I en garasje på Stormoen øver Mac Haggis foran jubileumskonserten i Sangerhuset på lørdag. Dag Harald Bakken har ryddet i garasjen og lagt på teppe for anledningen.
I 10 år har gruppa gledet sitt publikum, og nå på lørdag får de med seg flere gjesteartister. De har også kommet med en ny sang til jubileet som en av forfatterne bak «Tusche» og «Jæven Tusche» Eva Katrine Sandnes har skrevet teksten til.
Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen har takket ja til invitasjonen om å forestå den offisielle åpningen av den 167. Rørosmartnan, tirsdag 18. februar 2020. Røe Isaksen (H) har vært næringsminister i Erna Solbergs regjering siden januar 2018. Før det var han kunnskapsminister fra 2013 til 2018.
I en pressemeldinge heter det at martnasgeneral Lillian Sandnes og ordfører Hans Vintervold er svært fornøyd med at næringsminsteren tar på seg oppdraget.
– Regjeringen har tidligere i år lagt fram en strategi som skal bidra til et bedre samarbeid mellom aktører på tvers av bransjer for å styrke Norge som kulturdestinasjon. På Røros har vi kultur for samarbeid, og det er selve fundamentet i Rørosmartnan. Arrangementet er en sterk merkevare og identitetsskaper som gir økt verdiskaping og positive ringvirkninger for næringslivet på Røros og i hele regionen. Det er derfor ekstra gledelig at næringsministeren vil holde åpningstalen på av et av landets mest kjente vintermarkeder den 18. februar neste år. Det gir oss en ypperlig anledning til å vise hva vi har fått til gjennom å utvikle samarbeid og unne hverandre suksess, og ikke minst får vi muligheten til å diskutere utfordringer og rammevilkår for opplevelsesnæringen og et bærekraftig reiseliv på Røros i årene framover, heter det i pressemeldingen.
Bergstadens Ziir var fylt med 400 publikummere i går kveld som fikk høre en konsert med humor, alvor og musikk i verdensklasse.
Ensemble Berlin og Arve Tellefsen tok oss med på en to timers kronologisk musikalsk reise fra Bach til Bernstein med innslag av blant annet Ole Bull, Johan Svendsen og Gershwin.
Konserten var en musikalsk vandring gjennom Arve Tellefsens lange karriere. En dannelsesreise fordi man gjennom Tellefsens kronologiske anekdoter fra hans konsertdebut til betraktninger rundt alderdom og død, og valg av musikkstykker fra J.S. Bach til Leonard Bernstein, blir klar over hvor viktig kulturen har vært for dannelsen av våre nasjonale identitet. Samtidig blir man klar over hvor heldig man er som har så mye flott kulturarv lett tilgjengelig.
Tellefsen fremhevet Ole Bulls betydning for Norge og kalte ham norgeshistoriens viktigste kulturpersonlighet. Bull oppdaget Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson, Johan Svendsen og Edvard Grieg og var essensiell for fremveksten av nasjonalromantikken og norsk nasjonalfølelse etter unionen med Danmark på 1800 tallet.
Senere fortalte han om restauranter i Berlin som serverer maten i stummende mørke fordi det skjerper de gjenværende sansene og ba så om at lyset i Bergstadens Ziir ble slukket før han i nesten stummende mørke gikk bak i kirken og spilte mens publikum satt andektig lyttende.
Tellefsen involverte også tilhørerne med å få de til å klappe takten på Griegs “Ved mannjevningen” en Gavotte fra teaterstykket “Sigurd Jorsalfar” som går i femtakt til både orkesterets og publikums fornøyelse.
Etter den obligatoriske delen av programmet var ferdig ble Tellefsen og Ensemble Berlin trampeklappet frem til ekstranummer, det også Bach.
– Det er det siste musikkstykket vi kan som ikke vi har spilt, sa Tellefsen til allmenn latter fra salen.
Arve Tellefsen er et unikum som formidler og fiolinist i toppklasse og er med på å videreformidle musikkarven til et videre publikum gjennom folkelige referanser og humor. Hvor mange musikere på hans nivå med klassisk utdanning refererer til Knudsen & Ludvigsen, Rosenborg og fotball i sine anekdoter samtidig som man leverer musikk som gir gåsehud gjennom intensitet og inderlighet?
Man må også rette en stor takk til arrangørene ViBe Management og Vinterfestspill Røros med Kari Klüge i spissen som klarer å få til slike konserter her på fjellet. Bergstaden Røros er en fantastisk kulturby som kan tilby slike kulturelle innslag i en ellers stille oktober.
I kveld, 23.oktober er det premiere på den nye TV 2-serien «Glow Up». En av deltakerne i serien er Ida Gløtheim Rambraut (19) fra Røros.
I Glow Up jakter programleder Martine Lunde på Norges neste makeup-stjerne. Aldri før har interessen for avansert makeup vært større, og stjerner med millioner av følgere inspirerer gutter og jenter landet rundt. Nå skal åtte talenter få muligheten til å nå opp blant de store selv. I løpet av syv uker skal de konkurrere i et stort spenn av utfordringer, der de må vise sine tekniske og kunstneriske ferdigheter, kreativitet og profesjonalitet. Dommerpanelet består av to av landets aller mest krediterte og beste makeup-artister – Tomas Erdis og Dajana Tomanovic. Hver uke skal de, i samarbeid med eminente gjestedommere, avgjøre hvem som har imponert minst og derfor må møtes i en duell. Taperen av duellen må forlate konkurransen, og til slutt står vi igjen med Norges neste makeup-stjerne.
Deltakerne som skal konkurrere om tittelen er:
I vår ble Ida tildelt Drømmestipendet på Kulturskolens Vårslepp og hun fikk Sparebank 1 SMN sitt talentstipend. I fjor høst deltok i Norge Rundt med sin sminkekunst.
Glow Up vises på TV2 Sumo, serien vil også sendes på TV 2 Livsstil på lørdager fra og med 2. november.
Forestillingen «Nissen som mistet trua på seg sjøl» er tilbake på Røros før jul i år. SommerRohde viser forestillingen i Bentgaarden på Flanderborg under Julemarkedet. Totalt er det planlagt 6 forestillinger i løpet av lørdag 7.desember og søndag 8. desember.
«Nissen som mista trua på seg sjøl» er en musikkteaterforestilling for hele familien. Den bygger på den gamle norske ”fjøsnissetradisjonen”, og SommerRohde har skrevet og bearbeidet manuset med det som utgangspunkt. Forestillingen setter også fokus på det å ha troen på seg sjøl, enten man er menneske eller nisse.
Nissen som mistet trua på seg sjøl har blitt vist i Bentgården i desember to år tidligere, i 2016 og 2017. I november i fjor var forestillingen på turne med Den Kulturelle Skolesekken. Men i år er nissene altså tilbake på Røros.
Karianna Sommero spiller Nissejenta og Åsmund Lockert Rohde spiller Bentgårdsnissen.
Lars Anda Berg spiller piano og Einar Kjensmo Fuglerud spiller gitar på forestillingen.
Kostymene er laget av Liv Lockert.
Arnfinn Strømmevold er mektig imponert av Peder Angel Lundquist Langens prestasjoner i Norske talenter. Peder har vært med under Elden i alle sine somre, og skal vi tro bildet, vært en stor beundrer av Arnfinn. Nå vil Arnfinn snu på flisa.
– Hadde vi sittet sammen på tribunen i dag, er det jeg som hadde sendt det beundrende blikket. Jeg har sett Peder utvikle seg gjennom årene, og her snakker vi om et helt spesielt talent. Han er dessuten en svært hyggelig fyr med bena godt plantet på jorda. Han takler TV-oppmerksomheten fantastisk bra! Jeg er så stum jeg kan bli av beundring! Gratulerer Peder! sier Arnfinn Strømmevold til Rørosnytt.
Den lokale responsen her på Røros er stor. Det tok 10 minutter fra saken ble publisert, til 100 hadde trykt liker.
Peder Angel Lundquist Langen slo til med en ny stor opptreden i Norske Talenter som ble vist på TV2 i kveld. Han fremførte Dum Dum Boys sin klassiker «Stjernesludd» på en måte som fikk dommerpanelet til å få både gåsehud og tårer i øynene. I en runde med svært mange dyktige artister på scenen var ikke dommerne i tvil.
Peder Angel gjorde et genresprang fra Prøysen-vise på første audition til rockeballade. I kveldens fremføring fikk han vist stort spekter i stemmen i en stø og presis fremførelse. Nå er det bare å glede seg til fortsettelsen, selv om konkurransen blir hardere og hardere. 14 åringen fra Røros har allerede skapt seg et navn som sanger.
Dalakopa får den høythengende prisen Vågåfatet for sin mangeårige innsats i musikklivet. Prisen blir delt ut under den 43. utgaven av Vågåtreffen 31. oktober til 3. november. Fatet ble utdelt første gang i 1977, og da var det Oddvar Nygaard og Ola Opheim som var mottakere.
– Vi setter denne prisen umåtelig høyt!! og kvitterer selvsagt med konsert i Vågå, sier Bent Helgren Jakobsen i Dalakopa.
Dalakopa har holdt på i 35 år, og gruppa er svært anerkjent. Flere av medlemmene i gruppa spilte sammen i Dalagutta i 15 år før det. Gjennom årene Dalakopa har eksistert har de mottatt en rekke priser og utmerkelser som Norgemestertiltler og spelemannspris. De har fått påskjønnelse fra Nord-Gudbrandsdalen før også. I 2007 fikk Dalakopa Selstreffprisen. Dalakopa har gitt ut 11 plater.
Siri Snortheim er aktuell med to plateutgivelser nå i oktober. Albumet «Winter Love song» av Low-Fly Quintet hadde release-dato 11. oktober, og albumet «Mennesker som oss» av Siri & Anne Linn har release-dato 25. oktober.
Siri kommer fra Røros og bor på Stange utenfor Hamar. Low-Fly Quintet er et Hamar-basert band. Anne Linn Scharer kommer fra Kvikne i Nord-Østerdalen, jentene møttes på Nord-Østerdal videregående skole for 14 år siden, så begge sterk tilknytning til fjellregionen.
«Mennesker som oss».
25.oktober slipper Siri & Anne Linn sitt første album, produsert av Ørnulv Snortheim i Dakkota Studio. Duoen tar deg med inn i en musikalsk verden preget av lyriske melodilinjer og rytmisk vri. Med tostemt sang i tillegg til pianoets suggererende driv og celloens røffe og sarte klangfarger, er dette en unik duo med både variasjon og særpreg.
– Dette er en høstplate som passer perfekt som soundtrack en rolig kveld under et ullteppe, sier cellist Siri Snortheim. Vi ville skape et nært og akustisk møte med lytteren både gjennom instrumentbruk, tekster og arrangementer.
Albumet er et resultat av høsturneen duoen gjorde i 2018, da de besøkte blant annet Hamar, Tynset, Røros, Ringsaker, Elverum, Kvikne og Tolga.
Om musikerne
Siri Snortheim og Anne Linn V. Schärer kommer begge fra fjellregionen, henholdsvis Røros og Kvikne. Siri er utdannet utøvende cellist fra Institutt for musikk ved NTNU, og Barrat Due Musikkinstitutt. Hun er aktiv innen en rekke sjangre, og har deltatt på innspillinger med blant annet Geir Lystrup, Haddy Njie, Meer og sitt eget jazzband Low-Fly Quintet. Som cellist i orkestrene Trondheimsolistene, Oslo Camerata og Trondheim Symfoniorkester har hun turnért både Norge og Europa, i samspill med artister som Ole Paus, Jon Lord, Susanne Sundfør, Arve Tellefsen, og mange flere. Anne Linn V. Schärer er låtskriver, tekstforfatter og pianist i Krast. Hun har jobbet med produsenter som Christer Cederberg, Hans Andreas Horntveth Jahnsen og Oskar Lindberg og utgitt flere EP-er og singler, samt albumet «Verdenshemmelighet». Anne Linn jobber som festivalsjef for Livestock, og skriver også barnebøker i serien «Historier fra Lilletun».
Low-Fly Quintet
Da jazzkvintetten ga ut debutplaten, «Stop For A While» på Losen Records i oktober 2017 ble det trillet terningkast 6 på terningen hos flere norske anmeldere og de høstet godord fra jazzanmeldere også i det store utland. 11.oktober 2019 kommer oppfølgeren «Winter Love song»
Low-Fly Quintet spiller originallåter inspirert av vokaljazzen fra første halvdel av 1900-tallet.
Live skaper kvintetten en atmosfære som gir tilhøreren en følelse av å befinne seg på en jazzklubb i New York tidlig på 30-tallet. De forteller historier om de nære ting, om små og store øyeblikk og selv med sin karakteristiske måte å arrangere med et moderne tilsnitt tar de deg med inn i fargeklangene til en av jazzens flotteste perioder.
«Det er ikke hverdagskost å få nye låter pakket inn i papir fra førkrigstida, men denne gjengen gjør det, og de gjør det bra.» – konsertanmeldelse Oppland Arbeiderblad.
Med platen i bagasjen har Low-Fly Quintet spilt konserter, eventer og festivaler rundt om i Norge og fått mange tilbakemeldinger om at de er et liveband som overrasker. Kvintetten leverer en lyttekonsert som løsner opp spenninger og setter i gang tankene. Både latter og tårer har forekommet blant tilhørerne og av og til kommer det et og annet politisk spark.
Søndag 20. oktober kommer fortelleren Ivar Nygaard til Thomasgaarden med en forestilling om strev, spenning og lengsel, om tro, håp og kjærlighet. Forestillingen har fått navnet «Sild, salighet og zulu».
Omkring midten av attenhundretallet begynte unge menn og etterhvert unge kvinner å dra fra Norge til Sør-Afrika og Madagaskar for å frelse hedninger. Den nye nasjonen Norge hadde ikke råd til oppdagelsesreisende som David Livingstone. Men vi hadde våre misjonærer. De dro til et liv av hardt arbeid, farer, skuffelser og gleder. Ivar Nygaard har lest brev og studert mange andre kilder. Fra dette store materialet har han laget tre fortellinger om pionermisjonærene, «Sild og Salighet», «Lys og Mørke» og «Brudebåten».
Fortellingene er en blanding av faktiske hendelser, Ivars egne tolkninger og fantasi iblandet myter og historier. Fortellingene er ikke misjonerende prekener eller forsøk på omvendelse, men kunstneriske dypdykk i en viktig del av vår kulturhistorie.
Utover 1800 tallet spredte nasjonalismen og misjonsiveren seg i Norge. Misjonsforeninger ble stiftet og bedehus ble bygget i stor stil over hele landet. I 1842 ble virksomheten samlet i Norsk Misjonsselskap. Samtidig ble det opprettet Misjonsskole. Det var menn som styrte og menn var de første som reiste for å frelse hedninger. Men det var kvinnemisjonsforeningene som raskt ble ryggraden i arbeidet og viktigste aktør i finansieringen av hedningemisjonen under fjerne himmelstrøk. Bevegelsen nådde toppunktet i 1950 årene med 4500 foreninger over hele landet. Bladene «Missionstidende» og «Missionslæsning for kvindeforeninger» kom i store opplag og ble i sin samtid lest av veldig mange og bidro til å forme nordmenns syn på verden der ute.
I den første fortellingen, «Sild og Salighet», møter vi Tobias og Guri og får et portrett av Stavanger på midten av 1800-tallet. Vi blir med på stiftelsen av Det Norske Misjonsselskap i 1842. I den neste fortellingen følger vi Tobias på en strabasiøs ferd til Sør-Afrika gjennom «Lys og Mørke». Den siste fortellingen, «Brudebåten», handler om kvinnene. Vi møter igjen Guri som reiser for å gifte seg med sin Tobias. Vi blir med misjonsskipet «Elieser» som den 1. mai 1876 forlater Stavanger med ni kommende bruder om bord. Lina, Dorthea og de andre unge kvinnene skal til misjonsmarken for å giftes, bli lykkelige eller kanskje forsvinne i barselsfeberens lumske favn…
Forestillingen «Sild, salighet og zulu» henter materiale fra alle tre historiene.