Kultur

+ Publikumsrekord i Smelthytta i sommer

av

Museet og verdensarvsenteret i Smelthytta har hatt det beste besøket på 20 år i sommer. På det meste var 619 besøkende innom i løpet av en dag, totalt har drøyt 13000 personer vært innom Smelthytta i løpet av juni og juli, en økning på nesten 60 % fra 2019.

Travel sesong

-Det har vært travle dager, og besøket har overgått alle forventninger, sier museumsdirektør Odd Sletten. -Gjestene er gjennomgående svært fornøyde, noe som ikke minst skyldes en dyktig gjeng med verter som har tatt utfordringene med både innsats og humør, og de har håndtert kombinasjonen av strenge koronatiltak og høyt besøkstrykk på en svært god måte.

Også Doktortjønna og Olavsgruva har gått bra, selv om kapasiteten i gruva har vært noe mindre enn normalt. -Vi har redusert gruppestørrelsen nokså kraftig for å kunne overholde avstandsreglene. I den mest hektiske sommersesongen var dermed alle omvisninger fullbooket opp til to dager framover i tid, sier Sletten. Samtidig har forhåndsbestillinger bidratt til å spre besøket ut i tid, så totalt sett har Olavsgruva hatt flere besøkende i år enn i fjor gjennom juni og juli.

Tydelig profil

På mange måter har sommeren bekreftet konklusjonene i profilundersøkelsen som Destinasjon Røros med samarbeidspartnere gjennomførte i 2019. Regionen har en sterk og tydelig profil i det norske markedet, og det er mange som ønsker å ta turen innom Røros. 

Profilen knyttet til gruver, historie, trehus og kulturarv er tydelig, og sammen med et godt markedsarbeid har nok profilen gitt regionen markedsmessige fordeler i et ellers vanskelig år.

Regionalt samarbeid

Sommersesongen viser godt hvor viktig det regionale samarbeidet er. –Som verdensarvsenter er vi opptatt av at vi får positive effekter i hele verdensarvområdet, og vi ser at i sommer har det svært mange bedrifter som har gode tall knyttet til at regionen som helhet har gått bra. For å få dette til er vi avhengige av å være synlige på Norgeskartet, og jobbe tett sammen regionalt, sier Sletten. Både markedsmessig og kompetansemessig er vi avhengige av hele regionen jobber godt sammen. Vi trenger ikke å se lenger enn til Rørosmuseets egen stab – vi har ansatte fra samtlige kommuner fra Holtålen i nord til Alvdal i sør, avslutter Sletten.

+ Elden: Nesten 800 000 i underskudd

av

Musikkteateret Elden hadde per 30.04 et driftsresultat på minus nesten 800 000 kroner. Nå håper daglig leder i Elden Siri Gellein på at midlene fra kompensasjonsordningen skal dekke så mye som mulig av underskuddet.

– Jeg har sendt avgårde en bekreftelse til Historiske spel som vi får 150 000 fra, så har vi jo søkt kompensasjonsordningen for arrangører og underleverandører i kultursektoren når krisepakke tre kom. Den søknadsfristen går ikke ut før den 15. september. Styreleder Terje Svendsen og meg tok en beslutning på det i slutten av ferien hans, sier Gellein til Rørosnytt.

Når man har en inntektsgivende periode i året og den ikke gjennomføres som normalt er det vanskelig å drive med overskudd. Årets Elden ble kansellert den 27. april og nå begynner man å se de økonomiske konsekvensene av de manglende billettinntektene. 

– Hvor mye blir det totalt søkt på fra dere da?

– Vi kommer inn under krisepakke tre og da får vi dekket 70% av underskuddet vårt. Så er det jo fullt mulig at søknaden blir avkortet eller endret på, men det vet vi ikke før etter 15. september, sier Gellein.

Formålet med denne ordningen er å kompensere tap og merutgifter i forbindelse med utsettelse, hel eller delvis stenging eller avlysning av arrangementer i kultursektoren som følge av pålegg gitt av statlige myndigheter i forbindelse med COVID-19-utbruddet.

Både produksjonsleder Lise Kverneng og daglig leder Gellein er for tiden permittert, produksjonsleder i 100% mens Gellein er permittert i 50%. Hun sier at de har en kapitalreserve som de kan flyte på men at den ikke er kjempestor.

– Vi har en liten buffer, men i og med at vi er billettfinansiert så har ikke vi en kjempestor buffer som vi kan flyte på nei, sier Gellein.

– Hva slags konsekvenser kan denne sommeren få for Elden?

– Vi vet jo ingenting om hvor mye vi får i støtte gjennom kompensasjonsordningen, men har redusert driftskostnadene i Elden. Jeg håper at smittesituasjonen i 2021 tilsier at vi kan sette opp et ordinært utendørsteater på Slegghaugan med 12 000 publikummere, sier Gellein.

+ Ekstraordinær generalforsamling i Røros Kultur og Konferansesenter

av

Daglig leder Lars Inge Sevatdal innkaller til ekstraordinær generalforsamling i Røros Kultur og Konferansesenter for å endre vedtektene i selskapet.

Røros kommune kom med forslag til endringer av vedtektene i selskapet før den ordinære generalforsamlingen men ikke tidsnok til at disse kunne bli behandlet i møtet. Derfor ble det besluttet å avholde en ekstraordinær generalforsamling.

Forslaget til vedtektsendring fra Røros kommune går på å innføre en valgkomite for valg av styremedlemmer. Dette er i tråd med Røros kommune sin eierskapspolitikk og profesjonaliseringen av styrevirksomheten i selskapene der kommunen har eierinteresser.

Forslaget til vedtektsendringer fra Røros kommune. Skjermdump fra innkallingen.

Den ekstraordinære generalforsamlingen avholdes den 25. august på Storstuggu.

+ Stor samfunnsnytte

av

Stortingsrepresentanten Åslaug Sem-Jacobsen sier at Kulturminnefondet er kjempeviktig for Senterpartiet.

– Vi er her fordi Kulturminnefondet er kjempeviktig for Senterpartiet. Det er et fond som klarer å motivere og hjelpe private eiere til å sette i stand kulturminner, sier Sem-Jacobsen.

Sem-Jacobsen sier at for hver krone som går til fondet så generer det 3,5 kroner i ytterligere aktivitet.

– Vi i Senterpartiet pleier å bevilge mye mer penger til Kulturminnefondet enn regjeringen, og det kan jo være greit for oss å komme opp for å sjekke om det er gode bevilgninger vi gjør da og det har det vist seg i dag. Vi har fått presentert en rapport i dag som viser at en krone til fondet generer 3,5 kroner til i aktivitet, så det har stor samfunnsnytte, sier hun.

https://vimeo.com/446418971
Åslaug Sem-Jacobsen intervjuet av Iver Waldahl Lillegjære.

Senterpartiet har et ønske om å bevilge opp til 300 millioner i året til Kulturminnefondet og har foreslått en opptrappingsplan for å få det til.

– Vi har fremmet forslag om en opptrappingsplan slik at vi går opp til 300 millioner kroner i året til Kulturminnefondet. Det mener vi er helt respektable tall i forhold til hva som er behovet. Så hører vi i dag at de sikkert kunne trengt både 400 og 500 millioner kroner, men 300 millioner vil være over en fordobling. I år fikk Kulturminnefondet 127 millioner kroner fra regjeringa, vi i vårt alternative budsjett gav 20 millioner mer, men vi mener at vi må opp på 300 millioner og at det er på det nivået det bør være. Vi har foreslått en opptrappingsplan fordi det er lettere å få gjennomslag for, sier hun.

Sem-Jacobsen har vært på Røros en gang før, men hun skulle gjerne hatt bedre tid under besøket. 

– Dette er andre gangen jeg er på Røros. Som den første gangen når jeg var her med jobben så er det for lite tid. Det er så mye å se her, og jeg er fra verdensarvkommunen Notodden, og alle reiser til Røros for å lære hvordan vi skal forvalte verdensarven godt. Jeg skjønner at jeg må tilbake å lære mer om akkurat det, sier hun.

+ Besøk fra Stortinget: Vil ha mer penger til Kulturminnefondet

av

Stortingsrepresentantene Åslaug Sem-Jacobsen og Heidi Greni fra Senterpartiet besøkte i dag Kulturminnefondets nye lokaler på Røros.

– Takk for fine presentasjoner, det er fint for oss å se jobben dere gjør her oppe. Jeg har fått ansvaret for kulturminnepolitikken til Senterpartiet nasjonalt, og for Senterpartiet betyr jo Kulturminnefondet veldig mye. Vi har jo sett at det fungerer veldig bra, vi får satt i stand viktige bygg, fartøyer og andre kulturanlegg, men ikke nok. Så lenge jeg har vært engasjert i det her så har vi vært opptatt av å bevilge mye mer penger til Kulturminnefondet, sa Sem-Jacobsen til leder Simen Bjørgen og de andre fra Kulturminnefondet.

Leder for Kulturminnefondet Simen Bjørgen sa at de kan tredoble aktiviteten uten å øke ressursene til bemanning i administrasjonen.

– I dag så har vi midler til å dekke cirka en tredel av etterspørselen i forhold til de søknadene som vi får. Arbeidet med å behandle en søknad som vi får er det er like stort uansett om søknaden får tilsagn eller avslag. Vi kunne lett håndtert en ramme på 400 millioner og fordelt den til prosjekter i hele landet som ville skapt arbeidsplasser og satt i gang aktivitet i denne koroantiden uten at vi ville hatt behov for å ansette flere i administrasjonen her. Da hadde vi også som en bonus berget enda fler kulturminner, sa han til stortingsrepresentantene.

Enorm aktivitetsskaping

Heidi Greni som er den stortingsrepresentanten med nærmest geografisk tilhøriget til Røros sa at Kulturminnefondet skaper mye aktivitet for pengene som blir tildelt.

– Selv om jeg følger med det som skjer rundt Kulturminnefondet i lokalmedia, så er det jo veldig interessant å høre det direkte fra dere. Det er slik som jeg har innbilt meg at det er ikke noen som skaper så mye aktivitet for pengene som blir tildelt. Aktivitetsskapingen er jo enorm for hver krone. Jeg tror ikke det er mange av de kronene vi bevilger i statsbudsjettet som klarer å skape så mye aktivitet for hver krone og ringvirkninger for lokalsamfunnene rundt omkring, sa hun.

Hun fremhevet også Kulturminnefondet som et godt eksempel på at man kan flytte ut statlige arbeidsplasser til distriktene.

– Så har dere bevist det vi har hevdet hele tiden at det ikke er noe problem å flytte ut statlige arbeidsplasser fordi kompetansen den flytter etter. Så den myten har dere i Kulturminnefondet absolutt tilbakevist, sa hun.

+ Trommemagikeren på Hagaen

av

I verkstedet sitt på Hagaen bygger Kjell Sundt trommer. Den egenerklærte lydnerden har utviklet stor kunnskap om hvordan forskjellig treverk påvirker lyden i trommene han lager.

Hobbyen har sitt utspring fra Sundt sin bakgrunn som musiker og interesse for lyd.

– Jeg har alltid vært opptatt av lyd og vil si at jeg er en form for lydnerd på en måte. Tidligere har jeg modifisert elgitarer, byttet mikrofoner og restaurert dem. De siste årene har jeg tenkt mer på å bygge elgitar fra bunnen også. Alt jeg driver på med, trommebyggingen og gitarer og slikt, så kommer inspirasjonen fra Youtube. Jeg får også konkrete ideer derfra, sier han.

– Har du noen kanaler du følger på Youtube som har påvirket deg mer enn andre?

– Når det gjelder trommebyggingen så er det helt enkle systemer å bygge på. Murray Drums fra Skottland og Guru Drums fra England og en hel haug med kanaler fra Amerika, sier Sundt.

Han startet med å bygge trommer på samme måte som de som han følger på Youtube men gikk over til en egen måte å gjøre det på.

– De bygger mye i stavkonstruksjon med stående vedretning, det gjorde jeg også til å begynne med, men trommene blir litt svak i konstruksjonen på den måten. Så jeg gikk over til å bygge segmentert, ringer satt sammen av 12 biter, og jeg vrir ringene i forhold til hverandre slik at det blir samme mønsteret som i en mur av teglstein. Det er litt mer arbeid men trommene blir mye mer solid, sier han.

Sundt bygger hovedsakelig skarptrommer. Skarptrommen er mest interessant fordi det er hovedinstrumentet til trommeslageren og han har brukt mange forskjellige treslag i konstruksjonene sine gjennom tiden.

– Jeg har forsket mye med forskjellige tresorter, harde og litt mykere. Noen mørke tresorter og lønn også. Noe som er å skumme fløten her er når jeg bruker treolje og da kommer trestrukturen frem på en fantastisk måte. Jeg har også lagd ei tromme av bjørk fra Kojan, jeg har en vedleverandør derfra som skaffer meg ved og han plukket ut noen emner som jeg har kuttet opp og brukt og det er litt artig, sier han.

Selv om han har brukt bjørk fra Kojan i en av trommene så er det mer eksotiske treslag som gjelder blant trommeslagerne. 

– Bubinga er det store treslaget blant trommeslagere, man får litt høyere frekvenser i trommene og så har jeg også liggende Wenge som er et veldig hardt treslag. Er det et hardt treslag så får man en del lysere frekvenser ut av trommene, sier Sundt.

Treverket i trommen og hvordan det er satt sammen er viktig for hvordan lyden blir men det er en del andre faktorer som også spiller inn.

– Klart når man konstruerer en tromme så er det mange forskjellige faktorer som påvirker lyden. Bærekantene, kontakten med skinnet, har du mange kontaktpunkt så blir lyden litt tørrere og du får mer trelyd. Har du en spissere kant så blir lyden mer syngende, men med mindre karakteristikk fra treverket. Mest å si for lyden har nok diameteren på tromma, går du ned på den så får du en mye høyere tone enn om du har større diameter, sier Sundt.

For mange så danner det seg en mystikk rundt hva som egentlig gir god lyd.

– Mange blir litt opphengt i hva som gir god lyd i trommene sine, men det er meget enkelt egentlig, sier han.

+ Knuseriet på Storwartz

av

Rørosmuseet holder på å sette i stand knuseriet på Storwartz. De nåværende byggene ble satt opp etter brannen i 1947 og en stor del av bygningsmassen har forfalt og trenger vedlikehold.

En kort utesesong og begrensede midler i budsjettene gjør at Magnus Ambrosius Heltboe og de andre handverkerne er under press for å gjøre mest mulig på en så effektiv måte som de kan.

I denne videoen viser Magnus oss rundt i knuseriet på Storwartz og forteller om den omfattende restaurasjonsjobben som gjøres denne sommeren av han og de andre handverkere fra Rørosmuseet.

Magnus Ambrosius Heltboe i samtale med Iver Waldahl Lillegjære

+ Stortingsrepresentanter kommer på besøk

av

Stortingsrepresentantene fra Senterpartiet Åslaug Sem-Jacobsen og Heidi Greni kommer på besøk til Kulturminnefondet mandag 10. august.

Sem-Jacobsen forteller at hun ser frem til besøket: 

– Jeg har ønsket å besøke Røros og Kulturminnefondet helt siden jeg ble valgt inn på Stortinget og fikk oppgaven med å fremme og utvikle Senterpartiet sin kulturminnepolitikk. Nå blir det endelig noe av og jeg gleder meg! Slik både Sp og jeg ser det så er Kulturminnefondet i dag en utrolig viktig faktor for å få til å bevare viktige kulturminner i privat eie til ettertiden. Kulturminnefondet jobber veldig godt med de midlene de får, og er til stor nytte for privatpersoner og frivillige lag og foreninger både som tilskuddsordning og som en organisasjon med stor kompetanse på bevaring av verneverdige bygg, farkoster og kulturmiljøer, sier hun.

Sem-Jacobsen, sammen med Freddy André Øvstegård (SV), har tidligere uttalt at hun ønsker en kraftig satsning ved å øke Kulturminnefondets budsjett til 300 millioner kroner.

I sine alternative budsjetter har Senterpartiet bevilget titalls millioner mer enn regjeringen til Kulturminnefondet, noe hun ønsker å ta opp i forbindelse med besøket.

– Det skal bli interessant å omsider besøke Kulturminnefondet og se og lære mer om de økte summene ville vært vel anvendte penger. For ikke å snakke om hva det er viktig for meg å vektlegge for framtidige bevilgninger til Kulturminnefondet framover, sier stortingsrepresentanten.

+ Nostalgisk-ferie er populært

av

Solheim Pensjonat har hatt en meget bra sommer. Mange gjester ønsker retro-ferie der minnene strømmer på. Hver sommer er det mange som besøker Solheim Pensjonat.

Mange av gjestene føler at de kommer til et hjem, når de kommer til Solheim Pensjonat.

Berit Selboe-Coote

– Vi har hatt høy beleggsprosent om sommeren før, men nå har vi 98,2 så det er veldig høyt da, sier Berit Selboe-Coote som er en av driverne av Solheim Pensjonat.

Noen av gjestene har valgt pensjonat fordi de ikke har lyst til å ligge på hotell, men har lyst til å være på et personlig overnattingssted hvor det er rolig. Solheim har ikke TV. I stedet for å se på TV kan gjestene sitte å spille spill eller småprate.

Mange gjester som er på gjennomreise besøker Solheim. De er på vei fra sør til nord eller nord til sør. For dem er Røros en fin mellomstopp.

Solheim Pensjonat er et historisk pensjonat på Røros.

Driverne av Solheim har bevart de gamle tingene som var der da de kjøpte huset. I tillegg har de tatt inn retroting som de hadde samlet selv, og de har fått mye lokalt.

– Huset er fylt av detaljer fra 50, 60 og 70-tallet. I alle møbler, rom og interiør. Når man kommer til Solheim, de aller aller fleste får enten en nostalgisk følelse overfor hvordan de vokste opp. Hvordan bestemor hadde det eller de husker at slik hadde de det på hybelen, slik fikk vi i bryllupsgave. Mange slike fine personlige historier dukker opp for folk, det er veldig koselig. Her er ei minnebok, sier Berit.

Etter sommeren kommer en høst. Berit håper at mange tar turen innom pensjonatet også i høst.

– Vi håper at vi får til å drive slik som vi har gjort før, og at vi får mange selskap. Julebord satser vi på, og diverse konserter, og Popquiz som vi pleier å ha. Vi håper på at drifta blir bra utover høsten også, og at lokalbefolkningen kommer på besøk, det er koselig, sier Selboe-Coote.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.