Først med nyheter om næringslivet på Røros
Under Rørosmartnan og Julemarked Røros fylles gatene i Røros med folk. Når våren kommer og snøen smelter kommer mye søppel til syne. I løpet av arrangementene er det også en del som blir ilagt gebyr for urinering på offentlig sted.
Nå starter et prosjekt som skal fjerne disse problemene. Prosjektleder Lillian Sandnes har fått en god start, med tilskudd på kr. 250.000,- fra Rørosbankens næringsfond.
RørosBankens Næringsfond etablerer nå sammen med RørosBankens Næringsavdeling en helt ny tilskuddsordning. Det går ut på å støtte etablering i gatene på Røros for å få mer aktivitet og virksomhet innenfor den verneverdige bebyggelsen i Røros sentrum. Målgruppen for dette er nyetableringer.
– Dette er et spennende prosjekt vi håper skal bli positivt for de som ønsker å etablere seg i sentrumsgatene. De siste årene har det vist seg å være utfordrende å drive butikk i gata. Tilskuddet gis som et rente og avdragsfritt lån, med visse vilkår og krav. Er disse vilkårene oppfylt etter tre år, gjøres lånet om til et tilskudd, sier avdelingsleder for bedriftsmarked i Rørosbanken, Hans Arvid Kosberg til Rørosnytt.
Tilskuddet gis som et rente- og avdragsfritt lån over tre år. Hvis bedriften fortsatt er i drift med en forsvarlig økonomi etter tre år vil lånet kunne bli gjort om til tilskudd. Det stilles en del krav under veis og tilskuddet er på inntil kr. 300.000.
Håg/Flokk har siden 1993 hatt fokus på å få ned energiforbruket. Motivasjonen for satsinga har vært lønnsomhet. Utviklingen har også gitt en stor miljøgevinst, og nå belønnes satsingen med at selskapet som et av de første i møbelbransjen har fått sertifikat for ISO 50001 – styringssystem for energiledelse.
– Vi vil vise at det er mulig ta hensyn til miljøet og samtidig være lønnsomme, uttaler Atle Thiis-Messel, miljøsjef i Flokk.
Flokk var det første firmaet som ansatte miljøsjef i 100 % stilling, lenge før vkundene etterspurte miljøprestasjoner slik kundene gjør i dag. Flokk har tre hovedfokusområder: klima (energi og utslipp), ressurser (uttak av råstoffer og generering av søppel eller avfall) og helse (kjemikalier og velvære). Flokk valgte å gå for ISO 50001-sertifisering etter lanseringen av energieffektiviseringsdirektivet i EU (EED).
– I Norge berører ikke dette direktivet oss, men vi har fabrikker i flere europeiske land. I 2015/2016 gjennomførte vi energirevisjoner (NS-EN 16247) i Norge, Sverige, Nederland og Tyskland. Vi erkjente tidlig at vi på sikt ønsket å gå for ISO 50001, siden selskapet allerede hadde ISO 9001 og 14001. En energirevisjon er kun gyldig i fire år, og i stedet for å ta en ny revisjonsrunde nå, besluttet vi å gå for ISO-sertifisering. Selv om energirevisjonene gav oss detaljerte rapporter, var det opp til oss å få disse bakt inn i våre egne styringssystemer. Med ISO 50001 får vi dette forankret helt opp i ledelsen og integrert i vårt management-system med de fordelene det gir oss, sier Atle Thiis-Messel.
En viktig del av Flokks miljøsatsing er bruk av resirkulerte materialer. Konsernet har stor ambisjoner på dette området.
– Vår store kjepphest er at vi skal bli ledende i Europa på bruk av resirkulert materiale. Når vi får en EPD som viser at 95 % av miljøbelastningen skjer før en komponent ankommer fabrikkene våre, og en stor del av dette er råvareprodusering, er det en god grunn til å se på resirkulert materiale. Vi startet med resirkulert plast i 1995 og i fjor produserte vi stoler med nærmere 600 tonn resirkulert plast. I 2018 stod bruken av resirkulert plast alene for et kutt i karbonutslippet fra Flokk med over 700 tonn CO2e, sier Thiis-Messel.
Widerøe øker til tre avganger de siste månedene selskapet flyr ruta mellom Røros og Oslo for denne gang. Selskapet har hatt økende passasjerantall de siste årene, og har kommet til at det nå er rom for en rotasjon til. Utvidelsen gjør at Widerøe nå leverer mer enn de er forpliktet til gjennom anbudstildelingen.
Fra 27. oktober kommer en ny tur inn fra Oslo til Røros om morgenen, og fra Røros til Oslo på kvelden. Dermed blir det mulig med dagsturer begge veier.
– Vi er lei oss for at vi ikke får fortsette på Røros etter 1. april 2020. Vi har hatt et veldig godt samarbeid med reiselivsaktører på RØros, og synes vi har fått til mye. Så får vi håpe at det nye selskapet bygger videre på dette den neste perioden, sier informasjonssjef i Widerøe, Catharina Solli til Rørosnytt.
Omleggingen innebærer at det ikke lengre vil være et nattparkert fly på Røros lufthavn.
– Å starte på Gardemoen gjør oss litt mer robuste med tanke på crew. Vi tror dette blir veldig bra. Dette er det beste rutetilbudet vi har hatt på Røros, sier Catarina Solli.
Tildelingen av ruta Røros – Oslo til Air LEAP, får trolig konsekvenser for lengden på Rullebanen på Røros. Da rullebanen skule reasfalteres i fjor, kom det opp forslag om å kutte den ned fra 1720 meter til 1199 meter, for å spare kostnader. Det endte med at det ble gjort reparasjonsarbeider, i fjor, og at full asfaltering ble utsatt i to år. Flyene Air LEAP bruker, trenger mer enn 1199 meter rullebane.
Utsettelsen ble begrunnet med at charterfly trenger lengre rullebane enn 1199 meter. Røros fikk en frist på seg på to år å blåse nytt liv i charter til Røros. Mislykkes det, skulle rullebanen kortes ned. Det var ingen lett oppgave. De siste årene har det vært langt mellom charterflyene, og flytypene som vanligvis går i chartertrafikk, trenger enda lengre rullebane en dagens vel 1700 meter. Når ruteflyene nå trenger lengre rullebane, er premissene snudd helt på hodet.
Dette kan føre til at reasfaltering av hele rullebanen blir utsatt til etter at den kommende anbudsperioden er ute, eller at hele rullebanen bli reasfaltert neste år som varslet, og da i full lengde.
De ansatte ved Røros lufthavn ventet spent på dagens avgjørelse om hvilket flyselskap som skal trafikkere flyruta Røros – Oslo den neste perioden. Lufthavnsjef Røros lufthavn/Sjefflygeleder Røros TWR/APP Gudbrand Rognes ønsker den nye operatøren velkommen.
– Avinor skal ta imot Air LEAP etter beste evne, slik at det er trygt å fly inn til Røros og ut i den store verden. Widerøe har over 7 år bygd opp et veldig godt kundegrunnlag. Håper LEAP tar godt vare på dette, og utvikler det videre, sier Gudbrand Rognes til Rørosnytt.
Air LEAP tar over fra 1. april 2020, og Widerøe har sin siste dagen før. Widerøe har fløyet Oslo Røros i flere perioder, og vunnet de to siste anbudsrundene.
– Vi vil gå i dialog med Air LEAP for å legge til rette for at de kan lykkes. Det blir vemodig å ta farvel med Widerøe etter så mange år med godt samarbeid, sier Gudbrand Rognes.
Når Air LEAP tar over ruta mellom Røros og Oslo, blir det trolig med fly av typen Saab 340. Air LEAP kjøpte nylig opp konkursboet etter NextJet, som gikk konkurs i mai 2018. Blant flyene i boet, var det fem fly av typen Saab 340, med 33 passasjerseter. Air Leap trafikkerer allerede ruten Ørland – Oslo med denne flytypen.
Saab 340 ble produsert i perioden 1984 – 1994. Flyet ble utviklet av Saab i samarbeid amerikanske Fairchild Aircraft. Da flyet første gang kom på lufta med betalende passasjerer, var Pave Johannes Paul II blant passasjerene.
Totalt ble det bygd 459 slike fly. I 2018 var 210 slike fly fortsatt i bruk, av til sammen 34 flyselskap over hele verden.
Flyet har en toppfart på 502 kilometer i timen, og en rekkevidde på 1.732 kilometer.
Det var tre flysekap som hadde lagt inn anbud på Rørosruta. Det var Widerøe, DOT og Air Leap. Det ser ut til at pris ble avgjørende for valget. Det var stor forskjell mellom de tre anbudene.
Air Leap vil trafikkere ruta med et tilskudd fra staten på 65,8 millioner kroner. Widerøe skulle ha 89,5 millioner kroner, og DOT 114,8 millioner kroner for å kjøre ruta.
Anbudsrunden strekker seg fra 1. april 2020 til 31. mars 2024.
Samferdselsdepartementet har besluttet å tildele kontrakter til selskapene Air Leap for ruten Røros-Oslo og Widerøe for flyrutene fra Vestlandet mot Oslo og Bergen for perioden 1. april 2020 – 31. mars 2024. Alle rutene utenom en, gikk til Widerøe. Det er Air Leap som skal fly Røros Oslo.
Air Leap er et nyetablert norskeide selskap med hovedkontor på Arlanda ved Stockholm. Selskapet er heleid av Ryggefjord AS. Ryggefjord AS har sin historiske base i et Fiskebåtrederi.
Trygve Olsen Fiskebåtrederi AS ble stiftet i september 1971 som en videreføring av Trygve Olsen sitt personlige rederi. Trygve Olsen startet sitt rederi i 1951 med båten M/K Ola Ryggefjord. Selskapet har sine røtter helt tilbake til årene etter 2.verdenskrig. Selskapet endret navntil Olsen Gruppen AS i år 2000.
Air Leap satser på rutefly og charter i Norden. Firmaet profilerer seg som innovativt, og satser sterkt på ny teknologi. Air Leap er registrert under Air Large European Aviation Project AB.
Torsdag skal Formannskapet drøfte langsiktige strategier for næringsutvikling i Røros, sett i sammenheng med andre utviklingsområder som påvirker tilretteleggingen for næringslivet.
Møtet er unntatt offentlighet iht. offentleglova § 13, jf. forvaltningslovens § 13, 1.ledd nr. 2 da det vil være nødvendig å komme inn på forretningsmessige forhold.
Møtet vil være et arbeidsmøte, og det legges ikke fram innstilling i saken.
Dette er offentleglova § 13:
§ 13. Opplysningar som er underlagde teieplikt
Opplysningar som er underlagde teieplikt i lov eller i medhald av lov, er unnatekne frå innsyn.
Føresegnene i forvaltningsloven om teieplikt gir sjølvstendige rettssubjekt som er nemnde i § 2 første ledd bokstav c eller d i lova her, høve til å gjere unntak for dokument og opplysningar i same omfang som dei gir forvaltningsorgan det.
Gjeld innsynskravet eit dokument som inneheld opplysningar som er underlagde teieplikt, og denne plikta fell bort dersom den som har krav på tystnad samtykkjer, skal innsynskravet saman med ei eventuell grunngiving på oppmoding leggjast fram for vedkommande med ein høveleg frist til å svare. Svarar vedkommande ikkje, skal dette reknast som nekting av samtykke.
Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om:
2 tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår.