Leserinnlegg

Leserinnlegg fra Stein Petter Haugen:

Vi får stadig høre i media at vi må redusere vårt kjøttforbruk for å redde klima. Dette er etter min mening en skikkelig skivebom og direkte feil. Nylig ble klimakur 2030 lansert og der foreslås det å legge ned over 6300 årsverk i landbruket. De årsverkene gjelder hovedsaklig der det produseres kjøtt. 

På Røros er vi veldig stolte av lokalmaten vår og Rørosmat. Det kan vi med god grunn være stolte av. Det å produsere lokal og kortreist mat er noe vi skal være stolte av og ikke skamme oss over. På britania i Trondheim der speilsalen nå har fått en Michelin stjerne brukes det råvarer fra Røros og Rørosmat. Hva en slik storstilt nedleggelse av årsverk innen norsk landbruk vil ha å si for Rørosmat er ikke godt å si, men det har neppe en positiv effekt.
I klimadebatten i dag hører vi ofte at rødt kjøtt og spesielt kua er en av miljøverstingene, men få er nok klar over hvor viktig drøvtyggere er for klima. Vi vet at kyr, sau og geit er med på å binde karbon gjennom beiting. 

For å sitere   Margaret Hellestad Eide som er prosjektleder i Agri Analyse^  Vi ser at optimal beiting kan bidra positivt i klimaregnskapet gjennom karbonlagring i jorda. Årsaken er at beiting stimulerer rotsystemet til plantene og dermed lagring av karbon.
I tillegg er beiting i utmark med på å sikre biologisk mangfold og ikke minst matsikkerhet.
 Fra kua får vi ikke bare kjøtt, men også melk. I tillegg har TINE nå begynt å kjøre biler som går på kumøkk. I følge TINE kan møkk fra ei ku gi sammen med matavfall gi nok biogass til å drive en liten personbil i ca 25 000 km. Det er definitivt klimavennlig. Fra sauen får vi ikke bare kjøtt, men ull som gir mange varme og behagelige klesplagg.

Vi står ikke bare ovenfor en klimakrise, men også tap av biologisk mangfold i en skala verden aldri før har sett maken til. Dette er gjengitt i en rapport som FN har publisert. Det er her kua, sauen og andre drøvtyggere kommer inn i bilde. Drøvtyggere spiller dermed en stor rolle i å hindre gjengroing, tap av biologisk mangfold og unngå gjødsling av utmarka.

Både Parisavtalen og FNs klimapanel er tydlige på at hvert land har et ansvar for å sikre befolkningen sin nok mat. Det å da skulle kutte over 6300 årsverk i landbruket harmoniserer dårlig med å være selvforskyldt med mat. Spesielt når vi har et mål om å få opp befolkningstallet. Er det noe vi trenger alle sammen så er det mat og et variert kosthold.
Min oppfordring er å spise norsk mat, lokalprodusert mat, spis sesong og at alle spiser opp maten sin. Velg norsk kjøtt og norske meieriprodukter neste gang du handler på butikken. Det er ikke bare klimavennlig, men bidrar også til å opprettholde mange arbeidsplasser i distriktene.

Stein Petter Haugen

Leder Røros Senterparti.

Leserinnlegg av sametingspresident Aili Keskitalo (NSR)

Statsråd Jan Tore Sanner uttalte følgende fra sin tidligere post som statsråd med ansvar for samiske saker: «Kvaliteten på et samfunn kan måles med hvordan det behandler sine minoriteter. Med et slikt perspektiv blir demokrati noe mer enn et rent flertallsstyre.»

Det er nettopp dette konsultasjoner handler om. Det handler om reell likebehandling og like muligheter. Samene er i klart mindretall, og som urfolk har samene rett til reell deltakelse i myndighetenes behandling av saker som har særskilt betydning for samene.

Målet med konsultasjoner er å oppnå enighet, men likevel ikke et krav. I mange saker blir vi enige, nettopp fordi tidlig involvering gjør det lettere å bli enige – i motsetning til når involveringen skjer på tampen av en prosess. Det hender også at vi ikke blir enige. Men da er det en egenverdi at myndighetene også har involvert de samiske interessene, lyttet til og vurdert våre argumenter, før de endelige avgjørelsene blir tatt.

Å tilgjengeliggjøre konsultasjonsverktøyet for kommuner og fylkeskommuner er en naturlig utvikling av demokratiet vårt. At samene som urfolk blir ivaretatt gjennom konsultasjoner på alle forvaltningsnivåer er et tegn på et velutviklet demokrati. Og når flere oppgaver overføres fra staten blir avgjørelser i kommuner og fylkeskommunene enda viktigere for oss samer.

Jeg mener at lovforslaget om konsultasjoner foreslår en god og fleksibel løsning for kommunene og fylkeskommunene. Forslaget tar høyde for at kommunene er ulike, og det er i stor grad opp til kommunene selv å finne beste gjennomføring for konsultasjoner. Konsultasjonene skal i hovedsak skje med de lokale samene, ikke Sametinget. I mange kommuner finnes det allerede gode rutiner og praksis for hvordan de involverer sine innbyggere. Flere av disse eksemplene trekkes fram i veilederen for konsultasjoner på lokalt og regionalt nivå.

En myte om konsultasjoner er at det skal foregå i hemmelighet. Kommunene og fylkeskommunene bestemmer selv om konsultasjonsdokumenter skal unntas fra hovedregelen om offentlighet, slik de også kan i andre prosesser. Vi ser det som positivt om myndighetene velger å praktisere åpenhet rundt konsultasjoner. Uansett skal resultatet av konsultasjoner være offentlig, noe som vanligvis skjer ved at en sluttprotokoll fra konsultasjonene blir offentlig. Et paradoks med påstanden om «hemmelige konsultasjoner» er at det ikke føres protokoller fra de vanlige møtene til myndighetene. I så måte er det mer åpenhet rundt konsultasjoner enn rundt andre møter.

Jeg ser med glede i høringsuttalelsene som har kommet inn at flere kommuner, blant annet fra Røros, ser konsultasjoner som et verktøy som vil gjøre saksbehandlingen deres bedre. Det er et godt grunnlag for å få konsultasjoner til å fungere.

Sametingspresident Aili Keskitalo (NSR)

Leserinnlegg fra Åshild Bruun-Gundersen, Helsepolitisk talsperson FrP:

Vaksinemotstandere bidrar til å holde liv i sykdommer som burde utryddes. Dersom du lar være å vaksinere deg, er det faktisk ingen privatsak – det er et potensielt dødelig problem for andres barn, og du utsetter alle spedbarn i Norge for livsfarlige sykdommer. 

Fremskrittspartiet vil innføre krav om at alle barn skal følge barnevaksinasjonsprogrammet. 

Kopper tok livet av opp mot 500 millioner mennesker på 1900-tallet. Før vi fikk vaksiner levde foreldre i en kontinuerlig og reell frykt for sykdommer vi i dag knapt kjenner navnet på. Bare antibiotika kan konkurrere med vaksiner når det kommer til å stoppe meningsløs barnedød. Det anslås at vaksinen mot meslinger redder livet til 23 millioner mennesker. Likevel øker antall vaksinemotstandere

I fjor døde 140.000 mennesker av meslinger, de fleste av dem barn. Tallene øker for hvert år. FrP mener at vi rett og slett ikke kan godta at en sykdom som har vært på god vei til å bli utslettet, blusser opp på denne måten. Vi har klart å utrydde sykdommer tidligere. Nå må vi som samfunn våge å ta en kontroversiell debatt, og sørge for at dagens dødelige sykdommer utryddes. Da må vi slutte å trekke på skuldrene av vaksinemotstanderne – det angår også dine barn. 

Fremskrittspartiet mener at alle offentlige barnehager bør innføre vaksinekrav. Barnehagen skal være et trygt sted å være, både for de barna som av medisinske grunner ikke kan vaksineres, men også for de barna som er for små til å ha fått tilbudet. Ingen har rett til å utsette andre og deres barn for smitte av alvorlige og dødelige sykdommer. Vet du om barnehagen din har gitt barnet ditt trygge omgivelser og stilt vaksinekrav blant alle barn og ansatte?

[metaslider id=»112004″]

Leserinnlegg fra fylkespolitikerne Henrik Kierulf og Ingvill Dalseg, Høyre:

Trøndelags gjennombrudd som internasjonal matregion åpner for store muligheter for trøndersk næringsliv. Trøndelag og Trondheim er anbefalt som «European Region of Gastronomy 2022». To trondheimsrestauranter er tildelt Michelinstjerner og i skrivende stund dalte den tredje stjernen ned over Speilsalen i Britannia. Kortreist mat setter nye salgsrekorder. Sjømat fra Trøndelag selges over hele verden.

Denne suksessen bygger på et godt samspill mellom by og land, gode råvarer, fagkunnskap, forskning og utvikling. For å lykkes i det videre arbeidet må vi rekruttere flere til fagområdet. Høyre fremmet forslag for Trøndelag fylkesting om en handlingsplan for rekruttering til restaurant- og matfag, denne ble vedtatt desember 2019. Bakgrunnen var at det over flere år har vært for få søkere til fagene og med det et betydelig underskudd på arbeidskraft i mat- og reiselivsbransjen. Tilbakemeldingene fra restauranter, hoteller, institusjonskjøkken er de samme – de mangler arbeidskraft. Det er kritisk og det er nødvendig at det nå utarbeides en konkret handlingsplan for hvordan vi skal få flere unge til å søke disse fagene.

Trøndelag Høyres vedtok i vårt fylkesårsmøte at vi vil gjøre ennå mer for å løfte mat- og reiselivsbransjen i Trøndelag. Det må utvikles en helhetlig satsing på matfag i utdanningssystemet, fra grunnskolen og den videregående skolen til universitetene. Grunnskolen må bidra til å gjøre mat- og helsefaget attraktivt, et eksempel er Oppdal barneskole, hvor elevene først jakter på rein i fjellet, deretter parterer dyret, lager retter av reinsdyrkjøtt og til sist serverer rettene. Mat og mattradisjoner må få en plass i kulturskolene, gjerne private kulturskoler slik som Liantunet, i Trondheim. I trøndersk idrett har man «størst i bredden, best i toppen» som slagord. Kanskje er det en tilnærming vi også burde ha innen restaurant- og matfag. Etablering av et landsdekkende faglig topptilbud innen restaurant- og matfag i Trøndelag, kan være en mulighet, en landslinje i restaurant- og matfag eksempelvis i samarbeid mellom videregående skole og universitetsmiljøet.  

De som jobber innenfor kultur, servering og opplevelsesnæringene fortjener anerkjennelse, og må sikres gode lønns- og arbeidsvilkår. Useriøse aktører må lukes ut gjennom gode systemer for tilsyn og kontroll. Trøndelag Høyre vil også koble trønderske råvarer med matkompetanse blant innvandrere i Trøndelag, for å bidra til innovasjon og nye produkter. 

Høyre vil også gjøre reiseruten i Trøndelag mer tilrettelagt, et reisekort som gir deg mulighet til å reise så mye du vil på fylkeskommunale transportmidler, et visst antall dager, utvikles nå etter initiativ fra oss. Høyre ønsker at dette reisekoret knyttes opp til mat- og drikkebaserte opplevelser i hele Trøndelag. 

Dyktige fagfolk som kan produsere, foredle, tilberede, servere og formidle historiene som skaper den helhetlige opplevelsen av mat i Trøndelag, etterlyses! 

[metaslider id=»112004″]

Leserinnlegg av Christian Elgaaen, Hanne Hauge, Hilde Gaebpie Danielsen og Marianne Moseng Breigutu.

Samefolket har en viktig plass i Norges historie og samtid. Som urfolk har samene rett til å få leve med sin kultur, næringer og språk. Norge plikter å sørge for at disse rettighetene ivaretas.

Samisk og norsk er likeverdige språk. Fornorskingspolitikken har satt de samiske språkene under hardt press. SV vil arbeide for styrking av muligheten til å bruke og lære samisk, både i by og bygd, i nord og i sør. Alle i landet må få bedre kunnskap om samisk historie, språk og kultur gjennom skolegangen. Røros kommune har et særskilt og spesielt ansvar her som forvaltningskommune for samiske språk.

Utøvere av samisk kultur og næring må få spillerom til å drive på egne premisser. Samiske kulturarrangement og institusjoner er viktige møteplasser der samer og andre kan oppleve samisk kultur. Slike møteplasser må det offentlige støtte opp om.

Samiske primærnæringer må gis mulighet til å leve og vokse. Reindrifta er en viktig næring i vår region og er med på å skape mange arbeidsplasser. SV vil hindre at reindrifta mister viktige arealer til vindkraft og gruver.

Samene må sikres avgjørende innflytelse over beslutninger som angår samisk språk, kultur og samfunnsliv. SV vil øke bevilgningene til Sametinget og styrke dets konsultasjonsrett.

SV ønsker at 6. februar skal være en offentlig høytidsdag, der hele Norge tar del i feiringen av samefolket og samisk kultur.

Lahkoe saemien åålmegebiejjine, gaajkh dovnesh!

Christian Elgaaen, Hanne Hauge, Hilde Gaebpie Danielsen og Marianne Moseng Breigutu

kommunestyrerepresentanter Røros SV.

Leserinnlegg fra Emilie Ryen Løkken:

Den stadig sentraliserende politikken til regjeringen tar tilsynelatende aldri slutt. Nå står trønderske videregående skolen for tur, og regjeringen med Høyre og Fremskrittspartiet i spissen truer nå med tvangsinnføring av karakterbasert opptak. Senterungdommen mener at dette vil skape større forskjeller skolene imellom skolene både i Trøndelag og resten av landet, og at trønderske elever vil bli tvunget inn i et lotteri: Karakterene er ditt lodd – som igjen avgjør hvilken skole du får gå på, og hvor lang skolevei du får. Skal vi klare å beholde skolene i fylket er vi iallfall nødt til å samarbeide, ikke utestenge hverandre. 

I dag har fylkeskommunen 32 videregående skoler, fra Røros i sør til Ytre Namdal i nord. Vi i senterungdommen mener at alle elever har rett på et godt tilbud – uansett hvor i fylket man bor. I tillegg er det også viktig med en bred elevsammensetning. En innføring av karakterbasert opptak kan derimot skape større forskjeller mellom skolene, da man risikerer at elever med gode karakterer samles på en skole og motsatt. Dette så man i Trondheim før innføringen av nærskoleprinsippet på midten av 2000-tallet, siden man nærmest kunne dele inn i A og B- skoler. Senterungdommen mener derfor at nærskoleprinsippet bør bevares, slik at man fortsatt får en skole med fellesskap i fokus, fremfor konkurranse og rangering.

Karakterbasert opptak fjerner retten til en skoleplass i nærmiljøet. Når retten på skoleplass i nærmiljøet fjernes, risikerer vi å sette ungdom på bussturer på flere timer til neste videregående skole. Senterungdommen ønsker at ungdom skal få bo lengst mulig hjemme, og nærskoleprinsippet er en viktig forutsetning for dette. 

I 2017 ble det gjort forskning i norddelen av Trøndelag som viste at mange ble ensomme av å bo på hybel. Det er derfor bekymringsfullt at elever kan risikere å måtte flytte på hybel mot sin vilje, som en konsekvens av at man ikke kommer inn på sin nærskole. For mange er det en grunnleggende trygghet i å kunne bo hjemme så lenge som mulig, slik at man får et godt utgangspunkt for å håndtere overgangen til voksenlivet på en god måte.  

Gunnar Alstad, tidligere fylkespolitiker for Trøndelag Senterparti uttalte følgende til utdanningsnytt.no i 2018: “Det er viktig å ha skoler ute i distriktene. Både for å kunne tilby utdanning, men også for å skape arbeidsplasser. Når unge utdanner seg et sted, er det større sannsynlighet for at de også bosetter seg der og er med på å sikre rekrutteringen til næringslivet i distriktene” 

Så derfor: når flest mulig får ta utdanning i sitt nærmiljø sikrer man lokal tilgang på arbeidskraft. Røros Senterungdom frykter for konsekvensene for Røros og nabokommunene som lokalsamfunn dersom nærskolen forsvinner. Røros videregående skole er svært viktig for ungdommer i Røros kommune, men også viktig for ungdommer i nabokommunene.  Røros videregående skole gir ungdom mulighet til å ta utdanning i sitt lokalmiljø, slik at man kan starte rett i jobb etter endt utdanning. Skolen vår er også med på sikre bedrifter tilgang på faglært arbeidskraft, som gjør det er mulig å etablere seg og satse på Røros. 

Vi ønsker lys i alle vinduer og levende lokalmiljøer, derfor vil vi ta dette opp med våre partifeller i fylkesting og storting. Røros Senterparti vil alltid kjempe for Røros og regionen vår. Bli med oss og redd nærskolen og lokalmiljøet vårt. 

Emilie Ryen Løkken (Leder av Røros senterungdom)