Kultur

Rørosmartnan 2022 er avlyst (+)

av

Formannskapet vedtok etter kanskje tidenes mest nedstemte debatt å avlyse Rørosmartnan 2022. Styreleder i Visit Røros Hans Vintervold innledet før debatten, med å si at han har stor forståelse for om formannskapet velger å avlyse. Han sa i sitt innlegg, at det ikke vil være mulig med et arrangement som ivaretar varemerket Rørosmartnan.

Kommunedirektøren og politikerne tok ordet en etter en, og sa at de med tungt hjerte ikke ser noen mulighet til å gjennomføre en Rørosmartna. Flere av de tok til orde for å forsøke å få til et mindre arrangement i vinter.

Vedtaket i Formannskapet formulerte vedtaket som at den 168 Rørosmartnan utsettes til 2023. Det høres kanskje litt bedre ut, men forandrer ikke det faktum at det ikke blir noen Rørosmartna i år.

Kriseledelsen fraråder martna i år (+)

av

Mandag skal Formannskapet i Røros avgjøre om det skal være martna i år. Kommunedirektøren legger saken fram for Formannskapet uten innstilling, men rådet fra kriseledelsen er ikke til å misforstå:

Gjennomføring av Rørosmartnan krever også i en normalsituasjon en oppskalering av kapasiteten innen helse i Røros kommune. Ved håndteringen av en pandemi i tillegg, vil både legeressursen for håndtering av syke, kapasiteten innen testing og også kapasiteten innen smittesporing måtte økes. Allerede nå er helsevesenet presset.

Kriseledelsen har ansvar for hele Rørossamfunnet, og vurderte derfor nøye scenarier for tiden etter en eventuell gjennomføring av Rørosmartnan 2022. Røros kommune legger særlig vekt på å bistå reiselivs- og utelivsbransjen og handelsnæringen som har vært særlig utsatt siden pandemien startet. Innen disse bransjene er det igjen mange permitterte arbeidstakere. Rørosmartnan gir en veldig viktig omsetning i en tid på året der disse bedriftene har behov for det – særlig i år når jule- og nyttårsgjestene uteble. Kriseledelsen mener det teknisk sett er mulig å gjennomføre en sterkt nedskalert Rørosmartnan 2022 slik tiltaksnivået er etter at lettelser ble innført den 13.1.2022. Det kan gå bra. Men dersom Rørosmartnan fører til at vi får en smittebølge i Røros og regionen som fører til at skoler og barnehager igjen må stenges og fritidsaktiviteter og sosial kontakt for barn og unge må begrenses, mener kriseledelsen at en gjennomføring av Rørosmartnan, på tross av enkelte lettelser i forskriften, likevel ikke er i tråd med regjeringens overordnede prioriteringer som ble presentert på pressekonferansen den 13.1.

– Med bakgrunn i dette anbefaler kriseledelsen i Røros kommune at Rørosmartnan 2022 ikke gjennomføres. Kommunedirektøren vektlegger i tillegg at det arrangementet som er mulig å gjennomføre innenfor kravene til smittevern, fastholdt i Covid-19-forskriften, ikke vil være gjenkjennelig som «Rørosmartnan». En så nedskalert gjennomføring, vil kunne vanne ut den sterke merkevaren som Rørosmartnan er og føre til at senere gjennomføringer svekkes.

De siste månedene har Visit Røros utarbeidet planer for tre ulike scenarier under overskriften «Trygg Rørosmartnan 2022»: – Plan A: Normal gjennomføring med økt beredskap – Plan B: Gjennomføring med nedskaleringer – Plan C: Avlysning. Nå skal det mye til for at Formannskapet ikke går for plan C.

I kongelig resolusjon fra 1853 står det: “Fra 1854 af skal der i Røros afholdes et Marked, der begynder næst siste Tirsdag i Februar Maaned og varer til den paafølgene Fredag”. Siden 1854 er det blitt avholdt en ubrutt rekke med 167 markeder i Røros i februar, i dag kjent som Rørosmartnan. Røros kommune er eier av Rørosmartnan med Visit Røros AS, et 100% datterselskap av Destinasjon Røros, som arrangør. Martnan nummer 168 skulle avholdes i 2021, men det satte koronapandemien en stopper for. Mandag avgjør Formannskapet om dette gjentar seg.

De siste dagene har Lasskjørerne og Teltet gjort det klart at de ikke vil delta i noen martna i år.

Innstilt som kulturvert (+)

av

Det var kun en søker til stillingen som kulturvert ved Øverhagan Bo – helse og velferdssenter og Gjøsvika sykehjem. Kulturverten skal blant annet organisere kulturtilbud og aktiviteter for beboerne på Gjøsvika sykehjem og Øverhagan Bo – helse og velferdssenter.

Benedickte Haugen Gjelten er innstilt til stillingen.

 

Camp fotokokken på Storwartz (+)

av

I forbindelse med Femundløpet skal Andreas Kokkvoll arrangere fotocamp på Storwartz, med seg på laget har han Martin Andreas Rindalsholt. Over 20 av Norges største tur- og opplevelses- influensere er invitert, og mange sa raskt ja. De skal få oppleve Røros og kulturen på Røros og rundt med Femundløpet som hovedarena. 

Drømmen om en fotocamp elIer en aktivitetscamp på Storwartz har vært der en stund. I følge Andreas er en fotocamp på Storwartz, på vinterstid noe av det største han kan oppleve som fotograf og videoprodusent. Storwartz er en plass som ligger Andreas veldig nært, og er et sted han ønsker flere vil reise til og oppleve, gjerne gjennom et kamera.

– Hvorfor reise til Island når vi har Storwartz og Røros som destinasjon? Joda, Island er utrolig vakkert og er et land jeg har øverst på reiselisten. En dag skal jeg dit, men Storwartz er nære, det er i Norge og det har en historie. På Storwartz har du mulighet til å få disse «Instagram øyeblikken», som du ikke finner igjen andre steder. Takket være blodslitet hos alle som jobbet der oppe, som utviklet og skapte samfunnet Røros er i dag. Det er et fantastisk lys der oppe. Flere jeg har møtt forteller om opplevelser de har hatt på Storwartz, soloppganger og solnedganger, lyset som skaper en magisk atmosfære. Storwartz er også en av de få stedene i området som har lite lysforurensning som gir deg muligheten til å se et kraftig utbrudd av nordlys når det først kommer over området, sier Andreas Kokkvoll.

Camp fotokokken er navnet på campen. Navnet er enkelt å greit kallenavnet til Andreas på Instagram. Det å kunne vise frem Røros og Storwartz på den måten blir spennende. 

– Vi har fått med oss flere gode samarbeidspartnere fra Røros, som bidrar til at dette blir en «flying start» på prosjektet. Vi skal bo på leirskolen under hele oppholdet. Rørosmuseet skal guide oss gjennom en unik opplevelse i gruva, det blir omvisning på Røros Bryggeri, og vi skal kjøre hund sammen med en av de råeste turistkennelene, Dølanvollen Kennel. Deltakerne skal få prøve seg som hundekjørere før de får oppleve de ekte hundekjørerene under Femundløpet. Helitrans kommer med helikopter for å fly oss ut for å se Femundløpet fra luften. Det blir rått! Vi skal gjøre mye, og det blir en forhåpentligvis en opplevelsesreise for deltakerene, og så blir det en test for meg å se om dette er noe som jeg kan fortsette med fremover. Målet mitt er å samarbeide med lokale aktører på Røros, og gi noe tilbake igjen i form av eksponering på sosiale medier, sier Kokkvoll.

På fotocampen deltar 15 – 20 personer med godt over en million følgere på sosiale media. En rekkevidde på flere millioner i store deler av verden.

– Det er en fin mulighet for lokale aktører som blir med på dette til å eksponere seg på sosiale media. Så her er det bare å ta kontakt, sier Andreas.

Under fotocampen skal det tas mange flotte bilder og filmer fra Røros.

– Det skal mye til for å ta dårlig bilde fra Røros. Du har jo kulissene der, gratis kulisser som står der. Det handler om kreativiteten vi kan ha, leke oss med det, og fange øyeblikk. Det vil komme mye flotte bilder fra Røros, Femundløpet og samarbeidspartnere i denne tiden, sier Andreas.

Campen skal fotografere og filme mye fra Femundløpet. Fotocampen har en ambisjon om å bidra inn mot en idrett og en livsstil som Andreas mener kunne hatt mye mer publisitet. En livsstil som krever mye av både mennesker og dyr.

– Det er en fantastisk opplevelse å kunne bidra med den rekkevidden som vi har til å få ut sporten. Få ut lidenskapen. Få ut interessen. Det er så stort, å kunne fange det på film eller via bilder, og bare dele det med mennesker, det ser jeg virkelig frem til, sier han. Andreas legger til at de ønsker å komme litt under huden på langdistanse idretten, og få sett litt mer hva som foregår i hodet på en hundekjører, eller ute på sporet. Mange følger med på Femundløpet via GPS på nettet. Men det er ingen som vet hva som faktisk skjer på tur over til Søvollen, under brua på Tynset eller på tur hjem til Røros. Å være tilstede og fange øyeblikkene er viktig.

– Forhåpentligvis blir det litt «bustig vær». Forhåpentligvis ikke så kraftig storm som for noen år siden, men at det blir litt action, og vi får fanget det på foto og film, det hadde vært kult, sier Andreas. 

Slik blir Femundløpet (+)

av

Årets Femundløp bli ikke helt som andre Femundløp, men nå tyder alt på at det blir løp. Arrangementene knyttet til løpet, som innebærer at folk stimler sammen er avlyst. Det betyr også at handlerne er satt på sidelinja, og at kjørerne må klare seg mye mer på egen hånd.

Årets Femundløp blir et villmarksløp. Daglig leder i Femundløpet, Jon Anders Kokkvoll, forklarer opplegget.

Jon Anders Kokkvoll intervjuet av Tore Østby

Rørosmartnan 2022 og nasjonale smitteverntiltak

av

Pressemelding fra Røros kommune, Destinasjon Røros og Visit Røros:

Den 168. Rørosmartnan skal i henhold til kongelig resolusjon fra 1853, gjennomføres fra den 15. til den 19. februar 2022.

Den 15. desember 2021 gikk det ut en pressemelding om arbeidet knyttet til Rørosmartnan 2022. Visit Røros som arrangør, Destinasjon Røros og Røros kommune har i fellesskap brukt tiden frem til nå til å vurdere mulighetsrommet for en gjennomføring av Rørosmartnan 2022, i lys av utviklingen i pandemien.

Vel inne i det nye året er vi fremdeles bundet av nasjonale retningslinjer og tiltak knyttet til koronapandemien i Norge. Dette påvirker direkte hvordan Rørosmartnan 2022 må utformes dersom den skal gjennomføres. Regjeringen har varslet en kunngjøring av justerte smitteverntiltak den 14. januar. Disse nye retningslinjene vil få stor betydning for den endelige beslutningen som fattes for Rørosmartnan.

Rørosmartnan eies av Røros kommune, og det er formannskapet som skal ta en endelig avgjørelse på om arrangementet skal gjennomføres. Formannskapet vil møtes mandag den 17.1. Rørosmartnan er av svært stor betydning for mange, og det er mange interessenter det skal tas hensyn til. Derfor er det viktig at de nye nasjonale retningslinjene blir en del av denne beslutningen.

Inntil da arbeider vi derfor videre med å evaluere mulighetsrommet.

Røros kommune, ordfører Isak V. Busch

Destinasjon Røros, reiselivssjef  Tove Martens

Visit Røros, martnassjef Lillian Sandnes

Niklas Gundersen i to roller

av

Pressemelding fra Elden:

Niklas Gundersen skal spille både general Armfeldt og Bergmann i Elden til sommeren.

Han er kjent med Elden fra før og spilte Niklas i Marit Moum Aunes siste oppsetning i 2011. Han har bakgrunn som danser i Nasjonalballetten,  Carte Blanche og Jo Strømgren kompani. Gundersen  har også spilt teater de siste 15 årene på Det Norske teatret, Oslo, Rogaland teater, Trøndelag Teater samt deltatt i mange filmer. Sist kunne du se Gundersen i «Utmark» på HBO.

Aktører med sang- og taleroller på scenen finner du her.

Medvirkende 2023

Elden er et av Norges største utendørsteater og hvert år kommer over 12 000 publikummere for å oppleve musikkteatret midt i verdensarven Røros.

Premiere er 27.juli 2022.

Laget hass Krestafer (+)

av

Laget hass Krestafer ga i høst ut ny plate. Den forrige platen kom for 39 år siden. En av årsakene til at det tok så lang tid mellom de to platene, er at den store interessen for dans på lokalet sluknet. Det ble heller ikke lenger solgt store menger med gammeldans plater. På grunn av at det ble mindre oppdrag på lokalene rundt om, så ble Odd Kristofer Sundt nødt til å spille på andre strenger. Da ble det trubadur virksomhet.

Starten

1976 er året for da Laget hass Krestafer ble dannet. De øvde knallhardt noen uker, før de begynte å ta på seg dansespilling. De var heldige, Odd Kristofer hadde litt kontakt med en kar som hadde gode kontakter i Trondheim, i musikklivet, blant musikere og hos folk i gamle NRK-studio i Prinsens hotell i øvrige etasje der. Laget fikk komme inn der, og begynne å spille inn til programmet «Gammeldansens venner», som gikk på radioen hver lørdag. I tillegg ble laget spilt på Sør-Trøndelagsradioen. Dermed hørte folk dem, og det åpnet seg muligheter for spilleoppdrag i hele Trøndelag og Møre- og Romsdal. Dette skjedde i løpet av et års tid.

-Det at vi fikk muligheten til å spille litt på radioen. Det var veldig god reklame. Dersom vi ikke hadde fått radiospillingene så hadde vi sikkert kommet til å spilt bare i Rørosområdet i lange tider. Radiospillingen gjorde at folk hørte oss, og bestilte musikk til fester, stevner og sammenkomster i et større område, sier Odd Kristofer Sundt.

Plate

Etter et par år ble den første platen innspilt, som fikk navnet «Borti staur og vægger». Slik var starten til Laget hass Krestafer, som i år har 45-årsjubileum. I årenes løp er det blitt mange timer langs veien, til og fra spilleoppdrag. I løpet av 45 år blir det også noe utskifting av medlemmer. Laget hass Krestafer består nå av følgende besetning: Odd Kristofer Sundt og Thomas Lomundal på fele, Ronny Kjøsen på trekkspill, Geir Marius Thorud på kontrabass og Johan Skinderhaug på gitar. Odd vært leder for Laget hass Krestafer siden 1976.

Odd Kristofer har i høst også gitt ut boka «Berre en spellmann frå Røros», der har Laget hass Kresafer fått et eget kapittel.

I boka følger vi hans liv i musikken, hans erfaringer, betrakninger og kunnskap han har ervervet om både gamle slåttetradisjoner på Røros og den store, omfattende handelen og kulturutvekslingen mellom Dalarna i Sverige og Røros opp gjennom århundrene. Boka er hans fortelling ført i pennen av journalist og forfatter Karin Tørklep Sletten.

Karin Tørklep Sletten og Odd Kristofer Sundt. Foto: Tove Østby

God jul!

av

Det er julaften og mange små venter spent på nissen. Julenissen er en kulturell figur som i moderne tid fremstilles som en eldre, vennlig mann med kraftig hvitt skjegg og smilende øyne, kledd i lang, rød frakk, store støvler og rød topplue. Han kommer med gaver, særlig til barn, og kan sees på kjøpesenter i Europa og USA i tiden før jul. Oftest har han gavene i en sekk på ryggen, men i billedfremstillinger inspirert fra USA kjører han gjerne med reinsdyr og slede. Denne figuren kom til de nordiske landene på slutten av 1800-tallet.

Opprinnelsen til julenissen kan man søke i legender om helgenen St. Nikolaus, som skal ha levd i Tyrkia på 200–300-tallet. Han var den fremste til å hjelpe barn og unge når de eller foreldrene var i nød, og han ble derfor tidlig tilbedt som barns og unges helgen.

Mange legender forteller om hvordan Nikolaus opptrer som den forkledte eller usette velgjører. På 1200-tallet ble den store barnefesten i Frankrike lagt til hans dag, 6. desember. I norsk kalendertradisjon kalles det Nilsmesse.

Snart spredte skikken seg utover Europa, og blant festskikkene finner vi også det å gi små gaver, Nikolaus-gaver. På bakgrunn av legendene ble det snart slik at det var Nikolaus selv som kom med gavene.

På 1400-tallet synes den kirkelige Nikolaus-festen å få en parallell i at han kommer til hjemmene for å gi gaver, og selv om han har hatt mange konkurrenter gjennom tidene, er det en klar sammenheng mellom ham og julenissen.

I folkloren er julenissen blitt en slags sjefsnisse, omgitt av hjelpende, mindre fjøsnisser.

Kilde: Alver, Brynjulf; Stovner, Ina Louise: julenissen i Store norske leksikonpå snl.no. Hentet 12. oktober 2021 fra https://snl.no/julenissen

Rørosnytt ønsker alle sine lesere ei riktig god jul!

Storkaren bak luke 24

av

Laget Hass Krestafer ventet 39 år før de kom med ny plate. Orkesteret, som har eksistert siden 1976 (!) slo til med 24 kutt med en god miks av tradisjonelle gammeldanslåter, egenskrevet musikk av Odd Sundt og et knippe riktig gamle Rørospolser.

Dermed rommer plate en hel julekalender, og hver dag i advent åpner vi ei luke. Bak luke 24 finner vi Storkaren, og som alle lekene på plata, har den en spesiell historie.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.