Først med nyheter om næringslivet på Røros
Ren Røros har inngått en sponsoravtale med Teaterlaget, som gir laget 35.000 kroner i tilskudd hvert år til og med 2028. Pengene skal blant annet brukes til å sette kostymelageret i stand, og legge til rette for utleie av kostymer. Det skal blant annet opp en bookingløsning for kostymene. Tilskuddet kan ha vært avgjørende for kostymelageret videre eksistens.
I andre halvdel av oktober blir det innført en ny parkeringsordning ved Domus Røros. Den store parkeringsplassen ved kjøpesenteret har lenge vært et fristed for alle som ikke vil betale for parkering i Røros sentrum. Det har ført til at parkeringsplassen noen ganger har vært full. Konsekvensen er at noen som ønsket å handle på Domus ikke fant ledig plass og handlet andre steder.
For å bedre parkeringsmuligheten for egne kunder, reduseres perioden for gratis parkering fra tre til to timer. De som står lengre enn to timer belastes parkeringsavgift på samme nivå som i gatene. Etter at det nye systemet blir innført, vil ingen få parkeringsbøter. Det blir satt opp et system for automatisk skiltregistrering, som registrerer alle biler som kjører ut av og inn på parkeringsplassen.
Anette Sundt Langeng og Tonje Marit Tengesdal ved Aktiviteten Treningssenter er i gang med studier til å bli ernæringsterapeuter. De to skal bruke mye av de neste to årene til å tilegne seg mye kunnskap om både mat og kropp. Anette forteller at de skal dypdykke ned i kroppen sine system og lære om den på et mer detaljert nivå. De skal jobbe mye med mat fremover om hvordan de kan tilpasse kostholdet til både medlemmer og ikke-medlemmer for å få en bedre hverdag og en bedre helse.
Anette og Tonje er godt i gang med studiene, og skal studere i to år samlingsbasert utenom jobbtid. I løpet av studiet skal de ha mulighet til å ta imot klienter ut ifra de temaene som de jobber med. Praksisen starter opp i løpet av august. Det blir utvidelse etterhvert som de kommer godt i gang og lærer seg mer.
Kroppen
Det er et stort studie med mange tema som Anette og Tonje skal innom underveis. Det bygger på en generell forståelse av kroppen. Studentene har i forkant vært igjennom anatomi, fysiologi, etikk og vitenskapslære som er grunnpilarene. I høst skal de dykke mer ned i ernæringsbiten og se hvordan maten påvirker kroppen helt ned på cellenivå og ut til det daglige livet vårt.
Det er ernæring som er Anette og Tonje sitt tema. Aktiviteten Treningssenter har vært gode på trening i mange, mange år. Et av Aktiviteten sine overordnede mål er å hjelpe hele mennesket.
– Aktivitet er vi ganske gode på, men vil nå også bidra med gode kostholdsråd på veien, sier Anette Sundt Langeng som er daglig leder, PT, instruktør og ernæringsterapeut ved Aktiviteten Treningssenter.
Stort behov
Tonje tror dette blir et tilbud som det er stort behov for. Blant annet lider hele 850.000 innbyggere i Norge av irritabel tarm, noe som det er svært gode behandlingssreultater på. Det tror hun at Aktiviteten nå kan hjelpe mange med. I tillegg til generelt god helse basert på kostholdsendringer. Anette og Tonje ønsker å hjelpe de som kommer til Aktiviteten for å få råd og verktøy til en bedre hverdag. I tillegg til de som ønsker å gjøre spesifikke endringer i forbindelse med trening.
– Vi er veldig restriktive mot dietter. Vi ønsker at de som kommer til oss skal kunne leve med sitt kosthold resten av livet. Og kunne komplementere gode måltider, et godt sammensatt kosthold basert på vår kunnskap, sier Tonje
Kostholdet skal også passe inn i resten av familien. Det er viktig at det skal være enkelt.
– Vi ønsker ikke å fortelle en person hvordan han skal spise, men kan gjerne gjøre en bitte liten justering som gjør at det totale kostholdet blir så bra som mulig og gjerne passe inn i resten av familien, sier Tonje Marit Engesdal.
Legekontoret
Etter hvert håper Aktiviteten å få til et samarbeid med legekontoret. Anette og Tonje tror at det er mange som havner mellom to stoler. De er diagnosefrie, men likevel har plager. Da håper Anette og Tonje at legesenteret ønsker å henvise til Aktiviteten for å få gode kostholdsråd.
Det nye tilbudet er ikke bare for dagens medlemmer. Det er et nytt tilbud som Aktiviteten utvider med. De som er innom dørene til Aktiviteten nå er glad i trening. Anette håper at dette blir en ny inngangsport for at flere skal få lyst til å besøke dem. Ta tak i kostholdet sitt og se hva Anette og Tonje holder på med.
– Dette er en gyllen mulighet for oss til å kunne hjelpe hele mennesket. Ikke bare med trening, men også med bevegelse og å oppleve energi og mestring til å takle hverdagslivet, sier Anette.
24 personer har søkt på stillingen som assisterende direktør hos Kulturminnefondet.
– Vi er glade for at mange kvalifiserte søkere viser interesse for stillingen som assisterende direktør. Vi ser frem til prosessen med å finne den rette til å styrke arbeidet med bevaring av kulturminner over hele landet, sier Pia Wigtil, assisterende direktør for Kulturminnefondet.
Her er den offentlige søkerlisten:
1 Zahra Asayesh (35) – Kvinne
2 Michael Brongers (54) – Regionsjef ISS Foodservices Bergen og Møre ÅGOTNES – Mann
3 Sarya Medani (30) – Norsk Bærekraftsentret Ranheim – Kvinne
4 Søker er unntatt offentlighet Røros Kvinne
5 Magdalena Benigni (36) Guide Coordinator – Kvinne
6 Maranda Mary Heinz (33) Kommunikasjonsassistent med resepsjonsansvar – Mathopen – Kvinne
7 Shazia Rashid (56) Senior kundeansvarlig – Oslo – Kvinne
8 Rune Johnsen (62) Seniorrådgiver – Røros – Mann
9 Camilla Arnøy (60) Seniorkonsulent, Universitetet i Oslo – Oslo – Kvinne
10 Torill Wiggen (43) Rådgiver/saksbehandler Kulturminnefondet – Røros – Kvinne
11 Amalie Grue Eriksen (34) Rørosregionen Næringshage – Kvinne
12 Simon Björk (30) Prosjektøkonom ved NTNU Trondheim – Mann
13 Søker er unntatt offentlighet – TRONDHEIM – Kvinne
14 Martin Onsum Berg (55) Lærer – Ringebu – Mann
15 Søker er unntatt offentlighet – Røros – Mann
16 Søker er unntatt offentlighet – Trondheim – Mann
17 Brian Furnes (29) Head of Talent Management – Tynset – Mann
18 Heidi Carine Brimi (50) Prosjektleder Trondheim – Kvinne
19 Søker er unntatt offentlighet – Tolga – Kvinne
20 Søker er unntatt offentlighet – Røros – Mann
21 Kari Aamot (63) Spesialrådgiver utvikling – Oslo – Kvinne
22 Kai-Arne Stenvold (46) Selvstendig næringsdrivende/ Hjelpemann – Brekkebygd – Mann
23 Steinar Bøhn (43) Rådgiver i kommunedirektørens fagstab – Børsa – Mann
24 Monika Øyen (49) Driftsleder Utgard fleirbruskhus – Lom Kommune – Rådgiver Kultur – Kvinne
Etter mange år ved Prix Haltdalen fikk Kristin Bendos en megasjanse og grep den. Hun har gått fra å være butikksjef ved Coop Prix Haltdalen, til å bli butikksjef ved Mega Røros.
I årevis pendlet hun fra Ålen til Haltdalen. Nå blinker hun den andre veien når hun kommer inn på fylkesvei 30 og kjører mot Røros. Kristin Bendos var spent på hvordan det ville bli å komme til en mye større butikk, med mange nye medarbeidere og mange nye kunder. Etter noen uker i ny jobb forteller hun at hun har fått en varm mottakelse.
Frem til i sommer har nettselskapet Viermie på Røros vært et av landets beste på strømlevering. Men i julis tordenvær har Viermies kunder opplevd uvanlig mange strømbrudd.
Sommerens lyn og tordenvær har skapt større belastninger og skader på strømnettet enn normalt, og det har resultert i kortvarige og enkelte lengre strømbrudd.
– På mine 15 år i jobben har jeg ikke opplevd noe som det vi har i sommer, sier nettsjef Lars Hofstad i Viermie.
På drøye to uker kom ni utfall på strømnettet, og åtte av dem var grunnet tordenvær og lynnedslag:
– Strømforsyning er en grunnleggende forutsetning for alt fra helse og sikkerhet til kommunikasjon og næringsliv. Våre montører har arbeidet kontinuerlig, også i krevende forhold, for å gjenopprette strømmen så raskt og trygt som mulig. Vi er imponert av innsatsen deres og takker befolkningen for tålmodigheten, sier Kristian Holm, konsernsjef i Ren Røros.
Forebygger fremover
Viermie opplyser at selskapet nå gjennomgår sommerens hendelser og vil se nærmere på forbedringspunkter både i det tekniske nettet og i varslingsrutinene.
– Vi må vente at det blir villere og våtere vær, og derfor setter vi i gang ekstra tiltak for å styrke nettet i våre områder, forteller Hofstad. Han oppfordrer også folk som ser lynnedslag eller hører høye brak i nærheten når strømmen går, om å ringe vakttelefonen på 958 07 950. Rask varsling kan forkorte tiden som strømmen er ute.
Viermie prioriterer nå å arbeide med langsiktig planlegging, vedlikehold og modernisering av strømnettet.
– Som nettselskap har Viermie ansvar for en stabil og trygg strømforsyning, også i krisesituasjoner. Derfor investerer vi i både utstyr, kompetanse og digitale løsninger for å redusere nedetid, sier Hofstad.
Blant de beste i 2024
Viermie har frem til nå hatt en av de laveste KILE-kostnadene i landet. KILE står for «kvalitetsjusterte inntektsrammer ved ikke-levert energi», og er en ordning som straffer nettselskaper økonomisk når strømmen blir borte. Jo flere og lengre avbrudd, jo høyere kostnad. Lav KILE betyr færre og kortere strømbrudd for kundene og høy leveringssikkerhet i strømnettet.
Tallene for 2024 viser at flere nettselskap i Norge måtte betale millionbeløp i KILE-kompensasjon fordi strømmen ikke var stabil nok, skriver Europower. Men Viermie skilte seg positivt ut. Selskapet hadde svært lave KILE-kostnader i fjor, sammenlignet med nasjonalt snitt. Viermie lå på 75 kroner i KILE per kunde, og selskapet som kom verst ut lå på 3.827 kroner per kunde.
– Vi jobber hele året med å sikre strøm til både husholdninger og næringsliv, og vi er stolte av at innsatsen gir resultater. Lav KILE betyr færre avbrudd og høyere trygghet for kundene våre, sier Hofstad.
Så langt i år er Viermies KILE-kostnad tre ganger så høy som i 2024, men den er likevel lav blant norske nettselskaper. For kundene betyr lav KILE-kostnad ikke bare færre mørke timer, men også lavere kostnader på sikt og større forutsigbarhet. Lav KILE er et kvalitetsstempel på at nettselskapet gjør jobben sin og tar ansvar for lokalsamfunnets energibehov.
Det meldes om omsetningsrekord og mange fornøyde besøkende under Bryggerifestivalen i Trondheim. Øvers på «Topp-10-lista» troner Røros bryggeri. Nederst i saken kan du se hele listen.
På tre dager med festival i Trondheim sentrum var 55.500 besøkende innom for å smake på de over 350 bryggene fra 30 utvalgte bryggerier. Den totale omsetningen til festivalen endte på over 11 millioner i 2025, en økning på 20% fra 2024. Bryggerne på Bryggerifestivalen solgte hele 22.900 liter brygg i løpet av festivalens tre dager.
Det var ikke rekord i antall besøkende på Bryggrifestivalen. Det var litt flere besøkende i fjor, men de som kom var mye tørstere.
– Vi ser at publikum sitter lengre og generelt nyter stemningen sier Festivalleder Camilla Digre (25) fra Singsås.
De 30 ulike bryggerne som utgjør Bryggerifestivalen kom fra nært og fjernt, og jobber langsiktig for å sikre at de har med seg nok batcher til publikum.
– I likhet med hvert tidligere år overgikk årets bryggerifestival all forventning. Gjensynsgleden mellom både publikum og bryggeriene imellom er til å ta og føle på, og stemninga er helt elektrisk! Hvert år blir festivalen større, publikummet øker, og engasjementet likeså. Alt i alt en helt fantastisk begivenhet fra ende til annen. Ekstra stor takk til alle de frivillige som står på dag og natt bak kulissene, og alle som tar turen innom i løpet av festivalen sier Theodor Wilhelmsen, Austmann Bryggeri.
Camilla Digre sier at det var ekstra morsomt å bygge to-etasjes lounge i år.
– Vi har jo jobbet ganske lenge for å få loungen på plass og er veldig fornøyd med at alt gikk i orden. Det ga oss mulighet til flere bookbare sitteplasser under tak – uten at det gikk utover over vår normale lounge-kapasitet. – Også er det jo rett og slett morsomt å være de første som bygger en slik lounge midt på Torvet sier Digre.
Topp ti bryggeri
Galåvolden Gård er vinner av Bærekraftprisen 2025 – en heder som deles ut under Trøndersk Matfestival til produsenter i Midt-Norge med lokal forankring og tydelig bærekraftsprofil.
SpareBank 1 SMN har i samarbeid med Trøndersk Matfestival etablert denne Bærekraftsprisen. Formålet er å inspirere lokale mat- og drikkeprodusenter til å inkludere bærekraft og sirkulær tankegang i alle faser fra produksjon og fram til sluttkunden. Prisen deles ut til midt-norske utstillere på Trøndersk Matfestival som produserer lokal mat og/eller drikke som klarer å kombinere økonomi og bærekraft aller best.
Juryen har bestått av bærekraftsjef Jan-Eilert Nilsen, banksjef Landbruk Anja Gotvasli og
spesialrådgiver Steven Roy Charlesworth fra SpareBank 1 SMN samt daglig leder Aslaug Rustad i Oi! Trøndersk Mat og Drikke. Vinneren vil få hjelp og bistand til bærekraftsrapportering og klimaregnskap. Premien har en verdi på over 100 000 kroner og leveres av SpareBank 1 SMN Regnskapshuset.
Juryens begrunnelse: Det var fire nominerte til årets bærekraftpris. Kriteriene for å vinne prisen bygger på et bredt sett av faktorer som økonomisk soliditet, men også viktige
bærekraftselementer som lokal ressursbruk, sirkulær økonomi, beredskap og
samfunnsutvikling. Prisen gis til en virksomhet som innlemmer disse aspektene i sin daglige
drift.
Vinneren av årets bærekraftspris har en helhetlig bærekraftig tankegang i sin daglige drift.
Vinneren går foran i å bruke gårdens ressurser fullt ut, og integrere plussråstoff i ny produksjon som også inkluderer også restråstoff fra andre virksomheter i nærområdet.
Beredskap er viktig, og selskapet har solide rutiner og system for å sikre trygg drift. Vinneren har inngått avtale med sin lokale strømleverandør om bistand ved strømbrudd – det handler om å være forberedt når det virkelig gjelder.
Sirkulærøkonomiske prinsipper ligger til grunn for hele virksomheten. De arbeider målrettet med å utnytte tilgjengelige råvarer best mulig – både gjennom egen produksjon og i samarbeid med andre aktører. Melka benyttes som råstoff til osteproduksjon, mysa brukes i dessertsaus, eggeplommer går til majones og iskrem, mens eggehviten blir til marengs.
Kildesortering og biogjenvinning er en viktig del av hverdagen. Når 70 000 egg knuses i slengen, blir eggeskallene samlet inn og brukt på jordene som naturlig kilde til kalk og mineraler – et tiltak som styrker både kretsløpet og jordsmonnet.
Årets vinner av Bærekraftsprisen 2025 er Galåvolden Gård – og til inspirasjon for alle utstillere
både på festivalen og i Midt-Norsk næringsliv forøvrig, står det i en pressemelding fra Oi! Trøndersk Mat og Drikke.
Vinnerne av årets produkt under Trøndersk Matfestival og Bryggerifestivalen 2025 er nå
klare. På den splitter nye scenen ved Trøndersk Matfestival ble vinnerne av Årets Produkt 2025 kunngjort dagen før festivalen åpner. Vinner i kategorien Kjøtt ble Stensaas Reinsdyrslakteri med produktet Reinsdyr Culotte.
Sitat jury: Smak: Kjempedeilig. Dette burde bli brukt mer av mange. Det er deilig med den
smaken og konsistensen som fettet gir. Smaker rent og fint og det det skal. Kvalitetsprodukt.
I løpet av en dag i juni fikk 12 jurymedlemmer smake seg gjennom over 110 produkter som er blitt sendt inn for å konkurrere om den gjeve tittelen Årets Produkt under Trøndersk Matfestival og Bryggerifestivalen.
Juryen besto, som alltid, av fagfolk fra restaurant- og serveringsbransjen i Trondheim.
Juryeringskriterier:Hvert produkt vurderes på følgende punkter (skala 1–10): Smak, konsistens, utseende (inkludert forpakning), bærekraft og totalvurdering
I dag kom landbruksminister Nils Kristen Sandtrøen til Galåvolden Gård for å dele ut Spesialitetsmerket for Galåvolden gårds to nye desserter i «Bevart» -serien. Både Bevart Festkaramell og Bevart Sitrondrøm fikk merket. Prisen deles ut til lokalprodusert mat og drikke som skiller seg ut i sin kategori. Dessertene fikk merket fordi produktene er satt sammen av overproduksjon av annen lokalmat og er et samarbeidsprosjekt mellom flere lokale produsenter for å minske svinn. Som Ingulf Galåen sa, er det snart ikke nok plass på veggen til å motta flere diplomer, priser eller utmerkelser. Dette er heller ikke første gangen ett av produktene til Galåvolden Gård har fått denne utmerkelsen. Dette er ikke første gang Galåvolden Gård har hatt besøk av landbruksministeren og har tidligere hatt besøk av både Bjarne Håkon Hansen og Sandra Borch.
