2 millioner i tilskudd fra staten vil være redningen for Rørosmartnan. Det populære arrangementet kom opp i et skikkelig uføre etter pandemien, og hele arrangementet hang i en tynn tråd.
Martnasgeneral Lillian Sandnes øynet håp om noe fra statsbudsjettet, etter positive signaler i en møte med statsminister Jonas Gahr Støre tidligere i år. I revideringen av Statsbudsjettet kom det en million kroner til Rørosmartnan i 2024. Nå kommer det dobbelt så mye i statsbudsjettet for 2025.
I dag kom en lekkasje fra statsbudsjettet, som har stor betydning for Røros. I Regjeringens forslag til statsbudsjettet for 2025 er Rørosmartnan inne med 2 millioner i statlig tilskudd. De ble lekket av ordfører Isak V. Busch og gruppeleder i Senterpartiet Kristoffer Tamnes i en pressekonferanse på Kaffestuggu.
I revidert statsbudsjett for 2024 kom det med et tilskudd til Rørosmartnan på en million kroner. Det var knyttet stor spenning til om statsbudsjettet for 2025 også har en budsjettpost til Rørosmartnan. Forventningene om det ser ut til å bli mer enn innfridd.
Her er et presseskriv som er sendt til media om saken i dag.:
Tilskudd til Rørosmartnan
Regjeringen foreslår å tildele 2 millioner kroner til Rørosmartnan for å støtte lokal og regional kultur, og fremme immateriell kulturarv.
• Hurdalsplattformen sier at regjeringen vil gjennomføre et nytt kulturløft som skal komme hele landet til gode, og særlig satse på den lokale og regionale kulturen. Hurdalsplattformen sier også at kulturarven skal løftes fram.
• Regjeringen vil satse på kulturarv som kommer hele landet til gode, og som bidrar til verdiskaping. Derfor foreslås det å tildele 2 millioner kroner til Rørosmartnan for å støtte lokal og regional kultur, og fremme immateriell kulturarv.
• Rørosmartnan er et vintermarked for handel, og en viktig kulturbegivenhet som har blitt gjennomført i 170 år.
Arrangementet bidrar til å formidle Rørosmartnans betydning for Verdensarven Røros bergstad og Cirkumferensen, og ivaretar en lang historisk tradisjon.
Rørosmartnan bidrar også til verdiskaping gjennom å være en attraktiv møteplass for salg og lokalt næringsliv.
Tiltaket har fått økonomiske utfordringer pga. inntektssvikt og forklarer dette med at det er dårligere økonomi i samfunnet og mindre etterspørsel etter varer. Derfor ønsker regjeringen å bidra for å fremme immateriell kulturarv og lokal og regional kultur.
– Dette er avgjørende viktig for Rørosmartnan. Rørosmartnan er kjempeviktig for regionen vår, og det sier jo litt om betydningen når Rørosinger deler inn vinterhalvåret i «før og etter martnan». Jeg tror ikke folk har vært klar over i hvor tynn tråd martnan faktisk har hengt i, og dette gir oss mulighet til å ta Rørosmartnan inn i ei ny tid, og sikrer dette helt unike vinterarrangementet.
Vi har jobbet langsiktig og strategisk med dette i flere år og at vi nå lykkes er helt fantastisk. Det sier noe om statusen Rørosmartnan har, når statsministeren satte av en hel dag her på Røros sammen med oss i vinter, og jeg vet han ble imponert av det han fikk ta del i, sier Isak V Busch, ordfører Røros
– Det er godt å se resultatene etter et langsiktig arbeid for å få dette på plass. Det er lagt ned en stor innsats over tid av mange. At vi klarer å få sentrale politikere opp så vi får vist frem hva Rørosmartnan er må trekkes frem som en suksessfaktor, og det er godt å kjenne på at man blir hørt. Dette vil bedde grunnlaget for en god videreutvikling av Rørosmartnan, sier Sitat fra Kristoffer Tamnes, gruppeleder SP Røros
– Røros har i mange år vært landets desidert beste kulturkommune, en av de beste regionene på lokalmat, og på reiseliv, i tillegg til å være et historisk handelspunkt i fjellregionen. Mellom øst og vest, nord og sør.
Rørosmartnan er et ikon, og har stor nasjonal verdi , Jeg er derfor utrolig glad for at regjeringa nå går inn med støtte slik at Rørosmartnan fortsatt kan bestå etter en økonomisk utfordrende periode, sier Kirsti Leirtrø, stortingsrepresentant.
– Jeg er veldig fornøyd med at vi har fått gjennomslag for 2 mill. til Rørosmartnan, støtte til lokal og regional kultur og fremming av immateriell kulturarv. Dette er viktig for kulturbæring, men også veldig viktig for næringslivet på Røros.
Jeg er glad for at hele kommunalkomiteen ble med til Røros på martna. Det er noe helt annet å oppleve martnan enn å lese om hvor viktig den der. Det er mye enklere å få gjennomslag når flere skjønner hvor viktig martnan er for regionen, sier Heidi Greni, stortingsrepresentant (SP).
I helga er det klart for ei stor helg på Vauldalen. Da blir det dansehelg med VM i Rørospols med mye musikk og flinke dansere.
Jorid Skott Svendsen, som driver Vauldalen sammen med familien sin har et spennende program i år. På fredagskvelden skal Dalakopa skal ha en konsert som heter Dalakopa 40 år. Fredagskvelden spiller også Brekken Spellmannslag, Rauhuvlaget og Søndre Trondhjems S.L. Rauhuvlaget fra Røros består av ungdommer som synes det er artig å være med i dette miljøet.
– Det er ikke noe som er bedre enn at de får lov til å være på scena og bli applaudert, og motivert håper vi da til å fortsette. For det er det dette handler om. Vi må jo ta vare både på musikken og dansegleden, sier Jorid.
Lørdag
På lørdag er det et tettpakket program. Da skal det være kurs i både spell og dans. Det blir middagsdans, og polskurs. Det blir også mye god mat både til lunsj og fjellbord på kvelden. Geir Thorud og Oddbjørn Skjei som er gode musikere med godt humør skal underholde før Alvdal Spellmannslag, Dalakopa, Trøndsk og Søndre Tronhjems kommer på scena. Søndre Trondhjem har vært med på arrangementet i alle år. Og stiller opp både fredag og lørdag for å spille.
– De er slike muntrasjoner å ha på besøk. Setter veldig pris på at de kommer tilbake, sier Jorid.
Når det er VM er det selvsagt premieutdeling. Etter premieutdelingen er det Brekken Spellmannslag som avslutter kvelden.
Rørospolsen
Rørospolsen er spredd ut av Røros og Norge, så i VM er det deltakere også fra andre land. Jorid har fått seg noen overraskelser på det. Det har vært deltakere fra Tokyo flere ganger. Det har også vært deltakere fra USA, Nederland, Danmark, og fra Sverige er det mange som har deltatt.
– Det danses jo mye mer enn vi oppi Rørostraktene tror. Vi tror liksom Rørospols vårt, men det er mange som danser det altså. De kommer fra Nordfjordeid, og langt ifra som synest det er gørr artut og være her og få lov til å slå seg på hælen og ha det artig, sier Jorid.
Det er litt begge deler om det blir lokal seier. Det er ikke alltid de er fra Røros og Brekken-området de som vinner. Det er åpent. Et svensk par har vunet flere ganger.
Under VM i Rørospols er det god stemning på Vauldalen. Det er nesten som en storfamilie. Det er veldig mange som kommer tilbake, tilbake og tilbake. Det er mye glede rundt dans og musikk.
Det er ikke fyllefest, men en utrolig god stemning. Det er ingen som går for seg selv. Vi er i lag fra morgen til kveld, og langt utpå kveldingen. Vi har et stort dansegulv, det er rene luksusen. I og med at vi har dette samarbeidet med spellmannslaget i Brekken får de gjøre det de er gode på. Med musikken og dansen, og vi får servere god mat og drikke og være med å skape stemning med å være dem vi er. Så det er et veldig godt samarbeid, sier Jorid.
Årets VM i Rørospols er den 15 i rekken, men Jorid savner flere gjester fra Brekken.
– Dette er ikke noe høytidlig i hele tatt, men utrolig fin musikk. Jeg tenker å få med seg en slik glede det er bedre enn å sitte fremfor TV-skjermen. Så jeg håper at sambygdingene våre kan komme å være med. Så jeg sier hjertelig velkommen til alle sammen, sier Jorid.
Arnfinn Strømmevold og mange andre holder på med de siste øvingene til konserter i Storstuggu fredag og lørdag. Konserten har tittelen Med gitar og sang i Bjørkeskogen. Med seg på scenen har han Gisle Ødegård, Willy Aspaas og Hallvard Neby. Rørosnytt ble invitert på øving i Bjørkeskogen, og slik gikk det:
Ane Linn Haagaas er ansatt i Røros og Holtålen kulturskoler som musikk- og helse arbeider. Hun er under musikkterapiutdanning, og våren 2025 står det endelig på papiret at hun er musikkterapeut. Frem til da er tittelen musikk- og helsearbeider.
Lykkehormon
Musikk og helse henger ganske tett sammen. Men hvordan vet vi egentlig det?
For det første så kjenner vi det selv, sier Ane Linn. – Vi vet av egen erfaring at musikk har noe å si for oss. Vi bruker musikk ganske mye i hverdagen vår alle sammen. Vi lytter aktivt til bestemt type musikk, vi har det som bakgrunnsmusikk, vi har på musikk når vi trener, kjører bil, vi synger i dusjen og synger for barna våre. Vi bruker musikk mye mer i hverdagen vår enn det vi kanskje tror.
Etter hvert vet vi mye om hva musikk gjør med oss og for oss. Musikk gjør at hele hjernen vår aktiveres. Det er en sunn hjerneaktivitet fordi den involverer både følelsene og oppmerksomheten vår, våre kognitive evner, motorikk og ikke minst bevegelse: Når vi hører musikk som fenger og som har en bra beat, så får vi lyst til å bevege oss eller gå i takt.
– Musikk har mye å si for hele det kroppslige og psykiske apparatet vårt, ikke minst på det følelsesmessige plan, sier Ane Linn Haagaas.
Man kan også si at musikk er en lykkepille. Når vi hører på musikk vi liker eller deltar i musikk vi liker så utløses endorfiner, adrenalin og dopamin, kroppens eget «dop». Vi blir glad og oppstemt. Vi blir litt ruset på livet av musikk, noe som sikkert kan være vanedannende, men det er ikke skadelig.
Eksponering
Ane Linn brenner for at barn og ungdom bør eksponeres for all slags musikk fra tidlig alder.
Hvilken musikk vi liker å høre på handler om hva vi er vant til å høre! Slik er vi med mye, blant annet mat og klær også. Man merker litt med seg selv når man er blitt voksen, hva er det man trekkes mot. Det er ofte musikk som man hørte på i ungdomsårene, de viktige formative årene. Det ble for eksempel forsket på hva slags musikk og lyttevaner folk hadde under pandemien. Da var det veldig mange som oppga at de hørte på det de hørte på i ungdommen. Musikk man liker kan være som en god venn, og det kan handle om trygghet.
Preferanser handler mye om eksponering, sier Ane Linn. – Innenfor vårt felt bruker vi å si at ingen musikk er dårlig. Musikk er veldig subjektivt, og veldig personlig. Det du liker, det det liker du, og det jeg liker det liker jeg, sier Ane Linn.
Livsspilleliste
Alle burde lage seg en livsspilleliste, «soundtrack of your life», mener Ane Linn.
-Gå igjennom hva du har hørt på opp igjennom livet og tenk over hva du forbinder med disse låtene. Har du blitt sunget noen vuggesanger for? Hva hørte du på da du forelsket deg første gang? Eller når du hadde kjærlighetssorg første gang? Eller hva hørte du og vennene dine på i ungdommen? Hva hører du på nå? Slik kan man jobbe seg igjennom Spotify og sette opp en lang liste. Plutselig har du en full minnebank, et musikalsk kart over livet ditt, sier Ane Linn.
Musikk funker litt som lukt for hukommelsen. Dersom man kjenner en lukt som minner om en konkret hendelse, eller sted, i livet, kan strømmer det på med minner. Men slik er det også med musikk. Hver gang Ane Linn hører sangen «Håvard Hedde» tenker hun for eksempel på sin bestemor, for den sang hun for henne da hun var lita.
Aktivering av minner handler mye om de store følelsesutslagene som musikk kan gi. Har man lyttet til en bestemt sang i en begravelse, når du giftet deg eller noe annet der det var store følelser involvert, så vil det ofte aktivere hukommelsen i sterk grad når du hører disse sangene senere.
Røros kommune går inn med 75.000 kroner Gauldalstunet i Trondheim under VM på ski neste år. Gauldalstunet skal etableres på Krigsseilerplassen, som ligger ved Nidelven ikke langt fra Olavskvartalet og Solsiden. Gauldalstunet er et spleiselag mellom kommunene Oppdal, Rennebu, Røros, Holtålen, Midtre Gauldal og Melhus.
Gauldalstunet skal bli noe lignende som arrangementene på Kontraskjæret ved Den norske opera i Oslo under fotball-EM. Her skal alle sendingene fra ski-VM vises på storskjerm. Det blir kunstneriske innslag med artister fra de seks kommunene, og det skal selges lokalmat fra det samme området. Varaordfører Christian Elgaaen (SV) håper tiltaket skal gi mat fra Rørosregionen et VM-løft.
Torsdag 3. oktober blir det arrangert gitarfestival i Musikklåven Røros. Driver av Musikklåven Rune Aalberg Alstad forteller at det kommer tipp-topp gitarister både fra Norge og Italia. Dette er første gang gitarfestivalen har med internasjonale stjerner på Røros, og i Musikklåven.
– Det gleder vi oss veldig til, sier Rune Aalberg Alstad.
Rune har samarbeidet med Alf Wilhelm Lundberg i fire -fem år om Rørosversjonen av den Internasjonale gitarfestivalen i Trondheim. Alf er kunstnerik leder for Akustiske landskap – Internasjonal gitarfestival. Rune sier at det er Alf sin fortjeneste at det er konsertlokale i Musikklåven. Det var han som sparket i gang første gangen, og ville ha konsert i låven.
– Jeg sa Ok, greit og så fikset vi opp. Alf bare gjør det. Jeg har en tendens til å kanskje tenke litt for mye på det og det og sånn og sånn. Alf inspirerer meg veldig til å bare just do it, sier Rune.
Italia
På gitarfestivalen kommer Gionni Di Clemente fra Italia. Han skal spille sammen med Alf Wilhelm. De gir ut en plate 1. oktober så konserten på Musikklåven blir den første konserten etter et platen er sluppet.
– Da blir det releasekonsert i låven, så det er litt stas, sier Rune.
På festivalen kommer også Per Olav Kobberstad. Han skal spille på en hjemmelaget gitar, som er en blanding av en bass og en gitar, plankegitar. Han skal spille egne komposisjoner.
5. gang
Gitarfestivalen på Røros blir arrangert for 5. gang i år. De første årene ble festivalen arrangert i Røros kirke. Det var kjempefint å være der. Men når man først har en musikklåve så ble det naturlig å ha festivalen der. Rune har fått tilbakemeldinger om at folk synes det er veldig fin klang å spille i i rommet i låven. Så en akkustisk gitarkonsert tenker Rune passer bra i den nye intimscenen som er i første etasjen i låven.
– Musikklåven overordnet sett handler egentlig om å skape noen gode opplevelser med musikk som virkemiddel. Så vi har liksom kommet frem til at mening og mestring med musikk er det Musikklåven overordnet sett skal drive på med. Det kan være med gitarbutikken at vi hjelper noen unge som ønsker å lære seg å spille og komme i gang. Eller noen voksne som har lyst til å lære seg å spille. Og så lager vi en arena hvor det går an å komme og fremføre musikk. Det kan være lavterskel også. Vi er fleksibel på hva vi gjør. Prøver å holde billettkostnadene nede slik at det er en overkommerlig pris for å nå flest mulig med musikk da. En ting er underholdningsverdien med musikk. Musikk er jo medisin også. Det blir jo mer og mer annerkjent og finnes utallige forskningrapporter om det der. Korslaget på NRK er et eksempel på hva musikk kan gjøre. Hvilken krefter som bor i musikk. Og det har vi lyst til å være med å fronte, sier Rune Aalberg Alstad.
SommerRhode er i gang med den sjuende produksjonen av «Nissen som mista trua på seg sjøl» og i dag fredag 27.september lanserer de forestillingen og slipper billettene.
Premieren vil være 6.desember under julemarkedet og de vil spille fem forestillinger i løpet av fredag og lørdag. Forestillingen spilles i Rasmusgården. Forestillingen startet i 2016 i Bentgården, men flyttet til Rasmusgården for noen år siden der de skal være i år også.
– Det har vært veldig fint. Det var veldig fint i Bentgården, men vi trives også veldig godt i Rasmusgården. Det er veldig fint å ha julemarked her rett utenfor, sier Åsmund Lockert Rohde i SommerRohde.
«Nissen som mista trua på seg sjøl» er en musikkteaterforestilling for hele familien. Den bygger på den gamle norske ”fjøsnissetradisjonen”, og SommerRohde har skrevet og bearbeidet manuset med det som utgangspunkt. Forestillingen setter også fokus på det å ha troen på seg sjøl, enten man er menneske eller nisse. Tror vi på nissen? Er han ekte? Finnes det underjordiske vesener som vi ikke kan se, men som er der likevel.
Årets forestilling blir ganske lik fjorårets forestilling. Det er samme cast og samme musikere.
– Men det er jo teater da. Det er enda september så om vi finner på noe det, det får vi jo se. Man må nesten komme og se forestillingen for å se, sier Åsmund.
SommerRhode har med seg små hjelpere i år også. De har med seg Tirill Emilie Aalmo-Stabell og Mikkel Malum Tøndel i rollene som Eira/Ask. Tiril Emilie og Mikkel var også med i fjor. Åsmund forteller at de gjorde en veldig fin figur da. Og SommerRhode er vedlig glade for at de vil være med dem i år også. Fremover blir det etterhvert øving frem til premieren 6. desember.
Det skal være en forestilling på fredag, og fire forestillinger på lørdag. Premieren er på ettermiddagen, og på lørdag blir det forestiullinger hele formiddagen. Fordi premieren spilles på ettermiddagen blir det litt annerledes lys enn på dagforestillingene på lørdag.
– «Nissen» har blitt en populær og naturlig del av julemarkedet og vi satser på fulle hus i år også. Vi elsker å spre julestemning rundt til juleglade barn og voksne! Billetter får du tak i på Røros turistkontor eller på Hoopla, sier Karianna Sommerro og Åsmund Lockert Rohde i SommerRohde.
Medvirkende i forestillingen er:
Nissejenta: Karianna Sommerro
Malmnissen: Åsmund Lockert Rohde
Eira/Ask: Tirill Emilie Aalmo-Stabell/Mikkel Malum Tøndel
Musikalsk leder/gitarist: Einar Kjensmo Fuglerud
Fele: Ingrid Gausemel Remøy
Piano: Lars Anda Berg
Perkusjon: Lasse Ehn
Ane Linn Haagaas er ansatt i Røros og Holtålen kulturskoler som musikk- og helse arbeider. Hun er under musikkterapiutdanning, og våren 2025 står det endelig på papiret at hun er musikkterapeut. Frem til da er tittelen musikk- og helsearbeider.
Ane Linn gjør mye forskjellig i sin jobb som kan knyttes opp mot begrepet musikk og helse, blant annet babysang for nybakte foreldre og deres babyer en gang i uken. Hun har også kor på norsk for innvandrere, sammen med kollega Lester Goodwine. De som går introkurs på voksenopplæringssenteret får tilbud om en time med korsang i uken. Der brukes sang som verktøy.
– Sang er et veldig godt verktøy for å lære språk, så dette har skolen lagt inn i sin timeplan. Det er råkult at de tenker at kreative fag også kan hjelpe inn i språkopplæringen, som det da også helt beviselig gjør, sier Ane Linn Haagaas.
Ane Linn har også musikkterapigrupper, blant annet på Røros Videregående skole. I disse timene spiller de forskjellig musikk, utforsker instrument, samspill, musikklek og aktivitet. Ane Linn har også musikkterapitimer med enkeltelever, og musikksamlinger i barnehagene.
Eldre
Innenfor eldrehelsefeltet er det etter hvert blitt en større bevissthet rundt bruk av musikk, og hvordan musikk kan brukes som et verktøy. Musikkbasert miljøbehandling er for eksempel et opplegg som handler om bruk av musikk i omsorg. Her inngår både musikk som verktøy i hverdagssituasjoner og som sosialisering, identitetsstyrking, hukommelsesstimulering og bevegelsestrening.
Ane Linn har ikke jobbet så mye innenfor eldreomsorgen selv, men hun kjenner mange som gjør det og har gjort det. Musikk er et godt verktøy her, og det er mange måter å bruke musikk på. Men det er som andre verktøy – man må lære seg å bruke det. Man kan bruke innspilt musikk eller man kan bruke sin egen sangstemme. Men at det fungerer er det ingen tvil om.
– Musikk er en kjempeviktig komponent i livene våre. Jeg kan ikke få sagt det nok. Jeg er opptatt av at man må finne ut av sin egen glede med musikk. Skal man bruke det som helseressurs i eget liv, kan man tenke igjennom: – Hva er det som gjør meg godt? Hvilken musikk bruker jeg, og hvilken musikk trenger jeg?
Verktøy
Musikkterapi er et ganske stort felt, da det både er et fagfelt, forskningsfelt og praksisfelt. Musikkterapeuter jobber i hele spennet fra 0 til 100 år, med mange slags mennesker. Noen jobber i spesialpedagogikken, noen på sykehus, noen i kulturskolen slik som Ane Linn, noen jobber i eldrehelse, andre jobber i psykisk helse og rus og noen jobber på ungdomshus. Det er stor variasjon i hvor man jobber og da vil også hva man gjør variere veldig.
Ane Linn jobber primært med barn og ungdom, med ulike utfordringer og diagnoser. Hun har flere individuelle timer, og alle timene er individuelt tilpasset ut ifra behov og hvilke ressurser den enkelte har. Noen ganger jobbes det med læreforutsetninger, motivasjon, fokus og språk. Noen ganger handler det aller mest om at musikkterapien skal være en positiv mestringsarena, at man kommer til kulturskolen og utforsker musikk på sine premisser. Det kan også handle om å lytte til musikk og snakke om det som dukker opp under lytting.
Even Ruud, en nestor i musikkterapi har definert musikkterapi som bruk av musikk for å gi mennesker nye handlemuligheter.
– Jeg får ikke en musikkterapielev for at denne skal bli veldig god til å spille piano, selv om vi gjerne kan gjøre dette i timene om eleven ønsker å spille piano, sier Ane Linn. –
Primært jobber ikke en musikkterapeut med opplæring, men det kan selvsagt inngå i timene. Kanskje man trenger å lære tre akkorder for å kunne skrive en låt om livet sitt eller for at følelsene skal komme ut må man mestre enkel musikkteori. Mange ganger er det lettere å uttrykke ting i musikk enn det er gjennom å for eksempel sitte å snakke om det. For mange er det en fin måte å bearbeide ting på.
Hovedmålet er heller at man kjenner selv på egne ressurser, egen mestring og utforske hele det spennet som musikken kan tilby. Alt skjer i kommunikasjon med musikkterapeuten, så det er viktig relasjonelt arbeid også. Kommunikasjon er også en hovedbase i det vi holder på med. Generelt jobber musikkterapeutene mye med mestring, glede, samspill, og det at den de jobber med skal oppleve at man har ressurser, får til noe, i møte med en annen.
-Musikk gir følelsene våre en ytre representasjon. Det kan være vanskelig å snakke om følelser, hvordan man har det inni seg. Men når du kan uttrykke det i musikk så er det ofte enklere. Det trenger ikke å være tekst heller. Det kan være måten du spiller på, melodien du velger eller intensiteten du har i samspillet. Det er et kjempestort mulighetsrom innenfor musikk, og det er det som er så fint – for vi er så forskjellige. Det som er så fint med musikkterapi som terapiform er at det kan tilpasses veldig mange behov og veldig mange utfordringer. Og så kan man selvfølgelig ikke si at dette kommer til å være aldeles magisk for alle, men for svært mange kan det fungere kjempefint, sier Ane Linn Haagaas.
Pressemelding fra Røros konserter:
Tidligere i år fylte den folkekjære artisten Bjørn Eidsvåg 70 år, og i oktober legger han ut på jubileumsturnéen «Ingen vei tilbake». Nå er det klart at turneen også vil by på hans første konsert på Røros på lang tid, når de spiller på Storstuggu fredag 7.mars!
En bauta i norsk musikkliv
Etter et halvt århundre i musikkbransjen står Bjørn Eidsvåg som en bauta i norsk musikkliv, hvor han fortsatt spiller et stort antall konserter hvert eneste år i alle landets kriker og kroker. Tidligere i år fylte Bjørn 70 år i et fullsatt Oslo Spektrum, og jubileumsturneen har allerede rekordsalg med over 25.000 solgte billetter i god tid før den begynner 18.oktober.
Om hva publikum kan vente seg på konsertene, sier Bjørn:
«Ingen vei tilbake» er overskriften på min jubileumsturné i høst. Vi skal nok se oss litt over skuldrene, men blikket er først og fremst rettet framover. Vi ønsker å vise at vi er relevante både tematisk og musikalsk. Noen av mine sanger har jo fått et nytt liv ved yngre kollegers tolkninger, og vi skal se om ikke flere kan få det ved å «pusse dem opp» musikalsk. Historiene bak noen av mine mest populære sanger skal fortelles og dere skal få vite noe om motivene bak de nye. Jeg har hatt en lang og begivenhetsrik karriere og fått lov til å oppleve at noen av sangene mine nærmest har blitt folkeeie.»
Når spilte Bjørn Eidsvåg sist på Røros?
Fredag 7.mars blir det konsert på Storstuggu. Hverken artistens management eller arrangør klarer å finne konkret informasjon om når sist Bjørn Eidsvåg besøkte Røros, men det er nok snakk om mellom 10 til 20 år siden.
De fleste av konsertene på jubileumsturneen har blitt utsolgte på kort tid, så arrangør anbefaler publikum å være ute i god tid hvis man ønsker å sikre seg billetter.
Billettsalget starter fredag 27.september hos Røros konserter.