Neste ➝ Klimadugnaden

Leserinnlegg av Malin Østby

Vi alle vil det skal ta slutt, koronakrisa, covid-19. Og når den er over, må vi gå fra en dugnad til en annen. Vi har nå de siste ukene vært inne i en kjempedugnad for å hjelpe de mest sårbare i landet vårt. Men når denne dugnaden tar slutt, er det klimadugnaden vi må gå videre med. En dugnad der det å redde kloden vår ikke skal gå utover noen. En dugnad som ikke skal være for vanskelig å utføre, og som samtidig skal virke. Selv om den blir vanskelig, skal vi klare den.  

Hvordan? Kan du spørre. Vi får mer ut av å samarbeide for å finne nye løsninger. Hvis flere produsenter av matvarer og produkter generelt, bruker mindre plast. Vi kan gjenbruke mer metall. Om elektriske biler blir lettere tilgjengelig, og buss, tog og fly blir mer miljøvennlig, vil Norge gi mindre utslipp. Vi må begynne å bruke fornybare ressurser, og er det en ting vi må stoppe med, er det olja. Vi må ikke glemme å gjøre dette på en bærekraftig måte.

Det jeg prøver å si: Å samarbeide er den beste måten å lykkes i slike situasjoner. For selv om det både kan være kjedelig og slitsomt å sitte inne hele dagen, er det viktig at vi holder oss inne. Det samme gjelder klimakrisa: selv om det oppstår problemer underveis, vil vi klare det. Men tiden er snart ute. La oss samarbeide for å fikse denne krisa, men også de neste sammen.

Malin Østby Medlem av miljø-og klimautvalget i Trøndelag AUF

Må dugnaden avlyses?

Pressemelding fra Norske Boligbyggelags Landsforbund

Selv om hverdagen er midlertidig «avlyst», betyr ikke det at dugnaden i borettslaget ikke kan gjennomføres. Hva med å gjøre det til en hyggelig familieaktivitet i stedet?
I snøfattige deler av landet er det snart duket for dugnad. Foto: Nadia FrantsenLysere kvelder, høyere temperaturer, endelig er våren her. Med vårens anmarsj kommer behovet for å rydde vekk vinteren og gjøre boområdene klare for en etterlengtet sommersesong.– For mange betyr vår dugnad og rydding. Våren 2020 setter dugnadsbegrepet i et helt annet lys. Nå står vi sammen i en nasjonal dugnad for å redde liv. Samtidig er det viktigere enn noensinne å gjøre det trivelig rundt oss. I savnet etter normalitet i hverdagen er dugnaden i borettslag og sameier en vårtradisjon verdt å holde fast ved, mener Tonje Rock Løwer, kommunikasjonsdirektør i Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL).

Fin familieaktivitet
Såfremt man følger de råd som myndighetene til enhver tid kommer med, er det altså ingenting i veien for å gjennomføre dugnad i de vårlige landsdelene nå. Forskjellen fra tidligere er at ikke alle beboerne kan være ute på en gang, og at oppgavene spres over tid.
– Koronakrisen gjør at vi må holde oss hjemme med våre nærmeste, og mange kjenner på behovet for frisk luft, fysisk aktivitet og litt andre omgivelser enn husets fire vegger. Dugnaden i borettslaget er en helt super familieaktivitet som både store og små kan glede seg til, også får man heller vente til høsten med større dugnadsoppgaver som krever at mange jobber samtidig, sier hun.

Sette opp liste over gjøremål
Et tips til gjennomføringen er at styret henger opp en liste i fellesområdet med oppgaver som skal gjøres, der beboerne selv kan tegne seg til ulike oppgaver. Mange har også egne Facebookgrupper der dugnadsaktiviteter kan avtales. Det er styret som har ansvar for vedlikehold av fellesarealene, og det er de som bestemmer at vedlikehold skal gjennomføres og på hvilken måte det skal skje. 
– Oppgaver som å plukke søppel, renske opp i sandkassa, koste uteområde og liknende trenger jo heller ingen bestilling fra styret for at det skal bli gjort. Det er det jo bare å gjøre. Så er det fremdeles slik at vi kan være ute sammen, men ikke i store mengder eller for nær. Mange borettslag har så store fellesområder at flere kan gjøre oppgaver samtidig. Det handler om å gjøre de oppgavene som kan gjøres nå, påpeker Løwer.

Nå ser vi hvor viktig god bredbåndsdekning er for oss

Kronikk av Tore O. Sandvik

Mens denne krisen utspiller seg i landet vårt, kommer det tydelig fram hvor viktig god mobil- og bredbåndsdekning er. Barna våre er avhengig av at læreren vises på skjermen, vi voksne av at vi får gjort mest mulig av våre arbeidsoppgaver hjemmefra, og jeg tror flere av de eldste blant oss har funnet glede i å Facetime med barn og barnebarn. Det må alle få muligheten til. Nå må vi for alvor få fart på utbygginga av høyhastighetsnett til alle i hele landet, uavhengig av hvor man bor eller jobber. 

Når vi har kommet oss gjennom denne pandemien, vil alle huske hvordan disse månedene var for resten av livet. Både på godt og vondt. På godt så er en av de tingene jeg vil ta med meg at vi har funnet nye måter å arbeide på. De digitale verktøyene har vært her en stund, men nå har vi for alvor også tatt de i bruk. Norge digitaliseres i rekordfart.

Å sikre alle i Trøndelag tilgang til høyhastighetsnett overalt vil koste milliardbeløp. Da må flere være med på spleiselaget. Nær sagt alle har tilgang til internett, men så mange som hver femte husstand står uten tilbud om høyhastighets internett. I Trøndelag har ca 82 prosent dekning på 100 mbps hvis vi medregner Kabel TV-linje, men fremdeles er det 40 000 husstander som har en for dårlig bredbåndsdekning. De tjenestene vi benytter oss av via nett krever mer nå enn før, både som privatpersoner og blant bedrifter utenfor allfarvei.

Skal vi nå målet om at alle husstandene skal ha tilbud om fibertilgang, så vil det minst koste kr 60 000,- pr husstand. Av dette tar normalt utbyggerne mellom 20 og 25 tusen kroner. Noe kan trolig bygges med en rimeligere teknologi, men i en fremtid med økte krav til hastighet er dette kortvarige løsninger. 

Jeg er sikker på at vi har mye å lære av denne krisen, og ettertiden vil vise hvor godt vi som samfunn løste situasjonen. Et viktig læringsmoment er betydningen av å være tilkoblet omverden, selv om man sitter i sin egen stue. Det har ikke bare hjulpet oss å holde hjulene i gang. Det har også bidratt til at samtlige nordmenn er klar over alvoret i denne situasjonen, og at informasjon er det som har blitt spredt i stedet for smitte. Nå gjøres til og med legekonsultasjoner over nett også utenfor Finnmark. 

Vi vet ikke når neste krise kommer. Den kan komme allerede neste år – pandemier og naturkatastrofer tar ikke hensyn til snøen som falt i fjor. I mellomtiden mener jeg at vi nå en gang for alle må sikre alle som bor i Trøndelag og Norge god og stabil tilgang til internett. Nå er tiden inne for å bygge ut, slik at vi bidrar til å holde hjulene i gang. Det er graveressurser ledig på markedet, og korona-krisen har trolig medført enda flere ressurser tilgjengelig. 

Jeg vil trekke fram lærerne i Trøndelag, som har utvist en enorm kreativitet og evne til å omstille seg for å sørge for at elevene våre får den opplæringen de skal ha. Historier om mattelærere som underviser regresjonsanalyse på strømmetjenesten Twitch samtidig som de prater med elevene på chatteprogrammet Discord, og senere har fagsamtaler på Skype er imponerende. Jeg tror dette er starten på en liten revolusjon i skolen, ikke minst med tanke på etter- og videreutdanning for de av oss som ser at man må ha påfyll av kompetanse gjennom arbeidslivet. Men da er det noen viktige betingelser som må være på plass, og den første er at alle sammen har tilgang til internett. 

Det vil være god motkonjukturpolitikk å få hele Trøndelag og Norge på høyhastighetsnett. Det gir arbeidsplasser og markedsmuligheter, men først og fremst legger det grunnlag for å bygge videre på den digitale nettundervisningsrevolusjonen vi i disse dagene opplever på skolene våre. Den må vi ta med oss videre til de voksne i den kompetansereformen vi har jobbet med de siste årene. Å kunne ta ekstra utdanning uten å flytte hjemmefra, med lavest mulig terskel uavhengig av hvilken utdanning du har fra før eller hvilken jobb du står i – er framtida. Den kan være en fugl fønix opp fra asken etter koronaepidemien i Trøndelag og Norge. La oss gjøre det sammen.

Tore O. Sandvik
Fylkesordfører
Arbeiderpartiet 

Sametingets håndtering av Korona-viruset

Pressemelding fra sametinget

Det er uvirkelig å gå mot påskehøytiden sterkt preget av en smittsom sykdom som vi forsøker å stagge og å bekjempe. En utfordring der vi må stå sammen, og hvor hele vårt samfunn settes på prøve. Først og fremst må vi tenke på våre eldre og andre medborgere i risikogruppen. Vi må alle gjøre det vi kan for å hindre videre spredning av viruset. Dette er vårt hovedfokus.

Det tok tid før det kom informasjon på samisk fra beredskapsmyndighetene, og Sametinget gjør det vi kan for å sikre at livsviktig informasjon om sykdommen og viktige samfunnstiltak kommer frem til den samiske befolkningen på samisk. Særlig de samiske eldre og de helt yngste har stort behov for informasjon på samisk. 

Sametinget deltar på dugnaden for å hindre videre smittespredning av Koronaviruset og har også gjort en rekke tiltak, med ansatte i hjemmekontor og reisestopp. Enkelte av de ansatte deltar selvsagt i svært viktig arbeid i regi av Sivilforsvaret eller Heimevernet. Sametingets kontorsteder er stengt for besøkende. 

Ut over dette er Sametinget i drift som normalt. 

Krisen rammer også samiske barn og unge. Skolegang og utdanning må nå skje ved bruk av digitale løsninger og læremidler. Vi skulle hatt flere digitale bøker og læremidler, og det er noe vi jobber hardt med. Samiske lærere og elever har i mange tilfeller sterk digital kompetanse fordi en betydelig andel av undervisningen i faget samisk skjer med bruk av digitale løsninger. Det kan bidra til å lette denne utfordringen for mange. 

Tiltakene som er iverksatt fører til at mange i næringslivet er spesielt utsatt. Store deler av reindrifta er inne i et dobbelt kriseår som følge av ekstreme snømengder. Samisk reiseliv, kulturnæringer og de fleste andre næringer har fått merke at tiltakene har rammet dem hardt. Sametingsrådet har iverksatt full gjennomgang av Sametingets portefølje for å kartlegge situasjonen for det samiske samfunnet og våre tilskuddsmottakere. 

Sametinget vil være fleksibel for å møte de endrede forutsetningene på best mulig måte. Vi ønsker å være en partner for de virksomheter som har lagt planer for videre utvikling, men som nå står oppe i en uoversiktlig krisesituasjon hvor fremtiden er meget usikker. Sametinget vil derfor gi aktørene utvidede muligheter til å reorganisere prosjekter. Sametinget vil være serviceinnstilt hvis næringsaktører ønsker å bruke litt lengere tid på prosjektene de har søkt om finansiering av Sametinget for. 

Sammen med Troms og Finnmark fylkeskommune, Fylkesmannen i Troms og Finnmark, NHO, LO, NAV og Innovasjon Norge koordinerer vi oss når det gjelder informasjonsutveksling, koordinering og samordning av innsats på litt lengre sikt. Sametinget kommer til å ha jevnlige møter framover om Koronakrisen. Vi vil arbeide for å skape allianser sammen med andre fylker, fylkesmennene og sentrale myndigheter for å sikre tiltak som kan virke både på kort og lang sikt for alle som er rammet av konsekvensene ved de tiltak som er iverksatt for vår alles trygghet.

Vi er i dialog med regjeringen om utfordringene det samiske samfunnet står ovenfor, og spesielt de institusjonene og formål som ligger under Sametingets budsjett. Sametingsrådet mener det bør avsettes en betydelig pott som sikrer at det samiske samfunnet også får tilgang til de statlige krisemidlene.

Sametinget arbeider nå med å utarbeide forslag til omprioriteringer i eget budsjett. Noen slike tiltak kan være å øke tilskuddssatsene til næringsutvikling og omstilling for virksomheter som er rammet av samfunnstiltak i sammenheng med Korona. Ett annet tiltak kan være å redusere kravet til egenkapital i slike prosjekter for de bedrifter som er rammet. Samisk reiseliv, serveringssteder og overnattingstilbud er blant de bransjene som umiddelbart er aller hardest rammet. Næringshagene gjør en formidabel innsats med veiledning overfor og oppfølging av bedriftene. Vi vil derfor øke bevilgningene til Sápmi Næringshage for å øke kapasiteten deres.

En annen sektor som er hardt rammet er våre kunstnere. Vi vil derfor øke rammene til Samisk Kunstnerråd for at de skal kunne støtte kunstnere med stipend, faglig utvikling og liknede. Under vår egen søkerbaserte ordning for kulturtiltak vil vi prioritere faglig og kunstnerisk utvikling og produksjoner i perioden hvor kunstnere har mindre å gjøre som følge av Koronakrisen.

Vi vil også følge opp våre institusjoner ved å øke rammene for den søkerbaserte ordningen for institusjonsutvikling. Vi ønsker å stimulere deres ledige kapasitet til faglig utvikling.

Det samiske samfunnet også må få ta del i de statlige krisepakkene, og det jobber vi med å få til. I Sametingets eget budsjett har sametingsrådet fullmakt til å omdisponere inntil 20 % av tilskuddsvirkemidlene, og denne fullmakten vil vi benytte. Sametingsrådet kan imidlertid ikke omdisponere til formål som ikke fremgår av inneværende budsjettet eller opprette nye støtteordninger. Sametingsrådet kan heller ikke omdisponere driftskostnader på administrativt og politisk nivå.

På grunn av de begrensede fullmaktene til sametingsrådet, og at vi ser behov for omprioriteringer, har vi innkalt Sametingets gruppeledere til et møte førstkommende mandag. Noen av tiltakene som sametingsrådet vurderer kan ikke løses av sametingsrådet alene, men må løses i revidert budsjett gjennom plenumsvedtak. Slik situasjonen er nå er det svært usikkert om det vil være mulig å avholde møter i Sametingets plenum før sommeren, og vi diskuterer derfor alternative løsninger for gjennomføring av plenumsmøter med plenumslederen.

Jeg håper at vi kan stå sammen gjennom krisen. Vi må ta vare på hverandre. Vi ser hvor utsatt beredskaps- og helsetjenestene er i distriktskommuner og hvor langt det er til kritiske sykehusfunksjoner. Dette er en sak som gjelder svært mange. Vi har dyktige og dedikerte folk i helsesektoren, i butikkene, blant renholderne og de som holder i gang samferdsel med kontinuerlig brøyting, post og å hente avfall. Små kommuner som gjør viktig koordineringsinnsats for at vi skal komme så godt som vi kan ut av dette. Jeg er takknemlig for deres innsats. 

Vi vet at mange sliter nå og at det er mange som har store utfordringer gjennom krisen. Fra Sametingets side skal vi gjøre det vi kan. Vi kan kontaktes på e-postadressen samediggi@samediggi.no.

Svar til Helge Andre, FrP

Leserinnlegg av Ivar Østby

Kjære Helge, du fra det distriktsfiendtlig FrP; det er paradoksalt at du som kommer fra et parti som har brukt hele sin tid i regjering på å svekke distriktskommuner, nå ønsker å undergrave de samme kommunene i sin kamp for å berge sine utsatte grupper. Hyttefolkene kunne kanskje, faktisk, ha dratt på hytta om regjeringa ikke hadde svekket kommunene, og konsekvens, helsetilbudene deres. 

For, realiteten er at den blåblåbrune regjeringa i den verre delen av et tiår har valgt å legge på kommuner oppgave etter oppgave, uten å øke overføringene på en proporsjonal måte. Når distriktskommuner som er avhengig av hytter og hyttevirksomhet ber folk om å ikke komme på hytta, så er ikke det fordi at vi ikke ønsker økonomisk flyt i kommunen. Det er så vanvittig arrogant av deg å anta det, men noe annet enn den mangelen på innsikt har jeg lært meg å ikke forvente fra FrP. Vi på Røros, som i enhver kommune med en høy andel hytter, ønsker selvsagt å ta imot hyttefolkene!

Det er et helt spektrum av tiltak man kunne gjort, både i de mange år før koronakrisa, og i den, som dere kunne ha gjort. Dere har likevel aktivt valgt å stille dere på sentraliseringens side, og resultatet er det vi nå ser: Hyttekommuner som ikke på noen måte har muligheten til å tilby adekvat helsehjelp om hyttemennesker skulle komme i uføre. Nå, fordi vi i de mange hyttekommuner i stor grad prioriterer menneskeliv over kapital, tar vi grep som er strenge, og som vil ramme et par hyttegåere. Det er synd at det blir slik, men fordi hyttefolk også er folk, så må de og delta på dugnaden. 

I tillegg, så tror jeg de fleste som har hytte i Norge er mennesker som forstår alvoret i situasjonen, og som tar den seriøst; selv om det finnes en høylytt minoritet som lett tar til både høygafler og fakler, er det absolutte flertallet av hytteeiere i Norge oppegående mennesker som jeg har stor respekt for. Det jeg ikke kan respektere er syltynn symbolpolitikk som FrP utøver i et tafatt forsøk på å drive valgkamp i koronakrisa. 

Ivar Østby, Skole og arbeidsansvarlig i Trøndelag AUF

Hyttefolk er også folk

Leserinnlegg av Helge Andre Njåstad

17. mai i år kommer nok til å bli spesiell pga Corona-pandemien som herjer verden. Men «Ja vi elsker» kommer nok til å bli sunget og holder mann ut til det syvende verset som starter med: Norske mann i hus og hytte. Ja nettopp. Hytter er en del av den norske folkesjela og slik håper jeg det fremdeles blir.

Corona-pandemien har vist mange gode sider av det norske samfunn. Men på et felt er jeg skuffa og det er hvordan alt for mange omtaler hyttefolk: Som noen egoistiske folk som utsetter andre for fare og belaster kommuner som visstnok ikke er dimensjonert for hyttefolket?

Jeg forstår godt at mange trekker til hyttene sine. Ofte er disse plassert på hjemplassen der man har sine røtter. Før jeg ble stortingsrepresentant var jeg ordfører i Austevoll kommune. Der hadde jeg gleden av å ha mange hyttefolk og de var en berikelse for lokalsamfunnet. De handla på butikkene og sørga for at vi kunne ha bedre tilbud enn om det var kun lokalbefolkningen som handla. De spiste på restaurantene. De økte fergetrafikken, noe som var med å bidro til at tilbudet ble bedre for alle. Og ikke minst så er de positive ambassadører for kommunen utad. Jeg ville aldri, selv i en pandemisituasjon, vist dem så lite respekt at de skulle følt seg uønsket i kommunen de bruker en så stor del av livet sitt i.

Slik har dessverre mange kommuner oppført seg overfor sine hyttefolk. Og nettrollene på sosiale medier følger opp med å la hyttefolkene bli den nye folkefienden. Grunnloven sikrer oss vår eiendomsrett, også for hyttefolkene, som eier hyttene sine. Grunnloven ble tilsidesatt gjennom en forskrift, uten at Stortinget fikk si sitt. Og uten mulighet for kommuner til å gi dispensasjoner. Kommuner som kanskje har butikker som overlever på grunn av blandingen av lokalbefolkning og hyttefolk. Kanskje også det finnes hyttefolk som jobber deltid i kommunen i helsevesen, mens de bor på hytte. Nå er de lovbrytere om de er så syndige å sove i hytta si.

Selv om hyttefolk er nevnt i selveste nasjonalsangen er de nå blitt en gruppe som er stemoderlig behandlet. I Corona-tidene blir de jaget vekk. Ofte opplever de at kommunestyret skattlegger hytten deres uten at de kan påvirke lokaldemokratiet. De må bare betale den forhatte eiendomsskatten. Likevel returnerer de år etter år og viser hvor glade de har blitt i lokalsamfunnet hytta ligger i.

For mange med underliggende sykdommer er corona-viruset svært farlig. Denne gruppen må nå i stor grad isoleres, selv en tur på butikken kan være potensielt farlig med tanke på smittefare. Disse personene bør jo ha muligheten til å isoleres på hytten sin, det bør jo være tryggere enn om man bor midt i Oslo sentrum. 

Folkehelseinstituttets smittevernsekspert Preben Aavitsland mener at det er bedre at folk drar til fjellet i helgene fremfor overfylte parker i de store byene. Det viser seg at FHI ikke ble involvert i det drastiske hytteforbudet regjeringen innførte. Hele vårt landstrakte land må tas i bruk, å spre folk mest mulig mener jeg er en bedre løsning enn at parkene i hovedstaden er overfylt av mennesker. 

Vi ser allerede effekten av hytteforbudet. Folk melder flytting i folkeregisteret. Det kommer til å skape enda mer rot og en uoversiktlig situasjon. Jeg vil være den første til å heie på hyttefolkene, siden få andre gir de annet enn kjeft og dårlig samvittighet.

Uten hyttefolk ville mange distriktskommuner vært mye fattigere, hvor er distriktsministeren nå? 

Helge Andre Njåstad, stortingsrepresentant FrP

Apell fra politiet

Kjære innbyggere i Trøndelag – Ikke sett egne behov først..

Vår innstendige oppfordring er derfor: Følg helsemyndighetenes råd og pålegg! Ikke sett egne behov foran fellesskapets.

Ikke la oss i politiet bruke unødig tid på å opprette mange straffesaker for brudd på smittevernregelverket. Vi har så mye annet å gjøre..

Vi skal i denne krevende situasjonen likevel bidra til befolkningens trygghet. 

Vi sikrer våre grenseoverganger i godt samarbeid med HV, og fremdeles er vi i stand til å etterforske kriminalitet. 

I helgen var det fint vær i Trøndelag som gjorde at mange ønsket å være ute. Vi så også at det førte til store ansamlinger av mennesker. Det er i strid med helsemyndighetenes anbefalinger. Det gir økt risiko for smitte og bekymring for mange.

Et godt råd fra oss er: «Opptre som om dere er smittet selv istedenfor å opptre som alle andre kan være smittet». Det vil bidra til at hver og en av dere tar langt flere forhåndsregler og smittevernhensyn for å bekjempe viruset. 

Politiet har et grunnleggende prinsipp om å forsøke å gi råd og veiledning før vi eventuelt gir pålegg eller straff. Det er gjort med ett mål for øye: smittereduksjon.

Denne krisen går over. Når det skjer, skal vi som samfunn og mennesker se oss tilbake. Da bør vi konkludere med at vi kom oss gjennom den ved å ha vist medmenneskelighet, klokskap, tillit til myndighetene og hverandre ????

Beste hilsen fra Politiet i Trøndelag????‍♀️

Fylkesordførerens apell til ungdommen

Apell fra Tore O. Sandvik

«Kjære ungdommer! Nå trenger vi dere». Les fylkesordfører Tore O. Sandviks appell til ungdommen om å bli med på vår felles dugnad for å forhindre smittespredning.

Nå trenger vi dere.
Alle besteforeldre trenger dere.
Norge trenger dere.

De aller fleste av dere er ikke i den mest utsatte gruppen for Corona-viruset, men dere kjenner sannsynligvis noen som er det.

Nå ber vi dere være med på vår felles dugnad for å forhindre smittespredning.

  • Det betyr at du kan ikke gå på fest.
  • Du kan ikke møte venner på samme måte som før.
  • All kontakt med andre mennesker må begrenses.

Vi ber dere. Og vet dere kan. Dette vil ikke vare evig.

Men dersom vi alle kan stå gjennom krisen, og etterpå rakrygget si: «Vi gjorde alt vi kunne, og vi klarte det», vil det både være noe som berger liv, og det vil være noe man ser tilbake på i mange generasjoner. 5 millioner nordmenn sto sammen gjennom en nasjonal og global krise, og vi fikk til det beste resultatet vi kunne klare.

  • Finn hverandre gjennom digitale plattformer.
  • Snakk sammen via telefon.
  • Om du vil på fest, gjør det digitalt.

Ta ansvar.

#Keep Calm, Your Heart Warm and Wash Your Hands (often) 🙂

Ikke dra på svenske-handel nå!

Leserinnlegg av ordfører Isak V. Busch

Jeg vil på det sterkeste oppfordre til å ikke reise på handleturer til Sverige. UD fraråder nå alle reiser til utlandet. Funäsdalen er også utlandet, selv om mange av oss kanskje ikke tenker over det. Sverige er et av få land som enda ikke har satt inn sterke tiltak mot virusspredning, og de kraftige virkemidlene vi har iverksatt i vår region blir nytteløse dersom vi reiser på harryhandel nå.

Vær så snill å ta din del av ansvaret. Dess flere som tar dette på alvor, jo raskere kan vi vende tilbake til hverdagen.

Ditt bidrag er kjempeviktig i denne tiden. Vi stopper spredningen av koronavirus i felleskap!

Med vennlig hilsen / Jïjnjh heelsegh

Isak V. Busch

Ordfører / Tjïelten åejvie

Gode innbyggere i Røros kommune!

Leserbrev fra ordfører Isak Busch

Den siste uken har spredningen av korona-viruset hatt en enorm fart i Norge og Europa for øvrig. Det er nå satt inn sterke tiltak som uunngåelig griper inn i hverdagen vår og livene våre. Gjennom de neste ukene vil vi settes på prøve, og jeg vil på det sterkeste oppfordre oss alle sammen til å utvise tålmodighet og solidaritet i en situasjon som Norge ikke har stått ovenfor tidligere i fredstid. Tiltakene som iverksettes vil ha best effekt dersom alle følger de fullt og helt. Selv har jeg akkurat fått beskjed om at jeg må returnere til karantene, som følge av de nye reglene for folk som har vært på utenlandsreise de siste ukene. Dette til tross for at jeg har blitt testet, og fått et resultat som viste at jeg ikke er smittet. Så strengt er altså regelverket, og det er det en grunn til.
Noen mener at samfunnet nå overreagerer i møtet med dette viruset. For mange kan kanskje en smitte føre til et sykdomsforløp man tåler, men for andre og mer utsatte kan sykdommen være fatal. I kveld har vi fått bekreftet det første dødsfallet i Norge som følge av koronaviruset.

Vi har alle sammen noen vi bryr oss om i kategorien sårbar og utsatt, og må gjøre det vi kan for ikke å utsette de for fare. Strenge tiltak som begrenser menneskelig kontakt, har dokumentert effekt. I kina og Singapore har spredningen flatet ut, og man er der i ferd med å vende tilbake til en normalsituasjon. Det er viktig å se noe positivt i enhver situasjon.

Det må en enorm samfunns-dugnad til for å stoppe spredningen av dette viruset. Hver og en av oss er nødt til å ta våre forhåndsregler i hverdagen, og rette oss etter de klare råd og anbefalinger våre helsemyndigheter gir oss. Det vil innebære at vi må sette fellesskapets beste foran våre egne behov og ønsker. Dette løser vi ikke på egen hånd. Vi må gjøre denne jobben sammen!

Jeg ber dere tenke dere nøye om før dere deltar på ulike tilstelninger som omfatter mange personer. Viruset sprer seg med en svært stor hastighet, og vi er nødt til å ta dette på høyeste alvor.

Denne saken opptar oss alle. Vi snakker sammen rundt middagsbord og med hverandre. Det er mange som er redde nå. Det er viktig at vi tar oss tid til å snakke sammen, og særlig med de minste. Mange barn blir naturlig nok engstelig når de ser hvordan vi voksne reagerer i disse dager.
For mange bedrifter skaper denne situasjonen stor usikkerhet og store økonomiske utfordringer. Jeg vet med sikkerhet at det allerede nå jobbes intenst på stortingets kontorer med ekstraordinære tiltakspakker for å begrene økonomiske skadevirkninger.

Jeg vil henstille på det sterkeste til å «bruke huggu» i denne situasjonen. Situasjonen er under kontinuerlig endring og det er viktig å holde seg oppdatert på all ny informasjon etter beste evne. Ikke oppsøk folkemengder med mindre du må, og vær nøye med hygienen. Lytt til rådene fra medisinerne våre og vis solidaritet med dine medmennesker. Nå er det tiden for å trå til for hverandre!

Vi må holde hjertet varmt og hodet kaldt. Vi har ingen å miste!

Isak Busch