Norsk landbruk og norsk mat er ingen miljøversting

Leserinnlegg fra Stein Petter Haugen:


Vi får stadig høre i media at vi må redusere vårt kjøttforbruk for å redde klima. Dette er etter min mening en skikkelig skivebom og direkte feil. Nylig ble klimakur 2030 lansert og der foreslås det å legge ned over 6300 årsverk i landbruket. De årsverkene gjelder hovedsaklig der det produseres kjøtt. 


På Røros er vi veldig stolte av lokalmaten vår og Rørosmat. Det kan vi med god grunn være stolte av. Det å produsere lokal og kortreist mat er noe vi skal være stolte av og ikke skamme oss over. På britania i Trondheim der speilsalen nå har fått en Michelin stjerne brukes det råvarer fra Røros og Rørosmat. Hva en slik storstilt nedleggelse av årsverk innen norsk landbruk vil ha å si for Rørosmat er ikke godt å si, men det har neppe en positiv effekt.
I klimadebatten i dag hører vi ofte at rødt kjøtt og spesielt kua er en av miljøverstingene, men få er nok klar over hvor viktig drøvtyggere er for klima. Vi vet at kyr, sau og geit er med på å binde karbon gjennom beiting. 


For å sitere   Margaret Hellestad Eide som er prosjektleder i Agri Analyse^  Vi ser at optimal beiting kan bidra positivt i klimaregnskapet gjennom karbonlagring i jorda. Årsaken er at beiting stimulerer rotsystemet til plantene og dermed lagring av karbon.
I tillegg er beiting i utmark med på å sikre biologisk mangfold og ikke minst matsikkerhet.
 Fra kua får vi ikke bare kjøtt, men også melk. I tillegg har TINE nå begynt å kjøre biler som går på kumøkk. I følge TINE kan møkk fra ei ku gi sammen med matavfall gi nok biogass til å drive en liten personbil i ca 25 000 km. Det er definitivt klimavennlig. Fra sauen får vi ikke bare kjøtt, men ull som gir mange varme og behagelige klesplagg.


Vi står ikke bare ovenfor en klimakrise, men også tap av biologisk mangfold i en skala verden aldri før har sett maken til. Dette er gjengitt i en rapport som FN har publisert. Det er her kua, sauen og andre drøvtyggere kommer inn i bilde. Drøvtyggere spiller dermed en stor rolle i å hindre gjengroing, tap av biologisk mangfold og unngå gjødsling av utmarka.


Både Parisavtalen og FNs klimapanel er tydlige på at hvert land har et ansvar for å sikre befolkningen sin nok mat. Det å da skulle kutte over 6300 årsverk i landbruket harmoniserer dårlig med å være selvforskyldt med mat. Spesielt når vi har et mål om å få opp befolkningstallet. Er det noe vi trenger alle sammen så er det mat og et variert kosthold.
Min oppfordring er å spise norsk mat, lokalprodusert mat, spis sesong og at alle spiser opp maten sin. Velg norsk kjøtt og norske meieriprodukter neste gang du handler på butikken. Det er ikke bare klimavennlig, men bidrar også til å opprettholde mange arbeidsplasser i distriktene.


Stein Petter Haugen

Leder Røros Senterparti.

AtB AS er udemokratisk og byråkratisk og bør avvikles

Leserinnlegg fra Bjørn Salvesen:

Kollektivtilbudet i Trøndelag er et vesentlig element i å opprettholde bosetting i distriktet ved å tilby relevant transportfrekvens til nabokommuner og inn til fylkeshovedstaden Trondheim, samt å tilby en effektiv daglig forflytning av en stor prosent av innbyggerne i Trondheim med omland. AtB har bare lykkes delvis med dette.

Det har åpenbart vært utfordringer i flere år med informasjonsflyten fra politisk nivå via administrasjonen inn til ledelsen i AtB, og vise versa. Derfor la den fremlagte saken i Trøndelag Fylkesting 26.februar opp til at «Trøndelag fylkeskommune (TRFK) må revidere, presisere og harmonisere styringsverktøy for eierskapet i AtB.»

Videre står det at «Harmoniseringsarbeid innebærer en systematisk gjennomgang av eiermelding, eierstrategi og rammeavtale. Selskapets vedtekter kan tilpasses eiers signaler gjennom generalforsamling.»

«Gjennomgangen av dokumentene skal bidra til ryddig, tydelig, klart og forutsigbart eierskap. Harmoniseringen vil sørge for at forhold reguleres i riktig dokument, dobbeltbehandling skal unngås i tillegg skal det være fokus på konsekvent ordbruk,» står det også.

Svært mye av de overnevnte nødvendige men enormt tidkrevende byråkratiske prosesser skyldes eierstrukturen av AtB i et AS.

Fylkestinget hadde tidligere i møtet en glimrende gjennomgang av mulige offentlige selskapsformers egenskaper, og et offentlig eid Aksjeselskap kunne skilte med følgende karakteristika:

  • Demokratisk kontroll er svært krevende da det eneste formelle møtet med eier (fylkeskommunen) og daglig ledelse i AtB er den årlige generalforsamlingen.
  • Det er ikke krav til åpne styremøter eller tilgjengelige referater.
  • Eiers/fylkestingets styring er følgelig indirekte, og de folkevalgtes kontroll er lav.

Så hvorfor er det så populært med selskaper i det offentlige? 

– Fordi det er «moderne» ble det sagt. Fordi «alle de andre gjør det».

Ikke et godt utgangspunkt. Og rollen som både eier av selskapets aksjer, bestiller av transporttjenester fra det samme selskapet , og ikke minst betaler av disse tjenestene, er særs krevende.

I mitt virke som varaordfører på Røros i forrige periode hadde jeg flere møter med AtB med formål om å stoppe en potensiell radbrekking av busstilbudet fra fire til én daglig avgang mellom Røros og Trondheim fra 2021, som jo ikke er politisk ønsket av noen. Man møter hyggelige mennesker i AtB, og de er profesjonelle. Men i tillegg til foreløbig ikke å ha fått konkret gjennomslag for ønsker fra kommunene Røros, Holtålen og Midtre Gauldal, er følelsen av å snakke med et «selskap» distansert fra det offentlige tjenestetilbudet og offentlig sektor fremtredende. AtB oppleves som en motpart. Det er ingen god følelse.

I det framlagte forslaget fra posisjonen som ble vedtatt er et vesentlig element å se nærmere på framtidig selskapsform for AtB før sommeren. Det er jeg svært godt fornøyd med, og håpet er et flertall for å legge ned selskapet, og ta kollektivtilbudet tilbake i egenregi av fylkeskommunen. Da får man politisk kontroll med denne viktige sektoren, og man slipper et unødvendig byråkratisk kontrollregime.

Bjørn Salvesen

Trøndelag fylkesting (uavhengig)

Hva er egentlig konsultasjoner

Leserinnlegg av sametingspresident Aili Keskitalo (NSR)


Statsråd Jan Tore Sanner uttalte følgende fra sin tidligere post som statsråd med ansvar for samiske saker: «Kvaliteten på et samfunn kan måles med hvordan det behandler sine minoriteter. Med et slikt perspektiv blir demokrati noe mer enn et rent flertallsstyre.»

Det er nettopp dette konsultasjoner handler om. Det handler om reell likebehandling og like muligheter. Samene er i klart mindretall, og som urfolk har samene rett til reell deltakelse i myndighetenes behandling av saker som har særskilt betydning for samene.

Målet med konsultasjoner er å oppnå enighet, men likevel ikke et krav. I mange saker blir vi enige, nettopp fordi tidlig involvering gjør det lettere å bli enige – i motsetning til når involveringen skjer på tampen av en prosess. Det hender også at vi ikke blir enige. Men da er det en egenverdi at myndighetene også har involvert de samiske interessene, lyttet til og vurdert våre argumenter, før de endelige avgjørelsene blir tatt.

Å tilgjengeliggjøre konsultasjonsverktøyet for kommuner og fylkeskommuner er en naturlig utvikling av demokratiet vårt. At samene som urfolk blir ivaretatt gjennom konsultasjoner på alle forvaltningsnivåer er et tegn på et velutviklet demokrati. Og når flere oppgaver overføres fra staten blir avgjørelser i kommuner og fylkeskommunene enda viktigere for oss samer.

Jeg mener at lovforslaget om konsultasjoner foreslår en god og fleksibel løsning for kommunene og fylkeskommunene. Forslaget tar høyde for at kommunene er ulike, og det er i stor grad opp til kommunene selv å finne beste gjennomføring for konsultasjoner. Konsultasjonene skal i hovedsak skje med de lokale samene, ikke Sametinget. I mange kommuner finnes det allerede gode rutiner og praksis for hvordan de involverer sine innbyggere. Flere av disse eksemplene trekkes fram i veilederen for konsultasjoner på lokalt og regionalt nivå.

En myte om konsultasjoner er at det skal foregå i hemmelighet. Kommunene og fylkeskommunene bestemmer selv om konsultasjonsdokumenter skal unntas fra hovedregelen om offentlighet, slik de også kan i andre prosesser. Vi ser det som positivt om myndighetene velger å praktisere åpenhet rundt konsultasjoner. Uansett skal resultatet av konsultasjoner være offentlig, noe som vanligvis skjer ved at en sluttprotokoll fra konsultasjonene blir offentlig. Et paradoks med påstanden om «hemmelige konsultasjoner» er at det ikke føres protokoller fra de vanlige møtene til myndighetene. I så måte er det mer åpenhet rundt konsultasjoner enn rundt andre møter.

Jeg ser med glede i høringsuttalelsene som har kommet inn at flere kommuner, blant annet fra Røros, ser konsultasjoner som et verktøy som vil gjøre saksbehandlingen deres bedre. Det er et godt grunnlag for å få konsultasjoner til å fungere.

Sametingspresident Aili Keskitalo (NSR)

Utvidet skjenketid ved spesielle arrangementer

Leserinnlegg av Arne M. Grådal

Jeg leser at kommunestyret under årets martna innvilget utvidet skjenketid  fram til kl 0200 dagene tirsdag til fredag.  AP v/Tønset er sitert med «viktig at bedriftene kan ta ut det de kan av inntekter.»

Innvilget med 15 mot 12 stemmer.  Dersom de øvrige 14 forfekter samme  syn som Tønset  er jeg bekymret for den videre behandling av ruspolitikken.

Når gjeldende forskrift har kl. 0100 unntatt fredag/lørdag som har 0200 så tilfredsstilles behovet også under martna og julemarked.  Argument som at Røros er et turiststed og derav bør være liberale mht skjenketid vil jeg påstå er misforstått.  Som representant for ordensmakta i ca 20 år på martnan har jeg fått mange undrende spørsmål fra turister hva gjelder alkoholkonsum på offentlig sted og inne på skjenkesteder. Så skal det sies at det over tid er en vesentlig bedring, men det sier mest om hvor ille det var før! Et annet argument for å utvide til 0200 er at trengselen blir mer spredt ut over natta. Lokalbefolkningen vil fort lære seg at det kan være greit å gå ut før midnatt når det stenger en time før! I framtidige diskusjoner bør definitivt folkehelsa vektlegges mest. Alle vet vi at kostnadene tilknyttet rus er formidable.  Vår region definitivt intet unntak. 

Mange spør sikkert om en time lengre skjenketid har noen innvirkning på alkoholkonsumet? Det handler om å gi tydelig signal hvordan vi vil ha det.  Ikke minst overfor ungdommen er dette viktig.

Det burde være en selvfølge at folkevalgte lytter mer til ordensmakt og legevakt for det er nå tross alt de som er på jobb og erfarer hva overdrevent alkoholkonsum kan medføre både på kort og lang sikt.

Jeg velger tro at også de ansatte på serveringsstedene ville se fram til å komme hjem «før mårråssola rinn».  

Røros, 26.feb. Arne M. Grådal

Vaksinekrav i barnehagene

Leserinnlegg fra Åshild Bruun-Gundersen, Helsepolitisk talsperson FrP:

Vaksinemotstandere bidrar til å holde liv i sykdommer som burde utryddes. Dersom du lar være å vaksinere deg, er det faktisk ingen privatsak – det er et potensielt dødelig problem for andres barn, og du utsetter alle spedbarn i Norge for livsfarlige sykdommer. 

Fremskrittspartiet vil innføre krav om at alle barn skal følge barnevaksinasjonsprogrammet. 

Kopper tok livet av opp mot 500 millioner mennesker på 1900-tallet. Før vi fikk vaksiner levde foreldre i en kontinuerlig og reell frykt for sykdommer vi i dag knapt kjenner navnet på. Bare antibiotika kan konkurrere med vaksiner når det kommer til å stoppe meningsløs barnedød. Det anslås at vaksinen mot meslinger redder livet til 23 millioner mennesker. Likevel øker antall vaksinemotstandere

I fjor døde 140.000 mennesker av meslinger, de fleste av dem barn. Tallene øker for hvert år. FrP mener at vi rett og slett ikke kan godta at en sykdom som har vært på god vei til å bli utslettet, blusser opp på denne måten. Vi har klart å utrydde sykdommer tidligere. Nå må vi som samfunn våge å ta en kontroversiell debatt, og sørge for at dagens dødelige sykdommer utryddes. Da må vi slutte å trekke på skuldrene av vaksinemotstanderne – det angår også dine barn. 

Fremskrittspartiet mener at alle offentlige barnehager bør innføre vaksinekrav. Barnehagen skal være et trygt sted å være, både for de barna som av medisinske grunner ikke kan vaksineres, men også for de barna som er for små til å ha fått tilbudet. Ingen har rett til å utsette andre og deres barn for smitte av alvorlige og dødelige sykdommer. Vet du om barnehagen din har gitt barnet ditt trygge omgivelser og stilt vaksinekrav blant alle barn og ansatte?

[metaslider id=»112004″]

Trøndelag har råvarene – men mangler folkene!

Leserinnlegg fra fylkespolitikerne Henrik Kierulf og Ingvill Dalseg, Høyre:

Trøndelags gjennombrudd som internasjonal matregion åpner for store muligheter for trøndersk næringsliv. Trøndelag og Trondheim er anbefalt som «European Region of Gastronomy 2022». To trondheimsrestauranter er tildelt Michelinstjerner og i skrivende stund dalte den tredje stjernen ned over Speilsalen i Britannia. Kortreist mat setter nye salgsrekorder. Sjømat fra Trøndelag selges over hele verden.

Denne suksessen bygger på et godt samspill mellom by og land, gode råvarer, fagkunnskap, forskning og utvikling. For å lykkes i det videre arbeidet må vi rekruttere flere til fagområdet. Høyre fremmet forslag for Trøndelag fylkesting om en handlingsplan for rekruttering til restaurant- og matfag, denne ble vedtatt desember 2019. Bakgrunnen var at det over flere år har vært for få søkere til fagene og med det et betydelig underskudd på arbeidskraft i mat- og reiselivsbransjen. Tilbakemeldingene fra restauranter, hoteller, institusjonskjøkken er de samme – de mangler arbeidskraft. Det er kritisk og det er nødvendig at det nå utarbeides en konkret handlingsplan for hvordan vi skal få flere unge til å søke disse fagene.

Trøndelag Høyres vedtok i vårt fylkesårsmøte at vi vil gjøre ennå mer for å løfte mat- og reiselivsbransjen i Trøndelag. Det må utvikles en helhetlig satsing på matfag i utdanningssystemet, fra grunnskolen og den videregående skolen til universitetene. Grunnskolen må bidra til å gjøre mat- og helsefaget attraktivt, et eksempel er Oppdal barneskole, hvor elevene først jakter på rein i fjellet, deretter parterer dyret, lager retter av reinsdyrkjøtt og til sist serverer rettene. Mat og mattradisjoner må få en plass i kulturskolene, gjerne private kulturskoler slik som Liantunet, i Trondheim. I trøndersk idrett har man «størst i bredden, best i toppen» som slagord. Kanskje er det en tilnærming vi også burde ha innen restaurant- og matfag. Etablering av et landsdekkende faglig topptilbud innen restaurant- og matfag i Trøndelag, kan være en mulighet, en landslinje i restaurant- og matfag eksempelvis i samarbeid mellom videregående skole og universitetsmiljøet.  

De som jobber innenfor kultur, servering og opplevelsesnæringene fortjener anerkjennelse, og må sikres gode lønns- og arbeidsvilkår. Useriøse aktører må lukes ut gjennom gode systemer for tilsyn og kontroll. Trøndelag Høyre vil også koble trønderske råvarer med matkompetanse blant innvandrere i Trøndelag, for å bidra til innovasjon og nye produkter. 

Høyre vil også gjøre reiseruten i Trøndelag mer tilrettelagt, et reisekort som gir deg mulighet til å reise så mye du vil på fylkeskommunale transportmidler, et visst antall dager, utvikles nå etter initiativ fra oss. Høyre ønsker at dette reisekoret knyttes opp til mat- og drikkebaserte opplevelser i hele Trøndelag. 

Dyktige fagfolk som kan produsere, foredle, tilberede, servere og formidle historiene som skaper den helhetlige opplevelsen av mat i Trøndelag, etterlyses! 

[metaslider id=»112004″]

SV gratulerer med samenes nasjonaldag

Leserinnlegg av Christian Elgaaen, Hanne Hauge, Hilde Gaebpie Danielsen og Marianne Moseng Breigutu.

Samefolket har en viktig plass i Norges historie og samtid. Som urfolk har samene rett til å få leve med sin kultur, næringer og språk. Norge plikter å sørge for at disse rettighetene ivaretas.

Samisk og norsk er likeverdige språk. Fornorskingspolitikken har satt de samiske språkene under hardt press. SV vil arbeide for styrking av muligheten til å bruke og lære samisk, både i by og bygd, i nord og i sør. Alle i landet må få bedre kunnskap om samisk historie, språk og kultur gjennom skolegangen. Røros kommune har et særskilt og spesielt ansvar her som forvaltningskommune for samiske språk.

Utøvere av samisk kultur og næring må få spillerom til å drive på egne premisser. Samiske kulturarrangement og institusjoner er viktige møteplasser der samer og andre kan oppleve samisk kultur. Slike møteplasser må det offentlige støtte opp om.

Samiske primærnæringer må gis mulighet til å leve og vokse. Reindrifta er en viktig næring i vår region og er med på å skape mange arbeidsplasser. SV vil hindre at reindrifta mister viktige arealer til vindkraft og gruver.

Samene må sikres avgjørende innflytelse over beslutninger som angår samisk språk, kultur og samfunnsliv. SV vil øke bevilgningene til Sametinget og styrke dets konsultasjonsrett.

SV ønsker at 6. februar skal være en offentlig høytidsdag, der hele Norge tar del i feiringen av samefolket og samisk kultur.

Lahkoe saemien åålmegebiejjine, gaajkh dovnesh!

Christian Elgaaen, Hanne Hauge, Hilde Gaebpie Danielsen og Marianne Moseng Breigutu

kommunestyrerepresentanter Røros SV.

Om barnehageplasser

Kronikk av ordfører Isak V. Busch

Gjennom de siste ukene har jeg fått mange henvendelser fra både innbyggere, foreldre, ansatte og andre som er opptatt av barnehagene i kommunen vår. I kommunestyremøtet 23/1.20 ble det orientert om bakgrunnen for at barn nå har fått plass på venteliste og hva det vil koste å kunne tilby disse plass utenfor barnehagenes hovedopptak.

Etter at kommunestyret nå har sagt sitt, vil jeg gjerne komme med mine synspunkter og kommentarer til saken om barnehageplasser som har versert de siste ukene. 

Å regne på barnehageplasser er mer komplisert enn man skulle tro.  Man regner i ekvivalenter. For enkelhets skyld kaller jeg det plasser i resten av innlegget. Småbarn (barn opp til tre år) opptar to plasser. Storbarn (barn fra tre år) opptar en plass.  Tidligere ble man definert som storbarn fra 1. januar det året man fylte tre år, noe som frigjorde en god del plasser 1. januar hvert år. Nå er imidlertid barnehageloven endret, og man regnes som storbarn fra 1. august det året man fyller tre år. Dette medfører at der man tidligere kunne tilby en god del plasser gjennom supplerende inntak fra januar, ikke lengre kan gjøre det. For Røros vedkommende er konsekvensen av denne endringen totalt 40 plasser (eller 20 småbarnsplasser) færre i januar 2020, enn vi hadde før denne endringen.  Situasjonen vi nå har skyldes altså ikke at kommunen har kuttet i de økonomiske rammene for barnehagene – tvert imot har den økt gjennom de siste årene. Denne økningen i overføringene mener jeg er helt riktig. 

Situasjonen vi nå har på Røros der vi ikke kan tilbybarnehageplasser til de som ønsker det utenfor hovedopptak er ikke unik for Røros. De nyeste tallene jeg har fra utdanningsdirektoratet viser at dette er tilfelle for 84% av landets kommuner. Dette gjør selvsagt ikke situasjonen enklere for de som gjerne skulle hatt barnehageplass nå, men jeg synes det er viktig å få frem at Røros slett ikke er noen «versting» på dette. Alle som har rett på barnehageplass, får det på Røros. 

Når folk spør meg om det virkelig kan være så vanskelig å «putte inn» noen ekstra unger synes jeg det viser liten forståelse og respekt for den jobben som faktisk gjøres i barnehagene. En barnehage er ikke bare en oppbevaringsplass for barn. Barna skal leke, lære og utvikle seg. Til det trenger man egnede arealer og nok voksne (pedagoger, fagarbeidere og assistenter) på jobb. Å putte inn flere barn i en barnehage uten i tillegg ha hverken bemanning eller arealer nok vil øke presset på de ansatte og arealene som er der, og vil i sum kunne gå ut over kvaliteten på barnehagene. Det ønsker ingen. 

Pedagognorm, bemanningsnorm og arealnorm er innført som statlige direktiver i løpet av de siste årene. Dette tror jeg vil gi bedre barnehager! Utfordringen med dette er at det koster. De økte utgiftene kommunene har fått med dette har ikke blitt hensyntatt i statsbudsjett, og kommunene får økte utgifter. I våre politisk vedtatte vedtekter for barnehagene står det at vi skal følge disse normene. Det gjør vi fordi vi mener det er til det beste for barna. 

Det er også nedfelt i våre barnehagevedtekter at Røros kommune fortløpende skal foreta opptak når det blir ledige plasser i løpet av året.  Alle politikere og relevante administrativt ansatte i Røros kommune er enige om at vi ønsker å kunne tilby løpende opptak i våre barnehager. Likevel må vi forholde oss til en knallhard realitet om en kommuneøkonomi som balanserer på en knivsegg. Vi har fått tall på at det vil koste oss nærmere 7 millioner ekstra i året å få til dette. Har vi råd til å tilby det samme som et fåtall av landets kommuner gjør, eller må vi legge oss på det samme nivået som 84% av landets kommuner? Under kommunestyremøtet fikk vi høre i klare ord fra KS konsulent Håvard Moe at det måtte vi gjerne gjøre, men da kunne han nærmest garantere oss en plass på ROBEK-lista og konsekvensen av det hadde vært at vi ikke fikk bygget de nye barnehagene vi sårt trenger. Da hadde vi kommet inn i en selvforsterkende spiral som hadde gjort barnehagesituajsonen enda mer prekær. Kommunestyret har enstemmig vedtatt at vi skal ha et hovedopptak med Søknadsfrist 1. mars. Hovedopptaket gjelder barn som har lovfestet rett til barnehageplass og som står uten barnehageplass, og barn som søker endring av oppholdstid. I tillegg skal det fortløpende bli foretatt opptak når det blir ledige plasser i løpet av året. Dette opptaket gjelder for barn med og uten barnehageplass som søker utenom fristen for hovedopptak.

Jeg mener vi bør ha et langsiktig mål om å få til løpende barnehageopptak. Likevel vil det være uredelig av meg å love ut at vi får til dette i år, og jeg kan heller ikke si noe om når eller om vi i det hele tatt kommer dit vi ønsker. Men vi kan jobbe for å komme oss dit! Dette er til syvende og sist et nasjonalt problem, og jeg tror det koster storsamfunnet adskillige millioner at foreldre må ta ut ulønnet permisjon når de ikke får barnehageplass når permisjonstiden er utløpt. Alle barn bør ha lovfestet rett til barnehageplass fra den måneden de fyller ett år, og jeg opplever at det er stor vilje blant de politiske partiene på Røros til å løfte dette opp på et nasjonalt nivå i sine respektive partier. 

Nærskolen gir trygghet

Leserinnlegg fra Emilie Ryen Løkken:


Den stadig sentraliserende politikken til regjeringen tar tilsynelatende aldri slutt. Nå står trønderske videregående skolen for tur, og regjeringen med Høyre og Fremskrittspartiet i spissen truer nå med tvangsinnføring av karakterbasert opptak. Senterungdommen mener at dette vil skape større forskjeller skolene imellom skolene både i Trøndelag og resten av landet, og at trønderske elever vil bli tvunget inn i et lotteri: Karakterene er ditt lodd – som igjen avgjør hvilken skole du får gå på, og hvor lang skolevei du får. Skal vi klare å beholde skolene i fylket er vi iallfall nødt til å samarbeide, ikke utestenge hverandre. 

I dag har fylkeskommunen 32 videregående skoler, fra Røros i sør til Ytre Namdal i nord. Vi i senterungdommen mener at alle elever har rett på et godt tilbud – uansett hvor i fylket man bor. I tillegg er det også viktig med en bred elevsammensetning. En innføring av karakterbasert opptak kan derimot skape større forskjeller mellom skolene, da man risikerer at elever med gode karakterer samles på en skole og motsatt. Dette så man i Trondheim før innføringen av nærskoleprinsippet på midten av 2000-tallet, siden man nærmest kunne dele inn i A og B- skoler. Senterungdommen mener derfor at nærskoleprinsippet bør bevares, slik at man fortsatt får en skole med fellesskap i fokus, fremfor konkurranse og rangering.

Karakterbasert opptak fjerner retten til en skoleplass i nærmiljøet. Når retten på skoleplass i nærmiljøet fjernes, risikerer vi å sette ungdom på bussturer på flere timer til neste videregående skole. Senterungdommen ønsker at ungdom skal få bo lengst mulig hjemme, og nærskoleprinsippet er en viktig forutsetning for dette. 

I 2017 ble det gjort forskning i norddelen av Trøndelag som viste at mange ble ensomme av å bo på hybel. Det er derfor bekymringsfullt at elever kan risikere å måtte flytte på hybel mot sin vilje, som en konsekvens av at man ikke kommer inn på sin nærskole. For mange er det en grunnleggende trygghet i å kunne bo hjemme så lenge som mulig, slik at man får et godt utgangspunkt for å håndtere overgangen til voksenlivet på en god måte.  

Gunnar Alstad, tidligere fylkespolitiker for Trøndelag Senterparti uttalte følgende til utdanningsnytt.no i 2018: “Det er viktig å ha skoler ute i distriktene. Både for å kunne tilby utdanning, men også for å skape arbeidsplasser. Når unge utdanner seg et sted, er det større sannsynlighet for at de også bosetter seg der og er med på å sikre rekrutteringen til næringslivet i distriktene” 

Så derfor: når flest mulig får ta utdanning i sitt nærmiljø sikrer man lokal tilgang på arbeidskraft. Røros Senterungdom frykter for konsekvensene for Røros og nabokommunene som lokalsamfunn dersom nærskolen forsvinner. Røros videregående skole er svært viktig for ungdommer i Røros kommune, men også viktig for ungdommer i nabokommunene.  Røros videregående skole gir ungdom mulighet til å ta utdanning i sitt lokalmiljø, slik at man kan starte rett i jobb etter endt utdanning. Skolen vår er også med på sikre bedrifter tilgang på faglært arbeidskraft, som gjør det er mulig å etablere seg og satse på Røros. 

Vi ønsker lys i alle vinduer og levende lokalmiljøer, derfor vil vi ta dette opp med våre partifeller i fylkesting og storting. Røros Senterparti vil alltid kjempe for Røros og regionen vår. Bli med oss og redd nærskolen og lokalmiljøet vårt. 

Emilie Ryen Løkken (Leder av Røros senterungdom) 

Bli med i demonstrasjon på tirsdag

I den større delen av et tiår har sentraliseringens spøkelse ruslet over landet. Det har tatt veistasjoner og skoler; det har rasert helsetilbud og politidistrikt. Det har brutalt og meningsløst slått sammen store landmasser som hver for seg fungerte helt fint. Nådeløst har det pålagt distriktskommune etter distriktskommune oppgaver uten å finansiere dem, samtidig som større byer blir prioritert i tjenester tilbudt.

Nå, mot slutten av regjeringens andre periode, vil spøkelset enda en gang ødelegge et system som i utgangspunktet var helt kurant: Nærskoleprinsippet. 

For, selv om Trøndelag stemte hardt imot regjeringen og dens uholdbare sentralisering ved valget 2019, har de som sitter ved roret i Oslo bestemt seg om å tvinge fra oss nærskoleprinsippet. De ser vekk fra en høringsrunde som i overveldende flertall sier nei til konkurransebasert opptak, og opptrer på en legitimt frekk måte når de, før høringsrunden er over, annonserer at de ønsker å fjerne nærskoleprinsippet. 

Konsekvent, står vi på Røros nå overfor en situasjon hvor vi kan vente å se at vår videregåendeskole, som en fantastisk ressurs og bærebjelke i lokalsamfunnet, kan bli hensynsløst svekket. 

Dette kan ikke Røros AUF godta. 
Derfor demonstrerer vi utenfor Røros videregående skole, klokken 13:30 den 14. januar; det vil si denne tirsdagen. Alle som støtter oss i vår kamp for å beholde nærskoleprinsippet, og konsekvent, vår VGS, er selvsagt velkomne til å møte på demonstrasjonen. Dette er en demonstrasjon som foregår i samarbeid med elevrådet fordi vi mener det er viktig å respektere elevdemokratiet, også når regjeringen aktivt viser forakt for det.