Leserinnlegg

Pressemelding fra Norsk friluftsliv

Friluftslivsorganisasjonene er skuffet over Stortingets endring av snøskuterregelverket i Norge, og mener de burde utredet konsekvensene, i tråd med Stortingets regler, før beslutningen ble presset igjennom.

Tirsdag vedtok et flertall i Stortinget å fjerne avstandskravet i motorferdselloven, som sier at en hytte må ligge mer enn 2,5 kilometer fra brøyta bilvei for å kunne få løyve til å kjøre egen snøskuter.

– Denne regelendringen er et tap for friluftsfolk over hele landet, og for alle som søker fjellet for å oppleve stillhet og urørt natur. Motorisert ferdsel i naturen får stadig mer plass, og det er en trist utvikling som endrer våre tradisjonelle friluftslivsverdier, sier Heimdal.

– Ikke etterspurt av mange

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og FrP, som sikret flertall for vedtaket, har heller ikke undersøkt hvor mange hytter som nå kan søke om eget løyve, støypåvirkning for andre hytter, eller konsekvenser for natur og folkehelse. Dette er i strid med Stortingets utredningsinstruks.

– Vedtaket er ikke etterspurt av mange, og provoserer et stort antall hytteeiere, som drar til fjells for å finne roen fra hverdagens stress og støy. Med flere skutere kommer også dessverre en økning i andelen ulovlig kjøring. Flere hundre leiekjørere i distriktene risikerer også å tape en viktig bi-inntekt ved denne lovendringen, sier generalsekretæren i Norsk Friluftsliv.

 – Rotevatn må ta ansvar

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn hadde før vedtaket i Stortinget sendt saken ut på høring, for å få tilbakemeldinger på hvordan regelverket skal utformes.

– Vi har på tross av Stortingets hastevedtak forventninger til at Rotevatn tar ansvar, og i det minste får på plass en følgeevaluering, og sørger for økte midler til oppsyn og kontroll, sier Lasse Heimdal.

Den Norske Turistforening kaller regelendringen en lite klok beslutning. 

– Dette er en veldig skuffende og lite klok beslutning, som lukter hastverk og hestehandel. Vi forstår at denne lovendringen kan ha noe for seg i deler av landet, men det store flertallet av Norges befolkning ønsker ikke dette. Hadde de som står bak dette flertallet vært noenlunde ansvarlige hadde man utredet dette for noen områder – og ikke vedtatt frislipp over hele landet, sier generalsekretær i DNT, Dag Terje Klarp Solvang. 

Lasse Heimdal
Generalsekretær Norsk Friluftsliv

Leserinnlegg av Marianne Moseng Breigutu, Hilde Marie Gaebpie Danielsen, Christian Elgaaen og Hanne Hauge.

1. mai er en kampdag og en festdag. I år vil festen bli annerledes enn vi er vant til, men kampene for arbeidsfolk sine rettigheter og solidariteten med hverandre er viktigere enn noensinne. 

Kriser avslører mye om et samfunn. Koronakrisen er den største krisen vårt samfunn har blitt stilt overfor på mange år, og hvordan vi møter den forteller mye om samfunnet vårt. Det handler først og fremst om solidaritet, og et samfunn der folk er villige til å stille opp for hverandre. Vi ser stadig eksempler på at veldig mange er villige til å strekke seg langt for å hjelpe og beskytte dem blant oss som trenger det aller mest. 

Likevel viser også denne krisen at samfunnet vårt er sårbart, og at forskjellene i samfunnet fort kan forsterkes. Den viser hvor avhengig vi alle er av fellesskapet, og viktigheten av at fellesskapet stiller opp når det er nødvendig. Men vi må også sørge for at når fellesskapet stiller opp, så skal ikke noen enkeltpersoner bruke det til å fylle lommene sine på bekostning av oss alle.

Krisen viser tydelig hvem vi ikke klarer oss uten i samfunnet. Mange i yrkesgrupper som har blitt tatt for gitt er heltene i kampen mot sykdommen. Alle i helsevesenet sier seg kanskje selv, men også renholdere, transportarbeidere og butikkansatte står på for oss alle. De som nå jobber hardt for fellesskapet er ikke nødvendigvis de med høyest lønn. Selv om applaus og gode ord er fint, så må vi sørge for et løft i disse yrkene, med hele, faste stillinger og en skikkelig lønn. 

430.000 mennesker er helt eller delvis arbeidsledige. De er ikke bare statistikk. De er 430.000 gode grunner til å markere 1. mai.  Vi vet at det kommer til å bli tungt for mange framover. Derfor må vi, i fellesskap, fortsette å stille opp for de som rammes, også etter at perioden vi nå er inne i er over. 

Akkurat nå er det kanskje vanskelig å se for seg, men det kommer en tid etter krisa også. Der applausen har stilnet, og vi gradvis gjenopptar en vanlig hverdag. SV skal fortsette å kjempe for et samfunn med sterke fellesskap og små forskjeller. Et samfunn for vanlige folk, der de på toppen bidrar mer. Der alle kan lykkes og ingen blir gitt opp. Et samfunn for de mange, ikke for de få.

Vi skal fortsatt stå opp for mennesker på flukt, og kjempe for rettighetene og forholdene til urfolk, minoriteter, småbrukere og arbeidere i alle land.

På 1. mai står vi sammen om mer rettferdig fordeling. Rettferdig fordeling av byrder og støtte, av arbeid og fritid, og av helse og muligheter. Gratulerer med 1. mai!

 Leserinnlegg av Hanne Moe Bjørnbet, Vebjørn Gorseth og Bente Estil

Det norske samfunnet er i ferd med å åpnes sakte men sikkert opp, etter at regjeringa den 12. mars innførte tiltak som er de mest inngripende vi har sett i Norge i fredstid. Det vil ta lang tid før vi har full oversikt over konsekvensene Korona-krisa får for enkeltmennesker, kommuner og næringsliv. I skrivende stund har vi en ungdomsledighet på 12% i Trøndelag. 

Mens Norge er i en dyp økonomisk krise, og diskusjonen om hvordan vi skal reise oss så vidt er i gang, så bruker regjeringa tid på innføre såkalt «fritt skolevalg» i videregående skole. Senest 24. april stemte regjeringspartiene ned forslag fra Arbeiderpartiet om at fylkene selv skal få velge inntaktsordning.  «Fritt skolevalg», som velgerne i Trøndelag forkastet klart og tydelig da de gikk til stemmeurnene for litt over et halvt år siden, skal nå tvinges på oss fra statlig hold. Vi som kjenner Trøndelag, geografien, demografien og næringslivets behov, skal altså ikke lenger få ta beslutning om noe som har stor betydning for skoletilbudet til elevene våre.  

For såkalt «fritt skolevalg» er ikke spesielt fritt. Det er karakterbasert. Dette favoriserer de flinkeste og mest ressurssterke, på bekostning av flertallet av elever i Trøndelag. Og i et fylke med mange små distriktsskoler, så trues både linjetilbud og i verste fall hele skoler. Og det igjen truer tilgangen til nødvendig arbeidskraft for våre verdiskapende bedrifter, og for de offentlige tjenestene i distriktet. 

Vi må dessverre regne med at en del av de jobbene som forsvinner under krisa, ikke kommer tilbake. Da må det skapes nye arbeidsplasser, og folk må tilbys kompetansebygging og omskolering.

Her mener Arbeiderpartiet at de videregående skolene, og Trøndelag høyere yrkesfagskole (tidligere Fagskolen) har en nøkkelrolle. Skal vi få til dette må vi ha skoler nært der verdiene skapes, og linjetilbud som står i stil med næringslivets behov. 

Da har vi ikke råd til et ideologisk eksperiment fra en regjering som ikke forstår landet de styrer. 

Tilbakemeldingen er klar, fra elever, lærere, kommunene gjennom KS, fylkeskommunene, og partene i arbeidslivet, LO og NHO. Dette er ikke det vi trenger!

At regjeringen likevel skal presse igjennom et forslag som så til de grader truer de videregående skolene i Trøndelag, i ei tid hvor vi trenger dem mer enn noen gang, er rett og slett sjokkerende.

Hanne Moe Bjørnbet
Vebjørn Gorseth
Bente Estil
Arbeiderpartiets utdanningsfraksjon,
Fylkestinget

Leserinnlegg avHenrik Kierulf (H) o Ingvill Dalseg (H)

Mens Arbeiderpartiet før siste stortingsvalg ville avvikle Nye Veier ser vi nå at stadig
flere oppdager at de nye løsningene som selskapet tar i bruk gir raskere bygging av flere
veier, slik at mange kan komme trygt frem og hjem igjen. Ikke minst her i Trøndelag hvor
regjeringen har gitt Nye Veier i oppdrag å bygge ny, bedre og tryggere E6 gjennom fylket. Et
prosjekt som ikke bare gir gode veier, men også har store økonomiske ringvirkninger for
næringslivet i kommunene langs strekningen. I avisa Opp siteres utbyggingssjef i Nye Veier
Lars Bjørgård med at vi sør for Trondheim kan snakke om opp til 900 millioner kr i økt lokal
verdiskapning.

Høyre er glad for at Fylkesordfører Tore Sandvik har blitt så positiv til Nye Veier at han
gjerne vil la selskapet bygge ut Trønderbanen også. Høyre i Trøndelag ønsker at vi kan gå et
skritt videre ved å bruke den samme modellen på utbygging av fylkesveier i Trøndelag. Vi har
et stort vedlikeholdsetterslep på fylkesveiene. For å holde hjulene i gang i bygg- og
anleggsbransjen og skape merverdier skal det nå satses ekstra på fylkesveiene for å bidra til å vitalisere økonomien i forbindelse med koronapandemien.

Det er en utmerket mulighet for å prøve ut nye løsninger til veibyggingen i fylket. Til Trønderavisa sier Sandvik at «Samtidig har Nye Veier vist at de er i stand til å tenke nytt, holde kostnader nede og sikre gjennomføring av de prosjektene de har ansvar for». Det er en god oppsummering av hvorfor regjeringen opprettet Nye Veier mot stemmene til blant annet Arbeiderpartiet.

Men det er aldri for sent å snu, og Høyre vil gjerne ha Arbeiderpartiet på laget hvis partiet nå
ønsker å bruke den modellen som Nye Veier har vist kan føre til raskere og bedre utbygging
av nødvendig infrastruktur. 
 
Fylkespolitiker, nestleder hovedutvalg for vei Henrik Kierulf (H)
Fylkespolitiker Ingvill Dalseg (H)

Leder av Redaktør Tore Østby

Vi har nå levd med strenge smitteverntiltak siden 12. mars. Nå gledegruer vi oss til en gradvis åpning av samfunnet igjen. Svaret på om dette er vellykket kommer ikke med en gang. Smittevern er litt som glattkjøring, med utrolig stor dødgang på rattet.

Norge hadde samme retning på kurvene for sykehusinnleggelser som Sverige, fram til 14 dager etter at tiltakene ble satt inn 12. mars. De er liten tvil om at tiltakene er effektive, men det tar 14 dager før det vises i grafene. Det vil gå 14 dager før vi ser en eventuell endring etter åpningen som skjer nå. Skulle smitten blusse opp igjen, vil det ta 14 dager etter det, før vi får målbar effekt av de nye tiltakene.

En grunn til normalisering nå, er at men vil få igang igjen næringslivet. Nedstenging har fått store konsekvenser for inntektene til mange bedrifter, inkludert Rørosnytt. For en stor del av næringsliver kompenseres dette nå fjennom kontantstøtte fra staten. Denne kontantstøtten kommer i form av kompensasjon av utgifter under lockdown, og hensikten er å holde bedriftene i live.

Staten er forpliktet til dette, så lenge inntektstapet er en direkte konsekvens av smittebegrensningstiltak. Når begrensningen oppheves, blir statens direkte forpliktelse borte, men får bedriftene inntektene sine tilbake med en gang? Det er lite trolig. Noen få kunder kommer nok til å oppføre seg som kalver på vårslipp, mens mange kommer til å være tilbakeholden lenge enda.

Butikker, restauranter og hoteller fylles ikke før folk føler seg trygge. Det var mye snakk om at en stenging bare var mulig om folk sluttet opp om tiltakene. Det gjorde folk. Å få kunder og gjester tilbake er i enda større grad avhengig av at folk slutter opp om åpning. Å åpne opp for tidlig, vil kanskje ikke hjelpe bedriftene. Kanskje bereder det grunnen både for økt smitte og at støtteordningene til bedriftene blir borte.

Sverige har valgt en noe annen vei enn Norge. Det har ført til mange flere døde, men det er ikke slik at næringslivet går så det griner i Sverige heller. Særlig i kommuner med mange servicebedrifter rettet mot norske gjester, er mange bedrifter i trøbbel. De bedriftene får heller ikke like mye kompensasjon for inntektstapet fra staten.

Rørosnytt er også hardt rammet av nedstengningen. Rørosnytt har ingen pressestøtte, og vi får slik det ser ut nå, heller ikke kompensasjon for inntektstapet. Nå er det abonnentene som nesten alene holder bedriften i live. Det er vanskelig, men det skal gå, om vi får noen flere abonnenter.

Det er investert mye i å slå pandemien ned, og jeg tenker at det viktigste nå er å sørge for at dette ikke har vært forgjeves.

Håper alle gjør sitt, for å stoppe smitten. Det er enkel tiltak for oss alle, selv om det kjedelig. Å slippe barna inn i barnehager og skoler åpner en mulig smittespredningsarena, men det har lite å si så lenge smitten ikke kommer dit. Det er ikke påvist covid-19 på Røros. Muligheten til å ikke slippe smitten inn er absolutt til stede. Lykke til alle sammen!

Leserinnlegg av Christian Elgaaen

Rettferdighet har vært viktig for SV i forhandlingene med regjeringen rundt krisepakkene. Om ikke krisetiltakene har en solidarisk innretning, kan vi få en eksplosjon i ulikhet i framtiden.

Mange i landet vårt kjenner nå på utrygghet for både liv, helse, arbeid og økonomi. I mediene leser vi om mennesker som har blitt permitterte og som har søvnløse netter fordi de ikke klarer å se hvordan de skal få endene til å møtes. Reiselivsbransjen er hardest rammet, men de siste ukene har også fysioterapeuter, frisører, næringsdrivende og arbeidsfolk i flere andre yrker fått livsgrunnlaget sitt revet bort over natten.

Vi må ta vare på folk som har mistet jobben. Statens muskler må tas i bruk for å berge bedrifter og arbeidsplasser. Vi må bruke de pengene som er nødvendig for å holde økonomien vår i gang. Hotell- og restaurantarbeidere som permitteres, selvstendig næringsdrivende og andre kan ikke vente på vår solidaritet. Det er veldig bra at staten nå stiller opp med kontantstøtte til bedrifter og næringsdrivende.

Alle de ekstra pengene som staten gir til næringslivet må medføre at arbeidsfolk får beholde jobbene sine. Derfor mener SV at kontantstøtten til bedriftene må kobles til et krav om ingen oppsigelser.

Rettferdighet er alltid viktig i samfunnet vårt. Men det er aldri viktigere enn midt i en krise. SV kommer til å fortsette å ta kampen for mer rettferdig fordeling når nye krisepakker skal forhandles og penger fordeles.

Norge trenger krisepakker for både bedrifter og folk. Hvordan vi møter krisen avgjør hva slags samfunn vi får etterpå. Vårt svar på krisen må holde hjulene i gang nå, men også hindre en kraftig økning i sosial ulikhet i framtiden. Slik oppnår vi rettferdighet også etter den krisa vi nå sammen lever i.

Christian Elgaaen

leder Røros SV