Arbeidet i gang med landbruksplan

Landbrukssjef Berit Bugten Østbyhaug orienterte i dag Formannskapet om arbeidet med ny landbruksplan for Røros kommune. Det er avsatt 150.000 i kommunebudsjettet for 2019. Guri Heggen foreslå å bevilge pengene, som i en tidligere sak i dag ble avsatt til næringsfondet, til arbeidet med landbruksplanen. I formannskapet oppsto det diskusjon om dette.

-Formannskapet er styringsgruppe for planarbeidet. Jeg vil foreslå at vi ikke bevilger 200.000,- kroner til dette arbeidet nå. Så kan vi heller åpne for at det søkes om midler fra næringsfondet til konkrete prosjekt, sa ordfører Bjørn Salvesen i formannskapet.

Guri Heggem foreslo da å åpne for å søke om tilskudd fra næringsfondet til kompetanseøkende tiltak i forbindelse med at det kommer en ny landbruksplan. Diskusjonen endte med at Formannskapet enstemmig gikk inn for et mer åpent vedtak.

Formannskapet åpner for at det kan søkes om midler fra Næringsfondet til arbeidet med landbruksplanen.

200.000 til næringsfond

Guri Heggem (Sp) foreslo i Formannskapet i dag å avsette 200.000,- kroner av overskuddet fra 2018 til næringsfondet. Isak Busch (Ap) ba da om et gruppemøte på dette.

Etter gruppemøtet gjorde Arbeiderpartiet og Røroslista det klart at de ville støtte dette forslaget. Isak Busch (Ap) advarte generelt mot å disponere overskuddet til gode forslag og tiltak. Han antydet at det kunne komme flere forslag i kommunestyret, når dette skal behandles endelig der.


Lanserer spare-app

Pressemelding fra lokalbankene ved lansering av Smartspar.

Enkelt å gi fond i gave med ny spareapp fra lokalbankene, Haltdalen Sparebank, RørosBanken og Tolga – Os Sparebank. 

Med den nye spare-appen Smartspar kan kundene kjøpe fond til seg selv, eller også i gave til barna, barnebarna, fadderbarn, nieser og nevøer.

– Det har aldri vært enklere å gi konfirmanten en gave for fremtiden.

For halvannet år siden lanserte vi og de andre Eika-bankene en spareapp for sine kunder. Med 130.000 unike brukere har den vært en suksess. Nå lanserer de Smartspar – en helt ny spareapp som alle kan bruke, uavhengig av kundeforhold. 

Med Smartspar er det enklere å spare i aksjefond og for første gang, og helt enkelt, gi bort fond i gave – for eksempel til konfirmanten. 

– Med den nye spare-appen Smartspar tilbyr lokalbankene, en enkel løsning for å spare i aksjefond til seg selv eller å gi som gave. Med Smartspar kan du spare i aksjefond fra Eika eller fra andre forvaltere. Det er helt opp til deg – du bestemmer. 

I en tid der stadig flere ønsker å starte med langsiktig sparing, men er usikker på hvordan og hva som lønner seg, har vi personlige rådgivere i banken som er autoriserte til å gi kundene gode råd. Slik får kundene mest mulig informasjon før de tar en beslutning. 

– Når det gjelder sparing til pensjon ser vi ofte at kundene trenger hjelp. Den hjelpen får de i sin lokalbank sin, understreker han. 

– I appen har vi utviklet en veldig spennende gavefunksjon som vi er helt alene om på markedet. Her kan familie og venner enkelt spare i fond til barn og gi barnet en enklere inngang til for eksempel boligmarkedet når den tid kommer. Det er et ordtak som sier «It takes a village to raise a child» I de fleste «village» rundt omkring i landet er banken sentral. 

Kombinasjonen med gode digitale løsninger og dyktige rådgivere mener vi er vinneroppskriften for god og langsiktig sparing

34 arbeidsledige i Røros

ATall fra Nav viser at arbeidsledigheten i Røros er på 1,1%. Dette er ned mot halvparten i forhold til resten av fylket, som har 1,9% ledighet. I Trøndelag er det nå 4 566 arbeidsledige, og 34 av dem bor på Røros. Ledigheten er på vei ned. Det var 44 arbeidsledige på Røros for ett år siden.

Det ser ut til å være lettere for kvinner enn for menn å få seg arbeid. 2/3-deler av de arbeidsledige er menn. Det er større arbeidsledighet blant innvandrere. En annen tendens er at antallet langtidsledige er på vei ned.

– Den positive trenden fra 2018 fortsetter i 2019. Trøndelag er ett av fem fylker som har en ledighet under 2 prosent og det er selvsagt svært gledelig. I tillegg har vi over 300 færre langtidsledige enn på samme tidspunkt i fjor. Det viser at vi har et godt arbeidsmarked og at tiltakene våre gir resultater, sier direktør i NAV Trøndelag, Bente Wold Wigum.

Kallet til en ærefull tjeneste

Simen Bjørgen gleder seg på å ta fatt på oppdraget som styreleder for Destinasjon Røros. Aktørene i reiselivet er godt fornøyd med valget av ny styreleder, og det er store forventninger til den populære direktøren for Kulturminnefondet.

Simen Bjørgen er god på nettverksbygging, og har stor tro på gode samarbeidspartnere. Slike kan også være å finne på svensk side av Riksgrensen.

– Jeg er kallet til en ærefull tjeneste, Nå skal jeg få være med å utvikle ein internasjonal destinasjon med et unikt særpreg, sier Simen Bjørgen, nyvalgt styreleder i Destinasjon Røros.

Han tror på vekst og utvikling for reiselivet i hele regionen framover. Reiselivet skaper arbeidsplasser og representerer muligheter for næringsutvikling i alle kommunene i regionen, fremholder Bjørgen, som vil ha alle kommunene sterkere med i utviklingen framover.

– Vi har mulighet til å forsterke det vi er gode på fra før å utvikle de områdene som trengs for å skape nye muligheter. Vår viktigeste oppgave er å skape bedre lønnsomhet i alle de viktige bedriftene. Rørosregionen har ofte delt kunnskap og erfaring med andre regioner. Vi har lært andre opp til å være rause, samarbeide godt. Og vi kan gjøre mer av det vi er flinke til fra før. Derfor håper jeg enda flere bedrifter i hele Fjell regionen blir med som medlemmer i destinasjonen, sier Bjørgen.

Destinasjon Røros har de aller fleste reiselivsaktørene i Rørosregionen som medlemmer. Blant medlemmene er også kommuner og flere bedrifter som driver med andre ting enn reiseliv. Den nye styrelederen har stor tro på reiselivet på Røros, og at medlemsmassen gir store muligheter. 

– Dette området har fantastisk mange spennende bedrifter som spiller på lag med lokalsamfunnene. Vi har unike aktører på lokalmat og gode kommunikasjoner. Alt ligger vel til rette for å utvikle destinasjonen framover.

Om å overta etter Hilde Charlotte Solheim sier Simen Bjørgen at det blir litt som å hoppe etter Wirkola. Men han gleder seg over å få med seg et positivt og engasjert styre og en meget dyktig administrasjon med reiselivssjef Tove Martens i spissen.  

– Jeg gleder  meg til å bli kjent med alle, sier Simen Bjørgen.

Galåen transport har kjøpt hjertestarter

Galåen transport har investert i en hjertestarter, som er plassert i kantineområdet i Havsjøveien Næringspark. Hjertestarteren er tilknyttet alarmsentralen, og vil bli tatt i bruk både i bygget, og når det oppstår behov i nærområdet.

En hjertestarter (defibrillator) kan brukes til å stanse en unormal hjerterytme og starte opp hjertet på nytt ved hjertestans. Hjertestarteren er mobil og automatisk og bruken er selvforklarende. I nødsituasjoner kan den brukes uten opplæring.

I tillegg til Galåen transport med transportfirma og SjekkPunkt bilverksted, har Rørosmat, Røros F&B Group og Matråd kontor i Havsjøveien Næringspark.

Anders Rønning er død

19 april døde Anders Rønning etter en tids sykdom. Anders Rønning ble født 26. april 1951, og ville fylt 68 år om han hadde fått leve ei uke lengre. Sommeren 2018 sluttet han som administrerende direktør ved Røros E-verk for å gå inn i pensjonistenes rekker. Han hadde da vært ansatt i Røros E-verk fra 1992. I intervju med Rørosnytt i oktober 2017 fortalte han at han så fram mot en aktiv pensjonisttilværelse sammen med Liv Hanne. Pensjonisttilværelsen ble dessverre alt for kort og preget av sykdom.

Anders Rønning markerte seg i næringsliv og samfunnsliv på Røros. Da han gikk bort var han styreleder for Floen eiendom AS, nestleder i styret for Rasjonell Elektrisk Nettviksomhet AS (Ren), samt styremedlem i Røros E-verk Nett AS og Verket Røros AS.

Anders Rønning ledet Røros E-verk i en tid med stor omstilling og utvikling, fra wolfram til led og skrivemaskiner til datamaskiner for å nevne noe. Anders Rønning ivret for å være i forkant og jobbe med utviklingen. Hans stor kampsak de siste årene var å få en sterkere forsyningslinje til Røros, og kapasitet til utbygging av industri. Vedtaket om utbygging av kraftverk på Tolga var viktig i den sammenhengen. Det er godt håp om at en forsyningslinje med større kapasitet blir en realitet om ikke alt for lang tid.

Anders Rønning vil bli savnet av mange. Når lampa tennes i kveld kan det være naturlig å sende en tanke til mannen, som brukte 25 år av sitt yrkesaktive liv på å jobbe for lys på Røros.

Droner tar over nettinspeksjon

Kuråsfossen kraftverk åpnet 1. oktober 1896, og var det, det første kraftverket i Norge med høyspentoverføring. Fra starten gikk vakter langs den 24 km lange høyspentlinje med jevne mellomrom. Kraftutbyggingen ble satt i gang fordi beregninger som viste at man kunne spare 191 mann og 58,5 hester ved elektrifisering av driften ved gruvene Storwartz, Kongens og Muggruva. I disse dager prøver Statnett ut et avansert dronesystem som automatisk skal fly og gjøre inspeksjoner på stasjonsanleggene deres.

– Dronen skal selv finne veien rundt på anlegget og fly tilbake til hangaren sin. Dronens kamera inspiserer komponenter og leser av målere, og skal kunne avdekke feil, sier prosjektleder Thomas Negård i Statnett.

I dag inspiseres målere manuelt, ofte ved å bruke en lang isolerstang med et kamera på enden. Dette kan være en komplisert, og i verste fall risikofylt prosess.

– Statnett har mange stasjoner i grisgrendte strøk. Vi må kanskje reise 2-3 timer for å gjøre en liten inspeksjon. Ved å plassere en slik drone på de ulike anleggene, og ved et museklikk få den til å gjøre inspeksjonen, kan vi spare tid. I tillegg får vi en stor HMS-gevinst, ved at vi slipper å sende ut folk når det er uvær, sier Negård.

Dronene de utvikler skal kunne brukes i så godt som alle typer vær.

Kunstig intelligens

Bildene lastes opp til en server. Da kan Statnett enten la mennesker vurdere bildene eller overlate det til en kunstig intelligens.

– Vi har et AI-prosjekt gående, der vi tester ut å la kunstig intelligens gjøre en automatisk sortering av bildene og vurdere hvilke bilder som er interessante. Da kan menneskene nøye seg med å sjekke 100 og ikke 10 000 bilder, sier Negård.

Mange utfordringer

Dronesystemet er svært avansert, og har gitt rikelig med utfordringer for de tre teknologiselskapene som samarbeider med Statnett. De er KVS Technologies, Nordic Unmanned og SINTEF.

Den største utfordringen så langt er å få alle de ulike komponentene til å fungere sammen.

– Sensorer, kameraer og droner er nesten hyllevare. Men å sette disse samme til et system som fungerer i utfordrende miljøer er hovedproblemet, sier Håkon Kjerkreit i KVS Technologies. Han er prosjektleder for leverandørene til prosjektet.

Kan reparere feil

Dersom testene er vellykkede, kan slike dronesystemer snart brukes til å overvåke stasjoner for å avdekke branner, innbrudd og feil. I tillegg ser Statnett FoU for seg mange flere bruksområder for flyvende roboter i fremtiden.

– Vi kan for eksempel tenke oss at en drone kan fly automatisk over kraftledninger for å lete etter feil eller ting som trenger å repareres. Dronen kjenner igjen den defekte komponenten, ber en 3D-printer på stasjonen produsere en ny. Deretter henter dronen den nye delen og flyr den ut til stedet hvor feilen er, sier Sonja Berlijn, FoU-direktør Statnett.

Foto: Rolf Magnus W. Sæther

Sættems hotell

Turiststedet Røros har hatt mange hotell igjennom tiden. Ett av hotellene som ikke lenger finnes i Bergstaden er Sættems hotell. Hotellet var i gård nummer 77. Urmaker Jacob Bernhard Sættem, som var født i 1852 kjøpte gården. Han hadde flyttet fra Trondheim til Røros og startet urmakerforretning i leide lokaler i 1884.Bernhard bygde om gården som han hadde kjøpt, og satte opp et ankes i bakgården etter at kona Marie, som var født i 1854, startet hotell.

Marie og Bernhard fikk 7 barn. Olga født i 1876 i Trondheim, Ingrid født i 1881, Aasta født i 1884, Gunlaug født i 1884, Jacob født i 1889, Margit født i 1891 og Viktor født i 1901. Sønnen Jacob var i flere år aktiv som medlem av Røroslaget i Oslo.

I 1909 døde urmaker Sættem. Forretningen ble overtatt av hans tidligere svenn Magnus Giset. Enken fortsatte med sitt hotell en del år, men flyttet etter hvert til Oslo, der de fleste barna hadde bosatt seg som gifte.

I 1915 ble gården kjøpt av baker Edvard Nikolai Trygstad som var født i 1877, i Tromsø. Han var gift med Oline Gjertine Spjøtvold som var født i 1876 i Kristiansund. Trygstad hadde kommet til Røros som leder av Engzelius`bakeri i 1899, og han startet egen forretning i 1906 i leide lokaler. Etter at han kjøpte gården nummer 77 innredet Trygstad bakeri i det tidligere hotellannekset, og butikk i hovedbygningen mot Kjerkgata.

Kilde: Rørosboka bind 4.

Scooterløypenes far

SVinterled Røros AS arbeider for fullt for å få til ei snøscooterløype i Røros kommune. Arbeidet har tatt tid, men i det siste har ting begynt å komme på plass. Mange grunneiere har sagt ja til å avgi grunn, og et forslag blir etter hvert lagt fram for politikerne. Dette arbeidet ledes av en haltdaling som liker mye bedre å gå på ski, enn å kjøre snøscooter. Atle Engan er Gauldalsløypas far, og nå er han svanger med ei løype til på Røros.

I mange år var Atle Engan brannsjef på Røros. Som pensjonist har han engasjert seg for å få på plass ei rekreasjonsløype for snøscooterkjøring i Holtålen. Denne vinteren er den såkalt Gauldalsløypa i bruk, etter at kommunestyret i Holtålen sa ja til en prøvesesong vinteren 2019. Atle Engan har en dobbeltrolle i dette. Han er leder i scooterklubben i bygda, og han er hyret inn av rådmannen som rådgiver på rekreasjonsløyper for snøscooter.

Atle Engan har hatt et forhold til snøscooter lenge, selv om det første møtet endte med en liten katastrofe. Atles onkel kjøpte den tredje snøscooteren som kom til Haltdalen. Det skjedde i 1967. Bukkvold Motor kom til Haltdalen med vidunderet. Det var en 20-hesters Polaris, og onkelen fikk prøvekjøre scooteren rundt på jordet på gården. Så sa Bukkbold at gutten, som senere skulle bli scooterløypenes fra, kunne prøve scooteren en runde. Det gikk ikke bedre enn at unge Atle gikk stang inn, da han skulle kjøre igjennom ei grind. Resultatet var at den ene skia gikk ut i spagat. Bukkvold tok med seg scooteren tilbake til Røros og sveiset skaden. Den sveisede Polarisen er er fortsatt i familiens eie.

Atle Engan forbinder snøscooter først og fremst med nyttekjøring, som skyss til setre og hytter og vedkjøring. Det var i slik tjeneste Polaris fra 1967 ble brukt. Atle ble ikke selv eier av en scooter før i 1988, da han arvet scooteren etter sin far, da han gikk bort. Deretter har han byttet til nyre modeller med jevne mellomrom, og sin sjette snøscooter kjøpte han på Gummi og Maskin Elven under Rørosmartnan. Nylig var han på sin første rekreasjonstur med sin kone Anne Kari Engan. 

– Det var en fantastisk tur på lørdag. Traff bare trivelige folk. Kjørte forbi en scooterkontroll også. Det er stor kontrollvirksomhet langs løypa, og dette går meget fint, sier Atle Engan til Rørosnytt.

Det var allerede tre uker før påske solgt 266 årskort og 47 dagskort på Gauldalsløypa. Det representerer 145.000 i omsetning, og det er 50.000 mer enn budsjettert.

– Det viser at slike rekreasjonsløyper er noe folk vil ha. Jeg tenker at behovet er like stort for dette på Røros. Jeg er motivert for å være med å legge til rette for det. Det er registret over 1000 snøscootere i Røros og Holtålen i dag kjører mange av de i løypene på svensk side av Riksgrensen, sier Atle Engan. 

Det er etablert et firma for utvikling av snøscooterløype på Røros, og firmaet heter Vinterled Røros AS. Selskapet har ingen dominerende eier.  Tømmermester Arnfinn Sorken, Trygve Larsen, Bergstadens Hotel, Leif Jørgen Hovdal holding, Røros snøscooterklubb, Hans Gunnar Elven og Ole Jørgen Kjellmark eier 10,5% av aksjene hver, mens Røros Hotell, Forselius Holding, Skancke, Tamneshalvøen invest og Idrettsparken hotell sitter med 5,3% hver. (Prosentandelene er rundet av til nærmeste hele desimal.)Vinterled Røros AS har hyrt inn Atle Engan gjennom Holtålen kommune for å bistå med tilrettelegging. Det jobbes nå for å få til et løypenett til Vauldalen og gjerne også andre leder i Røros. Samtlige grunneiere fra Vauldalen til Golfbanen er det nå inngått avtale med. På golfbanen er det gjodkjente avkjørsler, og fine muligheter for parkering. Det er en søknad inne hos Statskog for løype i Røros Vestre Statsalmenning. Det er også inne en søknad til Fjellstyre om Kvitsandområde, for å få løype helt fram til flyplassen.

Avtalene og reglene i Gauldalsløypa videreføres på Røros. Disse vurderes av flere omliggende trønderske kommuner. På sikt jobber alle de som er engasjert i dette, for å få til flere interkontinentale løyper.

– Scoterløypene gir mange lokalsamfunn et løft. I Tydal har snøscooterløypene gitt Væktarstua og butikken på Stugudalen et skikkelig løft. Nå ser vi det samme skjer i Holtålen, sier Atle Engan.