Næringsliv

I dag presenterte Rørosregionen Næringshage det nye fjelltraineekullet for pressen. Fjelltraineeordningen har blitt en suksess, og det tiende kullet består av kompetente unge mennesker, som trolig vil tilføre sine bedrifter mye. Samtidig får traineene en fin inngang i arbeidslivet etter endt utdanning.

Det er flere virksomheter som har kommet til underveis, og Helsearkivet på Tynset har hentet sin første fjelltrainee. Det er en kjenning for de sprekeste av oss, for Aleksander Narjord har lenge jobbet på G-sport Røros. Han er født og oppvokst på Os, og gikk videregående skole på Røros. Han har bachelor fra NNU i Trondheim. Med seg på presentasjonen i dag, hadde han med seg sjefen sin Ole Brevik. Brevik var ikke med i utvelgelsesprosessen, siden han ble ansatt ved helsearkivet for en måned siden, men han er godt fornøyd med utvalgte trainee. Spesielt for Aleksander, er at han kommer til en bedrift, der alle de andre også er ferske i jobben.

– Det er spesielt å starte i en så fersk bedrift. 21 andre hadde også sin første arbeidsdag somme dag som meg. Alt virker veldig godt planlagt, og det er litt fint å starte sammen med mange andre. Det er mange ferske på Helsearkivet som hjelper hverandre. Jeg har et veldig godt inntrykk så langt, og håper å få fortsette ved helsearkivet, sier Aleksander Narjord til Rørosnytt.

Ren Røros har hele tre traineer i bedriften. Erica Hammar startet i Røros E-verk, og er ferdig det første året som trainee, og skal nå videre til Ren Røros Frontal. Hun kommer fra Funäsdalen. Den første tiden dagpendlet hun over Vauldalen til og fra jobb. Nå har hun fått seg bolig på Røros, og trivselen har kommet sigende.

– Jeg har vært med på en svært spennende reise. Har jobbet med markedsføring og omprofilering. Nå tar jeg ett år til i konsernet. Frontal har kommet inn som et tydeligere datterselskap og jobber med all kommunikasjon utad, og er en logisk vei videre. Trives veldig godt på Røros, og har hatt det meget bra som trainee. Røros og Ren Røros Frontal føles mer og mer som et alternativ også videre, sier Erica Hammar til Rørosnytt.

Esten Persvingelen har holdt på hos Ren Røros i to måneder allerede. Han er født i Vingelen, og har studert i Sogndal og Bergen. Kom tilbake til området nå og bosetter seg i Tolga. 

-Jeg jobber i avdeling for innovasjon og bærekraft. Det har vært veldig bra, og blir bare bedre og bedre etter hvert, som jeg kommer mer inn i det etter hvert. Trives veldig bra, og er åpen for alle muligheter i fremtiden, sier Esten Persvingelen til Rørosnytt.

Laure Pascual har kommet den lengste veien av traineene på Ren Røros. Hun er født i et lite tettsted ved foten av Pyrineene på fransk side, og har vært ett år i Norge. Hun har allerede lært seg bemerkelsesverdig godt norsk. Hun legger ikke skjul på at overgangen fra Syd-Frankrike til Røros har vært stor. Den har ikke blitt mindre av at hun har utdannet seg i Lyon, Paris og Bejing.

– Det er fint å være midt i naturen på Røros, mindre støy og renere luft. Jeg sto på langrennski for første gang i vinter, og har veldig yst til å lære seg å gå på ski bortover, sier Laure Pascual til Rørosnytt.

Alpinbakkene har hun boltret seg i en del i ungdommen, og Erika Hammer har invitert henne til Funäsdalen for skli litt i bakken der.

Rune Moan er leder for Innovasjon og bærekraft i Ren Røros. Han er godt fornøyd med traineene, og ikke minst selve ordningen.

– Det er veldig interessant på få disse inn i organisasjonen. Det er en fantastisk vellykket ordning. Traineene kommer med veldig god kompetanse, og de er med å bygge et godt miljø. Det er fint for traineene også å komme inn i et godt miljø. Det er viktig for Ren Røros å være med i traineeordningen, sier Rune Moan til Rørosnytt.

Iselin Ditlevsen Løkken er trainee hos Feste, og har vært det siden første juni. Hun har allerede fått fast ansettelse i Feste. Iselin kommer fra Vågå. Hun har fått seg leilighet på det stedet, som kanskje ligner best på hjembygda her i området: i Vingelsåsen.

– Det er sant at det ligner en del. Jeg har ingen trang til å flytte til byen. og vil bo nær skog og natur. Jeg jobber som landskapsplanlegger, og har hatt varierte prosjekt, og har fått teste bredden i landskapsplanleggingsfaget. Stedsutvikling og planlegging generelt er spennende, sier Iselin Ditlevsen til Rørosnytt.

Stine Ringnes er landskapsarkitekt og daglig leder i Feste. Hun har vært i Feste i 20 år.

– Det har vært veldig bra å få inn Iselin. Vi er veldig fornøyd. Vi har jobbet mye og lenge med rekruttering, og Fjelltraineeordningen var en av kanalene, sier Stine Ringnes til Rørosnytt.

Sofie Schønfeldt-Borchgrevink er trainee ved Flokk. Slektsnavnet hennes er legendarisk i Røroshistorien, og hun er trolig den eneste traineen med flere av sine forfedre og formødre i det Borchgrevinske gravkapell i Kjerkgata. På Flokk er hun trainee i produksjon og produktutvikling.

– Jeg startet 5. August, og det er veldig gøy å være trainee i Flokk på Røros. Bedriften er mye større enn jeg trodde før jeg kom hit. Det er veldig hyggelig, og mange flinke folk. Jeg har blitt godt mottatt. Jeg tenker mer og mer at jeg har lyst til å bli på Røros, sier Sofie Schønfeldt-Borchgrevink til Rørosnytt.

Hun kommer opprinnelig fra Bærum, og studerte i Trondheim i fem år. Hun gikk på marinteknikk, og spesialiserte seg i konstruksjoner.

Suzana Zoric kommer fra Trondheim, og er trainee i Kulturminnefondet sammen med Line Elisabeth Vikhagen Lyngstad. De startet 20. august i fjor. Hun er utdannet arkitekt og har master i bygningsvern og transformasjon.

– Året har vært veldig bra. Jeg trives både i jobb og i Røros. Hvis det blir muligheter for det, er jeg veldig motivert for å bosette meg på Røros. Det beste med Kulturminnefondet er at vi faktisk bidrar med penger til å verne flott kulturminner. Vi  får være med på den reisen huseierne har. Det er en meget blivende jobb, sier Suzana Zoric til Rørosnytt.

Line Elisabeth Vikhagen Lyngstad Kommer fra Molde, og har jobbet med kommunikasjon det første året.

– Å møte eierne og formidle de gode historiene om hvordan de ønsker å ta var på kulturminner er veldig givende. Det har vært mange varierte kommunikasjonsoppgaver. Jeg har funnet meg til rette på Røros, selv om jeg savner havet. Det er et rikt kulturelt miljø her og jeg har funnet nye verdier å sette pris på. Fjelltrainee er en fin ordning for å komme raskt i relevant arbeid etter studiene. Det er også en fin måte å tilføre regionen ny arbeidskraft, sier Line Elisabeth Vikhagen Lyngstad til Rørosnytt.

Maria Engeseth er trainee ved Næringshagen på Røros. Hun startet der 13. august. Maria har en bachelor i internasjonal markedsføring og jobber mest med markedsføring. Hun kommer fra Ørsta på Sund-Møre.

– Det er veldig gøy i Næringshagen, og jeg har blitt tatt veldig varmt imot. Har fått være på spennende prosjekter allerede og fått et innblikk. Det er mye forskjellig som foregår. Veldig variert, og jeg får et godt innblikk i næringslivet som finnes her, sier Maria Engeseth til Rørosnytt.

Sjefen hennes er Hans Petter Kvikne. Han har stor tro på fjelltraineeordningen.

– Dette tilfører regionen svært kompetent arbeidskraft, og vi får inn mange nye friske ideer og tanker. Det trenger vi, sier Hans Petter Kvikne til Rørosnytt.

Gjøsvika AS har presntert store konkrete planer for å revitalisere FIAS-tomta.

– Selskapet har jobbet aktivt med planene for området siden Compenso Eiendom AS inngikk partnerskap med Røros Vekst tidlig i 2019. Sammen er vi på god vei til å skape ny og god aktivitet på området!» – sier Henrik Raaden Slettum, styreleder i Gjøsvika AS. 

Gjøsvika AS skal primært drive med egen næringsutvikling på Røros, men er også en bidragsyter til videre vekst i eksisterende selskaper samt trekke nye og spennende virksomheter til Røros. 

Fias-tomten er en av få sentrumsnære arealer som er tilgjengelig Røros sentrum og ligger strategisk plassert ved en av innfartsårene til sentrum. Gjøsvika AS har i samarbeide med flere lokale aktører felles ønske om å utvikle næringsarealet til et utstillingsvindu for fremtidige løsninger innen miljø og teknologi. Gjøsvika AS vil samarbeide med Ren Røros med utstrakt brukt av fremtidsrettede energiløsninger som reduserer energiforbruket og klima avtrykket.

Tiltak som vurderes er blant annet bygningsintegrert solcelleteknologi for lokal produksjon av strøm, bruk av varmepumpeteknologi for oppvarming. Det er også aktuelt å se på styringssystemer som balanserer lokal energiproduksjon med behov for oppvarming, kjøling og belysning samt andre energibehov i bygget.  «Gjøsvika ønsker på mange måter å representere den mest energieffektive og klimavennlige bygningsmassen i Fjellregionen.» – sier Henrik Raaden Slettum

Flere spennende prosjekter! 

Det jobbes også med flere spennende prosjekter på tomten som skal inn i overstående omtalte bygningsmasse. Både lokale eksisterende aktører og nye. Henrik Raaden Slettum er ikke i tvil om at utviklingen av Fias-tomten vil skape handelsvekst og nye arbeidsplasser på Røros. Prosjektene, for den 10 mål store tomten, vil på kort sikt skape 10-15 nye arbeidsplasser på Røros.

Aktuelle aktører

Rema 1000 Midt Norge har store ambisjoner, og ønsker å etablere Rema 1000 Bergstaden som et tilskudd til dagens Rema 1000 Røros.

REMA 1000 Bergstaden vil ha en bred presentasjon for lokalmat fra Rørosregionene og vi vil legge til rette for salg fra lokale leverandører med at de får benytte areal både inne og ute for presentasjon og salg av sine produkter. «Vi ser at ulike butikktyper i samme marked utfyller hverandre, og her ønsker vi å skreddersy en REMA 1000 som er et godt dagligvarealternativ for innbyggere i Røros og alle tilreisende….» Sier Vidar Andersen Regionsdirektør i Rema Midt Norge.

REMA 1000 ser at lokalmat selges best lokalt, og ønsker derfor å bruke REMA 1000 Bergstaden som et «butikk-laboratorium» for å se hvilke produkter fra Rørosregionen kunden vil ha mer av. Dette vil gjøre det enklere for oss å etablere lokale varer fra Røros både regional så vel som nasjonalt. 

Røros Dører og Vinduer (Isola) har siden ombyggingen i 2009 vært gjennom en stor endring både mht. kunder og produkter. Gjennom de senere årene har det blitt arbeidet etter strategien «Masseprodusert Skreddersøm» sammen med 3 andre bedrifter på Røros og med forskningsstøtte fra Sintef. Det betyr at Røros Dører og Vinduer produserer på ordre, dvs. etter kundens ønsker (skreddersøm) men med tilnærmet effektivitet som en masseprodusent, sier Tor Lømo-Hansen, daglig leder i Røros Dører og Vinduer

Samtidig har det vært en stor endring i hvilke produkter kunden etterspør. Tidligere var det koblete smårutete vinduer i umalt, hvit eller rød farge, samt typiske hyttedører og dører med «Røros-design» i furu. Nå etterspørres det i tillegg en stor variasjon av isolérvinduer med alle tenkelige vinkler, glasspakker og farger (en- og to farget). Dette er blitt det langt største produktområdet.
På dørsiden tilbys også dører med moderne funksjonalistisk design eller i andre materialer enn furu. 

Dette stiller større krav til at vi er fleksible i vår produksjon og at vi har medarbeidere med kompetanse tilpasset de endrede kundekrav.

Den store variasjonen samt utvikling av nye spennende produkter vil muligvis krever areal for å få til en rasjonell produksjon. Derfor vurderer vi en utvidelse for å kunne flytte om på produksjonslinjer og sette opp nye linjer dersom det er nødvendig, avslutter Tor Lømo-Hansen

Toyota Slettum Bil AS har siden oppstarten og flyttingen til Tollef Bredals vei, hatt sterk utvikling og har stabilisert seg på en solid omsetning og stabilt gode resultater. De neste årene vil Toyota komme med mange nye lanseringer, spesielt innenfor utslippsnøytrale drivlinjer, som flere elbilmodeller og hydrogen-teknologi. Allerede i løpet av de neste månedene så vil en varebil med elmotor være tilgjengelig. For Toyota Slettum Bil kan dette, sammen med en fortløpende vurdering av utvikling og forbedring av verkstedfasilitetene, medføre behov for større areal til bildriften. 

– Vi ønsker å utvikle oss videre, og ser mulighetene på området om vi får de økonomiske rammene innenfor hva vi klarer å forsvare i fremtiden. Toyota Slettum Bil ønsker i fremtiden å fremstå som fjellregionens mest miljøbevisste bilorganisasjon og skal bistå Toyota Motor Corporation med å nå sin visjon om null utslipp. «Ved hjelp av kontinuerlig forbedring (KAIZEN) jobbes det for reduksjon av vår forurensning og vårt forbruk av ressurser og energi.  sier Henrik Raaden Slettum. 

Gjøsvika AS har stor tro på prosjektet og arbeider nå videre for å realisere planene. Å benytte denne anledningen til å skape nye fremtidsrettede energiløsninger på næringsbygg, sikre og skape nye arbeidsplasser samt forskjønne innfartsåren til Bergstaden er bare noen av elementene som gjør dette spennende. Når nå disse planene blir kjent vil det kanskje også komme flere bedrifter som ønsker å være delaktig i dette.