Har laget Pippi til martnan

Driver av Lille Røros, Ragnhild Bjerkan, har laget Pippi Langstrømpe til årets Rørosmartna.  Ragnhild har hatt Pippi-ting i butikken sin i flere år, nå er Pippi på plass også utenfor butikken. Ragnhild har skåret ut Pippi i kryssfiner, malt ho og håper at hun blir til glede for barna under martnan og utover vinteren. 

– Når nissehuset plukkes ned så synes jeg det er så stusselig, sier Ragnhild Bjerkan. 

Da Ragnhild laget Pippi, målte og tegnet hun henne opp i målestokk etter original. Så har hun forstørret, skjært henne ut i tre og malt etter foto. Pippi er på størrelse med en gjennomsnittlig 8-åring. 

Ragnhild håper at det kommer mange barn og  hilser på Pippi utenfor butikken Lille Røros. 

Filminnspilling

Filminnspilling med Pippi Langstrømpe på Røros for en god del år siden er årsaken til at Ragnhild Bjerkan har valgt å lage en Pippi å ha utenfor butikken sin. Interessen for Pippi er fortsatt stor på Røros. 

I 1968 ble de første episodene av Pippi Langstrømpe feirer jul spilt inn på Røros. Vinterscener ble spilt inn blant annet i Sleggveien og på Flanderborg. Mange har nok barndomsminner om den store snøballen som Pippi sendte i vei etter tyvene nedover Sleggveien. Den første Pippi-episoden ble vist på Svensk TV 8. februar 1969.

– Det er noe med det å finne noen som de fleste barna vet hvem er. Og jeg tror at Pippi har begynt å få litt fart igjen. Heldigvis, sier Bjerkan. Hun legger til at hun synes Pippi er verdt å se og lære barna om.

Foto

Nå håper Ragnhild at det kommer mange barn som ønsker å ta bilde sammen med Pippi. Pippi skal stå utenfor Lille Røros i vinter, så kommer hun frem igjen før jul når nissehuset kommer frem.

Lasskjørere på vei fra alle kanter

8 lasskjørerlag og forbondelag er på vei til Rørosmartnan. De kommer fra alle retninger, og deler av turen kjører de på trafikkert vei. Bilister bes om å vise forsiktighet når de kjører forbi kolonnene. Derfor er det hestekolonner å se på alle innfartsveiene til Røros nå. Disse hestekolonnene er hovedattraksjonen under åpningsseremonien, der de gjør innmarsj på nærmest olympisk vis.

I år har lasskjørerne også med seg en kulturpris fra i fjor i lasset. Kulturprisen kan deles ut til personer, lag og foreninger som har gjort en aktiv innsats for å styrke kulturlivet innen kommunen eller som har bidratt til å gjøre Rørosbygdene kjent utover landet på det kulturelle plan. I fjor gikk prisen til Forbonde- og Lasskjørerunionen for sin unike innsats for å ivareta forbonde- og lasskjørertradisjonen. 

Dette er lagene som kommer

Fron Lasskjørerlag

Froningene er et følge på 9 ekvipasjer som følger historiske ferdselsårer fra Vinstra i Gudbrandsdalen til Røros. De tilbakelegger imponerende 33 mil med hest og slede etter den gamle vinterleia som var en viktig handelsvei på 1800-tallet. Det var spesielt kornvarer, skinn, redskap og utstyr til verket som ble kjørt over fjellet, og fra Gudbrandsdalen kom det i tillegg mange hester. De starter turen den 7. februar 2026.

Dalarna Femund Forkjørerforening

Dalarna Femund Forkörerforening er en svensk-norsk forening som jobber for å bevare, levendegjøre og dokumentere forbondekulturen i Norden. Før det fantes veier var det best å frakte varer om vinteren. Islagte vatn og myrer og snødekte fjell og daler ble benyttet til å komme fram til markeder og steder. Foreningen starter sin ferd fra ulike steder fra svenske Dalarna hvert år, og i 2026 samles de i Älvdalen og kjører mot Røros den 7. februar. 

Hedemarken Lasskjørerforeninginnfartsveien til Røros nå.

Hedemarken Lasskjørerforening har tatt turen til Rørosmartnan de femten siste årene. Bygg og erter lastes opp sammen med diverse andre varer på garder på Hedmarken. Ved Mjøsas bredder møtes lasskjørerne på Norges eldste, rene potetspritbrenneri som fortsatt er i drift, Atlungstad brenneri som faktisk er jevngammelt med martnan (etablert i 1855). Den 7. februar 2026 ønskes de god tur oppover Østerdalen til Røros!

Föreningen Forbonden Klövsjö

Föreningen Forbonden Klövsjö gjennomfører sin vintertur til martnan med 10-12 ekvipasjer. De starter i Kløvsjø tirsdag før martnasuka og følger de gamle forveiene på ca 20 mil til Røros.

Ferden går over mange sjøiser, og i tettstedene ringer kirkeklokkene når forbøndene ankommer. Kløvsjø hadde sin første tur til Rørosmartnan i 1981, og det var denne foreningen som tok opp igjen denne historiske tradisjonen. Vi ønsker våre svenske venner varmt velkommen til Rørosmartnan 17. februar 2026!

Trøndelag Lasskjørarlag

Trøndelag Lasskjørerlag følger leia oppover Gauldalen til Rørosmartnan hvert år. Kjørelengdene daglig ligger fra 2,5 -3,5 mil og tar 10 – 12 timer. I 2025 kjørte de hele veien fra Ravnkloa i Trondheim, og nå i 2026 starter de som de vanligvis gjør, fra Singsås!

De vanligste varene som ble fraktet opp Gauldalen var høy og havre til buskap, salt, mel, tørrfisk og sild i tillegg til bestilte varer fra Røros. 

Selbu Lasskjørerforening

6 hesteekvipasjer tar turen fra Selbu etter ruta som lasskjørerne brukte for mer enn 100 år siden, da kvernsteinshandelen utgjorde et betydelig innslag i Rørosmartnan.
Selbyggene kjører etter den gamle leden over fjellet og starter fra Østerungen i Selbu. Ferden går over fjellet Bringen og rett sørover til Grønset og Gåre i Haltdalen. Turen fortsetter opp Gauldalen, gjennom Ålen og Glåmos før de ankommer Røros den nest siste tirsdagen i februar.

Nord-Østerdal Lasskjørerlag

Lasskjørerlaget fra Nord-Østerdal har tatt turen med hest og slede hvert år siden 1993, med følger som kjører både fra Rendalen og Folldal. Nord-østerdølene representerer tidsepoken fra før jernbanen kom på 1800-tallet. Mange turer med køl-lass har blitt kjørt på denne strekningen i forbindelse med Røros Kobberverk.

Fellesturen for våre naboer i sør starter fra Tynset søndag før åpningsdagen på Rørosmartnan, og de kan være opp til 30 ekvipasjer i følget!

Hestkjørere fra Tydal

Hestefølget som kjører fra Tydal til Rørosmartnan legger ut på sin 28. tur over fjellet til Rørosmartnan 2026. Hestekjørerne fra Tydal teller inntil ti ekvipasjer og starter ferden i Stuggudal. De følger deler av den gamle ferdselsleia over Langen og Rien og videre over Aursundsjøen, over til Hitterdalen og ned på Hittersjøen til Røros. 

Hyggelig gjensyn med Røros

Markeds- og salgskoordinator ved Trøndelag Reiseliv Stine Teigen viser turoperatører fra Europa de fine mulighetene som finnes i vårt område. De siste dagene har hun sammen med Reiselivssjef Visit Røros og Østerdalen Tove R. Martens latt turoperatørene komme i nærkontakt med Femundløpet.

Det skjer i et samarbeid mellom Visit Røros og Østerdalen, Trøndelag Reiseliv, Femundløpet og innovasjon Norge. For Stine Teigen har visningsturene i Rørosområdet vært en gjensyn med rammen rundt sin gamle arbeidsplass.

Vert for Internasjonale turoperatører

Reiselivssjef Tove R. Martens har vært vert for turoperatører fra flere Europeiske land under Femundløpet. Turoperatørene skal inspireres til å sette opp turer tilknytte Femundløpet. Det skjer i et samarbeid mellom Visit Røros og Østerdalen, Trøndelag Reiseliv, Femundløpet og innovasjon Norge.

Turoperatørene har fått eventyrlige opplevelser i vårt område, og de har fått være svært tett på hundeløpet. Sjarmoffensiven mot store europeiske land kommer blant annet i kjølvannet av et stadig tettere samarbeid mellom Visit Røros og Østerdalen og Femundløpet.

Ny Kalle i Elden


Elden er glade for å kunngjera at vi no har sikra oss den svenske skodespelaren Timothy Fogelberg til å spela «Kalle» i 2026-oppsetninga av Elden. Fogelberg er bredt utdanna i Sverige, og arbeider for tida på Göteborgsoperan med «Miss Saigon» Han kjem frå ei stor familie, og vaks opp i Höön i Skåne. Tross den store familien, er han den einaste som ikkje er tonedøv. Dette er hans egne ord, og vi på Elden er da glade for at det er nettopp han som skal ha rollen som den litt usikre Kalle, som blir kalt ut i «Den Stora Nordiska Kriget», langt fra sin kjærest som ventar deira første born.

Timothy seier sjølv at han ikkje har sett Elden, men har hørt mye om stykket. Så han gler seg til å komma til Røros i sommar. Han betrakter seg som eit friluftsmenneske, og håpar han og hans familie får fine turar i fjellet, og bading i elv og vatn.

Han spiller som nevnt i Miss Saigon for tida, og der har han rollen som Chris. «Rollen som Chris og Kalle er ikkje ulike», seier ha. «Men eg vil prøva å skapa ein karakter så godt eg kan». 

Daglig leder i Elden, Jo Inge Nes, har store forventninger til den nye hovedrolleinnehaveren.

https://youtu.be/huJoXf4x8fA

Ny konsernleder ansatt

Styreleder i Ren Røros, Lars Stenvold Wik forteller at den nye konsernlederen blir Hilmar Cato Fredriksen. Fredriksen kommer fra stilling i Tensio og har lang fartstid fra energibransjen i ulike lederroller. Wik sier han ser frem til samarbeidet og sier den nye lederens bakgrunn vil være svært nyttig for hele konsernet og utviklingen vi har foran oss. 

Fredriksen er født i 1969, er fra Senja og utdannet fra NTNU (Energi og miljø) og NHH (MBA økonomistyring og ledelse). Han har hatt en rekke stillinger innenfor kraftbransjen innenfor teknologi, strategi og ledelse  – sist som CTO (teknologileder) i Tensio.

I en uttalelse sier Fredriksen at han gleder seg til å bli nærmere kjent med Ren Røros og ser frem til å begynne arbeidet. Fredriksen tiltrer stillingen i løpet av mai.

Nå er han Rørosing

I fjor tok han over som daglig leder for Elden. Nå har Jo Inge Nes tatt skrittet helt ut, og blitt rørosning. Han fikk en veldig god start på sin tid som daglig leder for musikkteateret ved Slegghaugene. Fram til nå har han ukependlet til Røros fra Sunndalsøra. I helga tok han med seg flyttelasset, og endret sin status i folkeregisteret.

Jo Inge Nes er musiker og komponist. Han kom fra stillingen som produsent og daglig leder for «Lady Arbuthnott – Frua på Elverhøy», før han tok over som daglig leder for Elden. Nå har han lagt både «Frua» og «Øra» bak seg, og lar seg sluke av «Elden» som innbygger i Røros kommune.

Full fart i nyetablert bedrift

Knoff Event og Trykkeri AS på Glåmos har fått en veldig god start. I slutten av 2025 etablerte Andreas Knoff Sundt bedriften som for kort tid siden startet med å trykke bilder på flasker. Produktet ble lagt ut på nettet, og etter det tok det ifølge Knoff Sundt helt av. På flaskene trykker Andreas bilder som moren har tatt, mest med motiv fra Glåmosområdet som Storwartz, Olavs gruva og Klettjønna. 

I det siste har Knoff Event og Trykkeri begynt å trykke på flasker for Lille Røros i Kjerkgata. På  flaskene til Lille Røros trykkes Ragnhild Bjerkan sine malerier. 

I tillegg til flasker trykker Andreas bilder på krus, termoskopper og handlenett. Han har blant annet et krus med Femundløps motiv. Man trenger ikke å legge inn en stor bestilling hos Andreas. Han trykker om det bare skal være et krus eller et handlenett.  

Mobilt trykkeri

I løpet av kort tid har Knoff Event og Trykkeri vokst ut av lokalene sine. Nå er det bestilt ei brakke, som kommer til Glåmos om en måneds tid. Brakken skal innredes som et mobilt trykkeri. Planen er etterhvert å reise rundt på festivaler med det mobile trykkeriet. 

Dansefestival

Første helga i september skal Knoff Event og Trykkeri  arrangere dansefestival på et jorde på Vintervollen. Andreas Knoff Sundt er kommet langt med planleggingen. Nå ventes det bare på skjenkebevillingen. Det er kommet godkjenning fra brannvesenet og politi. Teltet er bestilt, og musikken er bestilt. 

Først på kvelden fredag skal The Chuchills spille, deretter spiller Nordans. På lørdag spiller The Churchills først før Picazzo kommer på scenen. 

Når man skal arrangere dansefestival må man ha bardisk. Bardisken på 10 meter bygger Andreas selv. 

Andreas forteller at det skal gå buss fra festivalområdet og opp til Glåmos samfunnshus. Da det skal være Glåmosdagene samtidig. Det skal bli mulighet til å få med seg begge arrangementene. 

– Jeg håper det kommer mye folk. Det er stor interesse. Og tilbakemeldingene er gode, sier Andreas Knoff Sundt. 

Festivalen er blitt omtalt i bladet Danseglede, og trolig kommer det festivaldeltakere langveisfra også. Det blir etablert camping på festivalplassen.  

Frivillige

Til dansefestivalen trenger Andreas frivillige til ulike oppgaver som å stå i baren, rydde ute og vakter. Han har kontaktet vaktselskap, men trenger flere vakter, blant annet veivakter. Er det noen som ønsker å være frivillig, kan man ta kontakt med Andreas Knoff Sundt. 

Ja til boligbygging i Amneushagaen

Kommunestyret sa i dag enstemmig ja til bygging av boliger i Amneushagaen. Under behandlingen i Formannskapet foreslo Kjell Magnus Krog å tillate at en tredjedel av de nye boligene reguleres som fritidsboliger. I Formannskapet ble tilleggsforslaget forkastet med fem mot to stemmer.

I kveldens kommunestyremøte foreslo Per Arne Gjelsvik (V) å tillate 25% fritidsboliger. Forslaget ble forkastet med 14 mot 12 stemmer. Dermed endte det med ja til boliger, og nei til fritidsboliger i Amneushagaen.

Reguleringsplanforslaget for Amneushagaen er utarbeidet av On arkitekter og ingeniører AS
som plankonsulent på vegne av Aune Utvikling AS. Planens formål er å legge til rette for
bygging av 60 – 75 enheter til boligbebyggelse. Planområdet ligger på Røros Hotell Eiendom
AS sine eiendommer ved Amneusgjellan og Jamtveien.

Utbyggingen i Amneushagen er viktig for byggenæringen, som er inne i utfordrende tider med liten aktivitet. Det nye boligfeltet ligger gunstig til med nærhet til barnehage, skole og butikker.

Sikret flertall for hyttefelt med dobbelstemme

Kommunedirektøren ba politikerne si nei til hyttebygging i An-Magritts vei. I kveld sa flertallet i kommunestyret ja. Kommunedirektøren konkluderte med at prosjektet er vesentlig i strid med kommunens overordnede målsetninger i kommuneplanens samfunnsdel. Kommunedirektøren advarte mot at et ja vil lede til en utvikling som legger ytterligere press på de få arealene som er igjen til å drive boligbygging og stedsutvikling.

Per Arne Gjelsvik foreslo å tillate bygging av fritidsboliger på 25% av tomtene og at de skal bygges boliger på resten. Han ville sende saken tilbake til administrasjonen for en ny gjennomgang. Høyre ba deretter om gruppemøte før votering.

Etter gruppemøtet fortsatte debatten. Der varslet Gunn Merethe Prytz (V) om at hun ville stemme mot Gjelsviks forslag, som til slutt fikk to stemmer. Ordfører Sadmira Buljubasic varslet da at Arbeiderpartiet ville si støtte vedtaket i Formannskapet, som ja til hyttebygging på hele feltet.

Voteringen endte 13 mot 13. Dermed ble det grønt lys for hyttebygging med ordførerens dobbeltstemme