Leserinnlegg

Vaksinekrav i barnehagene

av

Leserinnlegg fra Åshild Bruun-Gundersen, Helsepolitisk talsperson FrP:

Vaksinemotstandere bidrar til å holde liv i sykdommer som burde utryddes. Dersom du lar være å vaksinere deg, er det faktisk ingen privatsak – det er et potensielt dødelig problem for andres barn, og du utsetter alle spedbarn i Norge for livsfarlige sykdommer. 

Fremskrittspartiet vil innføre krav om at alle barn skal følge barnevaksinasjonsprogrammet. 

Kopper tok livet av opp mot 500 millioner mennesker på 1900-tallet. Før vi fikk vaksiner levde foreldre i en kontinuerlig og reell frykt for sykdommer vi i dag knapt kjenner navnet på. Bare antibiotika kan konkurrere med vaksiner når det kommer til å stoppe meningsløs barnedød. Det anslås at vaksinen mot meslinger redder livet til 23 millioner mennesker. Likevel øker antall vaksinemotstandere

I fjor døde 140.000 mennesker av meslinger, de fleste av dem barn. Tallene øker for hvert år. FrP mener at vi rett og slett ikke kan godta at en sykdom som har vært på god vei til å bli utslettet, blusser opp på denne måten. Vi har klart å utrydde sykdommer tidligere. Nå må vi som samfunn våge å ta en kontroversiell debatt, og sørge for at dagens dødelige sykdommer utryddes. Da må vi slutte å trekke på skuldrene av vaksinemotstanderne – det angår også dine barn. 

Fremskrittspartiet mener at alle offentlige barnehager bør innføre vaksinekrav. Barnehagen skal være et trygt sted å være, både for de barna som av medisinske grunner ikke kan vaksineres, men også for de barna som er for små til å ha fått tilbudet. Ingen har rett til å utsette andre og deres barn for smitte av alvorlige og dødelige sykdommer. Vet du om barnehagen din har gitt barnet ditt trygge omgivelser og stilt vaksinekrav blant alle barn og ansatte?

[metaslider id=»112004″]

Trøndelag har råvarene – men mangler folkene!

av

Leserinnlegg fra fylkespolitikerne Henrik Kierulf og Ingvill Dalseg, Høyre:

Trøndelags gjennombrudd som internasjonal matregion åpner for store muligheter for trøndersk næringsliv. Trøndelag og Trondheim er anbefalt som «European Region of Gastronomy 2022». To trondheimsrestauranter er tildelt Michelinstjerner og i skrivende stund dalte den tredje stjernen ned over Speilsalen i Britannia. Kortreist mat setter nye salgsrekorder. Sjømat fra Trøndelag selges over hele verden.

Denne suksessen bygger på et godt samspill mellom by og land, gode råvarer, fagkunnskap, forskning og utvikling. For å lykkes i det videre arbeidet må vi rekruttere flere til fagområdet. Høyre fremmet forslag for Trøndelag fylkesting om en handlingsplan for rekruttering til restaurant- og matfag, denne ble vedtatt desember 2019. Bakgrunnen var at det over flere år har vært for få søkere til fagene og med det et betydelig underskudd på arbeidskraft i mat- og reiselivsbransjen. Tilbakemeldingene fra restauranter, hoteller, institusjonskjøkken er de samme – de mangler arbeidskraft. Det er kritisk og det er nødvendig at det nå utarbeides en konkret handlingsplan for hvordan vi skal få flere unge til å søke disse fagene.

Trøndelag Høyres vedtok i vårt fylkesårsmøte at vi vil gjøre ennå mer for å løfte mat- og reiselivsbransjen i Trøndelag. Det må utvikles en helhetlig satsing på matfag i utdanningssystemet, fra grunnskolen og den videregående skolen til universitetene. Grunnskolen må bidra til å gjøre mat- og helsefaget attraktivt, et eksempel er Oppdal barneskole, hvor elevene først jakter på rein i fjellet, deretter parterer dyret, lager retter av reinsdyrkjøtt og til sist serverer rettene. Mat og mattradisjoner må få en plass i kulturskolene, gjerne private kulturskoler slik som Liantunet, i Trondheim. I trøndersk idrett har man «størst i bredden, best i toppen» som slagord. Kanskje er det en tilnærming vi også burde ha innen restaurant- og matfag. Etablering av et landsdekkende faglig topptilbud innen restaurant- og matfag i Trøndelag, kan være en mulighet, en landslinje i restaurant- og matfag eksempelvis i samarbeid mellom videregående skole og universitetsmiljøet.  

De som jobber innenfor kultur, servering og opplevelsesnæringene fortjener anerkjennelse, og må sikres gode lønns- og arbeidsvilkår. Useriøse aktører må lukes ut gjennom gode systemer for tilsyn og kontroll. Trøndelag Høyre vil også koble trønderske råvarer med matkompetanse blant innvandrere i Trøndelag, for å bidra til innovasjon og nye produkter. 

Høyre vil også gjøre reiseruten i Trøndelag mer tilrettelagt, et reisekort som gir deg mulighet til å reise så mye du vil på fylkeskommunale transportmidler, et visst antall dager, utvikles nå etter initiativ fra oss. Høyre ønsker at dette reisekoret knyttes opp til mat- og drikkebaserte opplevelser i hele Trøndelag. 

Dyktige fagfolk som kan produsere, foredle, tilberede, servere og formidle historiene som skaper den helhetlige opplevelsen av mat i Trøndelag, etterlyses! 

[metaslider id=»112004″]

SV gratulerer med samenes nasjonaldag

av

Leserinnlegg av Christian Elgaaen, Hanne Hauge, Hilde Gaebpie Danielsen og Marianne Moseng Breigutu.

Samefolket har en viktig plass i Norges historie og samtid. Som urfolk har samene rett til å få leve med sin kultur, næringer og språk. Norge plikter å sørge for at disse rettighetene ivaretas.

Samisk og norsk er likeverdige språk. Fornorskingspolitikken har satt de samiske språkene under hardt press. SV vil arbeide for styrking av muligheten til å bruke og lære samisk, både i by og bygd, i nord og i sør. Alle i landet må få bedre kunnskap om samisk historie, språk og kultur gjennom skolegangen. Røros kommune har et særskilt og spesielt ansvar her som forvaltningskommune for samiske språk.

Utøvere av samisk kultur og næring må få spillerom til å drive på egne premisser. Samiske kulturarrangement og institusjoner er viktige møteplasser der samer og andre kan oppleve samisk kultur. Slike møteplasser må det offentlige støtte opp om.

Samiske primærnæringer må gis mulighet til å leve og vokse. Reindrifta er en viktig næring i vår region og er med på å skape mange arbeidsplasser. SV vil hindre at reindrifta mister viktige arealer til vindkraft og gruver.

Samene må sikres avgjørende innflytelse over beslutninger som angår samisk språk, kultur og samfunnsliv. SV vil øke bevilgningene til Sametinget og styrke dets konsultasjonsrett.

SV ønsker at 6. februar skal være en offentlig høytidsdag, der hele Norge tar del i feiringen av samefolket og samisk kultur.

Lahkoe saemien åålmegebiejjine, gaajkh dovnesh!

Christian Elgaaen, Hanne Hauge, Hilde Gaebpie Danielsen og Marianne Moseng Breigutu

kommunestyrerepresentanter Røros SV.

Om barnehageplasser

av

Kronikk av ordfører Isak V. Busch

Gjennom de siste ukene har jeg fått mange henvendelser fra både innbyggere, foreldre, ansatte og andre som er opptatt av barnehagene i kommunen vår. I kommunestyremøtet 23/1.20 ble det orientert om bakgrunnen for at barn nå har fått plass på venteliste og hva det vil koste å kunne tilby disse plass utenfor barnehagenes hovedopptak.

Etter at kommunestyret nå har sagt sitt, vil jeg gjerne komme med mine synspunkter og kommentarer til saken om barnehageplasser som har versert de siste ukene. 

Å regne på barnehageplasser er mer komplisert enn man skulle tro.  Man regner i ekvivalenter. For enkelhets skyld kaller jeg det plasser i resten av innlegget. Småbarn (barn opp til tre år) opptar to plasser. Storbarn (barn fra tre år) opptar en plass.  Tidligere ble man definert som storbarn fra 1. januar det året man fylte tre år, noe som frigjorde en god del plasser 1. januar hvert år. Nå er imidlertid barnehageloven endret, og man regnes som storbarn fra 1. august det året man fyller tre år. Dette medfører at der man tidligere kunne tilby en god del plasser gjennom supplerende inntak fra januar, ikke lengre kan gjøre det. For Røros vedkommende er konsekvensen av denne endringen totalt 40 plasser (eller 20 småbarnsplasser) færre i januar 2020, enn vi hadde før denne endringen.  Situasjonen vi nå har skyldes altså ikke at kommunen har kuttet i de økonomiske rammene for barnehagene – tvert imot har den økt gjennom de siste årene. Denne økningen i overføringene mener jeg er helt riktig. 

Situasjonen vi nå har på Røros der vi ikke kan tilbybarnehageplasser til de som ønsker det utenfor hovedopptak er ikke unik for Røros. De nyeste tallene jeg har fra utdanningsdirektoratet viser at dette er tilfelle for 84% av landets kommuner. Dette gjør selvsagt ikke situasjonen enklere for de som gjerne skulle hatt barnehageplass nå, men jeg synes det er viktig å få frem at Røros slett ikke er noen «versting» på dette. Alle som har rett på barnehageplass, får det på Røros. 

Når folk spør meg om det virkelig kan være så vanskelig å «putte inn» noen ekstra unger synes jeg det viser liten forståelse og respekt for den jobben som faktisk gjøres i barnehagene. En barnehage er ikke bare en oppbevaringsplass for barn. Barna skal leke, lære og utvikle seg. Til det trenger man egnede arealer og nok voksne (pedagoger, fagarbeidere og assistenter) på jobb. Å putte inn flere barn i en barnehage uten i tillegg ha hverken bemanning eller arealer nok vil øke presset på de ansatte og arealene som er der, og vil i sum kunne gå ut over kvaliteten på barnehagene. Det ønsker ingen. 

Pedagognorm, bemanningsnorm og arealnorm er innført som statlige direktiver i løpet av de siste årene. Dette tror jeg vil gi bedre barnehager! Utfordringen med dette er at det koster. De økte utgiftene kommunene har fått med dette har ikke blitt hensyntatt i statsbudsjett, og kommunene får økte utgifter. I våre politisk vedtatte vedtekter for barnehagene står det at vi skal følge disse normene. Det gjør vi fordi vi mener det er til det beste for barna. 

Det er også nedfelt i våre barnehagevedtekter at Røros kommune fortløpende skal foreta opptak når det blir ledige plasser i løpet av året.  Alle politikere og relevante administrativt ansatte i Røros kommune er enige om at vi ønsker å kunne tilby løpende opptak i våre barnehager. Likevel må vi forholde oss til en knallhard realitet om en kommuneøkonomi som balanserer på en knivsegg. Vi har fått tall på at det vil koste oss nærmere 7 millioner ekstra i året å få til dette. Har vi råd til å tilby det samme som et fåtall av landets kommuner gjør, eller må vi legge oss på det samme nivået som 84% av landets kommuner? Under kommunestyremøtet fikk vi høre i klare ord fra KS konsulent Håvard Moe at det måtte vi gjerne gjøre, men da kunne han nærmest garantere oss en plass på ROBEK-lista og konsekvensen av det hadde vært at vi ikke fikk bygget de nye barnehagene vi sårt trenger. Da hadde vi kommet inn i en selvforsterkende spiral som hadde gjort barnehagesituajsonen enda mer prekær. Kommunestyret har enstemmig vedtatt at vi skal ha et hovedopptak med Søknadsfrist 1. mars. Hovedopptaket gjelder barn som har lovfestet rett til barnehageplass og som står uten barnehageplass, og barn som søker endring av oppholdstid. I tillegg skal det fortløpende bli foretatt opptak når det blir ledige plasser i løpet av året. Dette opptaket gjelder for barn med og uten barnehageplass som søker utenom fristen for hovedopptak.

Jeg mener vi bør ha et langsiktig mål om å få til løpende barnehageopptak. Likevel vil det være uredelig av meg å love ut at vi får til dette i år, og jeg kan heller ikke si noe om når eller om vi i det hele tatt kommer dit vi ønsker. Men vi kan jobbe for å komme oss dit! Dette er til syvende og sist et nasjonalt problem, og jeg tror det koster storsamfunnet adskillige millioner at foreldre må ta ut ulønnet permisjon når de ikke får barnehageplass når permisjonstiden er utløpt. Alle barn bør ha lovfestet rett til barnehageplass fra den måneden de fyller ett år, og jeg opplever at det er stor vilje blant de politiske partiene på Røros til å løfte dette opp på et nasjonalt nivå i sine respektive partier. 

Nærskolen gir trygghet

av

Leserinnlegg fra Emilie Ryen Løkken:


Den stadig sentraliserende politikken til regjeringen tar tilsynelatende aldri slutt. Nå står trønderske videregående skolen for tur, og regjeringen med Høyre og Fremskrittspartiet i spissen truer nå med tvangsinnføring av karakterbasert opptak. Senterungdommen mener at dette vil skape større forskjeller skolene imellom skolene både i Trøndelag og resten av landet, og at trønderske elever vil bli tvunget inn i et lotteri: Karakterene er ditt lodd – som igjen avgjør hvilken skole du får gå på, og hvor lang skolevei du får. Skal vi klare å beholde skolene i fylket er vi iallfall nødt til å samarbeide, ikke utestenge hverandre. 

I dag har fylkeskommunen 32 videregående skoler, fra Røros i sør til Ytre Namdal i nord. Vi i senterungdommen mener at alle elever har rett på et godt tilbud – uansett hvor i fylket man bor. I tillegg er det også viktig med en bred elevsammensetning. En innføring av karakterbasert opptak kan derimot skape større forskjeller mellom skolene, da man risikerer at elever med gode karakterer samles på en skole og motsatt. Dette så man i Trondheim før innføringen av nærskoleprinsippet på midten av 2000-tallet, siden man nærmest kunne dele inn i A og B- skoler. Senterungdommen mener derfor at nærskoleprinsippet bør bevares, slik at man fortsatt får en skole med fellesskap i fokus, fremfor konkurranse og rangering.

Karakterbasert opptak fjerner retten til en skoleplass i nærmiljøet. Når retten på skoleplass i nærmiljøet fjernes, risikerer vi å sette ungdom på bussturer på flere timer til neste videregående skole. Senterungdommen ønsker at ungdom skal få bo lengst mulig hjemme, og nærskoleprinsippet er en viktig forutsetning for dette. 

I 2017 ble det gjort forskning i norddelen av Trøndelag som viste at mange ble ensomme av å bo på hybel. Det er derfor bekymringsfullt at elever kan risikere å måtte flytte på hybel mot sin vilje, som en konsekvens av at man ikke kommer inn på sin nærskole. For mange er det en grunnleggende trygghet i å kunne bo hjemme så lenge som mulig, slik at man får et godt utgangspunkt for å håndtere overgangen til voksenlivet på en god måte.  

Gunnar Alstad, tidligere fylkespolitiker for Trøndelag Senterparti uttalte følgende til utdanningsnytt.no i 2018: “Det er viktig å ha skoler ute i distriktene. Både for å kunne tilby utdanning, men også for å skape arbeidsplasser. Når unge utdanner seg et sted, er det større sannsynlighet for at de også bosetter seg der og er med på å sikre rekrutteringen til næringslivet i distriktene” 

Så derfor: når flest mulig får ta utdanning i sitt nærmiljø sikrer man lokal tilgang på arbeidskraft. Røros Senterungdom frykter for konsekvensene for Røros og nabokommunene som lokalsamfunn dersom nærskolen forsvinner. Røros videregående skole er svært viktig for ungdommer i Røros kommune, men også viktig for ungdommer i nabokommunene.  Røros videregående skole gir ungdom mulighet til å ta utdanning i sitt lokalmiljø, slik at man kan starte rett i jobb etter endt utdanning. Skolen vår er også med på sikre bedrifter tilgang på faglært arbeidskraft, som gjør det er mulig å etablere seg og satse på Røros. 

Vi ønsker lys i alle vinduer og levende lokalmiljøer, derfor vil vi ta dette opp med våre partifeller i fylkesting og storting. Røros Senterparti vil alltid kjempe for Røros og regionen vår. Bli med oss og redd nærskolen og lokalmiljøet vårt. 

Emilie Ryen Løkken (Leder av Røros senterungdom) 

Bli med i demonstrasjon på tirsdag

av

I den større delen av et tiår har sentraliseringens spøkelse ruslet over landet. Det har tatt veistasjoner og skoler; det har rasert helsetilbud og politidistrikt. Det har brutalt og meningsløst slått sammen store landmasser som hver for seg fungerte helt fint. Nådeløst har det pålagt distriktskommune etter distriktskommune oppgaver uten å finansiere dem, samtidig som større byer blir prioritert i tjenester tilbudt.

Nå, mot slutten av regjeringens andre periode, vil spøkelset enda en gang ødelegge et system som i utgangspunktet var helt kurant: Nærskoleprinsippet. 

For, selv om Trøndelag stemte hardt imot regjeringen og dens uholdbare sentralisering ved valget 2019, har de som sitter ved roret i Oslo bestemt seg om å tvinge fra oss nærskoleprinsippet. De ser vekk fra en høringsrunde som i overveldende flertall sier nei til konkurransebasert opptak, og opptrer på en legitimt frekk måte når de, før høringsrunden er over, annonserer at de ønsker å fjerne nærskoleprinsippet. 

Konsekvent, står vi på Røros nå overfor en situasjon hvor vi kan vente å se at vår videregåendeskole, som en fantastisk ressurs og bærebjelke i lokalsamfunnet, kan bli hensynsløst svekket. 

Dette kan ikke Røros AUF godta. 
Derfor demonstrerer vi utenfor Røros videregående skole, klokken 13:30 den 14. januar; det vil si denne tirsdagen. Alle som støtter oss i vår kamp for å beholde nærskoleprinsippet, og konsekvent, vår VGS, er selvsagt velkomne til å møte på demonstrasjonen. Dette er en demonstrasjon som foregår i samarbeid med elevrådet fordi vi mener det er viktig å respektere elevdemokratiet, også når regjeringen aktivt viser forakt for det.

Skandale at barnehageplasser mangler på Røros

av

Leserinnlegg fra Bjørn Salvesen:

Her har kommunedirektøren ikke fulgt opp vedtak i kommunestyret fra forrige periode. Røros SV og et flertall i kommunestyret la inn som en forutsetning da modulbarnehagen ble satt opp som en midlertidig løsning at alle barn, til enhver tid som trenger barnehageplass, skal få det. Ikke bare de som har lovbestemt rett til det.


Dette tilbudet er et helt vesentlig element for at både kommunens innbyggere skal føle seg trygg på barnehageplass når de får barn, og ikke minst at vi skal få nye barnefamilier hit, som vi sårt trenger. 


Offentlig sektor må alltid være god og serviceinnstilt, ellers vil kravet om private løsninger stige å undergrave det gode generelle velferdstilbudet for alle. 
Her må det reageres lynraskt, det er ikke tid til å vente på de nye barnehagene som står ferdig om to år, tidligst. 

Bjørn Salvesen

Ulv Ulv

av

Leserinnlegg av Stein Petter Haugen

Like sikkert som at det kommer snø i desember er det at når det blir vedtatt lisensfelling på ulv blir det bråk. Konflikten mellom de som vil felle mer ulv og de som ikke vil felle ulv i det hele att er steil og argumentasjonen og ordbruken er til tider skremmende og kan virke mer som en krig og ikke en diskusjon. Trusler og hets mot de som utfører jobben forekommer daglig på nettet. Slik kan vi ikke ha det. Det som gjør det etter min mening enda verre er når familien og da barna til disse får ufine meldinger. Da har det gått for langt.
At det er delte meninger om ulv i norsk natur er forståelig og helt naturlig. På den ene siden sitter de som mister mange av sine beitedyr til ulven og på andre områder er direkte berørt av den rovdyrpolitikken som i dag føres og som vil felle ulven. På den andre siden sitter de som trolig ikke må leve med ulven rundt husveggen og som vil bevare ulven. Uansett hvilken side vi befinner oss på i ulvedebatten er aldri trusler og hets mot de man er uenig med akseptabelt og greit. Og iallfall ikke mot barna og resten av familiemedlemmene.
Jeg kan godt skjønne at folk som aldri har opplevd ulvens herjinger mot sine beitedyr på nært hold er for ulv og synes den er et flott dyr. Jeg kan godt skjønne at de som ikke har mistet sin hund og sin beste jaktkamerat til ulv er for ulven. Jeg kan godt skjønne at de som ikke har opplevd og ikke tørre å slippe sine barn ut for og leke eller la de gå til skolebussen alene i frykt for ulven er for ulven. Og når miljøvernministeren står på landsdekkende TV og koser med en ulvevalp som han kaller Balder og disneyfiserer et rovdyr kan jeg forstå at noen synes ulven er et flott dyr. Jeg tror derimot at de samme hadde forlangt ulven fjernet om den lusket rundt i sitt nabolag og spist familiens firbente venn og barna ikke kunne lekt ute i frykt for ulven. Da tror jeg nok pipa hadde fått en annen lyd.
Jeg personlig er for at vi skal ta ut mere ulv enn det vi gjør i dag. Per i dag ligger vi langt over det som er Stortingets fastsatte bestandsmål. Ser man på tall fra 2019 viser det at det er registrert 115-116 ulver med helt eller delvis tilhold i Norge og ser man på de 13 nye kullene som ble registrert i 2018 var 8 helnorske ynglinger og 5 kom i grenserevirene. Dette er langt over det som er Stortingets bestandsmål på 4-6 årlige kull, hvorav minst 3 helnorske. Det er ingen grunn til å tro at tallene er lavere nå enn for 1-2 år siden.
Jeg håper at vi etter valget i 2021 kan få en mere effektiv rovdyrpolitikk og et mere effektivt uttak av ulv så folk slipper å miste flere beitedyr til ulv, at folk slipper å komme hjem med jakthunden sin i en blodig plastpose, at folk tørr å bruke naturen til rekreasjon og matsanking,og at foreldre tørr å slippe sine barn ute for å leke eller gå til skolebussen.

Stein Petter Haugen, Leder Røros Senterparti.

Er NSR for opprettelse av en samestat?

av

Leserinnlegg fra Jarl Hellesvik, leder i Etnisk og Demokratisk Likeverd (EDL):

Lederen i NSR hevder at EDL sprer konspirasjonsteorier om samer.

Vi har følgende å bemerke:

  1. EDL har aldri spekulert i eventuelle, hemmelige planer som Samerådet og NSR måtte ha, når vi har uttalt oss om den politikken som de fører og forfekter. (NSR er en sentral del av Samerådet og underlagt poltikken til Samerådet. )
  2. Dette dreier det ikke seg om samer, men om samepolitiske spørsmål. For oss handler det om å ta vare på og forsvare det etniske- og demokratiske likeverdet som vår samfunn skal være tuftet på.  Om vi skulle komme til å omtale NSR som samer, så ville det i så tilfelle være med formuleringen «noen få samer». NSR har ingen dekning for å argumentere for at partiet er det samme som samene. Enhver oppegående person forstår at det å kritisere visse sider ved den politikken som NSR fører og forfekter ikke er det samme som å kritisere samene, eller om å være samefiendtlig.  
  3. NSR liker ikke at EDL benytter formuleringen samelandsbevegelsen. Vi hører at fortsatt synger NSR og co «Sapmisangen» som slutter med kampropet «Sameland for samene!». Vi leser også hva som står nedfelt i Samerådets «Tråantedeklarasjonen»(2017) som NSR har skrevet under på og derved gjort til sin politikk. Den som ikke skjønner hvorfor vi benytter ordet samelandsbevegelsen bør lese Tråantedeklarasjonen. (Den finnes nettet).
  4. Når vi hevder at det er berettiget grunn til å mistenke samelandsbevegelsen for å sverme for ideen om opprettelse av en samestat, så har dette sin grunn, blant annet i det forholdet at formuleringen «samisk selvbestemmelse» benyttes, og at dette gjøres uten å unndra noe politikkområde fra denne formuleringen. Uinnskrenket selvbestemmelse er det kun suverene stater som har. Denne mistanken får ytterligere næring når en leser i Tråantedeklarasjonen at «Samenes rett til selvbestemmelse har sitt utspring i det samiske folket, som utgjør en nasjon. Historisk har samene selv bestemt over kulturen, samfunnet, næringer og landområder». Den som måtte tro at Tråantedeklarasjonen er et arbeidsuhell kan for eksempel lese Kirunadeklarasjonen (2000). Der kan en blant annet lese at samene har rett til «fritt å bestemme over sitt land og sine ressurser» og at statene har plikt til å gjennomføre tiltak som «sikrer full iverksettelse av samisk selvråderett». Det er jo mulig at de selv ikke forstår rekkevidden av det de vedtar og uttaler, men enhver logikk tilsier at dersom de krav som fremmes skal kunne innfris, så må det minst opprettes en samisk delstat.  Den som er usikker på hva som er rekkevidden av de krav som fremmes, kan jo forlegge dette for statsvitere.
  5. NSR-lederen misliker at vi har avdekket at ILO-konvensjon nr.169 om ble vedtatt i 1989,er et bestillingsverk fra Samerådet og en fraksjon i den daværende norske Regjeringen. Den som ønsker å lese om hvordan dette skjedde, kan gå til EDL sin hjemmeside og lese artikkelen «Hvordan gikk det til at samene ble et urfolk?»
  6. Nok en gang blir oppslaget i NRK sin lokalavdeling i Karasjok, med det misvisende navnet NRK Sapmi, hentet fram. NRK Sapmi har fra dag en, da EDL ble stiftet, opptrådt fiendtlig mot EDL på en måte som ikke er NRK verdig. Vår daværende leder protesterte på innholdet i det nevnte oppslaget og ba om å få oversendt råintervjuet med henne. Det nektet NRK Sapmi å gjøre.  Det hadde de selvsagt ikke gjort om de hadde hatt reint mel i posen.
  7. Ingen bør tvile på at NSR arbeider for stadig mer maktdeling mellom Sametingssystemet og de folkevalgte organene i Norge.  Dette manifesterer seg særlig tydelig akkurat nå hvor Sametinget under ledelse av NSR har vært med på å fremforhandle et lovforslag som går under tittelen «Endringer i sameloven mv. (konsultasjoner)». Dette lovforslaget er nå blitt sendt ut på allmenn høring. Sametingspresident Keskitalo (NSR) har protestert på dette.  Blir dette lovforslaget vedtatt, vil offentlige organer på alle nivåer i Norge, ned til det laveste underutvalg i en kommune, få en lovfestet plikt til å forhandle med Sametinget i alle saker som kan berøre samiske interesser.  At en slik lov vil føre til en dramatisk økning av Sametingssystemets makt og innflytelse i Norge, og dermed en øket maktdeling, bør ingen tvile på. En slik ordning vil i så tilfelle, bli den mest omfattende- og vidtgående lovfestede, forskjellsbehandling med utgangspunkt i etnisitet og avstamming som noen gang er blitt innført i Norge. 

Jarl Hellesvik, leder i Etnisk og Demokratisk Likeverd

Runar Myrnes Balto om EDL

Noen ganger må fylkesmannen «gripe inn». Det er fordi vi bryr oss

av

Leserinnlegg av fylkesmann Frank Jenssen 

«Trøndelag skal være et godt sted å bo, vokse og virke – for alle.» Det er dette Fylkesmannens ansatte går på jobb hver dag for å bidra til. 

Du hører kanskje om oss når vi har ført tilsyn med eldreomsorg eller barnevern. Når vi har stanset et bygningsrådsvedtak som en nabo var uenig i, eller når det er diskusjon om rovdyr skal skytes. Fellesnevneren for disse og mange andre saker fylkesmannen jobber med, er at vi bidrar til at vedtakene fra Storting og regjering blir gjennomført lokalt. Fylkesmannen blir titt og ofte omtalt i media, derfor håper jeg at dette innlegget kan oppklare litt om hvem vi er og hvilken jobb vi har. 

Som statens forlengede arm i Trøndelag har vi i oppgave å bry oss om saker som er viktig for folk, for lokalmiljøet og vårt felles livsgrunnlag. 

Noe gjør vi selv, men vel så mye bidrar vi til at de 48 kommunene i fylket (38 fra årsskiftet) kan gjøre jobben sin. Det er kommunene som er den viktigste leverandøren av tjenester og velferd til oss alle i hverdagen. Vi veileder og informerer kommunene, vi gir støtte og bidrar til kunnskap og kompetanse blant kommunens fagfolk. Da er gjerne stemningen god.  

Men vi skal også føre tilsyn, og vi kan kontrollere lovligheten av kommunale vedtak. I tillegg kan vi avgjøre om klagen fra «fru Hansen» skal tas til følge. Andre ganger kan vi varsle innsigelse (si nei til) kommunens forslag om planer for bygging – for eksempel om det skal bygges på dyrkamark eller hvis viktige miljøinteresser rammes. I slike tilfeller er det ikke alltid god stemning som formidles. 

La oss holde oss til kommunene og Fylkesmannen: Hovedregelen er at kommunene bestemmer i eget hus. Trønderske kommuner gjør i all hovedsak en veldig god jobb, og de får egentlig for lite skryt! 

Men fra tid til annen fatter kommunen vedtak som, etter vår mening, ikke er i tråd med nasjonale føringer. Hvis det er arealplanlegging kan fylkesmannen fremme innsigelse, og da prøver vi å løse saken gjennom dialog eller mekling. Og de fleste saker løser seg! I andre tilfeller kan fylkesmannen sende saken tilbake til for ny behandling, men i ytterste konsekvens også oppheve kommunens vedtak. Sett opp mot summen av kommunale vedtak er det en svært liten andel saker fylkesmannen er «inne i» og – for å si det litt folkelig – overprøver. På den andre side kan det gi glede og lettelse for den bedriften eller familien som kanskje fikk gjennomslag for ‘sin sak’ på grunn av vår behandling, eller at vi som allmenhet kan glede oss over at miljø- eller naturverdier blir ivaretatt i tråd med nasjonal politikk. 

Ikke alle saker er like opplagte, og det finnes grensetilfeller. I saker hvor det er mulig å utøve det som kalles ‘fritt skjønn’, har Stortinget sagt at fylkesmannen skal legge stor vekt på hva kommunen mener. Det er et godt tegn på levende lokaldemokrati at kommunen bruker handlingsrommet som finnes. 

Men nasjonal lovgivning setter noen rammer, så hvis fylkesmannen stanser eller omgjør et kommunalt vedtak så skjer ikke dette ut fra eget forgodtbefinnende. Det er fordi det er vår jobb å se til at innbyggerne får ivaretatt sine rettigheter og at nasjonal politikk blir fulgt opp i Trøndelag. 

Vi liker best å være i forkant. Det er derfor vi er tett på kommunene. Vi kan sikkert bli bedre, men kommunene skal vite at vi er levende opptatt av å bistå dem i deres arbeid. 

Så neste gang du leser at fylkesmannen «griper inn» skal du vite at det er fordi vi bryr oss om Trøndelag og innbyggerne her – ikke for å være til bry.