Elektropunkt er Gaselle-bedrift for tredje gang. To av høstens Gasellebedrifter kommer fra Røros kommune, og i tillegg til Elektropunkt oppnådde Røros Varme AS denne utmerkelsen. Elektropunkt har sju ansatte, og omsetningen i fjor var 6.341.000 kroner, som er vekst på 117,83%.
Thomas Vikan Engesvoll og Rolf André Langen intervjuet av Tore Østby
Gasellene er Norges raskest voksende og mest vellykkede bedrifter. En gaselle må ha minst doblet omsetningen på fire år, og tjene penger. Totalt er det i år 3484 selskaper som tilfredsstiller vekstkravene. I år er Norge delt inn i fem regioner. I hver region kåres en vinner.
Færre kansellerte fly ved Avinors lufthavn på Røros gir betydelig forbedret regularitet i november. Når en i tillegg tar med seg at Widerøe nå flyr flere flygninger pr. uke enn tidligere, er tallene i realiteten enda bedre.
Når det gjelder antall passasjerer fløy 2294 reisende via Røros lufthavn i november, en vekst på 1,3% målt mot samme periode i fjor. For året som helhet til og med november er antallet reisende 23764, opp hele 8% målt mot de samme 11 månedene i 2018.
-I desember 2018 reiste 2330 passasjerer til og fra Røros med fly – holder tallet seg i årets desember måned passerer vi 26.000 reisende. Det er tall en må tilbake til Braathens-tida for å finne, Widerøe leverer svært gode resultater og økt nytte for samfunnet i vår region, sier lufthavnsjef ved Røros lufthavn, Gudbrand Rognes. Han legger til at på utviklingssida satses det på grønnere luftfart: Avinor-konsernet deltar aktivt i luftromsprosjektet Green Flyway, hvor et av delmålene er å etablere et testområde for bl.a. elektriske fly. Kanskje får vi snart se el-fly i lufta over Bergstaden?
Årets sikkerhetstips fra kontrolltårnet ved lufthavna på Røros, som drives av Avinor Flysikring AS:
Nettsiden www.dronelek.no inneholder gode tips til alle eiere og brukere av droner. Les deg opp på gjeldende regelverk og ta kontakt med kontrolltårnet eller lufthavna på Røros dersom du har spørsmål vedr. droneflyging.
-Om du planlegger å gi drone i julegave, er det viktig å sørge for at mottageren får informasjon om korrekt bruk av dronen, sier Rognes.
Drone i lufta over Røros, med klarering fra kontrolltårnet. Foto: Gudbrand Rognes.
I sommer besøkte Ingvill Dalseg (H) og Henrik Kierulf (H) Røros og flere mat og reiselivsbedrifter. De hadde blant annet sommerjobb på Røros Hotell. Tilbakemeldingene var der, som overalt ellers i Trøndelag, at det er stor mangel på fagfolk innenfor restaurant og matfag. Årsaken er lav søking over flere år. Nå foreslår Kierulf en handlingsplan som kan bidra til god rekruttering til restaurant- og matfag i Trøndelag.
Ingvill Dalseg (H) og Henrik Kierulf (H) hadde en dags sommerjobb på Røros Hotell.i sommer. Foto: Tove Østby
Høyre fremmer saken som en interpellasjon som kommer opp i Fylkestinget onsdag. Her er interpellasjon i sin helhet:
Interpellasjon fra Henrik Kierulf (H) om matfag
En jury har nylig anbefalt at Trondheim og Trøndelag utnevnes til «European Region of Gastronomy 2022». Sammen med Michelinstjerner til Trondheimsrestauranter, suksess for lokal og kortreist mat, en reiselivsnæring som vokser raskt, veksten i fiske- og oppdrettsnæringen og flere andre initiativ viser dette litt av potensialet i mat- og reiselivsnæringen i Trøndelag. Samtidig sliter flere av skolene som tilbyr restaurant- og matfag med søkningen. I Nordland har dette ført til at fylket ikke har et eneste tilbud om matfag på de videregående skolene i 2019-2020. Næringsmiddelindustrien er Trøndelags største industrigren og utviklingen er positiv – 40 % av bedriftene svarer at de ønsker å bemanne opp kommende år (NAVs bedriftsundersøkelse 2018). Samme undersøkelse viser at det er stor mangel på kokker og servitører i restaurantnæringen.
Næringene sliter med å rekruttere faglærte fordi for få unge søker seg til RMfagene. Bedriftene etterspør mange flere lærlinger enn det er søkere. Og til tross for Michelinstjerner, lokalmatproduksjon og høye ambisjoner for matregionen Trøndelag har man over flere år ikke sett økning i søknadsmasse og rekruttering.
I trøndersk idrett har man «størst i bredden, best i toppen» som slagord. Kanskje er det en tilnærming vi også burde ha innen restaurant- og matfag. Etablering av et landsdekkende faglig topptilbud innen restaurant- og matfag i Trøndelag, kan være en mulighet. På lengre sikt burde vi ha en landslinje i restaurant- og matfag i samarbeid mellom en videregående skole og universitetsmiljøet som samlet de beste lærerkreftene og tiltrakk seg de mest talentfulle som ønsket å satse ekstra på å nå toppen. Innsatsen som ligger bak Michelinstjernene står ikke noe tilbake for innsatsen fra våre fremste idrettsstjerner. Men like viktig er rekruttering av fagfolk til vår viktige næringsmiddelindustri og til institusjonskjøkken.
Det er ikke minst samspillet mellom råvareprodusentene i hver eneste bygd, videreforedlingsindustrien og topprestaurantene som skaper utvikling i matnæringene. Og som gjør Trondheim og Trøndelag unikt. Samtidig representerer disse bransjene en mulighet for å utnytte kompetansen som våre Trøndelag fylkeskommune Click or tap here to enter text. Dokumentnr.: 201956602-12 side 2 av 2 nye landsmenn bringer med seg fra sin matkultur. Trønderske råvarer i kombinasjon med internasjonale mattradisjoner.
Skal vi oppnå bedre rekruttering må det også et samspill til mellom grunnskolen og den videregående skolen. Motivasjonen må skapes i tidlig alder. Matkultur er ikke bare næring. Det er også kultur, identitet og historie. Det gjøres flere tiltak for å bedre rekruttering til RM-fagene, senest prosjektet «Ung Matglede» i regi av Oi! Trøndersk mat og drikke som Hovedutvalg for Næring besluttet å støtte økonomisk. Men det haster med å gjennomføre konkrete tiltak på kort og lang sikt.
Skal Trøndelag vokse som mat- og opplevelsesregion trenger vi dyktige fagfolk som kan produsere, tilberede, servere og formidle historien som skaper den helhetlige opplevelsen. Spørsmål til fylkesordføreren: Er fylkesordføreren fornøyd med rekrutteringen til mat- og restaurantfag i den videregående skolen?
Forslag: Fylkesrådmannen bes utarbeide en handlingsplan som kan bidra til god rekruttering til restaurant- og matfag i Trøndelag.
Utvalget for plansaker behandlet i dag disposisjonssøknaden fra UNO X til å sette opp automatpumper på Rema 1000.
På grunn av avstanden til fylkesveien må man søke dispansjon fra byggegrensen til å få sette opp bensinpumpene. Den beregnede trafikkøkningen inn på området og utformingen av stasjonen var generelt negative momenter for dispensasjonssøknaden.
– Jeg syns det er en ensidig negativ saksbehandling fra administrasjonen, vi trenger en bensinstasjon til på Røros, sa Liv Hanne Tønset (Ap). Flere i planutvalget var for etableringen og etterlyste positive elementer i saksutredningen.
Elementet med trafikksikkerhet vises gjennom uttalelsen fra Statens Vegvesen angående problemet med at store kjøretøy vil måtte bruke deler av motgående kjørefelt for å klare svingen inn fra fylkesveien.
Statens Vegvesen ville ikke kunne anbefale det omsøkte tiltaket før det blir lagt inn utforming av avkjørselen som gjør at store kjøretøy kan svinge av på en trafikksikker måte.
Planutvalget var delt i synet på etableringen men det økonomiske aspektet rundt eventuelle forbedringer av krysset ved Rema var med på å få innstillingen vedtatt.
Det ble fremmet endringsforslag fra ordfører Isak Busch som ville gi UNO X en disposisjon, men dette endringsforslaget ble nedstemt mot tre stemmer. De som stemte for endringsforslaget til Busch var Rob Veldhuis (H), Liv Hanne Tønset (Ap) og Busch selv.
I stedet ble et tilleggsforslag fra Guri Heggem tilføyd innstillingen, i dette ba planutvalget utbygger om å se på muligheten for en alternativ lokasjon, her ble blant annet FIAS tomta i Gjøsvika nevnt.
Innstilling
Vilkårene for dispensasjon er ikke oppfylt, jf.pbl.§19-2, og det gis derfor ikke dispensasjon fra byggegrense, pkt.1 under plankrav og pkt.4 under senterområde handel og tjenester. Begrunnelsen går fram av saksvurderingen.
Innstillingen ble enstemmig vedtatt med tilleggsforslaget fra Guri Heggem (Sp).
Driver av Edel Design, Edel Urstad synes hun har vært kjempeheldig, som har lokalet nederst i Bergmannsgata. Det var drømmelokalet. Edel er blitt spurt flere ganger om å flytte til Kjerkgata, men det har hun takket konsekvent nei til det. Hun vil helst være i lokalet i Bergmannsgata. Det er helt perfekt for Edel Design med sine 120 kvadrat og 6 store utstillingsvindu.
– Vi er litt sånn for oss selv på hjørnet her vi. Det trives vi med, sier Edel Urstad.
I butikken lar hun klærne få komme frem uten at det blir overfylt slik at hvert plagg blir vist skikkelig. Det synes hun er viktig i og med at de ikke masseproduserer noe som helst.
Klær i rene naturmaterialer er Edel sin lekegrind, og den lekegrinda har hun gjort ganske så smal. Alt hun designer er i enten ull, hamp, lin eller silke. Aldri bomull fordi det er en miljøversting. Ull er favoritten å jobbe med. Målet er å ha klær til alle anledninger, og i alle fasonger, alle størrelser og til alle årstider. Jeg vil at klærne mine skal være langlevde og overleve de dumme og kortsiktige trendbølgene, sier hun.
Dersom det trengs, sys det etter mål. Det er ingen som er for liten eller for stor, for lang eller for kort.
— Vi syr ofte på mål, for folk er så forskjellige. Jeg syns det er veldig fint å kunne tilby dette, og det kan jo vi gjøre som syr i Norge, sier hun.
Edel Design blir sydd i Norge, på Nes midt i Mjøsa, der Edel bor. Der har hun et helårsåpent designgalleri med bare egendesignede klær, og det er også der alt blir sydd. Syatelieret har tre faste skreddere. Edel Urstad designer alt selv. Nye ting kommer til hele tiden med jevne og ujevne mellomrom. Hun vil heller være fri til å komme med nyheter når det passer slik, og ikke være bundet til vår-, sommer-, eller vinterkolleksjon.
– Det er ikke alle som vet at ull er et helårsmateriale. De fleste tror at det bare er varmt. Ulla får ofte skylda når noe blir for varmt. Men ofte er det en kombinasjon med bomull innerst eller ytterst, og da blir det fryktelig tett og varmt. Ull + Bomull = kok! Men dersom man har ren og tynn nok ull, og den får lov til å puste slik som den skal gjøre, så er det det beste du kan ha selv når det er styggvarmt. Ren tynn helårsull svaler når det er varmt, og varmer når det er kaldt. Denne ulla har vi i både kjoler, jakker, cardigans, og topper. Alt i fra brudekjoler til turtøy, sier Edel.
Matvaresikkerhet
Edel Urstad kommer fra Namdalen. Hun er oppvokst på en gård der. Edel har reist og jobbet i inn og utland. Hun er utdannet på Ås og har en master i internasjonal matvaresikkerhet.
– Bak disken både her og i galleriet, får gjestene en del informasjon om landbruk og matsikkerhet, som folk ikke trodde de skulle få når de kom innom designbutikken her. Men det får de! Man må bruke de mulighetene man har. Matsikkerhet er noe som virkelig engasjerer meg, sier Edel.
Hun er glad i folk. Mange synes nettbutikk er veldig stas for tiden, men for Edel er rent kjøp og salg for henne drepende kjedelig. Så slik sett er det å stå i butikk ikke hennes greie. Men alle de nære og fine møtene med alle gjestene som kommer gjør jobben både meningsfylt og spennende. Når hun i tillegg har 6 ansatte, så fanger bordet, og det er bare å jobbe på. Når de produserer som de gjør, i Norge, etisk og kortreist, så er møtet med gjestene veldig viktig. Å se at folk går ut mer rakrygget, hakket blidere, med spenst i beina og gjerne litt blussende i kinna av ren glede, det synes Edel er ekstra stas. Det gjør at dette er givende for hennes del.
Edel liker å jobbe med ungdom og elsker å være ute i fjellet. Hun er også glad i å danse. Hun er glad i musikk generelt – både det å spille selv, synge, høre på og ikke minst danse etter.
Det kompakte Røros synes Edel er helt fantastisk. Man kan gå til alt, om man vil på fjellet, dra på et kulturtilbud eller spise ute. Og hun elsker å bruke tilbudene som er på Røros.
– Det som driver meg aller mest, og det har det gjort bestandig, det er å bidra til å inspirere folk til å få tro på å gjøre det de har lyst til å gjøre. Tro på seg selv litt mer. Det er faktisk en stor del av det jeg gjør til daglig her i butikken også, sier hun.
Dama bak disken hos Edel Design må lage seg høydare både i løpet av en dag, i løpet av ei uke og i løpet av et år. Drift er rein og skjær gift for en slik kreativ sjel, derfor lager hun seg noen sprell som artige påfyll. Det trenger ikke nødvendigvis å ha med bedriften å gjøre. Men det kan godt henge sammen med den eller det kan være noe helt annet. Men høydare må man ha, sier Edel, som er mamma til to som hun har født selv, fostermamma til to og stemor til ei.
Jule-Pols
Edel har gledet seg veldig til å pynte butikken til jul i år. Jul i butikken betyr det lille ekstra. Edel er en estetiker, hun liker at øyet behages. Hun er glad i blomster og hun vil at det skal være fint der hun er. Jul betyr å gjøre det ekstra koselig. Det skal lukte godt i butikken, det skal være ekstra trivelig å komme inn, det skal være godt og varmt og mye lys.
– Lille juleaften ringer det som regel minst to eller tre menn som skal ha tilsendt, med ekspress (!) gave til kona si eller kjæresten sin. Dette skjer uten unntak. Så vi vet at de kommer og de er like stresset hvert år, ler Edel.
Edel Design har også herreklær sjølv om disse ikke markedsføres like mye som de feminine powerplaggene – som Edel kaller klærne hun lager.
Edel gleder seg oppriktig til Julemarkedet på Røros. Det er utrolig koselige dager! En kveld under julemarkedet i fjor, ryddet de butikken og hadde dans der. Da ble det danset pols en hel kveld. Det var veldig trivelig så kanskje gjør de det i år også.
– Plutselig så folk gjennom vinduene at det ble danset folkedans i butikken. Det var mange som kom inn som ville prøve å danse selv, og det var mange som stod utenfor å heiet, jublet og klappet. Det var artig både for musikerne og for oss som danset. Hun legger til at man får det ikke mer artig enn det man gjør sjøl, det er bånnlinje liksom, sier Edel.
Hanne Kristine Svinsås Magga og mannen Svein Ole Granefjell satser på serveringsstedet Gallas i Viken. Gallas er en samisk møteplass og serveringssted, som har åpent for arrangementer som konfirmasjon, bryllup, fødselsdag, jubileum, møter og andre sammenkomster.
Hanne Kristine og Svein Ole har investert i et helt nytt og moderne kjøkken, og kan drive mer omfattende og gi et bedre tilbud enn tidligere.
-Vi har eid plassen siden 2013, og er åpen på bestilling for diverse arrangementer, og kommer av og til å annonsere at vi er åpen med pub og enkel servering i sesonger, noen helger, og lignende. Vi får se hvordan det blir, sier Hanne Kristine.
Førstkommende fredag, 6.desember har Gallas åpent i puben og serverer en enkel varmrett. På lørdag blir det konsert og julebord.
-Vi serverer utelukkende samisk mat, og på tradisjonell vis som en ikke får i restauranter. Gallas betyr «mett» på både sør og nordsamisk, og ingen skal gå sulten fra oss, sier Hanne Kristine.
Svein Ole er hjemmehørende her og sørsame, Hanne Kristine er nordsame, men har sin mormors slekt fra Røros.
Rørosrypan har vært hjertebarnet til Elise Engesvold Grønli siden hun tok over butikken for fire år siden. Rørosrypan er en klesbutikk for damer. Butikken har eksistert i mange, mange år. Butikkens målgruppe er 35+. Butikken har endret seg mye siden Elise tok over i forhold til merker og målgruppe. Men hun har beholdt noen av de merkene som tidligere eier var kjent for å ha. I tillegg har Elise krydret med sitt eget.
– Det er nå dameklær vi satser på. Det er det største markedet oppå her da, sier Elise Engesvold Grønli.
Elise
Elise kommer fra Hessdalen. I dag bor hun i Ålen. Hun er gift og har to barn som er 11 og 7 år gamle. Siden Elise fikk sin første sommerjobb har hun jobbet i butikk, der trives hun veldig, veldig godt. Hun klarer ikke å se for seg hva i all verden hun skulle finne på dersom hun ikke kunne stå i butikk. Elise er veldig glad i folk og liker å snakke med folk.
– Det er kanskje det jeg liker så godt med butikk, spesielt det å drive selv, og at man kan komme litt nært innpå kundene sine, og blir kjent med nye folk hele tiden, sier Elise. Hun håper at de fleste kundene ser et stort smil bak kassen når de kommer inn. Det er det som er målet. Uansett hvordan dagen er så skal smilet på.
Samme høst som Elise kjøpte Rørosrypan ble hun politiker i tillegg. Dette var ikke helt optimalt å kjøpe butikk samtidig som man ble valgt inn i kommunestyre og formannskap. Nå har Elise gått ut av politikken for å ha 100% fokus på butikken. Når hun holder på med noe, så vil hun gjøre det ordentlig. Uten politikken ble det tid til andre ting. I løpet av november har Elise åpnet pop-up-butikk i Ålen.
Jul
Julehandelen er veldig viktig for Rørosrypan, men Elise har aldri helt hengt seg opp i den. Hun er en julete person som bare koser seg maks når desember kommer med Julemarkedet. Hun nyter å kunne være på Røros, og jobbe på Røros når folk kommer hit og ser den fantastiske julebyen vår, og ser at folk stråler fordi de har det så fint oppå her. Det synes Elise er det artigste med å ha butikk på Røros i desember. Men det er klart julen er ei viktig tid. På Røros er det perioder som er bedre enn andre.
– Det er takket være slike fantastiske arrangement som Julemarkedet, martnan og alt det som foregår oppå her hele tiden, at vi kan være så mange butikker, sier Elise.
Hun gjør litt ekstra rundt julen slik at når folk går i gatene, snøen daler, det er lys i alle vindu og lykter, så skal man få den samme stemningen når de kommer inn i butikken.
– Man skal kose seg med julehandelen, det er viktig. Nyte den, sier Elise.
Driver av Rørosrypan AS, Elise Engesvold Grønli. Foto: Tove Østby
I snart 50 år har Grethe Johanne Selbæk Solemsløkk jobbet som kunstner. I det siste har hun tatt steget inn i tekstilbransjen og designet gardiner og puter som er inspirert av Røros og julen.
To nye serier som er blitt produsert i Sverige kom på markedet i hele Norden på førjulsvinteren. Seriene heter «Tarando» som betyr reinsdyr på latinsk, og «Vintria» som er en nostalgisk juleserie.
I seriene er det gardiner og puter. De lengste gardinene i Vintria er 2,5 meter. Det har folk spurt etter, så Grethe er glad for å ha fått produsert de gardinene. I tillegg finnes gardinene i metervare og kanalsydde kappegardiner i både Tarando og Vintria. Dessverre rakk ikke Grethe å få til 2,5 meters gardiner med reinsdyr til jul i år.
Grethe selger de to seriene i butikken sin i Kjerkgata. Det er bare hun som selger dem på Røros. Men ellers finnes produktene flere steder i Norden.
– Er du i Helsingfors på julemarked kan det være at du kommer borti tingene mine. Du vet aldri, sier Grethe Johanne Selbæk Solemsløkk, som synes dette er spennende. Hun har ønsket at det skulle bli slik en dag. I Sverige og Finland har folk nærmest hamstret, og det var jeg som fikk de siste. Jeg trodde det var en selvfølge at jeg som designer fikk dem. Men så enkelt var det ikke, så jeg har fått et begrenset parti. Tror nok at jeg blir utsolgt tidlig i desember, men jeg skal legge av slik at jeg har til julemarkedet, sier hun.
Grethe er også er kjent for to meget populære juleserier de siste årene, «Vinterbarn» og «Gammelnissen». Disse har hun selvfølgelig i butikken sin. Her er det også supplert med nye motiver i år.
Julelys
Grethe har også laget egne led-julelys. Hun ønsket å være unik også på det. Siden Grethe bor på Røros med kobber-historien har hun tatt med pigmenter med jernoksider som ruster. Grethe har funnet ut hvordan hun skal gjøre dette på lys sammen med et fint julemotiv. Lysene finnes i tre størrelser.
– Jeg tror at jeg er en av de få som har markedsført Røros, Røros kirka og motiv fra Røros over så mange land som jeg gjør i hele Norden. Motivene mine er på Color Line, Stena Line og Hurtigrutene. Folk sier at det har jeg sett der, og det har jeg sett der. Er det du som lager de fine Rørosmotivene? Det synes jeg er litt stas, sier kunstneren som nå er kommet litt lenger ut i verden enn bare Røros.
Juleposene til Grethe finnes også over hele Norden. De som kjøper puter og gardiner hos henne i butikken på Røros kan få med en julepose signert av kunstneren.
Rektor ved Røros Videregående skole, Hilde Knutsen er glad for at det høsten 2020 blir det to nye utdanningsprogram ved skolen. Design og håndverk har skolen hatt i mange år, det er også mulig å ta det samiske kunsthåndverket Duodji.
I forbindelse med fagfornyelsen blir utdanningsprogrammet gjort om, og skal hete Frisør, blomster og interiørdesign. I følge Hilde Knutsen er det bransjen selv som sier at de gjerne vil at elevene skal spisses allerede fra Vg1, slik at de får mer frisør, blomster og interiør på Vg1 enn det de har gjort tidligere.
De som går Frisør, blomster og interiørdesign kan bli blomsterdekoratør, frisør, interiørkonsulent, profileringsdesigner, parykkmaker.
Salg, service og reiseliv
– Så kom den gledelige nyheten, som vi egentlig hadde sett litt langt etter. For det er ikke lenge siden Salg, service og samferdsel ble nedlagt på Røros, og som nå i forbindelse med fagfornyelsen starter med et nytt navn, som er Salg, service og reiseliv, og som politikerne nå har bestemt skal få lov starte opp igjen på Røros, sier Hilde.
Dette er ei linje som har vært veldig etterspurt, og finnes ikke mellom Hamar og Støren. Derfor at ikke Fjellregionen hatt dette tilbudet siden det ble nedlagt på Røros for tre år siden. Skolen er glad for at tilbudet kommer tilbake fra høsten 2020. Tilbudet har blitt etterspurt av folk fra både Alvdal, Tynset og Tolga.
Elever som går Salg, service og reiseliv kan bli salgsmedarbeidere, reiselivsmedarbeider, servicemedarbeidere. administrasjonsmedarbeider, kontormedarbeider, resepsjonist og vekter. Det er bestemt at Røros får Vg1 høsten 2020, men skolen vet ikke hva de får på Vg2.
– Det vil være litt etter hva bransjen sier selv at de har behov for. Håper det kommer så mye elever at vi får satt i gang disse utdanningsprogrammene, sier Hilde. Det er stor interesse for utdanningsprogrammet, så rektoren tror at det blir nok elever til å starte opp. Det er bare Røros i Fjellregionen som har tilbudene Frisør, blomster og interiørdesign, og Salg, service og reiseliv.
-Det betyr at viften i Fjellregionen for våre elever nå er så og si fullkommen. Vi har nesten alle utdanningsprogrammene nå tilsammen på de tre videregående skolene. Det synes vi er viktig, sier Knutsen.
Bransjen
I høst har Røros Videregående skole hatt møte med bransjen for å høre om dette er kompetanse som de trenger. Bransjen har svart «Ja, vi trenger». Skolen har også vært i kontakt med Opplæringskontoret, som også sier at de har tilgang til læreplasser innenfor disse programmene. Det blir også en jobb å gjøre for bransjen. De skal åpne opp og lage læringsarenaer for elevene, både i praksisperioden og når de etterhvert søker læreplass.
– Vi oppfordrer elevene på det aller sterkeste å legge inn en god søknad når de er ute i praksis. Det første møtet med bedriften. Da er det viktig hvordan man opptrer, at man møter presis, får vist frem alle de personlige egenskapene og selvfølgelig fagligheten, sier Hilde.
Skolen har gode lokaler til å jobbe med blomster. Et stort blomsterskap er allerede på plass. Skolen skal lære av bransjen å håndtere materialene og blomster, de har planer om å innlede et samarbeid med Atelier Fjellpryd AS, Gunn Heidi Kvernrød, som nå sin niende lærling.
Foto: Tove Østby
Driver av Telegrafen Frisør AS, Adnan Begic har hatt lærling og utplasseringselever. Han synes det har fungert veldig, veldig bra. Adnan tror at frisøryrket blir enda mer attraktivt når de får lov til å starte med hår med en gang. Da han tok utdannelse var ikke elevene borti hår før de hadde gått år nummer to på skolen. Adnan tror generelt at små plasser har et stort behov for fagfolk, som det er vanskelig å få tak i. De fleste vil til en by og tar lærlingtiden der, og blir ofte der i noen år etterpå.
Endre Tamnes Sandbakken som driver Fagmøbler Røros har nylig ansatt en interiørdesigner. Endre tror at det i fremtiden blir mer behov for den kompetansen. Kundene krever at Fagmøbler kan tilby veiledning hjemme og i butikk. Fagmøbler satser på det, og tror at det er det som skiller dem fra internett, at de kan komme hjem til folk, snakke og vise frem ting.
Røros Hotell har hatt lærlinger i mange år, både innenfor resepsjon, service, servitør og kokker.
– Mangel av kompetanse er bransjens utfordring nummer en. I hvertfall å få tak i ønsket kompetanse. F.eks. utdannes det nesten ikke servitører lenger, sier Terje Lysholm som er adm. direktør ved Røros Hotell.
Internasjonalisering
Et satsingsområde til Røros Videregående skole er internasjonalisering. Skolen har et tilbud for alle elever på både yrkesfag og studiespesialisering om muligheter for hospitering eller å ha en praksisperiode i utlandet. Det er stor interesse for dette blant elevene. De må søke om å få reise, det blir gjennomført jobbintervju, og ut ifra både interesse for faget, modenhet, hvordan de gjør det på jobbintervjuet får de reise. Det kan være 14 dager/ treukers periode ute. På studiespesialisering er det et år ute på Vg2. Skolen jobber med å starte opp et prosjekt sammen med Island og Danmark for elever på studiespesialisering.
– Det er en veldig fin læringarena for elevene, sier Hilde. Skolen søker om EU-midler til dette, det er ikke skolen som dekker utgiftene. I løpet av dette skoleåret skal bl.a. fem av elevene som går frisør ha praksis i London.
Toppidrett
Skolen har et toppidrettsstilbud til alle elever, både på yrkesfag og studiespesialisering. Det er viktig for skolen å lage ei skole som gjør at ungdommene blir her til de er ferdig med videregående. I følge Knutsen viser forskning at tilhørigheten knyttes veldig sterkt i ungdomstiden. Dersom de klarer å beholde ungdommene til de er 19 – 20 år så får de en veldig sterkere tilhørighet til Røroisregionen og Fjellregioen.
– Det er en ting vi mangler på Røros, det er unge familier i etableringsfasen. Vi vil gjøre det vi kan for at ungdommen skal komme tilbake eller bli her. Og at når de tar et yrkesfag, at den kompetansen blir på Røros og at den blir et tilbud til bransjen som trenger arbeidskraft. Det betyr ikke at bransjen må ta inn en lærling, det betyr ikke at man må garantere en jobb etterpå. Men det med samfunnsansvaret å gi dem en lærekontrakt slik at de får fullført utdanningen sin er kjempeviktig. Da får vi ungdommer til Røros. Om det er Rørosungdommer eller det er ungdommer fra andre plasser som kommer hit å tar læretiden sin på Røros, så får dem et forhold til Røros og Rørosregionen, som kan føre til at de kommer tilbake igjen og etablerer seg her, sier Hilde.
Skolen har holdt på med toppidrett i flere år, men dette skoleåret er det endret måten de gjør det på. Før har skolen hatt tilbud om ski og delvis håndball, nå tilbyr de ski, fotball, turn og til høsten satser de også på håndball. Skolen samarbeider med idrettslaget mye mer enn tidligere. Skolen står for det faglige og idrettslaget står for sportslige. Elevene har undervisning på skolen delvis med sine trenere, de har også undervisning på kveldstid. Treningsøktene er en del av opplegget slik at det blir godkjent som timer. Tidligere har dette mest vært et tilbud til elever på studiespesialisering, men nå er også elevene på yrkesfag inkludert. Dette er et populært tilbud hos elevene.
De linjene som blir ved Røros Videregående skole skoleåret 2020/2021 er: Studiespesialisering, Bygg og anleggsteknikk, Teknikk og industriellproduksjon, Frisør, blomster og interiørdesign, Salg, service og reiseliv og Helse og oppvekstfag. I år er det ca 205 elever ved skolen. Da Hilde startet som rektor var det 350 elever ved skolen. Årsaken til nedgang i elevtallet er færre barnefødsler. Det er en trend over hele landet. Overføringene fra Staten til Trøndelag fylkeskommune går ned på grunn av at elevtallet i fylket går ned.
– Det går mer ned i distriktet enn det går ned i byene. Byene har tilflytting av yngre familier. Det er distriktet som er skadelidende, sier hun.
På besøk hos Fixit på Røros Videregående skole. Foto: Tove Østby
To av høstens Gasellebedrifter kommer fra Røros kommune. Det er Røros Varme AS og Elektropunkt AS. Røros Varme er Gasellebedrift for første gang. Bedriften har fire ansatte, og hadde i fjor 6.430.000 kroner i omsetning, som er vekst på 124,12%.
Elektropunkt er Gaselle-bedrift for tredje gang. Bedriften har sju ansatte, og omsetningen i fjor var 6.341.000 kroner, som er vekst på 117,83%.
Gasellene er Norges raskest voksende og mest vellykkede bedrifter. En gaselle må ha minst doblet omsetningen på fire år, og tjene penger. Totalt er det i år 3484 selskaper som tilfredsstiller vekstkravene. I år er Norge delt inn i fem regioner. I hver region kåres en vinner.
