Elden ber om at Røros kommune øker den årlige støtten fra 80 000 til 100 000. I søknaden skriver Elden at både Norsk Kulturråd og Fylkeskommunen har økt sin støtte betraktelig i 2021. De håper derfor at kommunen også kan øke sin støtte og sidestille store arrangement.
Elden er Norges nest største utendørsteater og spilles i månedsskiftet juli/august hver sommer- midt i verdensarven Røros. 12 000 publikummere ser forestillingen og mer en 330 frivillige deltar sammen med et stort profesjonelt kunstnerisk team. Forestillingen ble satt opp første gangen på Slegghaugen i 1994. Elden er organisert som en stiftelse og finansieres i hovedsak av billettinntekter samt noe offentlige finansiering og private samarbeidspartnere. Elden er skrevet av Arnfinn Strømmevold og Bertil Reithaug og musikkteatret beskriver krigsdramaet på Røros, Trøndelag i Norden i 1718/1719.
Elden er en stiftelse med et styre: Terje Svendsen, Morten Tøndel, Christian Thørn Bakken, Ellen Klemmetvold og Jon Lockert Rohde. Anniken Huitfeldt har bedt om fritak for verv i styret da hun ble utenriksminister høsten 2021. Det forventes at styret blir fulltallig i løpet av vinteren 2021/2022. Stiftelsen har to ansatte, daglig leder Siri Gellein og produksjonsleder Lise K. Kverneng.
Frivilligheten står sterkt i Elden, og lokalbefolkningen bruker flere tusen timer på dugnadsinnsats i løpet av året, og spesielt i sommermånedene. I tillegg rekrutterer Elden flere barn og ungdom fra hele landet som ønsker å bidra som frivillig aktør på Røros.
Det er mange som er glad i lasskjøerertradisjonene. Det ser vi tydelig under åpningsseremonien til Rørosmartnan. Det skal likevel til mer enn jubel en gang i året for å holde denne tradisjonen i hevd. Det er mange som sørger for det.
Det hadde selvfølgelig ikke vert noen lasskjørertradisjon uten en rekke hesteinteresserte folk som holder på med hest hele året, og trener dem opp til langturen til Røros en gang i året. Når de er ute på sine langturer til Røros, er det et nettverk av vertskap langs rutene, som tar seg av lasskjørerne underveis. En av de mest ivrige er Ole Peder Svendsen.
Det er trolig ingen som vet mer enn han om lasskjørerhistorien. Mye av den historien sitter i veggene på Skottgården. I 1774 ble Skottgården skysstasjon. Da ble bonden på gården skysskaffer, med plikt til å holde fire hester. I tillegg hadde han avtale med naboene om 10 hester til, dersom det var behov for det. Gården var ferdasgård lenge før den ble skysstasjon, derfor var det allerede ferdasstaller på gården. Det var plass til over 20 hester utenom de hestene som hørte til på gården.
Nå i helga har lasskjørerunionen vært på Vauldalen og Skottgården, for å samles om veien videre. Dermed ble det fullt hus på Skottgården, og Ole Peder holdt foredrag for hestefolket om deres egen historiske arv.
Vinterfestspill i Bergstaden (ViB) søker Røros kommune om kr 125 000,- i støtte til Vinterfestspill 2022. Vinterfestspill i Bergstaden – Den femte årstid er kammermusikkfestivalen som foregår midt på vinteren, midt i Verdensarven Røros bergstad og Circumferensen. Her møter de beste nasjonale og internasjonale artistene et entusiastisk publikum. Vinterfestspill skal være et arrangement som fremmer interessen for kammermusikk. I søknaden skriver ViB at de i 2022 vi jobbe systematisk for å nå ut til nye målgrupper, særlig barn og unge, og forsterke organisasjonen og driftsprosesser. I 2022 avholdes Vinterfestspill i dagene 17.-20. mars.
Kammermusikkfestival
Vinterfestspill i Bergstaden er en årlig kammermusikkfestival som finner sted på Røros i mars hvert år. Samspillet mellom musikken, menneskene og byen er deres «tre-enighet» og utgjør helhetsbildet i kunstformidlingen. Festspillene eies og arrangeres av Stiftelsen Vinterfestspill i Bergstaden, stiftet i 1998, med formål å spre musikkinteresse og musikkglede i regionen. Regionen spenner over sju kommuner og to fylker, ligger langt fra større byer og har få andre tilbud om klassisk musikk. ViB har vært arrangert hvert år siden oppstarten, med unntak av 2020, da festspillene ble avlyst grunnet koronapandemien.
Stiftelsen har to dattervirksomheter, orkesterakademiet KonstKnekt og ViBe Management as. ViBe Management ble opprettet i 2015 i forbindelse med at ViB fikk anledning til å arrangere Berliner Philharmonikers årlige Europakonsert. ViBe håndterer arrangøroppdrag uavhengig av geografi, og tar oppdrag for ensembler og enkeltkunstnere nasjonalt og internasjonalt.
I 2016 ble KonstKnekt opprettet som resultat av samarbeidet med Berliner Philharmoniker. KonstKnekt er ViB og Kavlifondets orkesterakademi, der talentfulle unge musikere fra hele Norden får spille sammen med og lære av noen av verdens beste musikere.
Målgruppe
Fra starten av har ViBs viktigste målgruppe vært lokalbefolkningen i Rørosregionen. Dette ligger fortsatt til grunn, og er førende for mange av deres videre satsinger. De har et særlig fokus på å nå ut til barn og unge i regionen, samt å rekruttere en større andel publikum fra yngre voksne (foreldregenerasjonen, aldersgruppen 25-55 år).
Videre har ViB allerede etablert en stor og trofast gruppe tilbakevendende publikummere. Denne gruppa er dominert av voksne og eldre besøkende (aldersgruppen 50+) fra et større omland, med en hovedvekt fra Trondheim og Østlandet. Dette er en målgruppe med høy gjenkjøpsgrad, som bidrar betydelig til de økonomiske ringvirkningene arrangementet har i regionen gjennom å benytte seg flittig av reiselivstilbudene. Dette er vårt etablerte kjernepublikum, og vi vil fortsatt ha et sterkt fokus på å belønne deres trofasthet ved å tilby dem gode opplevelser.
Sekundært etter de ovenstående gruppene anser ViB at det er et betydelig rom for å øke billettsalg gjennom å tiltrekke seg flere tilreisende nasjonalt og internasjonalt. I sitt kommunikasjonsarbeid har de derfor også fokus på å nå utover egne landegrenser.
De gamle veiene lasskjørerne brukte, skal kartlegges, og nå settes det ned nye stolper langs veien mellom Vauldalen og Brekken. Det er ett av flere tiltak for å løfte lasskjørertradisjonen fram i lyset. De siste dagene har Forbonde- og Lasskjørerunionen vært samlet til fagdager på Vauldalen Fjellhotell. Lasskjørerne er hovedattraksjonen under åpningsseremonien for Rørosmartnan. De representerer også en viktig del av det som er Røros sin historie. De var en gang sin tids langtransportsjåfører. Nå starter et arbeid for å løfte lasskjørertradisjonen, og skape et grunnlag for å holde dette i live.
https://vimeo.com/643041888
Kristin Bendiksvold og Guri Heggem intervjuet av Tore Østby.
Fagsamlingen fredag og i dag, er del av et forprosjekt, som har som hovedmål å etablere et hovedprosjekt med oppstart januar 2022. Det jobbes nå med å lage en søknad til et hovedprosjekt. Det planlegges at hovedprosjektet vil gå over flere år og der hovedmålet er å sikre den materielle og immaterielle kulturarven knyttet til lasskjørerkulturen for kommende generasjoner.
Forbonde- og Lasskjørerunionen (FLU) er en norsksvensk forening bestående av de åtte kjørelagene som årlig kjører til Rørosmartnan. Foreningens formål er å være en felles arena for kjørelag der interessen for den gamle forbonde- og lasskjørerkulturen er grunnpilaren. FLU er eier og driver av forprosjektet, og Næringshagen på Røros har fått oppdraget med gjennomføringen.
Lasskjørerne stilte på fagsamling i tradisjonelle klær. Foto: Tore Østby
Eggen Gardsysteri har hatt stor suksess, og bidratt sterkt til å løfte Rørosmat den siste tiden. Først ble det gull til både Fjellblå og Rørosblå under oste-NM, så ble det sølv til Fjellost og Fjellblå samt bronse til Rørosblå i World Cheese Awards.
Marius Eggen og Lotte Iversen ved Eggen gårdsysteri.
Foto: Ingvill Kaasin Montgomery
Det er utrolig moro at et lite ysteri med fire ansatte i ei lita norsk bygd med 500 innbyggere får medalje for alle tre ostene som er sendt inn til WCA. Det er også kjempegøy at 20 andre norske oster fikk medalje, sier Marius Eggen ved Eggen Gardsysteri.
Eggen Gardsysteri ble etablert i 2001 av Liv og Ola. Ysteriet er bygd vegg i vegg med fjøskjøkkenet på gården. Mjølka pumpes direkte fra mjølktanken og over i ystekaret. Mjølka pasteuriseres før den blir til Fjellost, Fjellblå, Eggen spesial, Fjellgo’ og salatost. I tillegg lages det noen lokale tradisjonsprodukter som gubb og mølske. Det legges stor vekt på håndtverket i osteproduksjonen.
Produksjonen har vært økologisk godkjent siden 2001. I tilknytning til ysteriet er det en liten gardsbutikk som er åpen om sommeren. Mesteparten av produksjonen selges gjennom Rørosmat.
Røros folkedanslag søker om arrangementsstøtte for Rørosleken 2022. Hvert år i begynnelsen av mai arrangerer Røros folkedanslag Rørosleken. Arrangementet foregår over tre dager fra fredag 7. til søndag 9. mai, og vil i 2022 være gjennomført sammenhengende – med unntak av Coronasituasjonen i 2020/2021 – i 44 år.
Røros folkedanslag er tilsluttet Noregs Ungdomslag, som er en avholdsorganisasjon og alle arrangement under Rørosleken er rusfrie. Det samles deltakere fra alle landets fylkes og aldersspredningen er fra barn i vogn til 90 år. I 2019 var det ca. 200 personer som deltok.
Det vektlegges å bruke mye sang- og turdanser, noe som er en viktig del av kulturarven vår. I tillegg står rørospolsen sterkt som tradisjonsdans gjennom hele helga. I 2022 vil Røros folkedanslag invitere Snaustrinda Spellemannslag som sine gjester. Spellemannslaget består av studenter fra hele Norge med tilhold i Trondheim.
Folkedanslaget oppfordrer deltakerne til størst mulig grad av samkjøring og bruk av kollektivtransport. Hvert år blir det organisert og satt opp egen buss fra Oslo og de tilreisende benytter seg i grad av reiselivsbedrifter i Røros til overnatting. Dette gjør at de kan gå til de ulike arrangementene til fots. Arrangøren benytter lokale leverandører av mat. og meny av lokale matretter: Kortreist mat.
Fredagskvelden er det Bli kjentkveld i Gymbygget, der Småviltlaget spiller. På dagen lørdag er Middagsdans i Sangerhuset med musikk av Glåmos spellmannslag. På kvelden lørdag blir det Leikfest i Gymbygget der Grenselaget spiller, og på søndagen er det Etterpålag i Sangerhuset.
Lørdag 27.november får Røros bibliotek storfint besøk når ambulansearbeider Per Ivar Lundli skal lese under årets siste Eventyrlig lørdag. Det blir også muligheter for å lage julekort og papirnisser. Gratis inngang.
-Vi håper mange små og store tar turen til biblioteket denne lørdags formiddagen, sier bibliotekar, Mari Snortheim.
Steinhugger og smed Magnus Aleksander Vartdal mottar Kulturminnefondets nasjonale håndverksstipend for sitt engasjement og glød for tradisjonshåndverket. Kulturminnefondet mottok hele 159 nominasjoner til årets stipend.
Foto: Monica Hägglund Langen/Kulturminnefondet
– Stipendet på 50.000 kroner tildeles en engasjert, lærevillig og faglig solid håndverker, forteller Kjetil Reinskou, styremedlem i Kulturminnefondet. Han delte ut prisen til Vartdal under et overraskende besøk til stipendmottakerens arbeidsplass Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR) i Trondheim onsdag.
– Magnus er reflektert og evner å se tradisjonshåndverkets rolle i dag og i historisk sammenheng. Han løser enkle steinhuggeroppgaver med like stort engasjement som de mest kompliserte. Han er i stand til å se verdien og viktigheten i alle typer håndverksoppgaver, sier Reinskou.
Dyktig formidler
Vartdal er nyutdannet steinhugger og med fagbrev i steinfaget fra Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR) og svennebrev som smed fra Hjerleid Handverksskole.
Magnus Vartdal ble nominert til Kulturminnefondets håndverksstipend av Espen Sørburø, restaureringstekniker og steinhugger ved NDR. Sørburø var fagansvarlig da Vartdal var steinhuggerlærling. Vartdal ble ferdig med læretiden våren 2021, og bestod fagbrevet i steinfaget med karakteren meget godt.
– Magnus er en dyktig formidler i alle sammenhenger for å formidle steinhugger- og smedfaget samt samfunnsoppdraget til arbeidsgiver NDR. Magnus liker å formidle det levende tradisjonshåndverket og synes det er viktig og spennende å skape interesse og engasjement blant publikum rundt kulturarven vår, forteller Sørburø.
Hos NDR jobber Magnus sammen flere steinhuggere, murere, smeder, tømrere, gipsmakere og blyglassarbeidere med restaurering av Nidarosdomen. I desember 2020 fikk NDR, sammen med 17 andre europeiske bygghytter, plass på UNESCOs fortegnelse over gode vernepraksiser.
Vartdal har holdt smedkurs i læretiden på vegne av Senter for bygdekultur og Valdresmusea, og han har assistert undervisning for Hjerleid-elever. Magnus har også vært kursassistent for James Austin i California i tradisjonell norsk øksesmiing. Hos smedene «Topp&Co» i England hadde han et stipendiat med prestisjetunge restaureringsoppdrag for blant andre Natural History Museum i London. Han har vunnet 1. pris i NM i smiing og tredjeplass i nordisk mesterskap i 2015, og i 2017 var han deltager i NRKs realityprogram «Anno» i Trondheim der han representerte smedfaget og tradisjonshåndverket.
Bakgrunnen for stipendet er å støtte en ung og lovende håndverker som har valgt et utdanningsløp innen et tradisjonelt håndverksfag, og som har vist evne til målrettet arbeid over tid. Stipendet blir tildelt en ung, engasjert, lærevillig og faglig solid håndverker som også er interessert i å lære bort faget.
Stipendet er på 50.000 kroner, og vedtaket om tildeling blir gjort av styret i Kulturminnefondet etter nominasjoner fra publikum.
Kulturminnefondet mottok hele 159 nominasjoner til håndverksstipendet 2021, som er ny rekord med god margin.
– Nominasjonene til årets håndverksstipend viser at det er mange svært dyktige og engasjerte unge tradisjonshåndverkere i Norge, og det gjør oss optimistiske for tradisjonshåndverkets fremtid. Vi trenger gode håndverkere som kan tradisjonelle teknikker for å ta vare på våre kulturminner, sier Simen Bjørgen, som er direktør i Kulturminnefondet.
Kulturminnefondet deler også ut et formidlingsstipend, som i år gikk til Lill-Karin Elvestad for hennes inspirerende historieformidling og engasjement for å sette i stand våningshuset på Elvestad gård i Balsfjord, Troms og Finnmark. Tildelingen ble gjort digitalt, med både Kulturminnefondets styreleder Tine Sundtoft, klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn og Kulturminnefondets direktør Simen Bjørgen til stede.
Tidligere mottakere av håndverksstipendet:
Båtbygger Ella Mørtsell, Kjerringøy (2020)
Tradisjonshåndverker Aleksander Fjellvang, Oppdal (2019)
Tradisjonshåndverker Håkon Telnes Fjågesund fra Telemark (2018)
Gipsmaker Peder Alme fra Ålesund (2017)
Repslager Ingunn Undrum fra Norheimsund (2016)
Tradisjonshåndverker Hans Andreas Haraldsen Lien fra Gjøvik (2015)
En av høstens lokale bøker, er utgitt av Odd Kristofer Sundt. Boka som har fått navnet «Berre en spellmann frå Røros», ble lansert på Rørosmuseet forrige uke. Odd er overveldet over at det kom så mange folk på lanseringen.
– Alle var blide og glade. Kjøpte bok, og CD-platen som egentlig er en del av prosjektet også. Vi rakk ikke stort annet enn å skrive hilsen fra Odd hele kvelden. Det var veldig stas, sier Odd Kristofer.
Musiker, komponist og lyriker Odd Kristofer Sundt har et langt liv i musikk og kulturutveksling på tvers av grensa på samvittigheten. Denne boka er hans fortelling ført i pennen av journalist og forfatter Karin Tørklep Sletten.
– Dette har vært et veldig spennende oppdrag, som jeg fikk i begynnelsen av året her. Odd hadde lyst til å samle litt av alt det som han hadde drevet med mellom to permer, på den musikalske siden. Det er det vi har dokumentert her. Vi har fulgt Odd fra barndommen, fra han vokste opp i Hitterdalen på 50- og 60-tallet, og frem til nå. Det har skjedd veldig mye, sier Karin.
Odd Kristofer har erfart den rivende utviklingen og forandringen av folks bruk og konsum av musikk på nært hold siden tidlig på 1960-tallet. Han startet sin karriere som pur ung gitarist, som sammen med kompiser spilte til dans på lokalet i de små grendene i traktene i og rundt Røros. Han tilbrakte mange år som såkalt salong-musiker på hoteller og restauranter. Samtidig utforsket han den lokale musikktradisjonen og den felles kulturelle arven på begge sidene av landegrensa til Sverige.
Han startet gammeldansorkesteret Laget hass Krestafer i 1976, og samtidig med boka gir de nå ut en ny CD. Odd har også lagt ned mye energi i å lære opp nye generasjoner spellmenn, samt etablert to ungdomsspellmannslag i Røros-traktene som hevdet seg i nasjonale konkurranser.
De siste 20 årene har Odd Kristofer levd så å si utelukkende av musikken, under navnet Rørostrubaduren. Siden 2005 har han gitt ut fem CD-er med både egenkomponert musikk og skandinaviske viseskatter.
I boka følger vi hans liv i musikken, hans erfaringer, betrakninger og kunnskap han har ervervet om både gamle slåttetradisjoner på Røros og den store, omfattende handelen og kulturutvekslingen mellom Dalarna i Sverige og Røros opp gjennom århundrene.
Støtte til rullende og bevegelige kulturminner startet som et prøveprosjekt 1. januar 2021, og fra januar til oktober mottok Kulturminnefondet 120 søknader. Styret i Kulturminnefondet har derfor enstemmig besluttet å videreføre tilskuddsordningen.
– Ordningen er svært godt mottatt og viser et tydelig behov og interesse for å ta vare på bevegelige kulturminner som en del av vår kulturarv, forteller styreleder Tine Sundtoft.
De fleste søknadene er til personbiler, etterfulgt av lastebiler, busser og traktorer. Flest søknader har kommet fra fylkene Viken, Vestland, Agder og Innlandet.
Bakgrunnen for prøveordningen var et ønske om å sidestille rullende og bevegelige kulturminner med flytende kulturminner som båter og fartøy, som har en egen søknadsordning hos Kulturminnefondet. I tillegg har Kulturvernforbundet arbeidet i mange år for at bevegelige kulturminner skal inkluderes i tilskuddsordninger, på grunn av kulturminnenes betydning og de tusenvis av frivillige som jobber med å bevare, istandsette og tilgjengeliggjøre historiske kjøretøy og transportmidler.
Tilskuddsordningen skal bidra til at et mangfold av kulturminner og kulturmiljøer kan brukes som grunnlag for framtidig opplevelse, kunnskap, utvikling og verdiskaping. Rullende og bevegelige kulturminner omfatter et bredt spekter når det gjelder type, alder og historikk, og i søknadsbehandlingen vurderer Kulturminnefondet følgende:
· Del av kulturmiljø
· Allmenn tilgjengelighet
· Alder, historikk og opprinnelig samt ny bruk
· Opprinnelighet og norsk brukshistorie
Kulturminnefondet markerte videreføringen av ordningen hos Kjell Ivar Haltvik på Ekne i Trøndelag. Han er en av Norges fremste på å sette i stand eldre biler, og han har nylig satt i stand Freiabilen med støtte fra Riksantikvaren. Foto: Monica Hägglund Langen/Kulturminnefondet
