+ Samiske hus, en fotoutstilling

I perioden 16. oktober 2020 – 31. januar 2021vises utstillingen «Samiske hus, en fotoutstilling» på Rørosmuseet. Dette er en fotoutstilling av Randi Sjølie.

Fotografiene i utstillingen dokumenterer samisk byggeskikk i ulike geografiske områder. Hver bygning bærer med seg fortellinger om bruksområder og tradisjoner gjennom generasjoner. Med øye for både detaljer og helhet fanger Randi bygningenes egenart og deres nærmiljø med respekt for husets egen stemme. 

Randi er utdannet arkitekt og tømrer. Hun har jobbet med bygningsvern i flere tiår, og vært tilknyttet både Finnmark fylkeskommune og Sametinget som saksbehandler for samisk bygningsvern. Hun er aktiv som fotograf og skribent, og ga i 2016 ut boka Byggeskikk i Sápmi.

Saksbehandler

Randi har vært saksbehandler for samisk bygningsvern i en periode på 25 år (1990-2015), tilknyttet både Finnmark fylkeskommune og Sametinget. Bildene er tatt i denne perioden, de fleste i forbindelse med enkeltsaker i tilknytning til det enkelte hus. Andre bilder er tatt uten noen slik direkte sammenheng.

En saksbehandling krever mange bilder, av helheter og av detaljer. Ikke minst er det nødvendig å dokumentere skader og tilstand på det aktuelle huset. I en slik jobb med kontakt med mange hus har det også vært en utfordring å ta bilder som kan fortelle noe mer utover det rent bygningsmessig nødvendige. Der husets stemme på en måte kan komme fram. Denne utstillinga er satt sammen av slike bilder.

Utstillingen er produsert av Várjjat sámi musea/Varanger Samiske Museum og finansiert av Sámediggi/Sametinget.

Foto: Tove Østby

+ Signerte samarbeidsavtale med Sametinget

Ordfører Isak Veierud Busch signerte i ettermiddag på vegne av Røros kommune samarbeidsavtalen med Sametinget og sametingspresident Aili Keskitalo.

– Det er en begivenhet når Sametinget og Røros kommune endelig og en stund på overtid da signerer den her avtalen som forplikter oss gjensidig til et godt og fruktbart samarbeid. Dette samarbeidet skal løfte fram Sørsamisk språk og kultur i kommunen vår, sa Busch.

Busch sa at det sørsamiske språket allerede holder på å bli mer synlig i kommunen og at han er glad for man kommer til å bruke mye mer sørsamisk i hverdagen.

– Vi ser allerede nå i kommunen vår hvordan det sørsamiske språket holder på å bli synligere. Gjennom kommunens forpliktelser etter denne avtalen her er det et arbeid som skal intensiveres. Vi kommer til å bli mye mer vant til å se og bruke sørsamisk i hverdagen vår og det er jeg veldig glad for, sa Busch.

Sametingspresident Aili Keskitalo fremhevet at det var naturlig å signere avtalen i den samiske språkuka som arrangeres denne uka.

– Også for oss på Sametinget er dette en stor begivenhet. Det at familien vokser på en måte og at de som vil bidra for samisk språk og kultur blir flere og flere setter vi utrolig stor pris på. Det passer veldig godt at vi kunne gjøre dette i Saemien gïelevåhkose, den samiske språkuka. For det her er jo først og fremst en avtale som skal løfte det sørsamiske språket, sa sametingspresident Aili Keskitalo.

Røros kommune har som del av forvaltningsområdet et særlig ansvar for å utvikle samisk språk, kultur og levesett, og med denne avtalen forplikter man seg til dette arbeidet.

+ Synger for å lære

Voksenopplæringa lærer bort norsk språk med å få elevene til å synge i kor. På lørdag skal koret synge på markeringen av FN-dagen.

– På lørdag så er det FN-dagen og et arrangement på Storstuggu. Dette er et samarbeid med biblioteket, kulturskolen og frivillighetssentralen. Tor Bukkvoll kommer og holder foredrag og vi åpner arrangementet med å synge tre sanger. Det er vår første opptreden så det er veldig spennende for både elever og lærere, sier Tonje Sjøvold leder for Voksenopplæringa i Røros kommune.

Gruppen med elever som danner koret består av alt fra arbeidsinnvandrere til flyktninger og kommer fra Asia, Midtøsten og Eritrea. Det er to grupper som synger sammen og de består nesten bare av damer. Sjøvold sier at det å synge i kor er positivt for elevene på flere måter.

– Det er forsking på det her som viser at det å synge faktisk kan hjelpe deg å lære språk og samtidig så er det positivt for den psykiske helsen også, sier hun.

Prosjektet er et samarbeid med kulturskolen og koret får undervisning en gang i uken sier Sjøvold. 

– Vi har et samarbeid med kulturskolen og to ansatte fra kulturskolen kommer hit og har musikkundervisning med elevene en gang i uken, sier hun.

Flere voksenopplæringer som bruker sang og drama i undervisningen. Dette er nye verktøy i den pedagogiske verktøykassa. Sjøvold sier at det er en uvant undervisningsform for elevene men at de etter hvert syns at det har blitt veldig morsomt. 

– Det er jo en uvant undervisningsform for de som kommer fra andre land. Når de er på skolen så er de vant til at læreren skal fortelle. Så vi har hatt noen runder på at det her er bra. De syns det er veldig morsomt nå, men det var uvant til å begynne med. 

Sangene som koret øver på varierer fra norske slagere som “Optimist” av Jahn Teigen til barnesanger.

– Det er først og fremst norske sanger de synger fordi det er norsk de skal lære, men det er alt fra Forelska i læreren til Optimist. Så det er gode norske slagere rett og slett. Og noen av de fremmedspråklige har ønske om å lære noen norske barnesanger slik at de kan synge de hjemme sammen med barna, sier Sjøvold.

+ Ny låt fra Trøffel

På åpningen av Verdensarvutstillingen på Rørosmuseet, fremførte den lokale duoen «Trøffel» sin nyeste låt «Soup for dinner». Dette var første gang låten ble fremført, og i følge duoen var den ikke helt ferdig. Det merket ikke publikum.

Låten handler om barnlig fantasi, spøkelser, suppe og høststemning. Trøffel består av Ada Sofie Ødegaard og Trygve Joachim Andersen.

https://vimeo.com/469287257
Ada Sofie Ødegaard og Trygve Joachim Andersen intervjuet av Tove Østby.

Planen videre med låten er å slippe den på blant annet Spotify i løpet av året. Trøffel har planlagt å samle litt mer musikk før det gis ut noe fysisk. Det jobbes med et album som skal komme på sommeren neste år. Trolig blir Soup for dinner en del av det albumet.

Det har blitt lite spilleoppdrag på Ada Sofie og Trygve Joachim under coronapandemien. De synes det var godt å få spille igjen på utstillingsåpningen forrige fredag.

+ Minikonsert på Øverhagaen

I forbindelse med Artut kulturfest 2020 holdt Røros Janitsjarorkester i går, en minikonsert utenfor Øverhagaen bo, helse- og velferdssenter. Beboerene var ute på verandaen eller satt i vinduene og hørte på janitsjarorkesteret. Det ble spilt fire marsjer og Rørossangen av K.E.S. Lund.

– Vi synes det er veldig stas å få lov til å komme dit og spille for dem som er der. Vi tenker at det kanskje er sjelden at de får oppleve den typen musikk, derfor så har vi gjort det nå og vi har gjort det før, sier Mona Waldahl Slettum i Røros Janitsjarorkester. Hun legger til at konserten ble veldig godt mottatt av beboerene. Det var til og med noen som var ute på verandaen og klappet i vinterværet.

Foto: Privat

Prisvinnende forfatter til Røros

Pressemelding fra Røros bibliotek:

I forbindelse med Sørsamisk språkuke og FN-dagen kommer forfatter og illustratør Sissel Horndal til Røros. Hun har illustrert flere norske og samiske bøker og skrevet sju bøker selv.

Hun begynner sin visitt med forfatterbesøk ved Røros skole. Da er det 3. trinn som får møte henne og boka Fra stjernene til livet: en fortelling fra samisk mytologi. Så blir det Eventyrlig lørdag under FN-dagen på Storstuggu. Da skal hun lese boka Himmelspringaren. For denne billedboka ble hun tildelt Nynorsk barnebokpris. Horndal har også mottatt Blixprisen og kulturprisen for Sørfold. 

+ Verdensarv i endring

I går åpnet fotoutstillingen «Verdensarv i endring», i Smelthytta på Rørosmuseet Verdensarvsenter. Utstillingen presenterer historiske foto av verdensarven og de samme motivene refotografert av Oskar Puschmann.

Det var Karen Espelund som er nyansatt som leder for museene i Sør-Trøndelag, som åpnet utstillingen. Landskapsgeograf Oskar Puschmann, fortalte om refotograferingen under åpningen. I tillegg var det musikalsk innslag ved den lokale duoen Trøffel.

Karen Espelund. Foto: Tove Østby

I år er det 40 år siden bergstaden ble innskrevet som verdensarv, og 10 år siden verdensarvområdet ble utvidet med Circumferensen. Dette markerer Rørosmuseet med utstillingen «Verdensarv i endring». Utstillingen presenterer historiske foto fra hele verdensarvområdet, og sammenstilt med fotografier fra i dag fra nøyaktig samme sted, tatt av landskapsgeograf Oskar Puschmann ved Norsk institutt for bioøkonomi.

Landskapsgeograf Oskar Puschmann, fortalte om arbeidet med utstillingen på åpningsarrangementet i går. Foto: Tove Østby

Verdensarvstatus er på mange måter det sterkeste vernet man kan gi et kulturminne eller landskap. Vern handler imidlertid ikke om å fryse et bilde av fortida, men å ta vare på forbindelsen til fortida. Modernisering, utbygging og ikke minst naturens egne prosesser vil alltid føre til endring, selv i områder med vernestatus. Denne utstillingen viser disse endringene, og kanskje aller mest hvordan naturen krever tilbake sin plass i områder der aktivitetene i bergverket og landbruket skapte mer åpne landskap. 

Rørosmuseet håper at utstillingen vil skape refleksjon over hvordan vi kan ta vare på fortidas landskap og bygninger. Det er ikke i noens interesse å gjenskape resultatet av flere hundre år med rovdrift på skogsressursene. Kulturlandskapet med gruveområder, jordbrukslandskap og historiske bygningsmiljø er en del av identiteten vår – og kanskje er det mulig å gjøre en bedre jobb på å ta vare på deler av dette for å kunne formidle historien til kommende generasjoner.

Utstillingen har blitt muliggjort med støtte fra Riksantikvaren, og med god hjelp av verdensarvkommunene i arbeidet med utvalg av bilder og lokaliseringen av fotografenes ståsteder.

Rørosmuseet ønsker alle velkommen til åpningen av utstillingen – men ikke alle på en gang. Derfor har de gratis adgang til museet hele åpningshelgen, og håper at flest mulig tar turen innom i løpet av åpningstiden på lørdag og søndag.

Foto: Tove Østby
Avdelingsleder for verdensarv og formidling, Per Øyvind Riise overrakte blomster til Karen Espelund. Foto: Tove Østby
Trøffel. Foto: Tove Østby

+ Avduking av verdensarvplakett

I dag ble fotoutstillingen «Verdensarv i endring» åpnet på Rørosmuseet Verdensarvsenter. Før utstillingsåpningen var det avduking av verdensarvplakett på Smelthytta, ved inngangen til Rørosmuseet. Det var Karen Espelund som er nyansatt som leder for museene i Sør-Trøndelag, som både avduket verdensarvplaketten og åpnet utstillingen.

På plaketten står det: Røros bergstad og circumferensen, innskrevet på unescos liste over verdensarven i 1980 og utvidet i 2010. Bergverkssamfunnet er kulturarv med fremragende universell verdi og skal bevares til gagn for hele menneskeheten. Dette står både på norsk og engelsk.

Dette var en av flere verdensarvplaketter som er blitt satt opp i forbindelse med markering av jubileumsåret 2020 – 40 år etter innskrivingen og 10 år etter utvidelsen av verdensarven.

Torfinn Rohde og Berit Bakosgjelten før avdukingen. Foto: Tove Østby

+ TV-aksjonskonsert i kirka

Kommunekomiteen for TV-aksjonen på Røros, inviterer til TV-aksjonskonsert i Røros kirke i kveld, fredag 16. oktober. På konserten blir det musikk av Irma Sukurica, Liv Olaug Fevik Prøsch, Stig, Vilde og Gard Johnsbråten og Bergstaden Old Stars, som spiller sammen i Røros kirke som BOS for første gang. I tillegg blir det blant annet informasjon om årets TV-aksjon.

På konserten er det gratis Inngang, og mulighet til frivillig donasjon til TV-aksjonen.

+ 70.000 må finne på noe annet å gjøre

18. februar skulle Rørosmartnan 2021 ha startet. 250 utstillere og 70.000 besøkende var ventet til Bergstaden. Nå har Formannskapet vedtatt å utsette arrangementet i ett år, og de 70.000 må finne på noe annet å gjøre. Næringslivet får seg en alvorlig knekk i 2021.

Årsaken til utsettelsen er pandemien som er over oss, og et sterkt ønske om å hindre en massesmitting av Covid-19. Rådene fra Visit Røros, kommuneoverlegen og Folkehelseinstituttet la rammene for et mer eller mindre uungåelig vedtak.

Rørosmartnan har lange tradisjoner, og er fundert på en kongelig resolusjon. I den fastslås det at det skal være martna hvert år, men den 168. Rørosmartnan er utsatt til 2022. Den 167-ende Rørosmartnan rakk akkurat å gå av stabelen, uten smittespredning. Vedtaket prioriterer sikkerheten øverst, og for fremtiden vil det trolig være gunstig at arrangementet ikke forbindes med massiv smittespredning.