I dag, torsdag 1. oktober drar Erlend Ropstad på norgesturne, og aller første stopp er Storstuggu på Røros.
«Ropstad live er sårt, nært, røft, sterkt, og veldig veldig fint! Så vi anbefaler absolutt alle å oppleve et musikalsk møte med denne mannen! Hvis du møter opp en time før får du også bli bedre kjent med han gjennom Stuggustream», forteller kulturhusleder Anne Linn V. Schärer. Dette blir første sending med publikum i salen, og andre gjester denne kvelden er Ida Marie Bransfjell, som kommer for å snakke om Samisk språkuke og Artut. Harald Hauge og Christian Elgaaen tar også turen for å fortelle mer om årets TV-aksjon.
Et nært musikalsk møte
Planen var at Erlend Ropstad skulle slippe sitt 8. soloalbum 18. September 2020, og hadde en turné med fullt band og stor produksjon over hele landet i oktober. Siden dette ikke er sesongen for svett storformatsrock, på grunn av pandemien, så kastet Erlend seg rundt og gjorde om høstens turné til en soloturné, noe han har hatt lyst til å gjøre i lang tid. Erlend alene på en scene, med piano og gitarer er jo ikke ukjent for ham selv eller publikum. Erlend har på en måte en egenskap som gjør at han kan formidle sangene 1 til 1 med alle i salen på en gang. Og selv om alle må holde god avstand til hverandre disse kveldene, så betyr ikke det at ikke musikken kan komme nærmere! Og så er det absolutt en strålende måte for Erlend og alle arrangørene å holde hjulene i gang.
«Erlend Ropstad er en konsert som passer for alle, og vi kan love en koselig høstopplevelse på Storstuggu», avslutter Anne Linn.
Lørdag 3. oktober stiller flere av landets beste folkemusikere opp til FolkOrg sin store direktesending med folkemusikk på YouTube i 6 timer.
Sendingen får blant annet besøk av Olav Mjelva og Leif Ingvar Ranøyen som skal spille live i studio med badet sitt SVER, vinnere av gruppespel på Landsfestivalen 2019. Olav vil også fortelle om den nye læringsportalen for folkemusikk «Folk Music Academy»
FolkOrg, Organisasjon for folkemusikk og folkedans ønsker velkommen til folkemusikksendingen som blir sendt fra Atlungstad Brenneri i Stange kommune! Det er filmselskapet Fabelaktiv, med prosjektleder Pål Bratås, som skal holde i de tekniske spakene, så dette blir en fullverdig tv-sending!
Programlederene Thomas Nilssen fra Løten, og Solbjørg Tveiten fra Stange, skal lede publikum gjennom et variert og spennende program, her blir det alt fra tradisjonell kveding til solospill på bassgitar i løpet av kvelden. I løpet av sendingen blir det blant annet besøk av Bjørnblakken, den utradisjonelle duoen Kleppen/Kåsa og mange flere. I tillegg til mye god musikk er flere spennende gjester invitert til studio, deriblant det nye heidersmedlemmet i FolkOrg. Hvem det er får du vite når du følger med på sendingen.
«Plaster på såret»
Koronasituasjonen har gjort at mange av de store, nasjonale arrangementene har blitt avlyst. Dette gjelder også for de tradisjonsrike arrangementene innen folkemusikk som Landskappleiken og Landsfestivalen i gammeldansmusikk. I tillegg har mange mindre kappleiker og treff måtte avlyse og utsette sine arrangement, noe som har vært svært trist for mange.
-Folkemusikksendingen kan på ingen måte erstatte festivalene og kappleikene, men vi håper den kan være som et lite «plaster på såret», sier prosjektleder for sendingen Liv Annette Nygjerdet.
Innslag fra hele landet
-Dette gleder jeg meg til!! Denne sendinga vil gi oss en fantastisk mulighet til å få vist den store bredden og mangfoldet innen folkemusikken og –dansen for et stort publikum. Vi vil møte profesjonelle utøvere som har hele verden som konsertarena og lokale spel- og dansarlag som hver på sin måte jobber målbevisst for å ta vare på tradisjonsmusikken og -dansen. Det er allerede kommet inn mange filmsnutter fra hele landet, men vi håper også å få inn flere og varierte innslag i løpet av sendinga slik at vi får delt og vist frem hva som skjer i hele landet via sosiale medier! Her er alle invitert til å bidra, sier styreleder i FolkOrg, Hilde Reitan.
Prisutdelinger og nominasjoner På sendingen skal det avsløres hvilke plater som er nominert til folkelarmprisen 2020, de skal fortelle hvilke lokallag som er nominert til årets lokallag, og hvilke arrangører som er nominert til prisen årets folkemusikkarrangør. De byr i tillegg på flere prisutdelinger i løpet av sendinga. Det skal blant annet kåres den beste nye runddansleiken.
-Den siste uka har vi hatt gående en komponistkonkurranse i forbindelse med folkemusikksendinga vår. Oppdraget har vært å komponere en ny, eller hente frem en ubrukt runddansmelodi, eller «runddansleik» som mange sier, lage en film der denne blir spilt og sende inn bidraget til oss. Vi er helt overvelda over alle bidragene som har kommet inn så vi viser ett glimt av alle i løpet av sendingen. Hvem som tilslutt stikker av med seieren i denne konkurransen får vi vite mot slutten av sendingen på lørdag, sier prosjektleder for FolkOrg, Liv Annette Nygjerdet.
INTROfolk 2020
Talentkonkurransen «INTROfolk 2020» gjennomføres parallelt med sendingen. Her skal seks av landets beste unge solister kjempe om et GRAMO stipend på hele 100 000 kroner, og tittelen Årets unge folkemusiker. Lanseringsprogrammet INTROfolk har som mål å styrke norsk og samisk musikk og har i år fokus på solouttrykket. Det er 6 svært varierte og spennende unge folkemusikere som skal spille finalekonserter i år. Dette er Alexander Røynstrand fra Hardanger, Sigrid Stubsveen fra Engerdal, Rasmus Kjorstad fra Sør-fron, Malin Alander fra Sandane, Bendik Qvam fra Tynset og Mads Erik Odde fra Lom. Forrige vinner av INTROfolk er Ole Nilsen fra Løten.
En festkveld for alle!
Det eneste du trenger for å se folkemusikksendingen er tilgang på Internett. Sendingen er gratis og ligger åpent på YouTube kanalen til FolkOrg.
Han har arbeidet som fysioterapeut og akupunktør på Røros i nesten 50 år. Nå legger han nålene på hyllen og kaster seg over tastaturet. En karriere er over, og i den nye karrieren skriver han alle kapitlene selv, mellom permer. Ragnar Kokkvoll ser frem til å dyrke livet som forfatter.
Ragnar Kokkvoll kom til Røros som fysioterapeut i august 1973 i lokalene Rørosbanken nettopp hadde flyttet ut av. Han kom da fra Molde, der han var ansatt ved sykehuset. Han kom med glede og engasjement, etter å ha vært med å vinne avstemningen om norsk medlemskap i EF, og blitt sluppet hjem fra førstegangstjenesten i Fredrikstad etter 14 dager.
Fysioterapi hadde han studert ved Sophies minde i Oslo. Den praktiske delen av utdannelsen fikk han hos Anne Amdam i Molde. Hun er en av 15 som er utnevnt til æresmedlem i norsk fysioterapeutforbund.Hun var sjefsfysioterapeut ved Molde Sykehus og formann i lokalforeningen Nordmøre og Romsdal Fysioterapeuters Forening i flere perioder.
På denne tiden var det lite fysiotearpeuter i Norge. En telefon til doktor Arthur Hertzberg overbeviste unge Kokkvoll om at det var behov for en privatpraktiserende fysioterapeut på Røros. De ledige banklokalene i Bergmannsgata 20 var et fint sted for fysioterapi. Røros Fysikalske Institutt er fortsatt å finne i de samme lokalene. Det er ikke så mange eksisterende bedrifter i Bergmannsgata, som er eldre.
Tre år etter at han fullførte fysioterapiutdanningen i Oslo hadde Ragnar Kokkvoll etablert seg med egen klinikk på Røros. Det tok ikke lang tid å få pasienter heller. Arthur Hertzberg hadde helt rett i at behovet var stort.
– Jeg husker godt hvem som var den første pasienten på Røros. Det var ei dame fra Brekken. Mer vil jeg ikke si om det. Pasientopplysninger er taushetsbelagt, men det ble mange pasienter. Det var legene som sendte pasientene til fysioterapi. En time hos fysioterapeut kostet 13,- kroner i starten. Det var også en rekke lidelser som ga full refusjon. Mye av dette har vår nåværende regjeringa fjernet støtten til, sier Ragnar Kokkvoll.
Kokkvoll mener dette er en ostehøvelstrategi, som sparer Staten for småpenger, og påfører folk med lidelser større kostnader i stedet. Det gjør at folk med dårlig økonomi ikke ser at de har råd til behandling. Dette kan kanskje føre til at folk lider unødvendig.
– Folk plages mer. En pasient som har hatt polio siden 1953 fortalte med nylig at hun for første gang måtte betale for behandlingen selv. Så fattig har Norge altså blitt, sier Kokkvoll.
Ragnar Kokkvoll solgte klinikken i Bergmannsgata til Dagfinn Moen og Eli Høsøien. Han dro da til Oslo for å utdanne seg i manuellterapi. Før han hadde fullført det løpet, kom han tilbake til Røros, som ansatt på Røros sykehus. Der var han i 22 år fra 1978 til 2000..
– Jeg tror alle som har jobbet på Røros sykehus, vil si at det er en veldig fin arbeidsplass. Det var en veldig fin arbeidsplass for meg, selv om vi ble nedlagt to ganger i året. Nedleggelsesspøkelset var en skikkelig nervepåkjenning, sier Ragnar Kokkvoll.
Den store kampen sto 26. mai 1988. Da var det 6000 som gikk i tog rundt sykehuset og rundt i Bergstaden. Det var stor oppslutning både fra Røros og nabokommunene. Det lyktes som kjent å hindre nedleggelse hver gang.
– Sykehuset var et utrygt sted, og derfor tenkte jeg at jeg måtte finne på noe i tillegg. Jeg så et program på TV, der en kinesisk akupunktør utførte en vellykket behandling. Han skulle senere bli min lærer under akupunkturutdannelsen i Kina. Det var en veldig krevende utdannelse som tok tre år. I utdanningsopplegget var to turer til kina. Det var veldig krevende, men spennende og interessant også sier Kokkvoll
Dermed ble Ragnar Kokkvoll også akupunktør. Dette ble hans virke i mange år.
— Jeg mener å ha hjulpet mange pasienter som akkupunktør. Når jeg oppsummerer min karriere, mener jeg nok at jeg var en bedre fysioterapaut enn akkupunktør sett med egne kritiske briller.
Akupunktur var ikke anerkjent nok som behandlingsform, så Kokkvoll fikk ikke drive med det på Røros sykehus. Han etablerte da kontor i søsterhjemmet i bakken nedenfor sykehuset. I samme lokale som psykolog Aasen og gynekolog Vormdal. Praksisen i det gamle søsterhjemmet var en suksess, og økte i omfang. Det var nøkkelen til igjen å få plass på sykehuset, denne gang som frittstående akupunktør uten driftsstøtte. Tre søknader om driftsstøtte ble avslått. Ragnar hadde klinikken på det gamle søsterhjemmet inntil 2006, derfra flyttet han til Rehabsenteret.
— Jeg har ingen bitterhet mot kommunen, selv om jeg har vært fysioterapeut her i nesten 50 år og klart meg helt selv. Jeg har lagt dette bak meg for lengst. Nå ser jeg fremover, og jeg skal kose meg som forfatter og pensjonist, sier Ragnar Kokkvoll.
Ragnar Kokkvoll i boksamtale med Helene Uri.
Ragnar Kokkvoll har gitt ut to bøker om Sina og Betsy Ovedie. På flukt og Livet på prærien har fått god mottakelse.
– Det var noe underlig som skjedde med meg. Jeg har aldri tenkt at jeg skulle skrive noe, aldri. Formskrift var et mareritt for meg som venstrehendt. Da jeg ble venn med tastaturet ble alt forandret. Jeg startet et studie på Røroshistorien rundt 2008. og har et manus liggende. Det skal jeg hente fram. Det dreier seg om oppvåkningen i Røroshistoria, 1850 – 1920. Dette manuset er 70% ferdig. Jeg ble forstyrret i prosessen om de to damene, men nå henter jeg dette manuset fram igjen, sier Ragnar Kokkvoll.
Tunge skyer og tåke gjorde at kirkebrannen ved Kongens gruve i går kveld, ikke ble så synlig fra Røros sentrum som ventet. Nedbrenningen gikk likevel fint for filmprodusentene, som fikk de dramatiske scenene de var ute etter. Brannen var arrangert i forbindelse med filminnspilling av skrekkfilmen Possession.
Mens vi gleder oss til å se hvordan dette tar seg ut i filmen Possesion, når den kommer på kino vinteren 2022, kan vi by på et lite opptak av brannen fra litt nærmere hold, enn fra Røros sentrum:
I kveld kommer kveldshimmelen i nord til å lyse opp på grunn av brann. Brannen er del av ei filminnspilling som foregår på Røros i disse dager, og det er «Kongens katedral» som brenner. Bygget som brennes ned er satt opp av Johan Kjellmark AS på den gamle dammen et stykke nedenfor det gamle flottørverket ved Kongens gruve.
Possesion heter filmen, som handler om en pastor som har vært ute som misjonær med sin sønn på slutten av første verdenskrig mens spanskesyken herjer. Han kommer tilbake til familien sin og til et ganske nyopprettet gruvesamfunn og skal bygge en menighet. Begivenhetene som filmes i kveld kan tyde på at ikke alt går på skinner for misjonæren.
Det er Martin Dahlsbekken som regisserer filmen, og det er produksjonsselskapet Filmbros som står bak innspillingen. Jan Sælid spiller hovedrollen som pastoren, mens Tarjei Sandvik Moe kjent fra “Skam” spiller rollen som sønnen hans. Dennis Storhøi skal spille gruvedirektøren og Benjamin Helstad spiller hans håndtlanger. Ellen Dorrit Petersen spiller kona til pastoren.
Innendørsscenene i filmen filmes på Tolga, og utescenene vil bli filmet på Storwartz, Kongens gruve og i Kvitsanda. Det er flere Rørosinger som har mindre roller og er statister i filmen.
Filmen har internasjonal premiere høsten 2021 mens den norske premieren blir vinteren 2022.
Kommunestyret vedtok i kveld en historisk utviklingsplan for samisk forvaltningsområde for språk og kultur. Utvalg for oppvekst har gjennom åtte møter i vår jobbet frem planen for kommunen som ble enstemmig vedtatt.
– Det her er en av de planene som kommunestyret kan vedta som har betydning i mye større sammenheng. Hvis vi googler sørsamisk så kommer det opp på Store Norske leksikon at sørsamisk er på Unesco’s liste over trua språk, klassifisert som alvorlig trua språk. Derfor er Røros kommune sitt bidrag i det å bevare og videreutvikle samisk språk og kultur så viktig, sa Marianne Moseng Breigutu som var saksordfører for komiteén som har jobbet frem planforslaget.
Utviklingsplan for Røros kommune som del av samisk forvaltningsområde for språk og kultur er Røros kommune sin første plan som omhandler samisk språk, etter at kommunen ble innlemmet som samisk forvaltningskommune 1. juli 2018. Røros kommune har som del av forvaltningsområdet et særlig ansvar for å utvikle samisk språk, kultur og levesett.
Hilde M. Gaebpien Danielsen som selv er samisk sa at hun var stolt over at kommunen har lagt frem en slik utviklingsplan.
– Jeg er stolt over at Røros kommune nå har lagt frem en slik utviklingsplan. Den her utviklingsplanen er en svært viktig plan. Og den er viktig for hele kommunen fordi den gir kunnskap til alle, og blir en brobygger slik at vi kan skape vår felles kulturarv. Det her blir bra! Avsluttet en glad, stolt og litt rørt Hilde M. Gaebpien Danielsen.
I år er det 70 år siden dagraset på øvre Storwartz. Raset skjedde framfor stigerstuggu i 1950. Da falt hovedfaringen eller hovedinngangen til Nye Storwartz gruve sammen. Drifta var avsluttet i 1947, og ingen ble skadet i raset. Et gruveras på bakkenivå blir kalt dagras.
Øvre Storwartz er ett av tre delområder i gruveområdet Storwartzfeltet. Øvre Storwartz kan deles inn i Gamle og Nye Storwartz.
I 2020 er det 40 år siden Røros kom inn på Unescos verdensarvliste. «Røros er et særegent gruvemiljø med utelukkende trearkitektur. Byen har gjennom 333 år smeltet sammen impulser fra Tyskland, Danmark, Sverige, Trondheim og de nærmeste distriktene omkring. Dette har resultert i et trehusmiljø som bærer i seg mye av de fineste i norsk tradisjon, og som samtidig er blitt noe helt spesielt i vårt land såvel på det industrielle, sosiale og kulturelle som på det arkitektoniske området. Røros Bergstad er med sine omgivelser et karakteristisk eksempel på en betydelig tradisjonell stil i trearkitektur og dannner en enestående gruveby på en høyde på 600 meter over havet.». Det er 10 år siden verdensarvstatusen ble utvidet til å gjelde cirkumferensen. I den forbindelse har Rørosnytt en serie med glimt og reportasjer om sporene etter 333 år med gruvedrift.
Bokbussen besøkte Røros i dag og bibliotekar Malin Kvam fra fylkesbiblioteket leste fra boka om «Rot og Bjørne» for barna i avdeling Svaale i Ysterhagaen barnehage.
Trøndelag fylke er forvaltningsfylke for samisk språk og dermed har fylkesbiblioteket et særlig ansvar for å gi barn med sørsamisk morsmål lett tilgang på litteratur på morsmålet sitt sier bibliotekar Marit Kvam fra Trøndelag fylkesbibliotek.
– Det er viktig at barn med sørsamisk morsmål lett får tilgang på litteratur på morsmålet sitt og at det er litteratur som er rett i forhold til alder. I tillegg så er det en fordel at vi kommer dit dit de er, sier hun.
På denne turen i distriktet vårt har bokbussen stoppesteder på Stensaasen, Gutu, Elgå og Røros. Kvam sier at bokbussen handler om å styrke tilbudet i distriktene.
– Bokbussen eksisterer fordi fylkesbiblioteket har et overordnet ansvar for at alle sammen i fylket skal ha lett tilgang på bibliotektjenester, derfor har vi bokbussen. Vi kjører jo til skoler som ligger litt utenfor allfarvei. Det er ikke slik at alle kan være på biblioteket i løpet av et kvarter, for mange så er det flere mil for å komme seg til et bibliotek, sier hun.
Kvam sier at de tilbyr høytlesning for de lokale barnehagene på hvert stopp. I dag leste hun fra boka om Rot og Bjørne som plukker bær til barna fra avdeling Svaale ved Ysterhagaen barnehage.
– På de forskjellige stoppestedene tilbyr vi lesestund til den lokale barnehagen. Det handler om formidlingsdelen av bokbussen sitt oppdrag. Vi skal formidle kultur og litteraturen som vi har med ut. I dag skal jeg lese “Rot og Bjørne plukker bær”, sier Kvam.
Bokbussen er på hvert sted cirka hver femte til sjette uke og tar tre turer til hvert sted i året. Neste gang bokbussen er på Røros er 4. november.
Lørdag 19.september er det klart for nok en fin høstopplevelse på Storstuggu. Da er det konsert med Torgeir Waldemar, og han kommer i duo-format.
Omtale:
Verden har ikke blitt noe bedre sted. Tvert imot, var Torgeir Waldemars konklusjon etter å ha servert verden først en eksistensiell- og deretter en politisk, rasende plate. I turbulente tider der murer reises og hat spres, hva skulle være hovedbudskapet for den nye plata? Svaret var banalt, men enkelt. Waldemar og produsent Anders Møller kom frem til at det eneste vi alle sammen har er hverandre – kjærligheten.
Etter å ha nytt stor suksess med de to foregående studioalbumene sine, Torgeir Waldemar (2014) og No Offending Borders (2017), har Torgeir Waldemar etablert seg helt i toppsjiktet av rocka, norske trubadurer. Der den selvtitulerte debuten var en innoverskuende og melankolsk plate var Borders et politisk rockemonster. På minialbumet Jamais Vu (2018), kombinerte Waldemar disse to aspektene av sitt musikalske virke, der han strippet ned rockelåtene fra andreplata og rocket opp de akustiske fra debuten. Det går en rød tråd gjennom Waldemars musikk der det kommende albumet Love er en naturlig fortsettelse.
Love er spilt inn i Subsonic Society Studios og produsert av Torgeir Waldemar og Anders Møller. Et imponerende ensemble av musikere deltar på plata, og spesielt må komponist Ole Henrik Moes bidrag nevnes, med han stemningsskapende lydkulisser som syr sammen og skaper en ytterligere helhet for albumet.
Nå kommer han i duo-format til Storstuggu; dette er en konsert du ikke vil gå glipp av, står det i pressemeldingen.
Ordfører Isak Busch inviterer statsråd for Klima – og miljødepartementet Sveinung Rotevatn (V) til Røros i høst.
Invitasjonen er på vegne av Røros kommune, Rørosmuseet og Verdensarvrådet for Røros Bergstad og Cirkumferensen. Rotevatn har allerede planlagt et besøk med departementet sitt til Kulturminnefondet på Røros, og det er denne muligheten Busch og de andre ønsker å utnytte.
– Vi er kjent med at det planlegges et etatsbesøk for statsråden hos Kulturminnefondet, på lik linje med Riksantikvaren. Dette vil fint kunne kombineres med et utvidet program for statsråden med følge på Røros, og et program for et besøk vil planlegges i nært samarbeid med de, heter det i invitasjonen til klima – og miljødepartementet.
Tidligere i år har kommunen og Busch uten hell prøvd å invitere flere andre statsråder fra Venstre til Røros, blant annet Abid Q.Raja. Denne gangen kommer nok statsråden til Røros uansett hvilket svar han gir på invitasjonen fra Busch og kommunen.
