Snøskuter-saken: – Uønsket vedtak, og uten faglig grunnlag

Pressemelding fra Norsk friluftsliv

Friluftslivsorganisasjonene er skuffet over Stortingets endring av snøskuterregelverket i Norge, og mener de burde utredet konsekvensene, i tråd med Stortingets regler, før beslutningen ble presset igjennom.

Tirsdag vedtok et flertall i Stortinget å fjerne avstandskravet i motorferdselloven, som sier at en hytte må ligge mer enn 2,5 kilometer fra brøyta bilvei for å kunne få løyve til å kjøre egen snøskuter.

– Denne regelendringen er et tap for friluftsfolk over hele landet, og for alle som søker fjellet for å oppleve stillhet og urørt natur. Motorisert ferdsel i naturen får stadig mer plass, og det er en trist utvikling som endrer våre tradisjonelle friluftslivsverdier, sier Heimdal.

– Ikke etterspurt av mange

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og FrP, som sikret flertall for vedtaket, har heller ikke undersøkt hvor mange hytter som nå kan søke om eget løyve, støypåvirkning for andre hytter, eller konsekvenser for natur og folkehelse. Dette er i strid med Stortingets utredningsinstruks.

– Vedtaket er ikke etterspurt av mange, og provoserer et stort antall hytteeiere, som drar til fjells for å finne roen fra hverdagens stress og støy. Med flere skutere kommer også dessverre en økning i andelen ulovlig kjøring. Flere hundre leiekjørere i distriktene risikerer også å tape en viktig bi-inntekt ved denne lovendringen, sier generalsekretæren i Norsk Friluftsliv.

 – Rotevatn må ta ansvar

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn hadde før vedtaket i Stortinget sendt saken ut på høring, for å få tilbakemeldinger på hvordan regelverket skal utformes.

– Vi har på tross av Stortingets hastevedtak forventninger til at Rotevatn tar ansvar, og i det minste får på plass en følgeevaluering, og sørger for økte midler til oppsyn og kontroll, sier Lasse Heimdal.

Den Norske Turistforening kaller regelendringen en lite klok beslutning. 

– Dette er en veldig skuffende og lite klok beslutning, som lukter hastverk og hestehandel. Vi forstår at denne lovendringen kan ha noe for seg i deler av landet, men det store flertallet av Norges befolkning ønsker ikke dette. Hadde de som står bak dette flertallet vært noenlunde ansvarlige hadde man utredet dette for noen områder – og ikke vedtatt frislipp over hele landet, sier generalsekretær i DNT, Dag Terje Klarp Solvang. 

Lasse Heimdal
Generalsekretær Norsk Friluftsliv

Solidaritet er viktigere enn noensinne

Leserinnlegg av Marianne Moseng Breigutu, Hilde Marie Gaebpie Danielsen, Christian Elgaaen og Hanne Hauge.

1. mai er en kampdag og en festdag. I år vil festen bli annerledes enn vi er vant til, men kampene for arbeidsfolk sine rettigheter og solidariteten med hverandre er viktigere enn noensinne. 

Kriser avslører mye om et samfunn. Koronakrisen er den største krisen vårt samfunn har blitt stilt overfor på mange år, og hvordan vi møter den forteller mye om samfunnet vårt. Det handler først og fremst om solidaritet, og et samfunn der folk er villige til å stille opp for hverandre. Vi ser stadig eksempler på at veldig mange er villige til å strekke seg langt for å hjelpe og beskytte dem blant oss som trenger det aller mest. 

Likevel viser også denne krisen at samfunnet vårt er sårbart, og at forskjellene i samfunnet fort kan forsterkes. Den viser hvor avhengig vi alle er av fellesskapet, og viktigheten av at fellesskapet stiller opp når det er nødvendig. Men vi må også sørge for at når fellesskapet stiller opp, så skal ikke noen enkeltpersoner bruke det til å fylle lommene sine på bekostning av oss alle.

Krisen viser tydelig hvem vi ikke klarer oss uten i samfunnet. Mange i yrkesgrupper som har blitt tatt for gitt er heltene i kampen mot sykdommen. Alle i helsevesenet sier seg kanskje selv, men også renholdere, transportarbeidere og butikkansatte står på for oss alle. De som nå jobber hardt for fellesskapet er ikke nødvendigvis de med høyest lønn. Selv om applaus og gode ord er fint, så må vi sørge for et løft i disse yrkene, med hele, faste stillinger og en skikkelig lønn. 

430.000 mennesker er helt eller delvis arbeidsledige. De er ikke bare statistikk. De er 430.000 gode grunner til å markere 1. mai.  Vi vet at det kommer til å bli tungt for mange framover. Derfor må vi, i fellesskap, fortsette å stille opp for de som rammes, også etter at perioden vi nå er inne i er over. 

Akkurat nå er det kanskje vanskelig å se for seg, men det kommer en tid etter krisa også. Der applausen har stilnet, og vi gradvis gjenopptar en vanlig hverdag. SV skal fortsette å kjempe for et samfunn med sterke fellesskap og små forskjeller. Et samfunn for vanlige folk, der de på toppen bidrar mer. Der alle kan lykkes og ingen blir gitt opp. Et samfunn for de mange, ikke for de få.

Vi skal fortsatt stå opp for mennesker på flukt, og kjempe for rettighetene og forholdene til urfolk, minoriteter, småbrukere og arbeidere i alle land.

På 1. mai står vi sammen om mer rettferdig fordeling. Rettferdig fordeling av byrder og støtte, av arbeid og fritid, og av helse og muligheter. Gratulerer med 1. mai!

Gratulerer med dagen!

Apell for dagen ved Jakob H. Tidemann

Høye fjell og langstrakte fjorder. Fin natur og fredfulle turer. Gode arbeidsvilkår og bra lønn. Dette er tre sammensetninger mange forbinder med vårt kystrike land, Norge. Et land som år etter år er i toppsjiktet når det skal kåres verdens lykkeligste befolkning. Dette er det mange grunner til. Blant de viktigste er den jobben som ble lagt ned for at alle skal ha like muligheter i arbeidslivet, uansett bakgrunn eller gener. Store deler av forrige århundre var Norge styrt av en sterkt stat som innførte sterke rutiner og som styrket arbeideren gjennom gode arbeidsvilkår og sterke fagforeninger. Arbeideren ble satt i fokus, for det er tross alt arbeideren som skaper verdi, ikke kapitaleieren.

I Norge er vi utrolig heldige som har fagforeninger som står sterkt. Med sterke fagforeninger følger gode tariffavtaler som har vært viktige for mange arbeidere i vårt langstrakte land. Tariffavtaler stiller krav til hva du som arbeider har rett til når det kommer til vilkår innen arbeidslivet. Frisk luft, tilgang til utstyr, gode HMS-rutiner og en levelig lønn kan takkes de sterke arbeiderne som sto opp for seg selv og sine kolleger tidlig på 1900-tallet.

I krisetider som den vi er inne i nå ser man hvor viktige fagforeninger er. I Mars rapporterte LO at 11 000 nye medlemmer hadde meldt seg inn. Fagforeninger gir en trygghet i tider der trygghet er sjeldent å finne.

Arbeiderhistorien er grunnleggende for hvordan vårt land er bygd opp og fundamentalt viktig for alle landets innbyggeres arbeidsliv. Men dessverre er ikke dette et tema som står sterkt i skolen. Ifølge Udir.no ligger det ingen læreplanmål som inkluderer hverken fagforeninger eller arbeiderhistorie. På en så viktig dag som 1. mai er det vitalt at vi som arbeidere tar kampen for at ungdom skal lære om de arbeiderne som har kjempet for oss og våre rettigheter.

For som arbeiderklassegutten og den velkjente musikeren Bruce Springsteen sa “Fagforeninger har vært den eneste kraftfulle og effektive stemmen arbeiderne noensinne har hatt i historien av dette landet.” 

Det er krevende tider, og i år markerer vi 1. mai midt i en historisk krise. Selv om vi ikke kan samles i tog og feire på vanlig måte, er verdiene og tradisjonene 1. mai representerer viktigere enn på lenge. 

Denne krisen oppsto brutalt og umiddelbart, mens veien ut av den vil ta mange år. På 1. mai markerer vi seirene vi har vunnet og ikke minst, kampene som gjenstår. Og budskapet vil være det samme: Arbeid til alle er jobb nummer én!

Jakob H. Tidemann

Leder Røros AUF

Høyres fritt skolevalg-tvang truer de videregående skolene i Trøndelag

 Leserinnlegg av Hanne Moe Bjørnbet, Vebjørn Gorseth og Bente Estil

Det norske samfunnet er i ferd med å åpnes sakte men sikkert opp, etter at regjeringa den 12. mars innførte tiltak som er de mest inngripende vi har sett i Norge i fredstid. Det vil ta lang tid før vi har full oversikt over konsekvensene Korona-krisa får for enkeltmennesker, kommuner og næringsliv. I skrivende stund har vi en ungdomsledighet på 12% i Trøndelag. 

Mens Norge er i en dyp økonomisk krise, og diskusjonen om hvordan vi skal reise oss så vidt er i gang, så bruker regjeringa tid på innføre såkalt «fritt skolevalg» i videregående skole. Senest 24. april stemte regjeringspartiene ned forslag fra Arbeiderpartiet om at fylkene selv skal få velge inntaktsordning.  «Fritt skolevalg», som velgerne i Trøndelag forkastet klart og tydelig da de gikk til stemmeurnene for litt over et halvt år siden, skal nå tvinges på oss fra statlig hold. Vi som kjenner Trøndelag, geografien, demografien og næringslivets behov, skal altså ikke lenger få ta beslutning om noe som har stor betydning for skoletilbudet til elevene våre.  

For såkalt «fritt skolevalg» er ikke spesielt fritt. Det er karakterbasert. Dette favoriserer de flinkeste og mest ressurssterke, på bekostning av flertallet av elever i Trøndelag. Og i et fylke med mange små distriktsskoler, så trues både linjetilbud og i verste fall hele skoler. Og det igjen truer tilgangen til nødvendig arbeidskraft for våre verdiskapende bedrifter, og for de offentlige tjenestene i distriktet. 

Vi må dessverre regne med at en del av de jobbene som forsvinner under krisa, ikke kommer tilbake. Da må det skapes nye arbeidsplasser, og folk må tilbys kompetansebygging og omskolering.

Her mener Arbeiderpartiet at de videregående skolene, og Trøndelag høyere yrkesfagskole (tidligere Fagskolen) har en nøkkelrolle. Skal vi få til dette må vi ha skoler nært der verdiene skapes, og linjetilbud som står i stil med næringslivets behov. 

Da har vi ikke råd til et ideologisk eksperiment fra en regjering som ikke forstår landet de styrer. 

Tilbakemeldingen er klar, fra elever, lærere, kommunene gjennom KS, fylkeskommunene, og partene i arbeidslivet, LO og NHO. Dette er ikke det vi trenger!

At regjeringen likevel skal presse igjennom et forslag som så til de grader truer de videregående skolene i Trøndelag, i ei tid hvor vi trenger dem mer enn noen gang, er rett og slett sjokkerende.

Hanne Moe Bjørnbet
Vebjørn Gorseth
Bente Estil
Arbeiderpartiets utdanningsfraksjon,
Fylkestinget

Trøndelag Fylkesting legger press på regjeringen i Moria-saken.

Leserinnlegg av Bjørn Salvesen

Trøndelag Fylkesting gjorde, mot FrP sine stemmer, følgende vedtak 23. april: 

«Fylkestinget mener prinsipielt dette ligger utenfor Fylkestingets kompetanse, men på grunn av den ekstraordinære situasjonen mener Fylkestinget at Norge både bør jobbe for en felles europeisk løsning, men også melde seg sammen med de landene som nå bidrar til relokalisering av enslige mindreårige fra Hellas, som etter vurdering fra FN, IOM (International Organization for Migration) og EASO (European Asylum Support Office) har stort behov for beskyttelse. Det vil avlaste noe i den kritiske situasjonen vi nå ser i for eksempel Moria.»

Rødt fikk dessverre kun støtte fra SV, MDG, V & undertegnede, og dermed ikke flertall, for sitt opprinnelige og mindre byråkratiske forslag (alle stemte etterpå subsidiært for forslaget over): 

«Trøndelag Fylkesting slutter seg til kravet om at barnefamilier må evakueres fra Moria.»

Mitt (noe omskrevne) innlegg i saken: 

«Man kan bli overveldet av dimensjonene på det totale bildet av verdens flyktningesituasjon. Ifølge FN er 71 millioner på flukt, hvorav 26 millioner har status som flykning, 3,5 millioner er asylsøkere og resten er internt fordrevne. Årsakene er komplekse: Det kan nevnes totalitære regimer, en grunnleggende urettferdig økonomisk verdensorden, og kriger. Dessverre har Norge gjennom sin deltagelse i NATO vært en del av sistnevnte årsak.

Så til Moria-leiren: Den har blitt selve symbolet på en sviktende politikk overfor de som på risikabelt vis har kommet til Europa, av høyst forskjellige årsaker selvfølgelig. Og det ligger en fare her ved at andre flyktninger og asylsøkere blir oversett.

Men dette er en leir i Europa hvor Hellas tar belastningen som Schengenlandenes yttergrense, og hvor normal saksgang for lengst har brutt fullstendig sammen. Det gir Norge et særskilt ansvar.

Barnas situasjon i leiren er ufattelig grusom med sult, sykdom og overgrep. Det i seg selv er grunn god nok til at Trøndelag Fylkesting må legge et politisk press på regjeringen for å ta en aktiv del i å løse den prekære humanitære krisen.

Særlig vekt må det også legges på at Trondheim er blant byer som har sagt seg villig til å ta i mot flere asylsøkere. Norge har vist stor handlekraft nasjonalt i koronakrisen, nå må vi også vise internasjonal handlekraft her vi sitter på vår grønne gren.»

Bjørn Salvesen

Trøndelag Fylkesting (uavhengig)

Nye tanker om Nye Veier, send takk til regjeringen

Leserinnlegg avHenrik Kierulf (H) o Ingvill Dalseg (H)

Mens Arbeiderpartiet før siste stortingsvalg ville avvikle Nye Veier ser vi nå at stadig
flere oppdager at de nye løsningene som selskapet tar i bruk gir raskere bygging av flere
veier, slik at mange kan komme trygt frem og hjem igjen. Ikke minst her i Trøndelag hvor
regjeringen har gitt Nye Veier i oppdrag å bygge ny, bedre og tryggere E6 gjennom fylket. Et
prosjekt som ikke bare gir gode veier, men også har store økonomiske ringvirkninger for
næringslivet i kommunene langs strekningen. I avisa Opp siteres utbyggingssjef i Nye Veier
Lars Bjørgård med at vi sør for Trondheim kan snakke om opp til 900 millioner kr i økt lokal
verdiskapning.


Høyre er glad for at Fylkesordfører Tore Sandvik har blitt så positiv til Nye Veier at han
gjerne vil la selskapet bygge ut Trønderbanen også. Høyre i Trøndelag ønsker at vi kan gå et
skritt videre ved å bruke den samme modellen på utbygging av fylkesveier i Trøndelag. Vi har
et stort vedlikeholdsetterslep på fylkesveiene. For å holde hjulene i gang i bygg- og
anleggsbransjen og skape merverdier skal det nå satses ekstra på fylkesveiene for å bidra til å vitalisere økonomien i forbindelse med koronapandemien.

Det er en utmerket mulighet for å prøve ut nye løsninger til veibyggingen i fylket. Til Trønderavisa sier Sandvik at «Samtidig har Nye Veier vist at de er i stand til å tenke nytt, holde kostnader nede og sikre gjennomføring av de prosjektene de har ansvar for». Det er en god oppsummering av hvorfor regjeringen opprettet Nye Veier mot stemmene til blant annet Arbeiderpartiet.

Men det er aldri for sent å snu, og Høyre vil gjerne ha Arbeiderpartiet på laget hvis partiet nå
ønsker å bruke den modellen som Nye Veier har vist kan føre til raskere og bedre utbygging
av nødvendig infrastruktur. 
 
Fylkespolitiker, nestleder hovedutvalg for vei Henrik Kierulf (H)
Fylkespolitiker Ingvill Dalseg (H)

Glattkjøring med stor dødgang på rattet

Leder av Redaktør Tore Østby

Vi har nå levd med strenge smitteverntiltak siden 12. mars. Nå gledegruer vi oss til en gradvis åpning av samfunnet igjen. Svaret på om dette er vellykket kommer ikke med en gang. Smittevern er litt som glattkjøring, med utrolig stor dødgang på rattet.

Norge hadde samme retning på kurvene for sykehusinnleggelser som Sverige, fram til 14 dager etter at tiltakene ble satt inn 12. mars. De er liten tvil om at tiltakene er effektive, men det tar 14 dager før det vises i grafene. Det vil gå 14 dager før vi ser en eventuell endring etter åpningen som skjer nå. Skulle smitten blusse opp igjen, vil det ta 14 dager etter det, før vi får målbar effekt av de nye tiltakene.

En grunn til normalisering nå, er at men vil få igang igjen næringslivet. Nedstenging har fått store konsekvenser for inntektene til mange bedrifter, inkludert Rørosnytt. For en stor del av næringsliver kompenseres dette nå fjennom kontantstøtte fra staten. Denne kontantstøtten kommer i form av kompensasjon av utgifter under lockdown, og hensikten er å holde bedriftene i live.

Staten er forpliktet til dette, så lenge inntektstapet er en direkte konsekvens av smittebegrensningstiltak. Når begrensningen oppheves, blir statens direkte forpliktelse borte, men får bedriftene inntektene sine tilbake med en gang? Det er lite trolig. Noen få kunder kommer nok til å oppføre seg som kalver på vårslipp, mens mange kommer til å være tilbakeholden lenge enda.

Butikker, restauranter og hoteller fylles ikke før folk føler seg trygge. Det var mye snakk om at en stenging bare var mulig om folk sluttet opp om tiltakene. Det gjorde folk. Å få kunder og gjester tilbake er i enda større grad avhengig av at folk slutter opp om åpning. Å åpne opp for tidlig, vil kanskje ikke hjelpe bedriftene. Kanskje bereder det grunnen både for økt smitte og at støtteordningene til bedriftene blir borte.

Sverige har valgt en noe annen vei enn Norge. Det har ført til mange flere døde, men det er ikke slik at næringslivet går så det griner i Sverige heller. Særlig i kommuner med mange servicebedrifter rettet mot norske gjester, er mange bedrifter i trøbbel. De bedriftene får heller ikke like mye kompensasjon for inntektstapet fra staten.

Redaktør Tore Østby med begynnende koronafrisyre. Foto: Selfie……

Rørosnytt er også hardt rammet av nedstengningen. Rørosnytt har ingen pressestøtte, og vi får slik det ser ut nå, heller ikke kompensasjon for inntektstapet. Nå er det abonnentene som nesten alene holder bedriften i live. Det er vanskelig, men det skal gå, om vi får noen flere abonnenter.

Det er investert mye i å slå pandemien ned, og jeg tenker at det viktigste nå er å sørge for at dette ikke har vært forgjeves.

Håper alle gjør sitt, for å stoppe smitten. Det er enkel tiltak for oss alle, selv om det kjedelig. Å slippe barna inn i barnehager og skoler åpner en mulig smittespredningsarena, men det har lite å si så lenge smitten ikke kommer dit. Det er ikke påvist covid-19 på Røros. Muligheten til å ikke slippe smitten inn er absolutt til stede. Lykke til alle sammen!

Hurra! Mer selvbestemmelsesrett i byggesaker

Leserinnlegg av Rob Veldhuis

Mange synes at saksbehandlingen i enkle byggesaker er unødvendig byråkratisk og tungvint. Dette synet deler vi i Røros Høyre og derfor er vi veldig glad for at Kommunal- og moderniseringsdepartementet nå har tatt grep og har sendt ut et nytt forslag på høring som vil overføre mer makt fra staten til kommunene.

Endringer som er foreslått i dispensasjonsbestemmelsen i plan- og bygningsloven åpner for enklere og raskere saksbehandling, og at huseier lyttes mer til når det er snakk om fornuftig og hensiktsmessig utnyttelse og bruk av egen eiendom.

I tillegg får kommune større handlingsrom i saker som f.eks. dispensasjon fra avstandskrav, utnyttingsgrad, etasjeantall eller plankrav.  Dette betyr at kommunen tar over mye av ansvaret fra stat og fylkesmann, det er bra fordi som regel vet man dette best lokalt.

Alle foreslåtte endringer kan leses her: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing—forslag-til-endringer-i-plan–og-bygningsloven-og-lov-om-eigedomsregistrering-regional-plan-dispensasjon-mv/id2686028/

Jeg skal ta ordet for at høringen blir prioritert og at Røros Kommune gir et positivt høringssvar innen høringsfristen 1. september 2020.

Rob Veldhuis

Gruppeleder Røros Høyre

Rettferdighet er viktig

Leserinnlegg av Christian Elgaaen

Rettferdighet har vært viktig for SV i forhandlingene med regjeringen rundt krisepakkene. Om ikke krisetiltakene har en solidarisk innretning, kan vi få en eksplosjon i ulikhet i framtiden.

Mange i landet vårt kjenner nå på utrygghet for både liv, helse, arbeid og økonomi. I mediene leser vi om mennesker som har blitt permitterte og som har søvnløse netter fordi de ikke klarer å se hvordan de skal få endene til å møtes. Reiselivsbransjen er hardest rammet, men de siste ukene har også fysioterapeuter, frisører, næringsdrivende og arbeidsfolk i flere andre yrker fått livsgrunnlaget sitt revet bort over natten.

Vi må ta vare på folk som har mistet jobben. Statens muskler må tas i bruk for å berge bedrifter og arbeidsplasser. Vi må bruke de pengene som er nødvendig for å holde økonomien vår i gang. Hotell- og restaurantarbeidere som permitteres, selvstendig næringsdrivende og andre kan ikke vente på vår solidaritet. Det er veldig bra at staten nå stiller opp med kontantstøtte til bedrifter og næringsdrivende.

Alle de ekstra pengene som staten gir til næringslivet må medføre at arbeidsfolk får beholde jobbene sine. Derfor mener SV at kontantstøtten til bedriftene må kobles til et krav om ingen oppsigelser.

Rettferdighet er alltid viktig i samfunnet vårt. Men det er aldri viktigere enn midt i en krise. SV kommer til å fortsette å ta kampen for mer rettferdig fordeling når nye krisepakker skal forhandles og penger fordeles.

Norge trenger krisepakker for både bedrifter og folk. Hvordan vi møter krisen avgjør hva slags samfunn vi får etterpå. Vårt svar på krisen må holde hjulene i gang nå, men også hindre en kraftig økning i sosial ulikhet i framtiden. Slik oppnår vi rettferdighet også etter den krisa vi nå sammen lever i.

Christian Elgaaen

leder Røros SV

– Vi må tenke nytt om sykehjem etter korona

Leserinnlegg fra Pensjonistforbundet

På listen over hva vi skal huske å tenke igjennom på nytt når koronatiden er over, er hvordan vi skal bygge sykehus og sykehjem, slik at de hindrer rask smittespredning blant dem som oppholder seg der.

Generalsekretær i Pensjonistforbundet, Harald Olimb Norman.

I et intervju på Dagsrevyen advarte fungerende assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad mot å bygge sykehus med «svære høye tårn» på grunn av smittevernhensyn. Han mer enn antydet at vi må finne nye måter å bygge sykehus på. Kanskje er det ikke bare sykehusene som må bygges annerledes, men også sykehjem, omsorgsboliganlegg og demenslandsbyer.
I mange år har forskning og ulike fagmiljøer anbefalt å bygge små bofellesskap, omsorgsboliger og mindre institusjoner med små avdelinger. Stoltenberg-regjeringen la fram landets første demensplan. Under overskriften «Smått er godt», hadde den som en av tre hovedsaker å sørge for at sykehjem og omsorgsboliger var tilpasset mennesker med demens:

«Da er små bokollektiv og avdelinger med aktivitetsmuligheter og direkte tilgang til tilrettelagte utearealer, bedre enn gammeldagse institusjoner i mange etasjer med store avdelinger og lange korridorer»

Likevel bygges det fortsatt store sykehjem i mange etasjer, med lange korridorer og felles hovedinngang som alt og alle må passere gjennom. På tross av demensplanens anbefalinger er enkelte kommuner i gang med å samle over 150 mennesker med demens inne i lukkede landsbyer med en bevoktet port ut mot verden. Det bør vi slutte med.

Nå har vi fått nok en grunn til å bygge små enheter på bakkenivå med gode privatareal og mulighet for flere porter ut og inn: Hindre smittespredning, enten det gjelder korona, influensa eller omgangssyke og noravirus. På den måten kan vi unngå at alt sluses gjennom samme hovedinngang og smittemateriale spres gjennom samme korridor- og heissystem. Ved å holde enhetene geografisk fra hverandre hindrer vi at katastrofen blir mindre når den skjer.

Det er mange ting vi bør lære om beredskap etter korona. Trolig må vi også tenke gjennom driftsformene og skape lokale turnusordninger som reduserer tallet på helse- og sosialpersonell som er inne hos den enkelte, enten det er i hjemmetjenesten eller på sykehjemmet. Færre på deltid og flere på heltid kan også bidra til bedre løsninger. Det innebærer at vi har ansatte som er bedre rustet både kunnskapsmessig og med erfaring i å stå oppe i smittevernarbeid.

Arkitekter, planleggere og entreprenører utfordres med dette sammen med fagmiljøene i helse- og omsorgstjenesten samt politikere i samarbeid med kommunale eldreråd til å sette seg ned for å finne nye måter å bygge sykehjem og omsorgsboliganlegg på, slik at de effektivt hindrer smittespredning. Pensjonistforbundet inviterer ikke til å ta denne debatten nå, men melder det inn som tema på huskelisten for de lærdommer vi må gjøre noe med, når denne pandemien er bekjempet.

Harald Olimb Norman
Generalsekretær
Pensjonistforbundet