Isvogna på plattingen har hatt åpent siden juni og er et nytt og friskt innslag i gatebildet på Røros.
Vi tok en prat med Ida Helen Trønnes, ansvarlig for isvogna, om hvordan det har gått så langt i sommer.
– Det er prøvesesongen vår kan du si, det har gått bra, og det virker som det kan bli en stor suksess. Man ser jo at på de andre kaféene er det stappfullt men likevel så er det lang kø her også. Det er overraskende at det er så mye folk generelt. Vi har jo vært uheldig med været til tider, men når det først blir sol og varme, er det jo dyrisk mye folk som får lyst på is, ler Ida.
På spørsmål om hvordan de kom på å få ei isvogn til kalde Røros forteller hun at en kollega fikk ideén mens hun var på ferie.
– Anita fikk ideen, hun hadde vært på ferie i Kristiansand og sett en lignende isbar og tenkte, “det er noe vi trenger på Røros”. Man må jo stå i kø en halvtime bare for å kjøpe seg en is på andre serveringssteder, og med en isvogn slipper man ventingen. Det har vist seg å være en god idé, sier Ida.
Trygstad spesial
Hun forteller at det er mange forskjellige mennesker som kjøper is, alt fra små unger som blir glad for det store utvalget istyper, til eldre mennesker som har lyst på softis, en fin blanding av turister og lokale folk. De selger ikke bare is, men mye annet også.
– Vi selger jo både softis og kuleis, her har vi over 20 forskjellige smaker, milkshaker, brownies og belgiske vafler. Noe for enhver smak. Når det gjelder strøssel så er det sjokolade som er standard, men softis med multe er veldig populært. Trygstad spesial som den kalles, den går det veldig mye av, sier Ida.
På spørsmål om isvogna kommer tilbake neste år er hun ikke sikker.
– Det vet jeg ikke vi ennå, vi får se om det har lønnet seg når sesongen er over. Slik det virker i dag ser det lovende ut. Så vi håper jo at vi kommer tilbake neste sommer også, avslutter Ida med et smil.
Mikael Forselius har nådd til topps i hotell-Norge som direktør for ærverdige Britannia Hotel i Trondheim. Hans karriere skjøt fart på Røros. Som direktør ved Røros hotell, pådriver i lokalmateventyret på kobberberget, TV-kokk og kokebokforfatter gjorde han seg svært bemerket. Da Remagründer Odd Reitan skulle realisere sin store drøm, om å løfte Britannia til fordums prakt, var «Mikke» et naturlig valg.
Foto: Tore Østby
I løpet to år har Mikael Forselius ledet et oppussingsarbeid, som kostet 1,2 milliarder kroner. Nå tar han imot gjester ved Norges flotteste hotell, med restauranter blant annet i Palmehaven og Speilsalen.
– Det har vært en tøff men spennende reise. Fantastisk stort å jobbe med en eier med store ambisjoner. Her har best kvalitet vært prioritert hele veien. Under restaureringen kom det fram at det var stor slitasje med mye råte på det ærverdige bygget. Men fin ble det. Vi har fått et hotell hele byen kan være stolt av, sier Mikael Forselius til Rørosnytt.
Etter nyåpningen har Britannia fått strålende kritikker internasjonalt. Nå er arbeidet i gang med å få formell internasjonal anerkjennelse. En Michelin-stjerne er et naturlig mål. Michelin-stjerner og plass i Michelinguiden er restaurantbransjens mest anerkjente utmerkelse. Guiden lages forøvrig av det samme selskapet som står bak både bildekk og Michelin-mannen. Målet er også å få anerkjent Britannia som et internasjonalt femstjerners hotell.
https://vimeo.com/345175239
Mikael Forselius intervjuet av Tore Østby.
En del av arbeidet har vært å grave i Britannias 150 år gamle historie. Den er meget innholdsrik. Deler av norsk historie er skapt på Britannia. Noe av forberedelsene til Nasjonen Norges fødsel foregikk her. 30. august 1896 var polarforskeren Fridtjof Nansen gjest på hotellet og 247 personer var benket i spisesalen.
Mikael Forselius tar imot gjester fra hele verden til Norges fineste hotell.
Foto: Tore Østby
Som en radikal unionsmotstander og nasjonalist deltok Nansen allerede da aktivt i uavhengighetsprosessen som førte til unionsoppløsningen i 1905. Han utnyttet sin verdensberømmelse og foredragsturneene utenlands til å utbre forståelse for det norske synet på unionen. Mange ville til og med Fritjof Nansen som norsk konge. Nansen selv bidro aktivt til å overtale prins Carl og prinsesse Maud til å takke ja til å bli kongepar i Norge.
I denne fontenen bor gjedda Jonathan. Foto: Tore Østby
En annen spennende figur i Britannias historie er Gjedde Jonathan. Gjeddehistorien startet da Byggstudentenes Linjeforening, satte ut den første gjedda i bassenget inne Palmehaven i 1940. Det ble gjort som en markering for gjenopprettelse av norske sjøstridskrefter.
En student ved NTH, Kristin Faye Klaveness, hadde brukt gjedder i sin diplomoppgave (som for øvrig omhandlet umettede fettsyrer), og ett gjenlevende eksemplar ble sjøsatt i Palmen ledsaget av taler som hyllet den norske marinen. Tilstedeværende tyske offiserer som hadde beslaglagt hotellet, fant situasjonen mistenkelig. Historien vil ha det til at Jonathan 1. senere ble funnet bak en busk i Palmehaven henrettet med nakkeskudd, kaliber 9, hvilket peker i retning av en tysk Lüger,skriver Strinda historielag på sine nettsider.
Tradisjon med å sette ut Gjedde Jonathan har fått leve, selv om bassenget er erstattet av en fontene. Også i år satte studenter fra NTNU ut ei gjedde i fontenen. Gjedda har gitt navn til et av spisestedene; Jonathan Mat & Vinkjeller.
Lampene som henger i taket i Palmehaven, ble laget i Skanckesmia på Røros. Foto: Tore Østby.
Mikael har tatt med seg en del fra Røros til Britannia Hotell. Egg fra Galåvolden gård, meieriprodukter fra Rørosmeieriet og kjøtt fra Røroskjøtt serveres i restaurantene. Forselius fant også Røroshistorie i den ærverdige restauranten i Palmehaven. Lampene som henger i taket, ble laget i Skanckesmia på Røros.
Rørosfirmaet ble grunnlagt i 1874 Lars Skancke. Skanckesmia gikk konkurs i 1976 etter 102 års industrieventyr. Eventyret lever videre i Norges mest sagnomsuste restaurant, der Mikael Forselius har Norges gjeveste hotelljobb.
I 10 år pendlet Malin Skogås til Fjellpryd på Røros. I november i fjor tok hun på en måte arbeidsplassen med seg hjem, da Fjellpryd åpnet blomsterbutikk og litt antikk ved siden av Kaffekråa i Ålentorget.
Fjellpryd i Ålentorget er en avlegger fra Fjellpryd på Røros.
Foto: Tore Østby
– Det er veldig trivelig for meg å jobbe for Fjellpryd i Holtålen. Jeg bor jo her, så det er veldig praktisk. Jeg er veldig glad for at jeg får være her, sier Malin Skogås til Rørosnytts sommermagasin.
En blomsterbutikk var et veldig savnet tilbud i Ålen. Når Fjellpryd gjorde comeback i november, samtidig som andre butikker i Ålentorget stengte dørene, var gleden stor i bygda.
Lokalbefolkningen bruker blomsterbutikken sin mye. Også hytteeierne i bygda er gode kunder. I sommer bugner butikken av fargerike sommerblomster både inne og ute.
For butikkeier Gunn Heidi Kvernrød var det å åpne butikk i Ålen, også litt som å komme hjem. Hun startet sin første blomsterhandel i Ålen, og drev tidligere butikk der i en periode på 15 år. De siste årene har basen for Gunn Heid vært på Røros, der hun driver Atelier Fjellpryd i Kjerkgata.
Butikken er fylt til randen med blomster året rundt, og sommerstid tas også utearealene i bakgården i bruk. Om sommeren utvides utvalget kraftig, men masse sommerblomster og hagevekster. Både lokalbefolkning, hytteeiere og turister strømmer til, og det er et yrende liv både ute og inne.
I fjor sommer møtte Nils Henning Øglænd en tysk familie på tur med Fæmund II. De fortalte at de gjerne skulle vandret i Femundsmarka, men at de opplevde det som litt utrygt. Mange moderne mennesker er vant til å ferdes gatelangs, og ukjent med villmark og natur. Nå satser han som Røros Guide for å hjelpe flere til flotte naturopplevelser her i området.
– Jeg synes det er litt trist at ikke flere kommer seg ut i den flotte naturen rundt Røros. En tur i naturen vil gi de besøkende til Røros noe mer, og så blir de kanskje litt lengre her på Røros, sier Røros Guide Nils Henning Øglænd til Rørosnytts sommermagasin.
Det er mange som forbinder Nils Henning Øglænd med sykkel, og gjennom Røros Guide tilbyr han også sykkelturer, og sykkelutleie. Rørosområdet har svært mange fine sykkelstier, og Nils Henning kjenner de fleste.
Nå satser han minst like mye på vandring. Det er tre faste turer å velge mellom; Tur fra Langen Gjestegård inn til Femundsåsen, Tur til ville Femundsmarka med innlagt cruise med Fæmund II og fottur til Fløtarbua i Møllmannsdalen.
– Dette er ikke ekstremturer, men turer alle kan ta. Vårt mål er at de som er med på tur skal få en trygg og god opplevelse ved å bli guidet av en kjentmann. Vi går til de fineste stedene vi har her på Røros. Vi har turer til alle nivå og ambisjoner, alt fra korte dagsturer til heldagsturer, sier Nils Henning Øglænd.
Førstkommende fredag arrangerer Røros Handelsstand nattåpent. Nattåpent er et populært arrangement for både lokalbefolkningen og turister.
Dette er et tradisjonelt sommerarrangement på Røros, der de fleste butikkene i gatene og på Domus kjøpesenter har åpent til klokken 24:00.
– Det er veldig mange grunner til at folk skal ta seg en tur, men hovedattraksjonene er Kaffestuggugården der man sitter ute og koser seg i godt selskap og hører Bergstaden Old Stars som spiller på plattingen, sier leder for Røros Handelsstand Rikke L. Norvik.
Det blir også levende musikk flere steder i sentrum. Polkagrisan og Vømmølknektan spiller på Domus kjøpesenter. I tillegg blir det grilling og levende musikk i bakgården ved Peder Hiort mathus.
– I utgangspunktet så er det en dag for hele familien med aktiviteter fra man åpner om morgenen til man avslutter ved midnatt. Nattåpent og slike dager er veldig viktig for Handelsstanden på Røros, det viktig for omsetningen at man har gode dager innimellom, forteller hun.
Norvik har fulgt spent med på værmeldingen i det siste, og ble glad for det fine været som er meldt på fredag. – Det ser ut til å bli kjempebra, det var et bra sammentreff at været skiftet denne uka her, sier hun.
Omsetningsmessig er dette vanligvis årets beste dag for bedriftene. Med glade kunder og levende musikk blir det en ekstra trivelig kveld å jobbe på.
– Det er en artig dag for ansatte, det skjer ting og er liv i gata. Kundene blir glade for gode tilbud og da blir jo vi glade også, avslutter Norvik.
Neste handelsdag på Røros er kveldsåpent den 2. august.
Veien ved Tufta kan fortsatt være stengt i to dager til. Ola P. Skott ved Skotts maskin A.S. som utfører gravearbeidet forteller om mange ledninger i bakken som har gjort at arbeidet har tatt lengre tid enn planlagt.
– Vi kobler sammen rør og ledninger i natt og fyller igjen hullet etter det. Det kan ta et par dager før veien er åpen igjen, sier han.
Veien ved Tufta ble stengt på grunn av graving av nytt vann og avløp. Det var en vannlekkasje under Tufta kro som forårsaket arbeidet.
Med det gode tørre været som er meldt resten av uka har bøndene startet med årets førsteslått.
I fjor sommer slet bøndene med tørke og lite gress, men i år ser det bedre ut. Den kalde våte starten på sommeren har sørget for at gresset har hatt gode vekstforhold.
I følge Bård Aas på Påsken som er i full gang med førsteslåtten så ser det mye bedre ut så langt i år.
– I år så har det regnet ganske mye slik at det ser bra ut. Nå ser det ut til å bli noenlunde oppholdsvær slik at vi kan få det i hus. Vi følger jo med på Yr for å finne ut når det er greit å starte med slåtten.
Værmelderne melder om tørt og fint vær inn i neste uke så da ser det ut til at vi kan få den første smaken av sommer på en god stund.
Yr melder om tørt og fint vær i hele langtidsvarselsperioden. Skjermbilde fra Yr.no.
I de gamle lokalene etter Brødrene Krogs Uldvarefabrik har Potteriet Røros verksted og butikkutsalg. Her lever den trønderske pottemakertradisjonen. Alle produktene til Potteriet Røros lages på huset.
Rørosserien
Potteriet Røros har flere serier i sitt sortiment. En av dem er Rørosserien som bygger på to gamle modeller som finnes på Rørosmuseet. Potteriet Røros lager en kopi som er stemplet med Rørosmuseet under; ei Rørosskål.
– Vi er ganske sikker på at dette er ei drikkeskål som gjerne hang over vannbøtta på kjøkkenet, før man hadde innlagt vann. Vi er nok i en periode etter 1870, for designet er veldig enkelt, sier daglig leder hos Potteriet Røros, Robin Schellenberg.
Rørosskålen er i kremfarget hvit i midten med en grønn bord rundt. Den grønne borden blir laget ved at det blandes inn kobberoksid i dekorleira. Trøndersk keramikktradisjon valgte veldig ofte å bruke grønt framfor f.eks. blått fordi det var enklere å få tilgang til. Nå bygger Potteriet opp Rørosserien med middagstallerkener, frokosttallerkener og flere kopper og kar. Den nyeste modellen, ei skillingsskål i dessertstørrelse, tar igjen opp litt av det gamle.
Skillingsboller
Skillingsboller, som kan finne hos bakern blir bakt og stekt i et helt stykke. Når bollene skal deles så skiller man dem. Fra dette kommer ordet skillingsbolle. Den samme ordstammen har man i skillingsskål som da står for overgangen fra felles matfat til endelig å få sin egen porsjonsskål. Skålen har en hank og den henges på veggen for å vise gjestene at her kan du få ordentlig traktering. Du slipper å spise av samme fatet som de som bor der.
– I ordet skillingsviser derimot kommer ordet av myntenheten skilling, men skillingsskål og skillingsbolle, der er det altså å dele og skille som ligger i bunnen, sier Robin.
Skillingsskåler er gjerne også et øre som er både godt å holde i når man skal få med seg siste rest fra suppen, men det er også dekorativt og ikke minst bumerket til pottemakeren. Det er ganske uvanlig i trøndersk keramikk at pottemakeren var opptatt av å signere. Trønderkeramikk i seg selv var gjengs stil, slik skulle det være, derfor var det ikke så viktig å sette signaturen sin under.
I Rørosserien har Potteriet Røros laget en skillingskopp. En kaffekopp som er litt uvanlig siden hanken er skrotet. Det er brukt et øre i stedet. Grønnfargen fremhever mønstringen i øret. Kobberet gjør at glasuren smelter litt før og grønnfargen forsterkes i fordypningene.
– Her kan man findrikke litt. Skillingskoppen er også gørrfin til å servere dip, saus eller godteri i, sier Robin.
Unikum-vegg
Foto: Tove Østby
I butikkutsalget er det en unikum-vegg. Et unikum betyr at de lager et mønster bare én gang. Tradisjonelt går det mye fra veggen om sommeren. Potteriet har også noen klassikere som bakeboller og strikkeboller.
24 år med Potteriet Røros
Potteriet Røros startet i 1993. Bedriften har alltid vært i Brødrene Krogs Uldvarefabrik. Potteriet Røros ligger nære sentrum, men det er ikke alle som finner dem. Man kan gå inn i bakgården til Vertshuset Røros og finne den store ullvarefabrikken bak der. Man kan også gå inn i fra Kjerkgata og gå samme veien som inn til Trevarefabrikken. Robin har satt opp skilt, og håper at mange tar turen innom i sommer, både Rørosinger og turister.
De som jobber hos Potteriet Røros er et team som består av: Nina Westum keramisk dekor, Christer Dirfeldt – hånddreiing, Sissel Wathne – keramisk produktdesign og branding, Berit Skogås – butikkmedarbeider og Robin Schellenberg – daglig leder – glasering og brenning.
– I keramikkverkstedet her er vi spesialisert på hvert vårt steg i prosessen. En er best på hånddreiing, en er best på dekor osv. sier Robin.
Robin har drevet Potteriet Røros i 13 år. Han er like mye i produksjon som i driften.
– Det er en veldig mangfoldig jobb, som jeg er glad i, sier Robin.
Han synes det er artig å møte folk. Han jobber mye og har ikke tid til å reise bort, så det blir å se verden gjennom gjestene som kommer innom.
Ute Depot er ikke så kjent blant folk flest på Røros men er blant de beste i Norge på ekspedisjons- og turutstyr.
– Ute Depot AS ble startet i 1997. Søsteren til Gabriele Telwest som er daglig leder i dag, er tysk og opprinnelig syklist. Hun tok med seg merkevaren Ortlieb hit og begynte i det små. Gabi tok over som leder i 2000. Siden den gang har firmaet vokst jevnt og trutt hvert år, forteller Kristin Aasheim.
– Med den tilknytningen til Tyskland som Gabi har var det naturlig å velge europeiske merkevarer i første omgang. Firmaet begynte med Ortlieb og senere fikk vi ExPed som er sveitsisk, og så har vi et merke som heter Tubus, som er bagasjebærere og sykkelutstyr, som også er tysk. Det siste tilskuddet er Benno bikes som er transportsykler, og riktignok er det et amerikansk merke, men designeren og mannen bak merket er sveitser/tysker så det er en europeisk link der også, humrer hun.
Reell kompetanse
Aasheim sier de baserer sine kunnskaper på at de rett og slett er friluftsfolk alle sammen, med interesse for godt turutstyr.
– Det er vår styrke. Vi har fokusert på merkevarer som er av høy kvalitet og som har lang levetid, det er en av grunnpilarene våre. Fokuset vårt er på å kunne serve fagbutikker, det er viktig for oss at de som selger varene våre skal ha kunnskap om hva de selger. Følgen av det er at vi selger til spesialiserte sports- og outdoorbutikker over hele landet, forteller Aasheim.
Produktutvikling
– Vi jobber nært med de merkevarene vi distribuerer. Hos Ortlieb er vi på møter en gang i året og så besøker vi det ExPed kaller «innovation week». De er veldig opptatt av at distributørene skal være med på produktutviklingen, sier hun.
– De leverer blant annet et trekk for liggeunderlag som gjør at det kan brettes til en stol, som er et eksempel på noe som vi har vært med på å utvikle. Den selges nesten bare i Norge og det i enorme mengder. Det finnes mange stol-løsninger fra andre produsenter også, så klimaet kan være en forklaring på hvorfor akkurat den slår an her, sier Aasheim.
Plasseringen i Osloveien 30 er et resultat av at jevn vekst, og behov for et lokale med relativt mye lagerplass.
– Nå er det dessverre slik at vi holder på å vokse ut av dette lokalet også, slik at vi prøver å finne eksterne lagerlokaler å supplere det vi har her med. Det er jo litt utfordrende med plassen til tider for å si det slik, ler hun og gestikulerer mot gangen utenfor kontoret som er fylt opp med pappesker, sykler og annet turutstyr.
Perspektiv
– Vi har jo holdt til her siden 90-tallet og har ikke vært så synlig på Røros forsåvidt, men vi har fått til et utvidet samarbeid med Intersport Røros. Etter at de skiftet lokaler og fikk bedre plass, har de en egen vegg der våre produkter blir presentert. Det har blitt en vinn-vinn situasjon; vi får presentert varene våre enda bedre lokalt, og de selger mer av produktene våre. Veldig moro, fortsetter hun.
Kristin Aasheim forteller at de også ønsker å ha en svært bevisst holdning til forbrukersamfunnet og et klart perspektiv på hva som er viktig både i hverdagen og på lang sikt.
– Vi har aldri hatt mye fokus på vekst, fokuset har vært på å være solide slik at vi ikke tar noen store risikoer og heller har vokst jevnt og trutt. Vi har en veldig klar filosofi på at vi ikke ønsker å være i kjeder eller hos steder hvor man kan oppnå stort salgsvolum eller høy omsetning på kort tid. Det er ikke ønskelig å bare flytte varer. Målet vårt er å selge gode produkter og kunne leve av det samtidig.Vi er en litt spesiell bedrift, men det er også et spørsmål om livskvalitet og hva du ønsker å gjøre når du ikke er på jobb.
– Det ville kanskje vært mer effektivt og mindre utfordringer logistikkmessig hvis vi lå i Oslo, men så lenge vi sender over hele landet er det ikke så farlig hvor vi sender fra, og da vil vi gjerne være på Røros hvor det gode livet for oss er, avslutter Aasheim.
