler ikke regninger.
Stolthet holder ikke hjulene i gang alene.
Og det er grenser for hvor lenge vi skal måtte bruke den som valuta.
Landbruket handler ikke bare om mat og produksjon.
Det handler om folk.
Om dugnader, møteplasser, hjelpsomhet.
Vi er en del av lokalsamfunnet –
og det sosiale limet som holder bygda sammen.
Når bonden gir seg, mister bygda ikke bare matproduksjon.
Den mister folk, aktivitet – og framtidstro.
Det kan vi ikke tillate.
Vi trenger flere bønder – ikke færre.
Flere som kan ta vare på matjorda og utmarka.
Flere som kan bruke ressursene – ikke la dem gro igjen.
Et levende landbruk betyr at verdiene spres –
ikke samles på færre hender.
Bærekraftig bruk av ressursene krever folk på bakken – i fjøset, på jordet, i utmarka.
Landbruket er ikke bare grunnlaget for mat.
Det er også en nøkkel til bærekraft.
Vi tenker ikke bare på høstens avling.
Vi tenker på neste generasjon.
Vi lager mat i et evighetsperspektiv –
med respekt for jorda, for dyra, og for kretsløpet vi alle er en del av.
Et levende landbruk er ikke et klimaproblem.
Det er en del av løsningen.
Vi snakker mye om beredskap nå.
Men hva er vel mer grunnleggende enn evnen til å lage vår egen mat?
Beredskap handler ikke bare om at fjøset er fullt i dag.
Det handler om at vi har innsatsfaktorene på plass – jord, dyr og såfrø vi trenger for å holde hjulene i gang.
I dag gjør avhengigheten av import – både av fôrråvarer og teknologi – landbruket sårbart.
Det hjelper lite med fine produksjonstall nå,
hvis vi mangler både bønder, mat og jord holdt godt i hevd når det virkelig gjelder.
Norge har et ansvar.
Vi må bruke det vi har – jord, beite og kunnskap –
til å brødfø oss selv.
Vi kan ikke lene oss på import,
og kjøpe maten fra dem som trenger den mest.
Norge er et gressland.
Vi kan ikke dyrke alt,
men vi kan bruke gras til mat – via dyra.
Melk og kjøtt basert på fjellbeite –
ikke soya vi må hente fra andre.
Velstand må ikke bli en unnskyldning
for å svikte både vårt ansvar – og andres behov.
For uten mat – ingen beredskap.
Uten bønder – ingen mat.
Så enkelt. Så grunnleggende.
Og så altfor lett å overse.
Vi bønder tar ansvar.
Vi står opp før de fleste.
Vi legger oss senere enn de fleste.
Vi driver på når det regner, snør – eller alt skjer samtidig.
Og likevel behandles inntektene våre
som om vi driver med hobby.
Som om småbruk i fjellbygdene er koselig – men ikke viktig.
Og inntektsforskjellene er fortsatt for store internt i næringen.
De som bruker beite- og utmarksressurser, som bygger maten vår på naturens egne fornybare grunnlag –
de henger fortsatt langt etter på inntektssida.
Særlig sau og ammekuproduksjon står igjen med for lite, selv om de gir mye.
Skal vi ha liv i bygdene, må vi ha rettferdig fordeling mellom landbruksproduksjonene våre.
Ikke pyntet på. Ikke flikket til.
Ikke hentet fra regneark langt unna både fjøs og virkelighet.
Ærlige tall gir ærlige forhandlinger.
Ærlige tall gir rettferdig politikk.
Ærlige tall gir framtid for norsk landbruk.
Vi tar ansvar for matproduksjon, natur, fellesskap og beredskap.
Nå må samfunnet ta ansvar for oss.
Uten bonden – ingen mat.
Uten mat – ingen beredskap.
Uten beredskap – ingen trygghet.
Vi er beredskapen.
Vi er framtida.
Og vi krever – ÆRLIGE TALL!
Takk for oppmerksomheten – og gratulerer med dagen!