Myttji lys å myttji varme

Etter langvarig utbedringsarbeid får alle strømabonnentene i Røros strømmen tilbake. Klokken 13.30 søndag 5.10.25 sendte Viermie utmeldingen nettselskapet har lengtet etter å sende ut i timesvis:

– Høyspentnettet er reparert, og alle kunder i Røros skal nå ha fått tilbake strømmen. Takk til våre mannskaper som har stått på under beredskapen i ekstremværet, og til innbyggerne for tålmodighet og forståelse. Vi forventer å være tilbake i en normalsituasjon fra klokken 15 i dag. Ring driftsvakt Viermie 958 07 950 for å varsle om trær som ligger over strømledninger eller om strømutfall som ikke er reparert, sier Lars Hofstad, driftsvakt Viermie

Ber folk holde seg unna nedfall

Meteorologene har gått ut med varsel om at kraftig vind er på vei mot Røros. Det kan føre til skader, og strømnettet er utsatt. Om det skulle falle ting over strømnettet, eller strøminstallasjoner skulle falle ned, kan det bli mørkt i lampene i perioder. Nettsjef i Viermie Lars Hofstad har en klar oppfordring til de som måtte bli vitne til at slikt skjer. Det er å holde seg unna.

Lars Hofstad intervjuet av Tore Østby

Viermie samarbeider med Omexom om boligtilsyn

Viermie vil også i 2025 gjennomføre boligtilsyn i samarbeid med Omexom Elsikkerhet. I løpet av året skal Omexom utføre rundt 350 boligtilsyn i nettselskapet Viermies område Røros og nord i Os kommune.

Omexom varsler selv tilsynene, og boligeiere og brukere vil derfor motta «varsel om tilsyn» direkte fra dem, ikke fra Viermie (tidligere Røros E-verk Nett).

– Som nettkunde hos Viermie kan du være trygg på at aktørene vi leier inn er nøye vurdert både når det gjelder kompetanse og egnethet, sier Terje Roar Brænd, leder i Det lokale eltilsyn (DLE) Viermie AS.

Boligtilsyn er en viktig del av arbeidet med elsikkerhet. Gjennom kontrollene bidrar de til å forebygge brann og ulykker, og til å sikre trygg bruk av elektriske anlegg i hjemmene våre.

Nye Rørosbanken åpnet

Etter en periode med oppussing er Rørosbanken åpnet i ny drakt. «Nye Rørosbanken» ble åpnet med en åpningsfestival med stolt historie, kunst og samfunnsutvikling som tema.

Under åpningen i dag ble både bankens historie og husets historie løftet fram. Den legendariske Røroskafeen gjenoppsto, med karbonadesmørbrød og sjokoladekake med tropisk aroma på menyen, slik kafeen hadde da den var et av de viktigste samlingspunktene på Røros.

Kafevert i dag, var Robert Holm, og det er også litt historisk.

Robert Holm intervjuet av Tore Østby

Leder HR og organisasjon Trine Lise Ekker har ledet arbeidet, og resultatet er en bank som er bedre organisert, ser bedre ut, og har god ventilasjon i alle rom. Banksjef Tone Hammer er meget fornøyd med resultatet.

Tone Hammer intervjuet av Tore Østby

Rørosbankens kantine er et rom med sterke mattradisjoner. Historien startet med Paul Odin Nielsen som opprettet bakeri på dette stedet. Den gamle bakeren har gitt navn til Nilsenhjørnet. Kafehistorien startet i 1917, da Arbeiderkafeen flyttet inn. Det falt i tid sammen med den russiske revolusjon, og Arbeiderkafeen var en kafe i tidsånden.

Kafeen endret navn i 1935 til Røroskafeen. Den nye kafeen åpna 30. mai 1935. Kafeen var i drift til gården ble revet i 1971.

Roar Dille og Ragnar Løkken har skrevet bok om Røroskafeen, og og i dag var de til stede da kafeen «gjenoppsto».

Ragnar Løkken og Roar Dille intervjuet av Tore Østby

Kafevert Robert Holm hadde mange nåværende og tidligere medarbeidere i sving i kafeen. De som var vertskap var tildelt startnummer.

Arvid Helge Feragen intervjuet av Tore Østby

Banksjefen selv var også utstyrt med startnummer.

Tone Hammer intervjuet av Tore Østby.

Snakket med ungdommene om rettigheter i arbeidslivet

En av dem som hadde stand i Verket Røros under karrieredagen var Fellesforbundet. På stand sto Ådne Lillebudal Sandnes som er organiasjonsarbeider i Fellesforbundet avdeling 12. og Nadja-Helena Rachløw som er organiasjonsarbeider for Norsk Nærings- Og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN). De to hadde en bra dag på stand. De snakket med mange ungdommer om arbeidslivet og hvorfor det er viktig å være organisert.

Ådne har inntrykk av at det er enten eller om hvor mye ungdommen vet om å være organisert. Noen ungdommer vet veldig mye mens for andre er det noe som de har hatt om på skolen. I går fikk ungdommene mulighet til å høre litt mer om temaet.

På sin stand i Verket Røros hadde Ådne og Nadja-Helena drops, Frosta chips, Kvikk-Lunsj og quiz. Ungdommene som kom innom standen stilte spørsmål innenfor arbeidslivet.

Nadja-Helena Rachløw som er organiasjonsarbeider for Norsk Nærings- Og Nytelsesmiddelarbeiderforbund. Forbundet jobber med organisering i henhold til bransjer som produserer norsk mat.

Standen til Fellesforbundet ble et møtepunkt mellom Fellesforbundet og ungdommene. Mange ungdommer var interessert, spesielt når Ådne og Nadja-Helena snakket om rettigheter i arbeidslivet. Ungdommene spurte blant annet om hvordan de synes det er å være i jobben i Fellesforbundet. Det var et spørsmål som Ådne og Nadja-Helena Rachløw ble kjempeglad for.

– Jeg synes det er så bra å jobbe mot rettferdig arbeidsliv. For det vil vi jo alle ha. Det trenger ikke å være noe galt på arbeidsplassen din, men det kan hende du vil ha det litt ekstra bra. Også på privatlivet ditt og på jobb. Og det handler litt om alt, sier Nadja-Helena Rachløw.

Bedrifter møtte ungdommen

Rundt 50 lokale og regionale bedrifter deltok på karrieredagen i Verket Røros i ettermiddag. Bedriftene presanterte sine yrker på stand i Verket. Det var Nav Røros, Os og Holtålen – Fagopplæring i Fjellregionen og Røros videregående skole arrangerte dagen. Rundt 400 elever deltok. Det var elever fra trinn 9. og 10. trinn i Røros, Os og Holtålen samt elever ved Røros videregående skole.

Arrangørene har gledet seg til karrieredagen lenge. Rektor ved Røros videregående skole, Martin Løvø forteller at dagen gikk fint. Mange yrker deltok, blitt presantert og vært i kommunikasjon med elevene. I tillegg var det også flere foredrag. Løvø håper at dette var en dag som elevene fikk noe ut av. Det så slik ut.

– Det handler litt om å bli kjent med yrker som kan være aktuelle, og kanskje lukte på noen yrker som dem ikke har tenkt på før også. Åpne opp noen perspektiver og sette i gang noen prosesser i forhold til det store spørsmålet: Hva skal du bli år du blir stor? Det kan være veldig varierende hvor de er i den prosessen. Så det er veldig greit å ha med blant annet 9. klassinger da. Det er et fint perspektiv synes jeg, som vi ønsker elevene nå får med seg videre her, sier Martin Løvø.

Rådet til elevene fra rådgiver ved Røros videregående skole, Aina Engan Døhl, før karrieredagen var å møte opp og utnytte messa på en god måte. Egentlig hele dagen. Lærerne ved skolen har hjulpet elevene på forhånd slik at de skulle få et utbytte av dagen. Blant annet har lærerne laget spørsmål som elevene kunne stille til bedriftene.

Aina tror at det er mange elever i kveld som har fått nye tanker om hva de skal jobbe med i fremtiden. Tanker de kanskje ikke har hatt tidligere. Hun tror også at karrieredagen er med på å hjelpe til at ungdommene kommer tilbake til regionen når de er ferdig med sin utdannelse om 5 – 10 år. At ungdommene får treffe de som jobber i bedrifter i lokalsamfunnet vårt gjør at det skapes et møtepunkt. Kanskje får ungdommene en sommerjobb eller ekstrajobb en plass. Relasjoner gjør det også tryggere å komme tilbake en dag.

En av bedriftene som deltok på karrieredagen var Optimus. Foto: Tove Østby

Ny kvige drept av tomgods

Elin og Nils Petter Aas på Påsken gård har opplevd det igjen. Ei kvige er død som følge av å ha fått i seg kvast. I de fleste tilfellene er det tomgods som har kommet med i foret i slåtten, og kjører hull i tarmen på dyret. Det fører til store blødninger, og ofte også til blodforgiftning. Et storfe som får i seg kvast kan ikke reddes.

Hvert år dør omlag 1.400 storfe som følge av at de har fått i seg kvast. Det mange av disse hendelsen har til felles, er at de ikke hadde skjedd dersom folk pantet alt tomgodset.

(Videoen inneholder bilder som kan virke støtende).

Elin og Nils Petter Aas intervjuet av Tore Østby

I lære for å bli sjef

I dag var Marte Knutsen Mikkelsen på plass i sin nye jobb i Husfliden Rørosdraktstuggu. Hun starter som lærling, med avtale om at hun blir daglig leder når læretiden er over.

Marte Knutsen Mikkelsen kommer fra Bakeriet Røros, og hun er kjent som en kakekunstner utenom det vanlige. Hun har hele livet vært ivrig på håndarbeid, og bærer sy-interessen i genene.

Marte Knutsen Mikkelsens bestemor Ester Saanum Mikkelsen ble tildelt Røros kommunes frivillighetspris i 2017. I en årrekke sydde hun kostymene til musikkteateret Elden. Ester Mikkelsen sydde også mange bunader.

Slutter som konsernsjef

Styret i Ren Røros og konsernsjef Kristian Holm har i fellesskap besluttet å avslutte
konsernsjefens arbeidsavtale. Beslutningen er et resultat av ulike syn på selskapets
videre strategiske retning.

Styret takker Kristian for hans innsats og engasjement gjennom 2,5 år som konsernsjef. Under hans ledelse har selskapet oppnådd viktige milepæler og styrket sin posisjon i
markedet.

– Vi har hatt gode og konstruktive samtaler, men vi har konkludert med at vi har ulikt syn
på hvordan vi skal jobbe for å utvikle selskapet videre sier styreleder Lars Stenvold Wik.

– Selskapet er i dag solid og klart for videre vekst. Sammen med de ansatte er jeg stolt av det vi har fått til sammen. Perioden med utstrakt pendling mellom Trondheim og
Røros har vært utfordrende, og jeg ser frem til en periode hvor jeg kan fokusere mer på
tid med familien. Ren Røros er en fantastisk god og spennende arbeidsplass, og jeg
ønsker selskapet alt godt i den videre utviklingen, sier Kristian Holm.

Partene er enige om at Kristian Holm fratrer stillingen som konsernsjef den 24/9-25.
Styret vil umiddelbart igangsette prosessen med å finne ny konsernsjef. Inntil videre vil
Anne Lycke gå ut av styret og tre inn som fungerende konsernsjef, og Ottar Tollan som i dag er vara går inn som fast medlem av konsernstyret.

Ja til rekreasjonsløype  for snøscooter

Leserinnlegg av Srein Petter Haugen

Rekreasjonsløype for snøscooter er en omstridt sak og vil alltid være det. Det er forståelig at dette er en omstridt sak.  Det er mange hensyn som skal veies opp mot hverandre. I en kommune som Røros kommune er hensyn som natur, reindrift og ro i naturen  noe skal veies opp mot næringsliv, bolyst og fremtidstro. Jeg har tro på at det er plass til alle selv om det evt kommer en rekreasjonsløype for snøscooter en gang i fremtiden.

Jeg er helt enig med de som mener at vi må ta vare på mer natur. Det er derfor jeg også har stemt mot flere hyttefelt i kommunen. Allikevel velger jeg å være for rekreasjonsløype for snøscooter. Dette fordi jeg mener et hyltefelt og en rekreasjonsløype for snøscooter ikke kan sammenlignes. Et hyttefelt står der hele året, mens en rekreasjonsløype kun står der når det er snø. Når snøen tiner forsvinner også rekreasjonsløypen for snøscooter.

For min del er det to hensyn som taler for en rekreasjonsløype for snøscooter.

Det første hensynet er hensynet til de som ikke kommer seg ut i naturen av egen maskin. Det kan være eldre som er dårlig til beins eller har andre plager at de ikke kan ta del i friluftslivet av egen maskin. Eller folk som har en funksjonsnedsettelse som gjør at de ikke kommer ut i naturen av egen maskin, men er avhengig av motorisert kjøretøy for å komme seg ut.

La meg ta et eksempel. En eldre person som har vært i skogen hele sitt yngre liv, men som nå som ikke klarer å komme seg ut på egen maskin pga alderdom. Med en scooterled kan f.eks et barn eller barnebarn ta med seg bestemor eller bestefar på en søndagstur. Der de kan koke en skvett bålkaffe eller kjøre til en kafe langs løypa og kjøpe seg en kopp kaffe, et kakestykke eller andre godsaker i en kafe drevet av et lag eller forening. Eller de kan ta en helg der de kan kjøre til et sted og overnatte i lavo med lokal mat og drikke. Tenk deg for en livskvalitet det vil være for den enkelte. Eller med sånn led vil også folk med nedsatt funksjonsevne kunne ta del i de samme godene. Da vil de kunne kjøpe et kort, leie en scooter og komme seg ut. Dette uten å måtte søke om tillatelse og vente i spenning på om de får ja eller nei.

Det andre argumentet mitt er at vi ser at næringslivet etterspør mer aktivitet. Turismen utvikler seg også. Dette gjør at vi må omstille oss og finne nye former for turisme. Her vil en scooterled være et kjærkomment supplement. Hotellene kan tilby pakker med scootersafari med overnatting, servering av lokal mat og drikke. Flere folk på hotellene betyr mer handel i gatene som igjen er positivt for handelen på Røros og bevaring av det sentrum vi er så stolte av. Vi vet at aktivitet avler akrivitet. Kort sagt, dette er positivt for næringslivet på  Røros.

Vi har også en flyplass der vi kan frakte grupper inn som da kan dra på scootersafari ut i naturen til et evt blånisseland der de får servering av blånisser med overnatting for så tilbake med fly neste dag. Dette vil bli en helt ny næring på Røros med de inntektene det medfører. 

På svenks side så generer scooteraktiviteten en omsetnig på over 1 mrd kroner. Hvis vi kunne fått noe av de pengene her hos oss på Røros så hadde et vært veldig bra for alle sammen.

Derfor håper jeg at jeg kan få med meg kommunestyret på Røros til å få en sak på bordet om rekreasjonsløype for snøscooter på Røros til politisk behandling. Det er gjort et formidabelt forarbeid av vinterled as. Da vil folk gjennom høringsinnspill kunne si hva de mener. Det vil være en demokratisk måte og avgjøre en slik sak på, fordi i en slik sak må folk få komme til uttrykk hva de mener. 

Etter at jeg gikk ut med utspillet med å børste støvet av scooterled planene så har det vært mye tilbakemelding. Jeg vil si 95% av tilbakemeldingene har vært veldig positive. Spesielt fra ungdommen. Og det er ungdommen og kommende generasjoner vi skal tenke langsiktig for.

Mvh 

Stein Petter Haugen

Uanhengig kommunestyrerepresentant Røros