I tre kvelder har Bergstaden Teaterlag og Røros Kulturskole vist forestillingen «Jungelboken, på Storstuggu. Her er noen glimt fra forestillingen.
Glimt fra Jungelboken
Kultur
Ny singel fra Ingvild Blæsterdalen Trio
Pressemelding fra Ingvild Blæsterdalen Trio:
I disse dager er trioen aktuelle med singelen «Ingen andre», skrevet av Ingvild Blæsterdalen. «Dette er første gang vi gir ut ei låt med tekst», sier Blæsterdalen spent «det er ei slags vise, med inspirasjon fra både folkemusikk og blues.» Gjesteartist denne gang er sangeren Synnøve Brøndbo Plassen (23) fra Folldal. «Vi er så takknemlige for at Synnøve ville være med oss på dette», smiler Blæsterdalen. «Hun har en helt utrolig flott stemme og musikalitet, og jeg er helt sikker på at hun vil spille en rolle i norsk musikkliv i åra framover.» Brøndbo Plassen studerer for tiden ved Norges Musikkhøgskole etter at hun i fjor vår fullførte lærerutdanninga si ved Nord Universitet på Levanger.
Ingvild Blæsterdalen Trio består, foruten Blæsterdalen på fele og gitar, av Einar Olav Larsen (fele og tangenter) og Sivert Skavlan (cello, klarinett og sang).
«Hele plata, som er vår andre utgivelse, blir sluppet utpå våren», røper Blæsterdalen. «Vi gleder oss veldig til å dele ny musikk med lytterne, og til å spille konserter i kjølvannet av utgivelsen.»
Besøker kulturminnefondet
Stortingsrepresentant Lars Haltbrekken besøker Kulturminnefondet på torsdag. Haltbrekken skal se på resultatene som er oppnådd med desentralisering av statlige arbeidsplasser til Røros. Han besøker Kulturminnefondet sammen med Røros varaordfører Christian Elgåen.
– Kulturminnefondet har vært i virksomhet i 17 år i 2020, og er så langt vi kjenner til, den eneste tilskuddsordningen i sitt slag i Europa. Vår viktigste erfaring i løpet av disse årene, er hvor avgjørende det er å la vern og bruk gå hånd i hånd, og at samarbeid med de private eierne er avgjørende for å redusere tapet av kulturminner, sier direktør i Kulturminnefondet Simen Bjørgen.
I 2016 gjennomførte By- og regionforskningsinstituttet NIBR en evaluering av Kulturminnefondets måloppnåelse. Funnene i evalueringen levner liten tvil om at Stortingets og Klima- og miljødepartementets målsetninger med Kulturminnefondet er godt ivaretatt.
– Den geografiske plasseringen på Røros er helt avgjørende for de gode resultatene, sier Bjørgen.
Kulturminnefondet er et lavterskeltilbud og en rendyrket tilskuddsordning for private eiere av verneverdige kulturminner. Det er gitt støtte til 5450 tiltak over hele landet.
Den økonomiske rammen bevilget over Statsbudsjettet er har økt betydelig de siste årene. I 2020 er rammen på 126 millioner kroner.
Unge skuespillere imponerte
53 unge skuespillere leverte en imponerende premiere på «Jungelboken», på Storstuggu i kveld. Skuespillerne var i aldrene fire – 15 år. I nært samarbeid med Bergstaden Teaterlag startet Røros Kulturskole i fjor høst et utvidet tilbud på teater. Det første resultatet av dette samarbeidet ble vist for publikum i kveld. Til forestillingen er det laget flotte kostymer og scenografi.
En fullsatt Falkbergetsal fikk se Bergstaden Teaterlag og Røros Kulturskole sin versjon av Rudyard Kiplings fortelling fra 1894. Her er en smakebit fra forestillingen.
– Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Røros Kulturskole og Bergstaden Teaterlag. Og når barna i Bergstaden Teaterlag slår seg sammen med barna i kulturskolen. Når ungdommene slår seg sammen med ungdommene fra begge plassene. Og de voksne slår seg sammen med de voksne, så får vi slike opplevelser som det her. Da får vi slik scenografi som det her, da får vi sånne kostymer, som det her, da får vi sånn musikk som det her, og da får vi ikke minst unge, ungdommer og voksne på scenen som har gitt oss en vanvittig god opplevelse med en høy grad av sjarmfaktor, sa kultursjef Morten Tøndel etter premieren.
Leder for Bergstaden Teaterlag Aina Sandnes Røste takket skuespillerne for innsatsen på premieren.
– Tusen takk til dere som står på scenen. Jeg kan ikke annet enn å bøye meg i støvet, og si at jeg er utrolig imponert, sa Aina Sandnes Røste.
Regissør for forestillingen er Rulle Smit med god hjelp av regiassistent Liv Bye. Musikkarrangør og musiker er Lester Goodwine. Forestillingen vises også i morgen og på mandag.
Stortrives i ny jobb
Første januar i år startet Anne Linn Vingelsgaard Schärer i stillingen som kulturhusleder for Storstuggu. Anne Linn er oppvokst på en gård i Kvikne. Hun har gått på musikklinjen ved Nord-Østerdal Videregående skole. Etter musikklinjen ble det flytting til Oslo, der hun har bodd de siste 12 årene. Hun både studert og jobbet i hovedstaden. I fjor høst fikk Anne Linn jobben som kulturhusleder for Storstuggu. Før jul i fjor flyttet hun fra Oslo til Røros. Dermed ble det for første gang julefeiring på Røros.
– Det var kjempe, kjempe koselig. Det var en stor opplevelse å være i kirka på julaften. Det er jo jul på Røros, masse julestemning, sier Anne Linn Vingelsgaard Schärer.
I Oslo studerte hun prosjektledelse, kultur og administrasjon og ledelse. Anne Linn har alltid vært opptatt av gode prosjekter, spesielt innenfor kultur. Hun brenner mye for å skape opplevelser for publikum, men også for andre som er involvert i prosjektet. Derfor har hun endt opp i den gata som hun jobber i.
Festivalsjef
De siste tre årene har Anne Linn jobbet som festivalsjef for Livestock Festival i Alvdal. Festivalen blir drevet av unge frivillige, som opprinnelig er fra regionen, men som har flyttet ut. De blir hentet tilbake, og deres kompetanse blir brukt direkte inn i festivalen.
– Det er en måte å få folk til å fortsette å ha tilhørighet til regionen på, både som arrangører, men også som publikum, sier hun.
Livestock er en musikkfestival, og en aktivitetsfestival med fokus på stisykling. I fjor var det 2560 besøkende på festivalen, samme som postnummeret til Alvdal. I tillegg ble det arrangert konsert med Valkyrien på toppen av Tronfjell. Der var det 1000 personer oppå. Det er også en barnefestival under Livestock.
– Det er blitt et stort prosjekt. Stort samarbeidsprosjekt mellom det frivillige Livestock, men også kommune og næringsliv. Nå er vi oppe i 450 frivillige som stiller opp på prosjektet. Til å være et lite sted så er det mange som bidrar, sier Anne Linn. Hun legger til at fremover for hennes del blir fokuset på Storstuggu, men at hun kommer til å følge litt med på Livestock fordi hun bryr seg veldig om festivalen.
Anne Linn har mange erfaringer fra Livestock som hun tar med seg til Storstuggu. To spørsmål det er jobbet mye med er: Hva vil man skape og for hvem? Og Merkevarebygging. Alle de tingene komme hun til å ta med til kulturhuset på Røros.
Kulturhusleder
Da den ledige stillingen som kulturhusleder for Storstuggu lå ute, ble Anne Linn interessert og sjekket ut hva jobben gikk ut på. Jo mer hun fant ut, jo mer giret ble hun.
– Det som er så spennende med denne jobben er at du jobber så allsidig. Det er stor bredde i det du driver på med. Får oppleve mye forskjellige kulturuttrykk, samtidig som jeg liker veldig godt å jobbe opp mot lokale krefter. Det er noe av det viktigste man skal ta vare på og bygge opp. Det gjør man jo her fra før, og det ønsker jeg å fortsette å bidra til. Og så er Røros et veldig spennende sted. Mye som skjer, utrolig mange flinke og koselige folk. Når jeg fikk jobben så var ikke det ikke vanskelig å si ja. Men jeg måtte hive meg litt rundt med flytting, sier Anne Linn.
Det har vært full fart i kulturhuset fra like over nyttår, og Anne Linn fikk en start med to store arrangement. Først ble Storstuggu sitt 20-årsjubileum markert, deretter var det Russerevy.
– Det har vært kjempeartig. Jeg har mer og mer innsett hvor heldig jeg er som har denne jobben. Jeg har møtt masse koselig folk. Det var rett i jubileum, og da ble jeg kjent med hele historien til Storstuggu med en gang, sier hun. Nå gleder hun seg til Jungelboken som har premiere førstkommende lørdag.
Anne Linn synes det er mye som fungerer veldig bra på Storstuggu. Hun skal bruke tid på å bli kjent med huset.
– Det er egentlig det jeg må gjøre før jeg kan sette i gang med så mye annet. Jeg tenker et aktivt kulturhus, levende kulturhus, det er to viktige ting å følge opp, og skape bredde i tilbudet til folk, og det å støtte opp om lokale krefter er viktig for meg, sier den nye kulturhuslederen.
Anne Linn har planer om få med seg mer kultur på Røros enn det som skjer på Storstuggu.
– Jeg må rundt å få med meg alt. Prøve ihvertfall. I regionen også tenker jeg at det har blitt veldig bra kulturtilbud, både med Livestock, Opera de setra og Jazzklubben på Tynset. I tillegg til alt som skjer her også, så er det mye for folk å besøke. Det er utrolig imponerende egentlig når man ser på det i helhet. Og så er det høy kvalitet på ting, sier hun.
Røros
Røros er ikke så langt fra Kvikne, så Anne Linn har vært her mye og kjenner en del folk fra Røros. Hun har egentlig alltid hatt lyst til å prøve å bo her så hun synes det er litt morsomt at det ble slik.
– Det er så rart, jeg følte meg liksom hjemme med en gang. Det har vært overraskende lite problem. Er blitt tatt veldig godt imot, sier Anne Linn, som er opptatt av musikk. Hun spiller i banet Krast. I tillegg spiller hun i en duo sammen med Siri Snortheim. Anne Linn skriver også barnebøker. Den andre boka kom ut før jul.
Bokprosjektet heter «Historier fra Lilletun». Den andre boken ble gitt ut sammen med illustratør Trine Louise Ween, som også kommer fra Kvikne. Men jentene kjente ikke hverandre fra før. Boka som kom ut før jul heter «Ruskevær på Lilletun». Lillepus er overordnet vaktsjef på gården, og opptatt av at alle skal ha det bra. Da programlederen Selma Våsevase forteller på radioen om overtro og farer, blir han bekymret. Tør han å trosse været for å forhindre ulykker? Klarer han å redde alle på Lilletun?
Anne Linn lover at det blir flere bøker med historier fra Lilletun, men hun vet ikke når neste bok kommer. Når det gjelder musikken håper Anne Linn å få brukt litt av fritiden sin til den. Hun holder på å bygge studio hjemme. Hun spiller piano, i tillegg skriver hun musikk.
– Røros innbyr jo til kreative prosjekter, sier hun.
Anne Linn og Siri Snortheim ga ut et digitalt album i fjor høst, som hette «Høst». Besetningen er cello, piano og sang. På albumet er det stemningsfull og nær musikk, med norske tekster.
– Det er veldig morsomt å jobbe med Siri. Hun er veldig dyktig. Jeg som bare har spilt i band, måtte liksom tenke litt nytt. Det var gøy, sier hun.
Det er to år siden Krast ga ut musikk, men det jobbes med nye låter. Anne Linn tror det tar litt tid før det kommer nytt album fra dem, da det skal jobbes en del med.
Kino
Anne Linn er imponert over kinoen på Storstuggu, med spennende program og mye som skjer. Hun synes de som jobber der er veldig dyktige. De brenner for det de holder på med, og det synes. Både gjennom Røros Teknikk og gjennom kinoen.
Ungt teatersamarbeid
I morgen kveld, lørdag 25. januar er det premiere på forestillingen «Jungelboken», på Storstuggu. Dette er en storsatsing fra Bergstaden Teaterlag i samarbeid med Kulturskolen. På scenen er det 60 unge skuespillere.
Det er mange teaterinteresserte barn og ungdommer på Røros. Teaterlaget har hatt store, fine forestillinger tidligere. For noen år siden startet Kulturskolen Agenda Teateret. Teaterlaget og Kulturskolen har startet et samarbeid, og det er Jungelboken som er første forestilling. Teaterlaget har laget kostymer og scenografi. Regissør for hele produksjonen er Rulle Smit. Lester A. Goodwine fra Kulturskolen er et enmannsorkester.
Virksomhetsleder for Kulturskolen, Nils Graftås forteller her om teatersamarbeidet.
Bergstadkoret får gjester
Bergstadkoret er i innspurten for årets Vinterfestival, som er den den 28. i rekken. Festivalen går av stabelen 31. januar til 2. februar. Under festivalen er det to konserter som er åpne for publikum. Når korene kommer til Vinterfestivalen har de med seg det fineste de kan i kofferten, og dette kan publikum høre i Røros Kirke og på Storstuggu. Publikum får høre fra madrigaler til Tre små kinsere.
Under festivalen får Bergstadkoret besøk av 11 kor. Med Bergstadkoret blir det ca. 340 sangere tilsammen. Korene kommer fra blant annet Ørland, Støren, Soknedal, Oppdal, Molde, Oslo og Trondheim. I år er det et nytt kor som kommer til festivalen; Et mannskor fra Ørland, som ikke har vært på festivalen siden 1995 kommer også.
Erfaring
Siden Vinterfestivalen blir arrangert for 28. gang, har koret god erfaring som arrangør. Men det er likevel mye arbeid som ligger bak. Det er mye som skal på plass til korgjestene kommer.
– Når arrangementet er i gang er det ikke noe problem, da går alt håp skinner, sier Aud R. Wintervold som er leder for Vinterfestivalen.
Planleggingen med Vinterfestivalen startet i vår. Blant annet overnatting er en viktig del av planleggingen. Korene overnatter på Røros Hotell, og de serveres lunsj på både Kaffestuggu, Vertshuset og Røros Hotell.
Når festen på fredagskvelden er ferdig stiller hele Bergstadkoret opp og dekker stilige langbord, som skal stå klar til dagen etter, i Falkbergetsalen. Slik er det også natt til søndag. Da gjøres hele salen om til kafé som står klar søndagsmorgen. Bergstadkoret gjør alt selv. Tidligere satte de bort matserveringen til skoleklasser. Nå er det kormedlemmene som serverer.
– Vi har funnet ut at det er så artig å gjøre det selv. Da får vi snakket med korene, høre hva de synes. Stort sett alle sammen er fornøyd, det er sjelden det er noen klage, sier Aud.
– Kormedlemmene er veldig drillet på dugnadsarbeidet, så de vet hva de skal gjøre. De nye kommer fort inn i det. Det er veldig artig å se om natten, synes jeg. Når festen er slutt, og folk står på, og liksom holdt på en halvtime så er salen ryddet, sier Lars Brage Berg i Bergstadkoret. Han legger til at det er hektisk, men det er den dugnaden koret har i løpet av året, som de gjør på tre-fire dager.
Konserter
Lørdag ettermiddag er det konsert i Røros kirke der alle 12 korene opptrer. Konserten i kirka er det store høydepunktet for gjestene.
– Å få synge i Røros kirke, det er stort, sier Aud. Hun legger til at de har mange dyktige kor med i år.
Søndag er det Sangerkafé på Storstuggu, der blir det litt mer løsslupne sanger enn på kirkekonserten. Bergstadkoret lover at det blir mye kake. Det er gratis inngang til Sangerkafeen, som avsluttes med en fellessang der alle korene er med.
Show
På hver Vinterfestival har Bergstadkoret et lite show for gjestene sine på lørdagskvelden, før middagen.
– Det er festmiddag på lørdag, vi starter den kvelden med et musikkspill, sier Lars.
Øving til showet på går nå for fullt på øvingene til Bergstadkoret, i Sangerhuset. Der korsangerene får utfordret seg selv litt, også som skuespillere. Showet pleier å være populært, og få god respons.
Narjordet vurderes som verdensarv
I arbeidet med den nye forvaltningsplanen for Verdensarven Røros og Cirkumferensen, drøftes det om Narjordet har så store verdensarv-verdier at det skal ha status som verdensarv. Os kommune vil ta opp dette i en høringsrunde som pågår nå. Det fremgår i et brev fra Os kommune til Riksantikvaren.
Røros bergstad – med slagghaugene og bygatene – ble innskrevet på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarv i 1980. I 2010 ble verdensarvområdet utvidet til å få med deler av Circumferensen – Røros Kobberverks opprinnelige privilegieområde fra 1646. Narjordet ligger innenfor Circumferensen men er til nå ikke del av verdensarven.
Narjordet har en sentral plass i historien rundt produksjon og transport av kull til Røros kobberverk. Den første bosetninga er fra slutten av 1600-tallet. I dag er ca 30 eiendommer bebodd, og grenda har mange anlegg med store vedlikeholdsbehov.
Feiring av frivilligheten
I kveld ble frivilligheten feiret på Storstuggu med utdeling av Røros kommunes frivillighetspris, foredrag av Karen Espelund og musikalske innslag fra blant annet Elden.
– Statistisk sentralbyrå har beregnet at det frivillige arbeidet i Norge utgjorde i 2017 142 000 årsverk, og verdien i kroner og øre er på 75 milliarder kroner i samfunnsregnskapet. Man kan si at det er fantastisk det, men det er bare den økonomiske biten og hva det betyr ellers i samfunnet er enormt mye, sa Torfinn Rohde som var konferansier for kvelden.
Karen Espelund tidligere generalsekretær i Norges Fotballforbund og nåværende fylkesdirektør for kultur og folkehelse i Trøndelag fylkeskommune fremhevet frivillighetens betydning i folkehelsearbeidet i sitt foredrag.
– Folk som er aktiv og deltagende i frivillig arbeid og andre organisasjoner holder seg friskere, fullfører videregående skole og får et bedre liv, sa Espelund.
Frivillighetsprisen
Røros kommunes frivillighetspris ble utdelt av ordfører Isak Busch. Han sa at det er mange som fortjener heder og ære for det frivillige arbeidet som legges ned og påpekte uegennytten i den jobben som gjøres.
– Jeg er veldig glad for at vi kan feire frivilligheten på en sånn kveld som dette, en festkveld. Det er veldig mange som fortjener heder og godord for den innsatsen de legger ned. For frivilligheten handler om nettopp det. Å legge ned en innsats for andre uten tanke på egen vinning, sa Busch.
Reidun Båtnes Sødal ble tildelt prisen for sitt mangeårige arbeid i ulike lag og organisasjoner. Reidun har vært leder i Aursunden sanitetsforening siden 2005, men lenge før det har hun hatt ulike verv i samme organisasjon. Reidun er også mangeårig medlem i Brekken menighetsråd hvor hun har en aktiv rolle.
– Den frivillige innsatsen som legges ned av årets mottaker av frivillighetsprisen er helt ekstraordinær. Det er ingen tvil om at vi har med å gjøre en ekte trofast organisasjonsarbeider. Sånne mennesker er det som limer et lokalsamfunn sammen og gjør at folk kan trives og ha det godt. Reidun er et ja-menneske og et menneske som betyr veldig mye for både enkeltmennesker, lag og organisasjoner. Jeg er veldig stolt over at vi har innbyggere som deg i kommunen vår Reidun. Hun er en meget verdig mottaker av Røros kommunes frivillighetspris, sa Busch.
Reidun Båtnes Sødal som originalt er fra Helgeland, takket aursundingene i takketalen sin for måten hun ble tatt i mot på når hun kom som innflytter til bygda.
– Jeg vil takke aursundingene som tok i mot meg og innlemmet meg i alle foreninger og alt. Da ble man fort kjent i bygda og med tradisjonene der. Integrering gjelder ikke bare de som kommer fra fremmede land, det gjelder de fra Sør-Helgeland også. Det var kjempebra! Tusen takk alle sammen, sa Sødal.
Doktortjønna: Planen for 2020
Driften av Doktortjønna fortsetter omtrent som før i 2020 men hva som skjer neste år er fortsatt usikkert. Statsbudsjettet for 2021 kan fort bli avgjørende.
Røros kommune gjennom politisk vedtak i kommunestyret bevilget 500 000 kroner for å sikre driften av Doktortjønna friluftsområde ut året. I praksis er ikke Doktortjønna lenger et nasjonalparksenter selv om skiltet står der fortsatt. Fra 1. januar opphørte driften under den paraplyen. Hva skjer videre etter året 2020 er omme?
– Det er to trinn her det ene er 2020, nå har det jo hengt litt i en tynn tråd, men det er klart at vi kan ikke drive Doktortjønna uten at vi har en finansiering på det. I og med slik saken vart når det gjelder besøkssenter for nasjonalparken så sto vi i praksis uten driftsfinansiering i 2020. Så vi er veldig glad for at Røros kommune har tatt ansvaret for å dra dette gjennom 2020 og det var helt avgjørende for oss det vedtaket kommunestyret gjorde. Det gjør at nå får vi til en driftsmodell for 2020 som gjør at vi fortsatt kan drive aktivitet der omtrent som før. Vi skal få til en alright sommersesong og holde det oppe gjennom sommeren, sier Odd Sletten direktør for Rørosmuseet som driver Doktortjønna.
Knut Simensen som er avdelingsleder for naturhistorisk avdeling på Rørosmuseet sier at verdensarvsenteret driver med formidling som det er naturlig å bruke Doktortønna til.
– Rørosmuseet er jo også et verdensarvsenter med en tilsvarende autorisasjon. Verdensarven med Røros bergstad og Circumferensen har også mye naturhistorie som vi ønsker å formidle. Det å drive naturveiledning inn under den paraplyen er veldig relevant og det er sånn vi tenker fremover. Vi kobler naturveiledningen vår mer på kulturhistorien. Naturhistorien og kulturhistorien henger sammen, og Doktortjønna området egner seg ypperlig til det. Man kan snakke om så mye, kulturlandskapet, kvartærgeologien, fisket og friluftsliv. Det er mye å fortelle om som er relevant til Doktortjønna, sier han.
Aktiviteter fremover
Simensen sier at intensjonen i vintersesongen er å fortsette likt fjoråret, minus skøytebanen.
– Vi prøver å få til litt samme opplegg som det var i fjor i vinter. Da var det løypeforeninga, eller idrettslaget med løypekjørere som lagde akebakker og skiløyper og vi satser på at det blir det samme i år. Så hadde vi skøytebane der i fjor, vi startet litt med det før jul, men det er ganske tungt å vedlikeholde både på grunn av snø og isfiskere som borer hull slik at det blir overvann og sørpe som fryser til og så videre. Slik at det er en del jobb med å holde det vedlike. Så vi tror at vi legger ned den skøytebaneaktiviteten og heller får noen ildsjeler til å hjelpe til. Men det er et ypperlig område for skileik og akebakker og sånt, så skoleklasser er der mye på ski og barnehager er der mye med akebrett. Den type bruk av området vil det fortsatt være, sier han.
Simensen sier at folk flest ikke vil merke store endringer i forhold til sommersesongen.
– Folk flest vil ikke merke noen store endringer. Vi fortsetter med å ha husdyr på beite, det er veldig relevant for området, bruke selve Doktortjønna og ha Eliasbåter der. Vi kommer også fortsatt å ha naturstier hvor vi informerer om naturbruk på flere måter, alt det kommer til å fortsette, sier han.
Nytt navn
Siden man ikke kan hete nasjonalpark besøkssenter lengre er det naturlig at tanken om hva det nye navnet blir bobler til overflaten. Sletten har noen tanker om det.
– Doktortjønna friluftspark har vi jo hatt med oss hele veien, klart vi har hatt flere navn utpå der og nå skal vi ikke kalle det nasjonalpark besøkssenter, så Doktortjønna friluftspark blir nok med oss en stund til. Så får vi se hva som blir retningen på det i 2021. Det handler litt om hva vi legger som hovedretningen på det faglige ståstedet videre. Vi ser at vi prøver og legge en tett kobling mellom det naturhistoriske og det kulturhistoriske, som og Doktortjønna er veldig egnet til. Du har på en måte løene utpå der, og du har sætra som ligger oppe på toppen ikke sant. Så det her med naturbruk og ressursforvaltning i det store området blir nok en av retningene, det er vi ganske trygg på, sier han.
Hva skjer i 2021
– Når det gjelder neste år er det fortsatt litt høyt opp og langt fram. Det jobbes hardt på flere kanter for å finne en løsning for 2021 og det forutsettes av får med noen fra statlig hold, og fylkeskommunen må også helt klart ha en rolle for at vi skal få det til. Det er litt tidlig og si hvordan det lander seg ennå, sier Sletten.
Han sier at det nye statsbudsjett som kommer til høsten kan bli et avgjørende tidspunkt for Doktortjønnas videre skjebne.
– Det er jo ofte slik at at det statsbudsjettet som er avgjørende i denne type saker. Det er vel ikke usannsynlig at det blir denne gangen også. Uten at jeg skal forskuttere, fordi det spørs litt på hvilke aktører som blir involvert og hva som blir løsningen her. Men det er sannsynlig at det blir et viktig tidspunkt. Det kan vi vel si, sier Sletten.
Simensen og Sletten er glade for at kommunen har stilt opp økonomisk for 2020 men sier at videre engasjement fra alle er viktig i denne saken.
– Nå har kommunen stilt opp for oss og vært veldig raus, men vi kan også si at for å få til et videre løp så er støtte fra kommunen ganske viktig. Da tenker vi ikke bare økonomisk støtte men at de er engasjert i saken for å for å få til videre aktivitet, sier Simensen.
Sletten sier at engasjementet som er og har vært fra politisk hold i kommunen viser hvor viktig Doktortjønna er for Røros.
– Vi må få skryte av Hans Vintervold og både nåværende ordfører og varaordfører som har engasjert seg tungt i saken. Det er all grunn til å si at her er det mange som har jobbet godt. Vi hadde ikke fått det til hvis det ikke hadde vært slik. Det sier jo også noe om hvor viktig Doktortjønna er for Røros. Det er noe her med at ja skal vi få det til så må alle gode krefter være med å trekke i samme retning, sier Sletten.