+ Leverer lyd i verdensklasse

Ved Aursunden ligger en butikk og et verksted, litt der ingen skulle tru. Det er er ingen lysende skilter som viser vei, og de som tilfeldigvis svinger innom kommer tilsynelatende til en vanlig gård med fjøs og våningshus. I Fjøset ligger kundemottaket, kontoret og verkstedet til Ketil Haugen Skjei. Han importerer, selger og monterer noe av det råeste som finnes av lydutstyr til biler.

https://vimeo.com/312173126
Pokalene vitner om suksess i konkurranser. Foto: Tore Østby

Oppunder taket henger ei hylle, som forteller sin historie. Der står det et hopetall av pokaler, som blant annet er bevis for at innehaveren er flere ganger Europamester i å lage gode lydanlegg i biler. Han har vært rundt i verden, og en bilulykke i Brasil er en av årsakene til at han til slutt vendte hjem til der det hele startet.

Ketil Haugen Skjei ble født på et gårdsbruk ved Aursunden i Brekken. Foreldrene drev gårdsbruket, der det var melkekyr fram til de ble levert i 1982. Deretter ble det drift med ungdyr på gården, inntil gårdsdriften tok slutt i 1992. Ketil gikk «bilmek» på Røros Videregående skole, før han gikk fagskole i Kongsvinger

Så ble han lærling på Tynset og flyttet dit. Han ble på Tynset til 1999, da han fikk tilbud om å jobbe på Bilradiospesialisten Lillehammer. Virksomheten på Lillehammer konket etter 18 måneder, men da ble Ketil innleid av Pioner Norge, og reiste mye både i inn og utland for dem. Interessen for lyd i biler ble sterkere og sterkere etter det.

2002 var han med å starte en Norgesavdeling av bilstereokonkurranseorganisasjon EMMA (European Mobile Media Association) sammen med en kamerat fra Hoksund. Det ble gjennomført en rekke konkurranser, Ketil tok opp igjen konkurreringen i 2007. Han ble en legende i miljøet. Arrangeringen av konkurransene tok en del av tiden, men en fleksibel arbeidsgiver på et bilverksted i Oslo åpnet for det.

I Osloområdet var behovet for bilmekanikere skrikende. Ketil fikk en meget fleksibel jobb, der han kunne ta så mye fri han ville for å drifte konkurransene. Han brukte mange uker av året på å reise rundt og holde konkurransene.  I 2005 sluttet han som bilmekaniker, for å fokusere 100% på bilstereo, samtidig som han tok over hjemgården. Han åpnet eget verksted i 2005 på Alnabru. Verkstedet ble flyttet to ganger i løpet av årene der. I 2009 ble deler av hjemgården fredet, i forbindelse med Skardsfjella og Hyllingsdalen.

I 2012 skjedde noe som snudde tilværelsen på hodet. Ketil var i Brasil for å holde kurs, da han ble påkjørt og skadet. Det var brudd i armen, og skadene lengre ned på kroppen, medførte hofteprotese. Det ble etter hvert umulig å drive verksted alene som før. 

Veien tilbake til arbeidslivet startet hos Planet HiFi i Trondheim. Der er Ketil medeier, og jobbet da der i nesten 2 år, før han flyttet hjem til gården ved Aursunden, i mars 2014. Erstatningen i forbindelse med fredningen, ble utbetalt i 2014, og pengene ble investert i virksomhet på hjemgården.

Jeg skjønte jo at Brekken ikke var stort nok marked for en slik butikk. Løsningen på det ble nettbutikk.

Nå er det kontor, kundemottak og verksted i siloen og nye tilbygg til fjøset på gården. 97% av omsetning i 2018 var på importvarer som ble solgt til andre butikker, og 3% av salget gikk gjennom egen nettbutikk – stereobutikken.no.

Ketil omsatte for noe over en million kroner i fjor. Det var en økning på 30% fra året før. budsjettet er nye 30% økning i år også.

Jeg må ha opp omsetninga over tid, for at dette skal være liv laga, men er på god vei, sier Ketil Haugen Skjei.

Butikken ved Aursunden har kunder over hele Norge og Skjei sitter som europadistributør av enkelte varer. Han selger også til distributør i Mexico.

Det er bedre å jobbe 12 timer med noe man liker, enn 7, 5 timer med noe man mistrives med, sier Ketil Haugen Skjei.


+ Krever konkrete planer for parkeringsanlegg

For to og et halvt år siden fikk Coop Røros tillatelse til å bruke et område regulert for boliger til parkering. En forutsetning for det var at det skulle legges fram konkrete planer for et parkeringsanlegg, innen tre år. Seks måneder før fristen går ut, krever Jens Ivar Tronshart (Ap) fortgang i arbeidet.

I Formannskapet i går ba Tronshart administrasjonen om å sørge for at lovnader blir til handling.

https://vimeo.com/311982029
Jens Ivar Tronshart intervjuet av Tore Østby.

+ Får ikke kjøpe strøm fra eget E-verk

Abakus kjørte en anbudsrunde på strømleverandør for Røros kommune, og anbudet gikk til Hafslund. Dermed er ikke Røros kommune lengre strømkunde i sitt eget E-verk. Anbudet ble avgjort rent administrativt i Røros kommune, og ikke lagt fram for politikerne. Lov om offentlige anskaffelser åpner heller ikke for politiske vurderinger rundt anbud.

Rent prismessig sparer Røros kommune 227.000 kroner pr år på at Hafslund ble valgt foran Røros E-verk. Dette valget vil også ha betydning for Røros E-verks mulighet til å betale utbytte til sine eiere, der Røros kommune eier 67% av aksjene. Valget vil også kunne få konsekvenser for lokale arbeidsplasser og skatteinngang.

Det ble lagt ut en anbudskonkurranse der 11 kommuner var sett på som individuelle objekter, fordi Røros kommune ba om det. Pris var lagt ned som eneste kriterium for valg av strømleverandør. Røros E-verk er eneste tilgjengelig nettleverandør. Anbudet gjalt derfor bare strømforbruket. Den inngåtte avtalen med Hafslund er to år, men opsjon på ett pluss ett år til.

Hafslund vant anbudsrunden, og Røros kommune betaler 240.000 kroner i årlig salær til ABAKUS for innkjøpstjenestene. I tiden fremover vil det komme en rekke anbudsrunder i regi av ABAKUS på vegne av Røros kommune. I 2019 går det ut anbud blant annet på håndverkstjenester. Der vil et av kriteriene være responstid, men det vil da være en mulighet for at lokale leverandører ikke får oppdrag fra egen kommune. Det ligger også en mulighet for at lokale leverandører vinner et storoppdrag, og det vil være mulig å vinne tilsvarende konkurranser i nabokommuner.

Banktjenester er et annet område, der ekstern leverandør vil komme til å bli valgt foran lokal bank i mange kommuner. Lov om offentlige anskaffelser begrenser mulighetene for å lage anbudskriterier som favoriserer en lokal bank, selv om dette er et sterkt ønske lokalt. Mulighet til oppmøte på et kontor i nærmiljøet, vil få mindre vekt med økt digitalisering av banktjenester.

Røros kommune er med i alle utlysninger, der andre enn lokale leverandører kan være aktuelle.




+ Sponser lokal-TVserie

Formannskapet har bevilget 50.000,- kroner til produksjon av 4 episoder av Trønder-TVs programserie «Kort og godt» Selbu – Tydal – Røros. Det er tredje sesongen for Kort og godt-serien, og det er de fire siste episodene av 12, som er spilt inn på Røros. Hvert program har en varighet på 30 minutter.

Rørosmat og Destinasjon Røros har kjøpt TV-produksjonen av Trønder-TV, og søker om støtte til dette fra kommunens næringsfond.

+ Får kjøpe grashagaer

Formannskapet har i dag enstemmig vedtatt at Røros kommune skal selge tre grashagaer i Småsetran og i Sundveien til Ove Grytbak. Han er eier av Småsetran gård, og har leid jordbruksarealene av Røros kommune i 18 år. Grytbakk ønsker nå å kjøpe for å få en større sikkerhet for drifta, og øke eget driftsgrunnlag. Vedtaket er i samsvar med Landbrukssjefens innstilling.

Landbrukssjefen skriver i sin saksutredning at grashagaene er holdt godt i hevd og er forvaltet på en god måte:

«De omsøkte arealer vil med stor sannsynlighet ikke kunne omdisponeres til andre formål enn det arealene har i dag. For Røros kommune er dette areal en mer ønsker å ivareta i den formen det er som jordbruksformål, og det er svært positivt at grashagaene som er en del av vårt kulturlandskap blir drevet og forvaltet på en god måte». 

De tre grashagaene utgjør til sammen 30 dekar.

+ Stor på offentlig helse

Mandag ble det kjent at Unicare har kjøpt LHL-klinikken på Røros. Unicare-selskapene er en stor aktør innen helse i Norge, og driver alt fra hjemmebasert omsorg til rehabilitering. Unicare-selskapene eies og drives av Una Aas og Tom Erik Tidemann-Andersensom er blant Norges rikeste. 2017 ble et meget godt år for helse-investorene.

På proff er det registrert 31 aksjeselskaper med Unicare i navnet. Unicare Røros blir trolig det 32. Et sentrum i nettet av selskaper er Unicare Holding, som er eier i 15 Unicare-selskaper.

Una Aas og Tom Erik Tidemann-Andersen kalles både genier og velferdsprofitører, alt etter hvem man snakker med. Unicare har bygd opp stor kompetanse på drift av sykehjem og andre helseinstitusjoner.

-Vi driver bedre og mer kostnadseffektivt enn det offentlige klarer selv. Om Røros kommune ønsker det både bygger vi og driver vi gjerne sykehjem også her på Røros, sier Tidemann-Andersen til Rørosnytt.

Tidemann Andersen har stor sans for Røros kommunes visjoner om å bli helsebyen på fjellet. Han vil gjerne gå i samtaler med lokalpolitikerne og være aktivt med å realisere denne visjonen. Investeringviljen ser ut til å være der, og Tidemann-Hansen ser store muligheter.

Hans Vintervold. Foto: Tore Østby

Ordfører Hans Vintervold har også fått fornyet tro på visjonen om helsebyen på fjellet.

-Jeg er glad for at en kommersiell aktør vil satse på Røros. Jeg tror ikke Unicare gjør dette hverken for å være snill eller slem, men fordi de ser et potensiale her. Investeringsvillig kapital kan være det vi trenger for å komme et skritt lengre med dette, sier Hans Vintervold.

Fagbladet gikk igjennom skattelistene for 2017 og sjekket inntekt og formue til de største aktørene innen kommersiell velferd. Flere har tjent godt på både drift og salg av selskapene de har bygd opp. Felles for de på lista, er at de har fått det aller meste eller mye inntektene fra skattepenger og drift av offentlige tjenester. Samlet har de en formue på over 1,2 milliarder kroner.

Her er Fagbladets liste over de som tjente mest på velferd i 2017

1: Eli Sævareid (Trygge barnehager, eier).

Inntekt: 17 millioner kr, formue: 40 millioner kr.

2: Una Aas (Unicare, direktør/eier).

Inntekt: 12 millioner, formue: 132 millioner.

3: Tom Erik Tidemann-Andersen (Unicare, eier).

Inntekt: 12 millioner, formue 198 millioner.

4: Roger Adolfsen (Norlandia, eier).

Inntekt: 11 millioner, formue: 246 millioner.

5: Sigurd Aase (Trygge barnehager, eier).

Inntekt: 11 millioner, formue: 41 millioner kr.

+ Vil bevare pelsdyrnæringa

Ordfører Hans Vintervold er en av 93 ordførere som har signert et opprop for å bevare pelsdyrnæringen. I oppropet heter det at ordførere slår ring om landbrukets fjerde største eksportnæring, med omlag 275 millioner kroner i årlige eksportinntekter. Et forbud mot å drive med pelsdyr betyr nedleggelse av 487 distriktsarbeidsplasser. Det er antydet at en avvikling av næringen vil koste 2,3 milliarder kroner.

-Det har vært en del uheldige saker, der det har vært avdekket dårlig dyrevelferd. Jeg mener det er mer riktig å stoppe useriøse aktører, enn å ramme en hel næring, sier ordfører Hans Vintervold til Rørosnytt.

For ett år siden vedtok regjeringspartiene at det skal bli forbudt å drive med pelsdyr. Nå pågår det forhandlinger mellom de tre partiene som sitter i regjering og Krf på Hadeland. Tilhengerne av pelsdyrnæringa håper forbudet mot pelsdyr blir skrinlagt i forbindelse med det.

Pelsdyrnæringen er mest utbredt på Vestlandet, indre deler av Østlandet, Rogaland og Trøndelag. Historisk sett var pelsdyrnæringa stor også på Røros. Ordfører i Røros Landsogn under krigen, Haldor Thomassen Galaaen, var pelsdyroppdretter.

Pelsdyrnæring oppsto i 1865 på vestkysten av Alaska med oppdrett av blårev. 1866 ble det gjort forsøk på oppdrett av mink, mens oppdrett av sølvrev begynte 1887. De første sølvrever i Europa ble innført til Norge i 1913. Næringen vokste meget raskt. Det foregikk også opprett av flere andre pelsdyr, som mår, mink, ilder, nutria, vaskebjørn og sølvgrevling. Nutria er en bever som lever vilt i amerikanske sumper.

I 1934 var det 3.371 revegårder i Trøndelagen. Det var 9 pelsdyrfarmer i Røros landsogn og 11 i Brekken. Det store antallet pelsdyroppdrettere førte til overproduksjon, og det økonomiske grunnlaget falt sammen.

På slutten av åttitallet kom en ny bølge med nyetableringer innen pelsdyrnæringen. Samtidig vokste det fram sterk motstand, og nedleggelse av pelsdyrnæringa har vært en kampsak for flere miljøorganisasjoner. Partiet Venstre fikk Regjeringskameratene med seg på å innføre forbud, i regjeringsforhandlingene på Jeløya i fjor.

+ 25.000 til Fakta Film

Rådmannen går inn for å gi 25.000 kroner i støtte til utvikling av Fakta Film. Fakta Film ble etablert i januar 2018 og har selskapsadresse i Brekken.

Firmaet ble etablert av Nils Kåre Nesvold, og drives nå av Marit Manfredsdotter. Nils Kåre Nesvold tiltrådte som redaktør i Fjell-Ljom første januar i år. Faktafilm driver med film og videoproduksjon samt foto, grafisk arbeid, nettsider, radio og annen journalistisk virksomhet.

Fakta Film har søkt om 50.000,- kroner i støtte fra kommunalt næringsfond. Saken behandles i Formannskapet i morgen (torsdag 17. januar).

+ 50.000 til TV-produksjon

Rådmannen går inn for at det bevilges 50.000,- kroner til produksjon av 4 episoder av Trønder-TVs programserie «Kort og godt» Selbu – Tydal – Røros. Det er tredje sesongen for Kort og godt-serien, og det er de fire siste episodene av 12, som er spilt inn på Røros. Hvert program har en varighet på 30 minutter.

Rørosmat og Destinasjon Røros har kjøpt TV-produksjonen av Trønder-TV, og søker om støtte til dette fra kommunens næringsfond. Rådmannen går inn for å innvilge søknaden, som behandles i Formannskapet i morgen (torsdag 17. januar)

+ Omfavner Unicare

Leder i LHL Røros, Kjell Engan, reagerte med skuffelse i går kveld da det ble kjent at LHL selger klinikken på Røros til Unicare. I dag møtte han eier og øverste leder i Unicare, Tom Erik Tidemann-Andersen, og det ble et hjertelig møte.

Lokallagslederen har kommet til at han tenker mer likt med Unicare enn med ledelsen i sin egen moderorganisasjon. Lokallaget i LHL vil få boltre seg like mye som før, og nå er det fokus på vekst og utvikling, ikke avvikling og salg.

https://vimeo.com/311541355