I dag var sommerens første Lokalmat-torg på plass i parken på Nilsenhjørnet. Det var Rørosmat medlemmene Moseng Gård, Stensaas Reinsdyrslakteri, Galåvolden Gård, Rørosrein og Fjellurt som var på torget med boder i dag. Hver tirsdag til og med 4. august blir det mulighet til en smak av Røros på Nilsenhjørnet.
Janne Sæterhaug hos Rørosrein, sier at dette var en trivelig dag.
Janne Sæterhaug ble intervjuet av Tove Østby
Det har vært en lett prosess å få til Lokalmat-torg på Nilsenhjørnet i sommer. Det er Janne glad for.
– Dette har gått på skinner synes jeg. Det har vært så mye velvilje. Coop eier mesteparten av parken her, der var det liksom klarsignal med en gang. Vi har fått god hjelp av Røros Parkering med strøm og med parkering av bilene våre. Det er blitt veldig godt mottatt. Det er koselig når man har lyst til å prøve å dra igang noe nytt, sier Janne.
De siste par årene er det blitt veldig populært å sove ute i hengekøye om sommeren. Daglig leder og eier av Sport 1 Røros, Trond Morten Gløtheim tror at blant annet TV-programmet 71 grader nord, har ført til folk har fått interesse for hengekøyer. I tillegg er det mye fokus på å være ute. Enda mer i år i forbindelse med at mange skal ha norgesferie. Når man ikke kan dra til utlandet, drar folk ut i naturen.
Man trenger ikke å dra langt på tur for å få glede av hengekøyen sin. Noen henger den opp ute på verandaen, og bruker hengekøya nesten hele sommeren. Mens andre tar med familien på tur, og eller drar med venner. Hengekøya blir også hengt opp utenfor hytta, og blir brukt til avslapping om dagen.
Insekt
Insekt er ofte plagsomme når man skal sove ute om sommeren. Til hengekøyene finnes et eget myggnett, som mange bruker. I tillegg finnes det en egen tarp mot regn. I tillegg til selve hengekøyen er det behov for å ha tau for å feste den opp. Leverandørene har tau som er tilpasset. Tauene er enkle å feste i tre eller andre plasser.
Det finnes flere leverandører av hengekøyer. I følge Trond Morten er Ticket to the moon er den mest kjente og mest populære leverandøren. De leverer hengekøyer i flere størrelser. Blant annet original, King size og mini.
– Det er mange som synes det er veldig behagelig å ligge i hengekøye, de får mindre vondt i ryggen av å ligge i den. Når man ligger i hengekøye er det viktig å ha liggeunderlag under, dersom det er litt kaldere står det kaldt nedenfra, og da blir man fort kald. Det er ikke noen foring under, sier Trond Morten. Han legger til at man bestandig må se an værmeldingen, og ta med tarp og myggnett dersom det er behov for det. Har man i tillegg med god mat og drikke, og godt med klær så kommer man langt. En god varm sovepose som er tilpasset temperaturen ute bør man også ha med.
– Når man ligger i hengekøye kommer man litt nærmere naturen. Det er ikke som å ligge i et telt der man skjermer seg vekk fra naturen, men man ser naturen. Du ligger nedi køya, og kanskje ser på en klar himmel med fullt av stjerner og kanskje månen. Det er ganske spesielt og ligge sånn under åpen himmel, så sant det ikke regner så man må benytte seg av tarpen. Det er spesielt, og man kjenner den friske lufta bedre enn når man ligger i telt. Det er en fin måte for å komme i kontakt med naturen, sier Gløtheim.
Ordfører Isak Busch er flittig i sin brevskriveriver til ministre fra Venstre før sin velfortjente sommerferie.
Tidligere har han bedt næringsminister Iselin Nybø om drahjelp til å etablere folkehøgskole på Røros i et brev datert 12. juni, og den siste ministeren som har fått en epistel fra skrivebordet i Direktørgården er kultur- og likestillingsminister Abid Q. Raja.
– Vi vil gjerne invitere kulturministeren til et Rørosbesøk i sommer, både for å få et innblikk i hvordan kulturinstitusjonene våre driver, bli bedre kjent med verdensarvstedet, og se hvordan kulturliv og næringsliv samarbeider med fokus på museets rolle, sier Busch i brevet til kulturministeren.
Bakgrunnen for invitasjonen er den fremtidige finansieringen av Doktortjønna som vil avgjøres i statsbudsjettet til høsten.
– Nå foreligger det planer for å utvikle Doktortjønna-området som den tredje viktig pålen i historefortellinga på Røros, med et innhold som setter søkelys på naturmangfold, ressursbruk og klima, sørsamisk naturbruk og hvordan menneskenes påvirkning på natur har stor betydning for både oss og våre etterkommere. Denne søknaden har fått førsteprioritet i Museene i Sør-Trøndelags tiltaksliste, og er omsøkt i museets søknad for statsbudsjettet 2021, sier Busch som bakgrunn for invitasjonen.
Hvis Raja takker ja til invitasjonen vil det nok være en god del rørosinger som kan tenke seg et møte med kultur- og likestillingsministeren.
Reidun Roland styreleder i Røros Taxi SA er bedt av ordfører Isak Busch og opposisjonsleder Guri Heggem om å trekke seg fra vervet.
Bakgrunnen for at ordfører og opposisjonsleder ber Roland å trekke seg fra stillingen som styreleder for Røros taxi er fakturering fra Røros taxi til Røros kommune for kjøring som ikke har skjedd.
I sakspapirene fra kommunen så informerer de om hendelsesforløpet i saken.
Styreleder (Roland) i selskapet (Røros Taxi SA) tok våren 2020 kontakt med ordfører for å diskutere muligheter for å hjelpe Røros Taxi i en vanskelig økonomisk situasjon (grunnet korona). Samtalen dreide seg først om skolekjøring, og styreleder viste til avtale mellom ATB og Trøndelag fylkeskommune. Styreleder lurte på om man kunne få til en lignende avtale mellom kommunen og Røros Taxi, eller om det var mulig å forskuttere på en annen måte for å hjelpe selskapet gjennom den vanskelige tiden.
Ordfører undersøkte dette og ga tilbakemelding til Røros Taxi og styreleder om at de måtte vente på nasjonale støtteordninger.
Røros taxi (selskapet), gjennom Trøndertaxi, fakturerte i etterkant av dette Røros kommune for kjøring til dagsentertilbud som ikke har funnet sted.
Etter at denne feilaktige faktureringen ble oppdaget stilte økonomisjefen spørsmål til ordfører om denne faktureringen.
Røros taxi hevder at styreleder i selskapet hadde gitt dem beskjed om at de skulle fakturere selv om kjøringen ikke hadde funnet sted.
Styreleder fikk informasjon om at løyvehaveme hadde beregnet tap av kjøring til/fra dagsenter siden korona startet, hun ba de vente med å sende den til hun fikk undersøke mulighetene nærmere. At faktura var sendt kom overraskende på styreleder.
18. mai ble det holdt et møte med Røros taxi, kommunedirektør og ordfører, hvor det ble gitt tilbakemelding på at kommunen ikke hadde mulighet til støtte selskapet økonomisk på denne måten. Det ble også tydeliggjort at forholdet mellom styreleder og selskapet er en sak for selskapet og selskapets eiere.
Kommunens dialog etter saken ble oppdaget.
7. mai 2020 og 11. juni 2020 — saken ble diskutert i lukket møte av formannskapet. Juridisk rådgivning fra KS ble hentet inn før saken skulle drøftes i formannskapet for å sikre lovhjemmelen som møtet ble lukket etter. Under den juridiske rådgivningen ble det også informert om at saken kunne innebære strafferettslige forhold. Formannskapet drøftet sakens alvorlighetsgrad. Det var samtidig enighet om at selskapet måtte benytte seg av andre støtteordninger som finnes.
I sakspapirene fra kommunen er det ulike oppfatninger på saken, og hvor alvorlig den er.
– Det er ulike oppfatninger i saken, og saken førte til misbruk av ordførers rolle og av offentlige midler. Styreleder står ansvarlig for hendelsen. Pengene ble tilbakeført til kommunen umiddelbart, og alle fakturaer er kredittert, heter det i sakspapirene.
Roland erkjente sitt ansvar i saken og dermed ble hun bedt om å trekke seg som styreleder.
– Styreleder sier at årsaken er for dårlig dialog, og erkjenner sitt ansvar i saken. Konklusjonen ble dermed at ordfører og opposisjonsleder oppfordrer styreleder til å trekke seg fra vervet som styreleder i selskapet, sies det i sakspapirene.
I en kommentar til Rørosnytt så sier Reidun Roland at hun allerede har trukket seg fra vervet og kaller det som har skjedd en kommunikasjonssvikt.
Tilsvaret fra Reidun Roland er gjengitt under i sin helhet.
Litt bakgrunn for vervet:
I rammebetingelser og forskrifter for løyvemyndighetene i fylkeskommunen for organisering og drift av drosjesentraler, § 46 5. ledd vedrørende Kommunal representasjon i drosjesentralens styre.
Røros Taxi SA har på sitt årsmøte fattet vedtak om å anmode fylkeskommunen om å få § 46 5.ledd tatt ut av forskrifter for løyvemyndighetene i fylkeskommunen. Den har ingen annen betydning i dag enn en økonomisk belastning for en næring som allerede sliter med økonomien, særlig nå som så mange andre etter covid 19.
«Løyvemyndighetene KAN be kommunen€ om å oppnevne en representant til drosjesentralens styre med fulle rettigheter dersom dette ansees nødvendig for å ivareta kundenes interesser.»
Dette er nok noe som henger igjen fra da kommunen behandlet og bestemte hvor mange løver det skulle være i den enkelte kommune.
Jeg hadde allerede før nyttår bestemt meg for å slutte som styreleder, men så kom korona og jeg tok da kontakt med ordfører for å høre om det var noe hjelp å få fra kommunen for å ivareta kundenes interesse. Dette med bakgrunn i at løyvehaverne fikk store økonomiske problemer da det meste av deres faste inntekter forsvant.
Jeg kan ikke forstå at dette er misbruk av ordførerens rolle. Ordfører skulle undersøke saken og det syntes jeg var fint, men jeg fikk ingen avklaring.
Jeg har aldri hatt noe med regnskap og fakturering å gjør. Men jeg tar likevel ansvar for det som har skjedd. Røros Taxi SA har på sitt årsmøte valgt en ny styreleder.
Salvesen & Thams (S&T) har inngått bindende avtale om å kjøpe seg inn i Rørosmeieriet med en eierandel på litt over 70%. En eiergruppering i Rørosmeieriet, ledet av Stratel og styreleder Ketil Leteng, har i en periode jobbet med å finne en eier som kan bidra til å styrke Rørosmeieriet. Noen av dagens eiere blir med videre, deriblant Økomat Røros med en eierandel på litt over 10%. Andre medeiere er Stratel AS, daglig leder i Rørosmeieriet Trond Vilhelm Lund (Troran AS), dagens styreleder Ketil Leteng (Investron AS), Kjell Anders Sandkjernan (Sandkjernan Utbygging AS), Dag Ådne Sandbakken (Condestra AS) og Arnt Langen (Arnt Langen Holding AS) som er en av de 4 gründerne.
Rørosmeieriet er Norges ledende produsent av økologiske meieriprodukter. Rørosmeieriet har prisbelønte produkter og har etablert en god posisjon i dagligvare- og restaurantmarkedet. Selskapet har hatt god vekst og utvikling de siste årene, med en omsetning i 2019 på 192 mill, som ga et resultat før skatt på 11,5 mill.
– Vi ser fram til et nytt kapittel i Rørosmeieriets historie, sier meieribestyrer Trond Vilhelm Lund, som har ledet selskapet de siste 12 årene. Dette er en løsning som gir oss mange muligheter framover, både for selskapet, ansatte, økobøndene og matbransjen i regionen. Dette vil styrke oss, og gi grunnlag for at vi kan ta nye, store steg videre, sier han.
S&T er et investeringsselskap med base i Midt-Norge med røtter tilbake til 1898 og var frem til 2012 en del av industrikonsernet Orkla. I dag har S&T investeringer i 12 ulike virksomheter med en samlet forvaltningskapital på om lag 1,5 mrd.
– Etter å ha brukt tid på å bli kjent med Rørosmeieriet, produktene, ledelsen, organisasjonen og kundene har vi blitt imponert over Rørosmeieriet og matkulturen i Rørosregionen. Som eier ønsker vi å støtte Trond og organisasjonen til å føre de stolte tradisjonene videre og bidra til videre god utvikling, sier daglig leder i Salvesen & Thams Invest Per Olav Monseth.
Økomat Røros har vært med siden meieriets oppstart i 2001 og var en viktig bidragsyter for at Rørosmeieriet ble etablert. Sammen med en gruppe lokale gründere og bønder satset Økomat Røros på økologisk produksjon når Tine besluttet å legge ned meieriet på Røros i 1999.
– Etter 20 år som største aksjonær ser vi nå fram til å få inn nye eiere som kan styrke selskapet. Økomat vil fortsatt bidra til utvikling og lokalt eierskap, samt bidra til fortsatt økt produksjon av økomat i Røros-regionen, sier Bjørgulf Telneset, styreleder i Økomat Røros.
Bjørn Wiggen blir ny styreleder i Rørosmeieriet. Han er styreleder og medeier i Salvesen & Thams og har lang fartstid fra konsumentbransjen fra ulike roller i Orkla, Carlsberg og Insula.
– Dagens eiere, ledelse og ansatte har bygd opp et solid selskap, som kan vokse videre i ulike retninger basert på at forbrukerne ønsker bærekraftig produsert lokalmat. Jeg ser frem til å jobbe med Trond og hans team, sier Bjørn Wiggen.
Endelig gjennomføring av nytt eierskap forutsetter godkjennelse fra Konkurransetilsynet og forventes gjennomført i midten av august.
Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Trøndelag 2020-2025 konkretiserer satsning på økologisk landbruk, som er et av de strategiske satsningsområdene i Regionalt næringsprogram, vedtatt i Hovedutvalg for næring 19.09.18.
Hensikten med utarbeidelse av en økologisk handlingsplan for Trøndelag er å bidra til økt etterspørsel og produksjon av økologisk mat i fylket.
Planen består av en situasjonsbeskrivelse med statistikk og en tiltaksdel, der det er oppført hvem som er ansvarlig for gjennomføringen.
Planen er utarbeidet i samråd med ei referansegruppe bestående av representanter fra, Trøndelag fylkeskommune, Norsk landbruksrådgiving Trøndelag, Mære landbruksskole, Skjetlein videregående skole, Trøndelag Bondelag, Sør- Trøndelag Bonde og småbrukarlag, Nord-Trøndelag Bonde og småbrukarlag, Tine, Rørosmeieriet, Økologisk Sør-Trøndelag, Økologisk Nord-Trøndelag og Fylkesmannen i Trøndelag.
Ei arbeidsgruppe bestående av Trøndelag Fylkeskommune, Norsk landbruksrådgiving Trøndelag, Økologisk Sør-Trøndelag, Økologisk Nord-Trøndelag og Fylkesmannen i Trøndelag har sluttført arbeidet med handlingsplanen.
Da Amneus Boghandel flyttet til Domussenteret for 20 år siden, mistet de 90 % av suvenirsalget sitt. Men etter at Mona Mobæk Strømmevold og Knut Strømmevold åpnet butikk i Amneusgården i Kjerkgata i fjor sommer, går suvenirsalget unna igjen. Det er i gata turistene leter etter suvenir. I tillegg til vanlige suvenirer som troll og kjøleskapsmagneter, ønsker Mona og Knut å tilby lokale suvenirer.
Postkort
I løpet av en sommer blir det sendt mange postkort med motiv fra Røros. Kortsnurren i Amneusgården har fulgt med bokhandelen siden 1800-tallet. Her er prospektkort med Rørosmotiv samlet, kort både av eldre og nyere dato. Her står folk og snurrer og plukker kort.
Postkort er populær suvenir. Foto: Tove Østby
– Det er mange som har gode minner med denne, sier Mona Mobæk Strømmevold.
Postkortet «Dører på Røros» er veldig populært, motivet finnes også som plakat. Bergstadens Ziir er et annet motiv som mange ønsker. Butikken har også en del eldre farvepostkort fra Røros. Et av de mest populære, er et kort fra 1970-tallet med motiv fra nederst i Bergmannsgata. Det viser Finnegården i en annen farge enn den har i dag.
– Vi har Røros både sommer og vinter. Det har vi hele året, for det kommer gjerne folk her på sommeren, som ønsker kort med Hyttelva og Flanderborg, der det står Røros minus 40 grader. Det er en kuriositet å ha for mange, sier Mona. Hun legger til at turistene kjøper kort for å sende. Det ser hun i forhold til frimerker som blir solgt i tillegg. Postkort er også suvenir. Amneusgården har bøker og kort av nissetegner Kjell Midthun. Det er en helårssuvenir.
Kladdebok
Dagbok om Røros. Foto: Tove Østby
Ei ulinjert kladdebok som har tittelen «Dagbok om Røros», blir mye brukt av turister til å skrive om sin opplevelse på Røros. Mens andre bruker den som kladdebok på jobben eller i skolesekken. Boka blir ofte brukt som et minne fra Røros.
Dialekttempen
Dialekttempen har Amneus solgt veldig mange av de siste årene. Tempen henger på mange hyttevegger. Dialekttempen blir ofte brukt som gave. Den henger ikke bare utendørs, men også på innervegger.
– Uansett hvilket vær det er, så må man trekke på smilebåndet når man ser på den. For når det står åtte grader og sommervær, kan man ikke gjøre annet enn smile litt. Linnvær når det er fem grader, sier Mona. Hun får mest spørsmål om underste håttå, som betyr at det nesten er et under at det kan bli så varmt. Det har man nesten aldri opplevd oppå her, kun i solveggen.
Mat
Mat er også suvenir. Reinspølsa fra Rørosrein selges det mye av. Rørosbakern sin Knekks er populær å ta med seg som en smak av Røros. Tradisjonelle suvenir som kjøleskapsmagneter er fortsatt etterspurt. Det er noe som «alle» skal ha. Amneus Boghandel er de eneste som selger en miniutgave av Røros kirka, som er en tro kopi av kirka. Den blir det solgt mange av i løpet av en sommer.
Samisk
Første juli i 2018 ble Røros kommune innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk. Samiske suvenir er populært, blant annet samiske flagg og fat med sørsamisk motiv. Mona tror de samiske suvenirene ofte blir solgt til personer som har samiske aner.
Garn
Garn fra Evavollen er populært hos strikkeglade damer som er innom. Garnet er laget av ull fra grå trøndersau. Det er en kjempesuvenir for de som er glad i å strikke, og som har god greie på garn. De strikker seg et minne om Røros.
Troll
Hver dag står trollet på trappa til Amneusgården, og følger med på livet i Kjerkgata. Trollet kom til butikken på 1960-tallet, og har stått på trappa i alle år det har vært butikk i gården. Mona bruker trollet aktivt. For eksempel før jul. holder trollet ei kurv med gaver i. På Samefolkets dag står det med det samiske flagget i hånden.
– Vi er veldig glad i trollet. Vi er redd for det. Trollet er gammelt, og begynner å bli litt skjørt. Det har holdt ut i 60 år i alt slags vær og vind, sier Mona. Troll er veldig populært hos utenlandske turister. De forbinder Norge med troll. I tillegg har de utenlandske turistene stor interesse for elg.
Mange kjøper med seg bøker som suvenir, blant annet om lokalhistorie, bøker om og av Johan Falkberget, og kokebøker med tradisjonelle retter fra Rørosområdet. Jon Østeng Hov sin serie «Skal hilse fra fjellet», kjøper turistene med seg som suvenir, og sommerkrusene er også populære.
Mona Mobæk Strømmevold selger mange postkort i løpet av en sommer. Foto: Tove Østby
Bergstaden Trelast har hatt en travel periode i vår og sommer med helt spesielle trender sammenlignet med fjoråret.
– Den dagen de stengte landet var det helt rolig og da ble vi redd for hvordan de neste ukene ville bli. Etter det økte omsetningen gradvis og så ble det travelt hele tiden, sier daglig leder Tore Sundt.
En sen vår og det faktum at folk har vært mer eller mindre frivillig hjemme hele perioden, gjør at forbruket slår ut annerledes enn i mer normale år.
– I år hadde vi en veldig sen vår slik at det ble veldig mye interiørrelatert salg frem til været ble slik at folk kunne holde på ute. Det var tydelig at folk startet med oppussing hjemme, malingsbiten tok virkelig av i mars, sier Sundt.
Trender
Sundt sier at det er helt klart to store trender som skiller seg ut i år, terrassebygging og robotgressklippere.
– Det som er den store trenden i år er terrasser og robotklippere, det er to ting som skiller seg skikkelig ut. Vi har leveringsproblemer med å få tak i nok planker til folk som ønsker å bygge. Både her til lands og i Sverige setter leverandørene begrensninger på hvor mye vi får lov til å bestille per uke. Vi fikk seks pakker med impregnert plank forrige torsdag klokka 14:00 og klokka 16:30 var vi utsolgt igjen. Så det er slik etterspørselen er hos oss. Vi prøver å fordele det vi får inn etter beste evne, sier han.
Hvorfor folk bygger terrasser er en kombinasjon av finværet og at folk fortsatt stort sett har holdt seg hjemme sier Sundt.
– Det er nok to ting, det ene er finværet vi hadde i juni, og det at folk er hjemme i år. Derfor tror jeg at folk vil bruke pengene mer lokalt også, de ser viktigheten av å handle lokalt i stedet for å bruke pengene på ferietur til utlandet. Vi ser det med den andre trenden som har utmerket seg også, nemlig robotklippere. En periode har det vært mere montering enn vi klarte å gjennomføre. Vi graver ned kabel og installerer for kundene, de fleste velger det når de kjøper robotklipper. Slik at de får litt opplæring så er det bare å trykke på knappen og så går det av seg selv. Det markedet vil nok bare bli større i årene som kommer, sier Sundt som selger robotklippere fra 10 000 og oppover til 50 000 kroner(!).
Insektår
Sundt har også merket godt at dette er året til myggen. Både på det som blir solgt i butikken og når han har vært rundt og montert robotklippere.
– Vi merket veldig godt at det er mye mygg når vi var rundt og monterte robotklippere. Der var to uker hvor vi monterte ganske intensivt, den første uka var det ikke mye mygg, men den andre uka tok det helt av. Vi fører ThermaCell myggjagere og plutselig en dag var vi helt tomme. Det skjedde veldig brått, så nå prøver vi å bestille på nytt, men leverandøren sier at det ikke noe å oppdrive resten av sommeren. Da blir det retro myggdeodoranter og andre like manuelle ting fremover for de som trenger hjelp mot insekter, sier han.
Feirer med kake
Sundt og resten av de ansatte skal feire med bløtkake i morgen. Det gjør de hver måned hvor omsetningen passerer 3 millioner kroner.
– Våren var travel selv om det ikke gav så store utslag på omsetningen. Juni har også vært veldig bra og vi ligger såvidt over fjoråret i omsetning. Siden vi har byttet datasystem så er det nok et lite etterslep som vi drar med oss inn i juli også. I morgen blir det imidlertid bløtkake, vi feirer med kake hver måned vi kommer over tre millioner i omsetning, sier han.
Det nasjonale jordvernmålet på omdisponering av maksimalt 4 000 dekar dyrka jord er nådd for tredje året på rad. Men fortsatt omdisponeres svært mye dyrka mark, ikke minst her i Trøndelag.
KOSTRA-tallene (Kommune-Stat-Rapportering) viser at 3 617 dekar dyrka jord ble vedtatt omdisponert til andre formål enn landbruk i 2019. Dette er omtrent på samme nivå som for 2018 og 2017, da omdisponeringen av dyrka jord var på henholdsvis ca. 3 600 og 3 900 dekar. På samme tid øker godkjente arealer for nydyrking, som i de tre foregående årene.
Det meste av omdisponeringen skjer i pressområdene Akershus/Oslo, Rogaland og Trøndelag. Store deler av arealene går til veibygging og andre samferdselstiltak.
Mer omdisponering i Trøndelag
For Trøndelag sin del økte omdisponeringen av dyrka jord i fjor, med 595 dekar mot 502 dekar i 2018. Størst var omdisponeringen i Rennebu kommune med 122 dekar. Der står samferdselstiltak for hovedtyngden av formål det ble omdisponert til, noe som har sammenheng med at det ble vedtatt reguleringsplan for ny E6 i 2019. Deretter kommer Steinkjer med 88 dekar og Malvik med 77 dekar.
– Samferdselstiltak er viktig for samfunnet, men matjorda som blir omdisponert er tapt for alltid. Det er på tide med et mer ambisiøst jordvernmål, sier landbruksdirektør Tore Bjørkli.
Økt nydyrking
Arealet som er godkjent for nydyrking er det høyeste siden KOSTRA-rapporteringen startet i 2005. I alt ble om lag 28 100 dekar godkjent for nydyrking i 2019. Størst er nydyrkingen i Trøndelag, Hedmark og Møre og Romsdal.
-Den omfattende nydyrkingen viser at det er behov for mer arealer for matproduksjon til en økende befolkning, men nydyrkingen veier imidlertid ikke opp for omdisponeringen som skjer,advarer Bjørkli.
Han viser også til at de beste arealene for nydyrking allerede er dyrka opp og at disse ligger rundt byene, der omdisponeringen er størst. Arealene som nydyrkes nå blir som regel ikke av like god kvalitet.
Jordflytting løser ikke omdisponeringen
I forbindelse med forslag om omdisponering av dyrka jord til andre formål blir det av og til argumentert med at man kan flytte matjorda til et areal som verken er dyrka eller dyrkbart. Erfaringene fra jordflytting tilsier at det er svært vanskelig å oppnå samme kvalitet på et nytt areal. Selv om det finnes eksempler på at tilsvarende kvalitet kan oppnås i forskningssammenheng, der alle forhold er optimalisert, vil det være store utfordringer med dette i større skala. På lik linje med at det er utfordrende å finne alternative arealer for utbyggingsformål, er det også utfordrende å finne arealer å flytte matjorda til i en klimasone som er minst like godt egna for matproduksjon som der jorda flyttes fra.
Vurderer å endre målet
Tallene og utviklingen på omdisponering er, på nasjonalt nivå, så god at landbruks- og matminister Olaug Bollestad vurderer å sette målet enda lavere ved neste korsvei. Samtidig takker hun kommunene og Fylkesmennene for innsatsen som er lagt ned for å nå jordvernmålet.
Landbruksdirektør Tore Bjørkli slutter seg til at det er på tide med et mer ambisiøst jordvernmål.
-Vi må ta vare på den dyrka jorda vi har. Dyrkajord utgjør ikke mer enn tre prosent av landarealet i Norge, sier han.
Han har dessuten store forventninger til at Regional plan for arealbruk, som Trøndelag fylkeskommune er godt i gang med å utarbeide, kan bidra til å løfte fram jordvernet. Fylkesutvalget vedtok i 2018 at jordvern skulle være en tydelig del av planen, og ses i sammenheng med den nasjonale jordvernpolitikken.
I en pressemelding sier Air Leap at de at fra og med i dag er tilbake i full drift etter en periode med permitteringer.
– Jag vill börja med att tacka alla fantastiska kollegor som tillsammans kämpat sig genom denna storm. Nu går vi in i ett nytt skede där vårt mål är att bli en ledande aktör på den regionala marknaden i Norden, säger Jon Melkersson, VD Air Leap.
Til tross for pandemi og tøffe tider for flybransjen er Air Leap et av få selskap som ekspanderer og søker nye ansatte både til den operative og kommersielle delen av driften.
Air Leap har fått hjelp av både Sveaflyg og Nyxair med tre stykk Saab 2000 for å klare ekspansjonen. Air Leap planlegger i tillegg å ta i bruk sine egne ATR 72 i løpet av august for så i høst ekspandere med flere ATR 72.
– Vi har sett ett flertal öppningar till nya linjer under pandemin som gör att vi vill flytta fram våra positioner när andra drar ner. Vår expansion nu, är en del av vår långsiktiga vision och satsning, fortsätter Jon Melkersson.
Air Leap flyr disse rutene:
Arlanda – Visby, Mariehamn og Åbo fra Mariehamn.
Bromma – Visby, Ronneby og Halmstad og senere i høst Göteborg, Malmö, Ängelholm pluss Kalmar.
Oslo/Gardermoen – Røros og Ørlandet.
Visby – Arlanda, Bromma og i tillegg fra 3. juli Göteborg
