Først med nyheter om næringslivet på Røros
I fjor var ordfører Isak V. Busch frustrert over alle problemene med flyruta mellom Røros og Oslo. Air Leap kjempet mot konkurs, og punktligheten var dårlig. Ordføreren var selv rammet av forsinkelser på mange avsone reiser til Oslo.
For ett år siden vant DAT anbudsrunden og Rørosruta, og det har forandret det meste.
Første april 2024 tok DAT over som operatør på flyruta mellom Røros og Oslo. Når det nærmer seg ett års drift, kan selskapet glede seg over gode passasjertall, og god respons lokalt på Røros. Markedssjef i DAT Ann Harti har vært på Røros, og hatt samtaler med kommuneledelsen, reiselivet og Avinor.
Etter møtene i dag, kom hun med en skikkelig kjærlighetserklæring til Røros. Hun har tro på en lys framtid for flyruten Røros – Oslo.
DAT er et dansk flyselskap grunnlagt i 1989 av Kirsten og Jesper Rungholm. DAT, tidligere kjent som Danish Air Transport, startet som et fraktskip som opererte med et enkelt tomotorsfly som fløy med alt fra post og pakker til veddeløpshester.
I dag transporterer DAT nærmere én million passasjerer hvert år i en flåte av ATR- og Airbus A320-fly. Les mer om vår flåte her.
Som et ekte Europa-selskap opererer DAT regionale ruter i Danmark, Norge, Italia og Tyskland.
Ramazan Baysal kom til Røros før jul for å drive Røros Burger & Beer. Han har funnet seg godt til rette på Røros, og gleder seg over at gjestene strømmer til det nye utestedet. På kjøreturen til Røros så han hundekjøring i terrenget ikke langt fra veien. Etter det har han hatt lyst til å prøve dette selv, men muligheten har ikke bydd seg enda. Ramazan Baysal fryder seg over at det nå arrangeres VM i hundesport på Røros, og han hyller mesterskapet med en egen VM-burger.
Monica starter i jobben på mandag 10 februar. De første månedene i halv stilling. Hun vil være i full stilling fra juni.
Langen vil ha ansvar for markedsarbeid, intern og ekstern kommunikasjon og sponsorat. Langen har bakgrunn som journalist og kommunikasjonsrådgiver i NTB, DNT og Kulturminnefondet. Mange kjenner henne fra tidligere jobber i lokale medier og på Grillhuset. I dag er hun i innspurten av en treårig master i strategi og ledelse, med masteroppgave som skal leveres i mai. Langen skal jobbe parallelt med masteren samtidig som hun starter opp i stillingen hos Ren Røros.
– Ren Røros som samfunnsaktør leverer et samfunnskritisk produkt, bidrar til lokalsamfunnet; samtidig skal vi skal bidra i det grønne skiftet. Jeg ser spesielt frem til å arbeide med utadrettet kommunikasjon og på markedssiden samarbeide med vårt lokale næringsliv. Her tror jeg vi har mye å hente på å arbeide sammen for å finne felles løsninger som styrker regionen.
Nært samarbeid
Langen har vært vara til konsernstyret siden 2023. Hun har blant annet bidratt til å utarbeide selskapets nye hovedstrategi.
– Jeg gleder meg til å bli enda bedre kjent med selskapene i Ren Røros, nå «fra innsiden»; det er med stor ydmykhet jeg møter mine nye kunnskapsrike og trivelige kolleger.
Konsernsjef Kristian Holm viser til at det var stor søknad til denne viktige stillingen i Ren Røros.
– Monica sto tidlig fram som den beste kandidaten. Hun kjenner konsernet som vararepresentant til styret, hun kjenner fjellregionen, og hun har variert erfaring innen det området hun får ansvaret for. Jeg ser fram til et nært samarbeid med Monica.
SpareBank 1 SMN har lyst ut en ny runde med sitt Talentstipend. Dette er en ordning der talenter i alderen 18 – 30 år kan søke om 50.000,- kroner i stipend for å videreutvikle sine talenter. I fjor ble det delt ut 40 slike stipender i landet. Tidligere har flere Rørosinger mottatt SpareBank 1 SMN sitt Talentstipend, men de siste to årene har ingen Rørosinger nådd fram.
Finanshusleder i SpareBank1 SMN Eivind Langseth ser mange talenter i sitt virke i banken og i frivillige organisasjoner, og mener flere burde søke om talentstipend.
SpareBank 1 SMN skal dele ut 40 stipend totalt, fordelt på 15 stipender til idrettstalenter, 15 stipender til talenter innen kunst og kultur, og 10 stipender i kategorien gründerskap, eller innovasjon.
For å delta, må søkeren være mellom 18-30 år. Søknadsfristen er 20. februar.
I morgen kveld er det VM-strikkekafé på Jordbærpikene på Domus. En hovedattraksjon i kveld blir VM-genseren, som nå er tilgjengelig i form av garnpose og mønster. Under kveldens strikkekafé blir det også servert VM-vaffel. Det er Galåvolden gård, som står for det, og de skal levere minst 9 tonn vaffelrøre til VM påske i Trondheim.
Arrangementet der et samarbeid mellom Domussenteret, Jordbærpikene, Kreativ Garn og Ski-VM Trondheim 2025.
AtB varsler endringer i busstilbudet i Trøndelag fra 2028. Forslaget er sendt ut på høring, og fristen for å komme med innspill er allerede 7. februar. ATB skal inngå nye rutebusskontrakter i Trøndelag fra 2028, som gjelder rutebuss utenfor Trondheim. Det foreslås endringer i så og si alle kommunene i Trøndelag. Det foreslås uendret antall busser mellom Røros og Støren, men en betydelig reduksjon i antall busser mellom Støren og Trondheim. I sum gir det et sterkt redusert busstilbud mellom Røros og Trondheim, og bare en direktebuss daglig.
Det varsles både høyere kostnader og redusert busstilbud.
Under kan du lese forslaget om endringer i sin helhet.
Mulige endringer i bussruter i Trøndelag fra 2028
Informasjon ifbm utredning av mobilitetstilbudet i Trøndelag fra 2028 2029
Det skal inngås nye rutebusskontrakter i Trøndelag fra 2028, som gjelder rutebuss utenfor Trondheim, og fra 2029 som gjelder rutebuss i Trondheim. Arbeidet er inne i en utredningsfase som skal vise mulighetene for et mobilitetstilbud som må tilpasse seg økonomisk, miljømessig og sosial bærekraft, og finne mobilitetsløsninger hvor alle disse tre hensyn ivaretas. AtB har hovedprosjektledelsen for utredningen, og utføres i et samarbeid med fylkeskommunen.
De økonomiske rammene utredningen baserer seg på er dagens rammer for mobilitetstilbudet. Det er kjent at det må forventes høyere kostnader knyttet til å drive et kollektivtilbud i Trøndelag i årene fremover. Vi kan ikke forvente å kunne budsjettere med like lave kostnader.
Rammene for å lage et mobilitetstilbud som er mest mulig klima- og miljøvennlig er bl.a. basert på forskrift om nullutslipp for busser ved inngåelse av nye kontrakter. Den sier at alle klasse I og klasse II-busser, som de fleste av bussene i Trøndelag består av, må gå på nullutslipps energi. Det kan være elektrisitet eller biogass. Omstillingen til nullutslipp og et enda mer klimavennlig tilbud medfører ekstra kostnader. I dette notatet beskriver AtB et alternativ for busstilbudet som er tilpasset dagens økonomiske rammer og som samtidig ivareta de viktigste kundereisene.
Senere i utredningen skal det også beskrives et tilbud med beregnede kostnader for en bussflåte som er 100% utslippsfri (inkludert bussklasse III), og et bussrutetilbud som innfrir et større omfang av kundereiser enn dagens.
Vurderinger som er lagt til grunn i forslag til justering
På nettsiden til prosjektet vises noen busslinjer som får færre avganger enn i dag basert på rammebetingelsene beskrevet over. De er også gjengitt her i dette dokument. Her er vurderingene som er lagt til grunn for de mulige endringene:
Her kan du se de foreslåtte endringen i kart utarbeidet av AtB.
Varmbo overtok 100% av aksjene i selskapet 15.desember 2024. Oppkjøpet gjøres for å styrke og utvikle Varmbos satsing i Fjellregionen. Varmbo er spesialisert på utvikling av bolig- og fritidsprosjekter og leverer alle tjenester fra regulering til ferdig utbygd prosjekt. Fra før har Varmbo etablert selskapet Varmbobygg Røros AS. Selskapene vil bli fusjonert under nytt navn «VARMBO Røros Entreprenør AS». Sammenslåingen vil gi oss høy lokal kompetanse som sammen med vårt hovedkontor i Trondheim bør bli en ressurs for Fjellregionen. Vi ønsker å bygge videre på sterk, lokal fagkompetanse.
Selskapet har fra start 13 ansatte og i styret sitter arkitekt Hans Petter Kvikne – tidligere styreleder i Røros Entreprenør, Lars Tronhus – regionleder Varmbo, John Martin Illøkken – konsernsjef Varmbo.
Varmbo er også hovedeier i selskapet Hummelfjell AS der det er ferdig regulerte områder for utbygging av ca 300 nye fritidseiendommer. Nye hyttemodeller vil ha fokus på energi og arealeffektive hytter/fritidseiendommer som kombinerer hyttelivet med det RørOs Alpinsenter kan by på av langrenn, alpint, fiske, fritid, lek og moro for store og små.
VARMBO Røros Entreprenør har så langt tilnærmet full sysselsetting ut 2025, men har alltid plass til litt til. Målsettingen er å doble både antall ansatte og omsetting innen 1-2 år. Vi har tro på vekst innen nybolig og hytter i Fjellregionen, samt at rehabiliteringsmarkedet vil vokse, – spesielt fordi nye EØS krav til energieffektivisering av boliger og hytter ser ut til å bli vedtatt av dagens regjering. Derfor starter vi allerede nå prosessen mot ansettelse av nye medarbeidere og har et foreløpig behov for 4-6 nye tømrere i løpet av året. I disse dager startes byggingen av vårt første boligprosjekt i Røros kommune – Gjøsvika.
Vi gleder oss til å utvide vår aktivitet i Fjellregionen.
Administrerende direktør i strømleverandøren Ren Røros, Kristian Holm ber regjeringspartiene besinne seg, slik at vi unngår en regjeringskrise. Han mener det er andre saker det burde fokuseres på når det går mot strømkrise. Han sier direktivene som står på spill nå, nærmest er uten betydning i forhold til strømkrisen.
Besøksbidrag vil bidra til å gjøre Norge bedre både for besøkende og fastboende.
Av: Næringsminister Cecilie Myrseth
For ikke mange dager siden tok jeg årets første flyreise fra Tromsø. Her hører du summing på fransk i det du går ut av huset, her står de besøkende i kø gjennom nabolaget for å komme seg opp på fjellet, og her er hotellprisene tidvis høyere enn på Manhattan.
De mange besøkende i Tromsø er resultat av hardt arbeid over tid fra alle som jobber i reiselivsnæringen, fra politikere og lokalsamfunn som bidratt til at reiselivet nå er Norges femte største eksportnæring. Som reiselivsminister gjør det meg både stolt og entusiastisk, for regjeringen vil satse mer på og styrke denne næringen.
Men da må vi også sammen ta tak i de utfordringene vi har. Vi ser hvordan det kan være i Lofoten, et av de mest populære reisemålene vi har. Her finner vi vakre lokalsamfunn med en infrastruktur tilpasset hverdagen, ikke de dagene og ukene med mest besøk. Resultatet er at lokalbefolkningen ser kreative parkeringer i nabolaget, søppel som flyter, eller det som verre er – de som ga opp å finne et toalett og brukte nærmeste hage.
Sånn skal vi ikke ha det. Vi vet jo ut fra våre egne ferier hvor viktig det er at ting fungerer, at man kommer seg frem, at det er godt merket – kort sagt, at reiseopplevelsen står i stil med forventningene. Og ikke minst må lokalbefolkningen få leve sine liv.
Kommuner og deler av næringen har derfor lenge bedt om en løsning som gjør at de besøkende i større grad bidrar til fellesgodene. Og derfor har regjeringen foreslått en ordning for besøksbidrag.
Vårt forslag er at hver kommune frivillig kan velge å innføre en avgift på maks fem prosent av overnattingen, uansett om det er på hoteller, camping eller AirBnB, som skal være øremerket til bruk på reiselivsrelaterte fellesgoder. En slik ordning vil gjøre det mulig for kommunene å betale for flere av fellesskapsgodene, noe som kommer både turister og lokalbefolkningen til gode.
NHO og hotellene har vært kritiske til forslaget. De mener at et besøksbidrag vil reversere utviklingen i reiselivet. Det er sterke påstander som jeg er helt uenig i. Mange av oss er vant til å legge igjen noen kroner i lokal avgift når vi betaler for hotellet eller AirBnB-leiligheten når vi er på ferie i Europa, uten at det stopper oss fra å ville dra tilbake.
Så er det noen som spør: Hva med cruiseturistene, hva med bobilene?
Det finnes muligheter i dagens lovverk til regulere for eksempel overnatting med bobiler. Og vi har allerede sagt at neste fase er å se på hvordan vi kan utforme et besøksbidrag fra cruisevirksomhet. Samtidig ønsker vi nå å få på plass en løsning som raskt utvider kommunenes verktøykasse, og som vi raskt kan se resultater av. Fordi det haster.
Nå skal jeg gå igjennom de nærmere 400 høringssvarene på forslaget. De leses grundig, før vi legger frem det endelige forslaget. Målet er å sikre at Norge også i framtiden er et reisemål i verdensklasse!