Nylig presenterte han regjeringens forslag til statsbudsjett. Tredje tirsdagen i februar 2025 oppfordrer Trygve Slagsvold Vedum oppfordrer han folk til å la pengene rulle under Rørosmartnan.
I tråd med kongelig resolusjon fra 1853 åpner den 170. Rørosmartnan den nest siste tirsdagen i februar, som i 2025 faller på 18. februar. Med unntak av årene 2021 og 2022 har arrangementet gått av stabelen hvert år siden 1854, og det står det respekt av!
– Jeg gleder meg veldig til å åpne Rørosmartnan! Martnan er en av de fineste tradisjonene vi har i Norge med et festkledd Røros, yrende folkeliv og masse god mat, sier Trygve Slagsvold Vedum.
I forslaget til neste års statsbudsjett har vi også prioritert 2 millioner kroner til Rørosmartnan. Det er en støtte til alt det gode arbeidet som gjøres rundt Martnan, og den nasjonale betydningen Martnan har.
– Det er stor stas at statsråd Vedum prioriterer å komme på Martnan i februar! Det viser at regjeringen mener alvor når de uttaler at Rørosmartnan er en nasjonal begivenhet. Det er stort for alle som er glade i Martnan. Jeg både håper og tror det kan gi finansministeren et positivt og artig avbrekk fra en travel hverdag, og at det gjør såpass inntrykk at også han kan se tilbake på vinteren 24/25 med den samme type tidsregningen vi Rørosinger bruker, når vi deler opp vinteren i «før og etter Martnan» sier ordfører Isak Veierud Busch.
Martnasgeneralen er godt fornøy med åpningstaleren av flere grunner.
– Her får vi den ene gladmeldingen etter den andre, først ved at arrangementet tildeles to millioner over statsbudsjettet, og så bekrefter finansministeren at han vil forestå den offisielle åpningen av den 170. Rørosmartnan! Dette er en stor anerkjennelse av samhandlingen og innsatsen som legges ned for at et så komplekst arrangement lar seg gjennomføre, og det understøtter statsministerens uttalelse om at Rørosmartnan er et nasjonalt anliggende, sier martnasgeneral Lillian Sandnes.
2 millioner i tilskudd fra staten vil være redningen for Rørosmartnan. Det populære arrangementet kom opp i et skikkelig uføre etter pandemien, og hele arrangementet hang i en tynn tråd.
Martnasgeneral Lillian Sandnes øynet håp om noe fra statsbudsjettet, etter positive signaler i en møte med statsminister Jonas Gahr Støre tidligere i år. I revideringen av Statsbudsjettet kom det en million kroner til Rørosmartnan i 2024. Nå kommer det dobbelt så mye i statsbudsjettet for 2025.
I dag var alle nødetater i sving i en stor havariøvelse i og ved Hitterelva. Scenarioet var at et fly med 22 passasjerer hadde nødlandet på elva og strandet i elvekanten. En gammel buss fra Gauldal Billag fungerte som havarert flykropp, og det manglet ikke på effekter i form av ild og røyk.
I øvelsen deltok Avinors ansatte, brannvesenet, helsepersonell og politi. Det ble tatt i bruk amfibiekjøretøy og redningsbåt. Ungdommer fra Røros videregående skole spilte passasjerer, og gjorde øvelsen realistisk. Media var også tilstede, og her kan du se hvordan havariøvelsen forløp.
I dag kom en lekkasje fra statsbudsjettet, som har stor betydning for Røros. I Regjeringens forslag til statsbudsjettet for 2025 er Rørosmartnan inne med 2 millioner i statlig tilskudd. De ble lekket av ordfører Isak V. Busch og gruppeleder i Senterpartiet Kristoffer Tamnes i en pressekonferanse på Kaffestuggu.
I revidert statsbudsjett for 2024 kom det med et tilskudd til Rørosmartnan på en million kroner. Det var knyttet stor spenning til om statsbudsjettet for 2025 også har en budsjettpost til Rørosmartnan. Forventningene om det ser ut til å bli mer enn innfridd.
Pressekonferanse med lekkasje fra Statsbudsjettet på Kaffestuggu i dag.
Her er et presseskriv som er sendt til media om saken i dag.:
Tilskudd til Rørosmartnan
Regjeringen foreslår å tildele 2 millioner kroner til Rørosmartnan for å støtte lokal og regional kultur, og fremme immateriell kulturarv.
Kjersti Leirtrø (Ap) og Heidi Greni (SP) feirer at Rørosmartnan har fått plasspå Statsbudsjettet.
• Hurdalsplattformen sier at regjeringen vil gjennomføre et nytt kulturløft som skal komme hele landet til gode, og særlig satse på den lokale og regionale kulturen. Hurdalsplattformen sier også at kulturarven skal løftes fram.
• Regjeringen vil satse på kulturarv som kommer hele landet til gode, og som bidrar til verdiskaping. Derfor foreslås det å tildele 2 millioner kroner til Rørosmartnan for å støtte lokal og regional kultur, og fremme immateriell kulturarv.
• Rørosmartnan er et vintermarked for handel, og en viktig kulturbegivenhet som har blitt gjennomført i 170 år.
Arrangementet bidrar til å formidle Rørosmartnans betydning for Verdensarven Røros bergstad og Cirkumferensen, og ivaretar en lang historisk tradisjon.
Rørosmartnan bidrar også til verdiskaping gjennom å være en attraktiv møteplass for salg og lokalt næringsliv.
Tiltaket har fått økonomiske utfordringer pga. inntektssvikt og forklarer dette med at det er dårligere økonomi i samfunnet og mindre etterspørsel etter varer. Derfor ønsker regjeringen å bidra for å fremme immateriell kulturarv og lokal og regional kultur.
– Dette er avgjørende viktig for Rørosmartnan. Rørosmartnan er kjempeviktig for regionen vår, og det sier jo litt om betydningen når Rørosinger deler inn vinterhalvåret i «før og etter martnan». Jeg tror ikke folk har vært klar over i hvor tynn tråd martnan faktisk har hengt i, og dette gir oss mulighet til å ta Rørosmartnan inn i ei ny tid, og sikrer dette helt unike vinterarrangementet.
Vi har jobbet langsiktig og strategisk med dette i flere år og at vi nå lykkes er helt fantastisk. Det sier noe om statusen Rørosmartnan har, når statsministeren satte av en hel dag her på Røros sammen med oss i vinter, og jeg vet han ble imponert av det han fikk ta del i, sier Isak V Busch, ordfører Røros
– Det er godt å se resultatene etter et langsiktig arbeid for å få dette på plass. Det er lagt ned en stor innsats over tid av mange. At vi klarer å få sentrale politikere opp så vi får vist frem hva Rørosmartnan er må trekkes frem som en suksessfaktor, og det er godt å kjenne på at man blir hørt. Dette vil bedde grunnlaget for en god videreutvikling av Rørosmartnan, sier Sitat fra Kristoffer Tamnes, gruppeleder SP Røros
– Røros har i mange år vært landets desidert beste kulturkommune, en av de beste regionene på lokalmat, og på reiseliv, i tillegg til å være et historisk handelspunkt i fjellregionen. Mellom øst og vest, nord og sør.
Rørosmartnan er et ikon, og har stor nasjonal verdi , Jeg er derfor utrolig glad for at regjeringa nå går inn med støtte slik at Rørosmartnan fortsatt kan bestå etter en økonomisk utfordrende periode, sier Kirsti Leirtrø, stortingsrepresentant.
– Jeg er veldig fornøyd med at vi har fått gjennomslag for 2 mill. til Rørosmartnan, støtte til lokal og regional kultur og fremming av immateriell kulturarv. Dette er viktig for kulturbæring, men også veldig viktig for næringslivet på Røros.
Jeg er glad for at hele kommunalkomiteen ble med til Røros på martna. Det er noe helt annet å oppleve martnan enn å lese om hvor viktig den der. Det er mye enklere å få gjennomslag når flere skjønner hvor viktig martnan er for regionen, sier Heidi Greni, stortingsrepresentant (SP).
Rørosregionen Næringshage og Røros kommune er stolte av å kunngjøre oppstarten av testperiode i Interregprosjektet Green Flyway 2.0. I samarbeid med droneoperatøren Aviant gjennomfører de testperioden fra 1. oktober til 1. desember, med levering av mat til innbyggere i områdene Glåmos og Brekken.
Hovedmålet i testperioden er å levere mat med flyvende droner til innbyggere i Røros kommune, med levering til Glåmos og Brekken. Det er første gang en slik test gjennomføres i Norge, og de er spente på å komme i gang.
De søker også innbyggere i Røros kommune som har lyst til å delta i testperioden og motta en middag levert til Coop Glåmos eller Coop Brekken. Ta kontakt hvis du har lyst å være med.
Kan droneteknologi bidra til bedre hjemmetjenester i fremtiden?
Røros kommunes mål er å undersøke om droner kan brukes i kommunens tjenester i fremtiden. I denne delen av prosjektet skal de teste drone som transportmiddel for å levere middag til innbyggere som mottar hjemmetjenester fra dem. I dag blir middagen kjørt ut av deres helsearbeidere, men i fremtiden vil de at de skal bruke mindre tid i bil og mer tid på å gi kommunens innbyggere helsehjelp og praktisk bistand i hjemmet.
Vi inviterer innbyggere til å delta i testperioden
I testperioden skal de fly ut middag fra hjemmebaserte tjenester til to leveringssteder ved Coop Glåmos og Coop Brekken. Mandager, tirsdager og onsdager vil dronen fly to ganger til Glåmos, og torsdager en tur til Brekken.
Bor du i Røros og ønsker å delta i testperioden, ta kontakt med Bjørg Lindstad i Røros kommune. Du vil da motta en middag levert til Coop Glåmos eller Coop Brekken.
Aviant sin tjeneste Kyte vil også være tilgjengelig for privat levering av mat og andre varer i deler av testperioden.
110-sentralen Midt Norge IKS skal teste dronehangar
I tillegg vil 110 sentralen Midt Norge IKS i midten av testperioden komme for å teste en dronehangar. De er spesielt interessert i å teste under kalde perioder. Testområdet er i Røros kommune og vi har et tørt og kaldt klima som vil være ideelt for testing av materialer og utstyr.
Om Green Flyway
Green Flyway 2.0 har potensiale til å sette Norge og Sverige på kartet som en internasjonal testarena for droner, autonome luftfartøy og el-fly. Green Flyway 2.0 bygger på det forrige Interregprosjektet Green Flyway 1.0. Prosjektet skal videreutvikle testarenaer og korridorer, pilotere bruk av droner innenfor helse- og velferdsteknologi, etablere god infrastruktur for grønne lufthavner, og øke bruken av klimavennlige, innovative transportmuligheter i testområde og over grensen. Prosjektet vil befeste regionen som en viktig aktør i utviklingen av luftfart og teknologisk innovasjon.
Prosjekteier er Rørosregionen Næringshage. Røros kommune er eier av dette delprosjektet, Arbeidspakke 2 Helse og velferd, der hjemmetjenesten i Røros tester ut frakt av middag til brukere som bor hjemme.
Røros kommune går inn med 75.000 kroner Gauldalstunet i Trondheim under VM på ski neste år. Gauldalstunet skal etableres på Krigsseilerplassen, som ligger ved Nidelven ikke langt fra Olavskvartalet og Solsiden. Gauldalstunet er et spleiselag mellom kommunene Oppdal, Rennebu, Røros, Holtålen, Midtre Gauldal og Melhus.
Gauldalstunet skal bli noe lignende som arrangementene på Kontraskjæret ved Den norske opera i Oslo under fotball-EM. Her skal alle sendingene fra ski-VM vises på storskjerm. Det blir kunstneriske innslag med artister fra de seks kommunene, og det skal selges lokalmat fra det samme området. Varaordfører Christian Elgaaen (SV) håper tiltaket skal gi mat fra Rørosregionen et VM-løft.
Erlend Synnevåg er ansatt som ny butikksjef ved Extra Røros, og tiltrer 1. desember. Han er i dag butikksjef ved Coop Prix Kolbu ved Gjøvik. Erlend har samboer fra Røros, og de gleder seg ifølge Coop Midt-Norge til å flytte til Bergstaden.
Byggingen av Coop Extra startet høsten 2021. Bygget ble ferdig våren 2022, og åpnet dørene 24. mars 2022. I bygget ligger en Coop Extra butikk på 1800 kvadratmeter. Butikken kom i stedet for Coop Prix i Tollef Bredals vei, som stengte dørene da Coop Extra åpnet.
Coop Extra er godt mottatt på Røros, og satte omsetningsrekord onsdag før påske i år, med en omsetning på 670.653 kroner.
Lokalmat fra Røros er godt representert blant delfinalistene i Det norske Måltid. Det Norske Måltid reiser landet rundt for å gjennomføre konkurransens juryeringer sammen med bransjens dyktigste fagfolk. Lokalmatgründer Ingulf Galåen mener det er helt nødvendig å være med å kjempe om disse prisene. Galåvolden gård har to av de nominerte produktene i klassen for ost. Det betyr at det er gode muligheter til å komme til den store finalen i Stavanger 25. april 2025.
Kommunestyret gikk i kveld inn for endringer av vedtektene i Ren Røros, slik at alle aksjonærene i Ren Røros får beholde aksjene sine. Vedtektene hadde krav om at aksjonærene må være bosatt på Røros, og være strømabonnement i Ren Røros for å eie aksjer i selskapet. Blant aksjeeierne er det mange som ikke oppfyller disse kravene. Kommunestyret valgt å gå for å tilpasse vedtektene i stedet, for å gjennomføre en utrenskning blant aksjonærene
Kommunedirektøren hadde i sin innstilling gått inn for å endre vedtektene, slik at kravene om å bo i Røros og være strømabonnement i bortfaller. I medlemsmøte før kveldens møte hadde Arbeiderpartiet kommet til at deres representanter skulle støtte hovedlinjene i innstillingen.
Saken startet med en gjennomgang av habilitet. Ordføreren hadde på forhånd innhentet en vurdering far KS-advokatene. Flere av kommunerepresentantene er aksjeeiere, og vedtaket i kveld vil kunne påvirke aksjekursene. Stig Arvid Leinum (Rødt) mente derfor de som eier aksjer burde vært inhabile. Dersom alle A-aksjonærer skulle erklæres innhabil, ville trolig få representanter være habile. Aksjonærene ble av kommunestyret erklært habil mot Stig Arvid Leinums stemme.
Hans Wendelbo ble erklært habil, selv om han har vært vararepresentant til styret i Ren Røros, også det mot Stig Arvid Leinums stemme.
Høyre gikk inn for å fjerne alle krav til bosetting, og hvor de er strømkunder. Høyre vil også fjerne begrensninger på hvor mange aksjer enkelteiere kan eie.
Venstre gikk også for å ta bort alle begrensninger i forhold til eierskap av aksjer i Ren Røros.
Hans Wendelbo gikk delvis mot sin egen partigruppe, og sa i kommunestyret at endringene i vedtektene burde gjøres mer fremtidsrettet. I praksis betyr det at han støtter Høyre og Venstres forslag. I tillegg ønsker han en strategi der Røros kommune selger seg ned, og går fra å være majoritetseier til å bli en minoritetseier.
Arbeiderpartiets Erik Sandnes signaliserte at han ville støtte for Høyres forslag i voteringen.
Etter et gruppemøte samlet Høyre og Venstre seg om et felles forslag. Dermed ble det votering mellom kommunedirektørends forslag, og to endringsforslag fra henholdsvis Høyre/Venstre og Arbeiderpartiet.
Kommune styret vetok å beolde en begrensning i maksimalt 100 antall akjer per eier.
12. september saFormannskapet enstemmig ja til alle søknader om skjenking og salg av alkohol i Røros kommune kommende periode. I kveld har Kommunestyret siste ord i saken. Det er ventet et nytt enstemmig ja. Dermed ser det ut til at skjenking fortsetter på samme nivå som tidligere de neste fire årene.
Det er fire aktører som søker om å få selge alkohol over disk., og 21 søknader fra serveringssteder. I formannskapet var det ingen debatt eller innvendinger mot Kommunedirektørens innstilling. Bevillingene gjelder fram til 30. sptember 2028.
De fire aktørene som har søkt om bevilling til salg av alkohol, har tilsammen sju utsalgssteder. Det er Coop Midt-Norge, som søker for Coop Marked Brekken, Coop Marked Glåmos, Coop Mega Røros og Coop Extra Røros, det er Kiwi Midt-Norge med salgssted Kiwi Røros, Hjellnes Tidemann AS med salgssted REMA 1000 Røros og Røros bryggeri og mineralvannfabrikk som søker salgsbevilling for alkoholholdig drikk gruppe 1 for salgssted Havsjøveien 309. Alle disse har hatt bevilling tidligere.
Det er 21 skjenkesteder som søker om bevilling nå. 20 av dem har bevilling i dag, og en er ny som søker. Den nye søkeren har etablert seg i lokaler der det tidligere var skjenkebevilling. Kommunedirektøren innstiller på at alle får bevilling.
Bergstaden hotel AS, Osloveien 2, gis alminnelig bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin i Hiort Pub, Osloveien 2.
Bergstaden hotel AS gis alminnelig bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin i lobbybar, resepsjon og spa-avdeling. Bevillingen omfatter også skjenking av øl og vin til hotellets overnattingsgjester på hotellrom etter alkoholloven § 4-3 sjuende ledd.
Bergstaden hotel AS gis alminnelig bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin i Peder Hiort Mathus. Bevillingen gjelder også for bakgård og fremsiden av restaurant og Bergmannsgata 3.
Bergstaden hotel AS gis alminnelig bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin i restaurant 1893/catering, bevillingen omfatter servering på møterom.
Bergstaden hotel AS gis alminnelig bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin i Gruva.
Bergstaden hotel AS gis alminnelig bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin på Skanckebua, Kjerkgata 28. Bevillingen gjelder også uteservering på fremsiden av bygget.
Trygstad Bakeri og Konditori AS gis alminnelig bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin på Trygstad Kaffehus, Henrik Grønns vei 6. Bevillingen gjelder også for uteservering på et avgrenset område.
Trygstad Bakeri og Konditori AS gis alminnelig bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin i egne lokaler i Kjerkgata 12. Bevillingen gjelder også for uteservering i bakgård og avgrenset uteservering i Kjerkgata.
Røros Hotell AS, An-Magrittsveien gis alminnelig bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin på Erzscheidergården, Spell-Olaveien 6. Bevillingen gjelder også for uteservering i bakgård samt forside av hotellet.
Gunveig Kommandantvoll Harsjøen gis alminneligbevilling for øl, vin og brennevin på Gjetbergsvollen, Gjetbergsvollveien. Bevillingen gjelder også for uteservering på veranda rett ut for baren. Gjetbergsvollen fritas fra kravet om stedfortreder.
Røros Hotell AS gis alminnelig bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin på Vertshuset Røros med Ramkjelleren, i Kjerkgata 34. Bevillingen gjelder også for uteservering i bakgård, samt fortauområde i forkant på et avgrenset område. stedfortreder.
Røros Hotell AS gis alminnelig bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin i alle restaurantene, festsal, dansesalonger med to barer i underetasje, kongestua, forrommet i det nye badeanlegget, lobbybar/resepsjon med hall og vinterhage samt terrasse over tidligere svømmehall. Røros Kurs- og konferansesenter, peisestue, Falkbergetsalen, Christian Sextus med tilknytningsrom, badeanleggets lounge, området ved bassenget og i behandlingsrom for spa. Bevillingen omfatter også uteområdet ved boblebad og utendørs badeanlegg. Området må være avsperret med tilgang kun fra lounge. Bevillingen omfatter og område for lavvo som beskrevet i søknaden.
Langen Gjestegård AS alminnelig bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin i sine lokaler i Femundsveien 3122. Bevillingen omfatter også uteområde på verandaen. Langen Gjestegård AS fritas fra kravet om stedfortreder.
Rørosvidda hotell, Øra 25, gis alminnelig bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin. Bevillingen omfatter peisestue, spisesal og oppholdsrom med romfløy, samt utendørs serveringsarealer (veranda foran inngang 70 kvadratmeter og veranda fra spiserestaurant 30 kvadratmeter).
Rørosrein AS gis alminnelig bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin i sin gamme i Hagaveien 17. Bevillingen omfatter også et inngjerdet uteområde.
Vauldalen Fjellhotell AS, Mellomriksveien 312, gis alminnelig bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin. Bevillingen omfatter spisesal, hall og peisestue oppe, peisestue med bar nede, hotellets badestamp, hotellet butikken, Volldalskoja, Skottgården hovedhus, sommerstue, fjøs og stall. Bevillingen omfatter også liten lavvo, stor lavvo, lavvo under Rørosmartnan og i Sangerhuset Røros. Skjenkearealet utendørs omfatter tunet på Skottgården og bord ved hotellet.
Røros Hotell AS gis alminnelig bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin på Kaffestuggu, Bergmannsgata 18. Bevillingen omfatter også utearealet til 1. og 2. etasje. i stabburet og i bakgård, samt et avgrenset område på fortau i Bergmannsgata.
Arena Røros AS gis bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin på Rabalder, Langegga 11. Skjenkeområdene er i restauranten og i bowlinghallen, bowlinghallen skal være alkoholfri sone når barn- og unge har tilgang til lokalene.
Nam Guvv AS gis bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin for lokalene i Freddys Diner, Kjerkgata 29.
Bari restaurant og pizzzeria AS gis bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin for lokalene i Bari restaurant og pizzeria, Peder Hiorts gate 6. Bevillingen inkluderer uteareal på terrasse.
Røros Burger and Beers Nelik gis bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin for lokalene til Røros Burger and Beers, Henrik Grønn vei 6 med tilhørende uteareal. Røros Burger and beers gis fritak fra kravet om stedfortreder i 3 måneder fra vedtaksdato. Det er et vilkår for bevillingen at plan for vakthold drøftes med politiet før oppstart av skjenking.
