Kultur

Røros Kino skal oppgraderes. Til sommeren skal alle kinostolene og gulvteppet tas ut fra kinosalen. Kinosalen var ny i 2000, da Storstuggu var ny. Det har ikke vært oppussing av kinoen i løpet av 20 år. Stolene begynner å få slitasje på det mekaniske, men ikke så mye slitasje på stoffet.

– Det er bedre å være litt føre var, at vi tar utskiftingen før stolen bryter sammen, sier Jo Hage som er kinoansvarlig for Røros Kino. Han legger til de er heldig som har huseier som ser behovet for oppgraderingen. Og ikke minst at kommunen ser behovet for å ha en kino.

Styrevedtak

På tirsdag vedtok styret for Røros Kurs- og Konferansesenter at det skal innhentes pris på nye stoler og nytt gulvteppe. Det har vært kontakt med entreprenør om bygging av nye handicap-plasser. De nye plassene er planlagt på bakerste rad slik at brukerne kommer inn og blir sittende på høyre side, på bakerste rad. Det er planlagt tre oppstillingsplasser for rullestol. I dag er handicap-plassene nede i salen, på første rad.

Projektor

I 2021 får kinoen ny projektor. Det er ti år siden Norge ble digitalisert, og garantien på utstyret er 10 år. I juni går garantien på utstyret ut, blir det noe feil etter det så kunne det bli dyrt.

– Vi har avtaler med noen kinoer som har ekstrautstyr, slik at vi skal nok klare oss selv om det er noe som går, sier Hage.

Det er en laserprojektor som Røros Kino skal få tak i. Det er den nyeste teknologien, den har et mye mer lyssterkt bilde.

– Det blir kanskje litt artig å vise 3D-film igjen. Nå blir det samme lysstyrke om det er 3D eller om det 2D, sier Jo.

Kostnaden

Kostnaden med oppussingen tar Røros Kurs- og Konferansesenter. De er huseier, Røros kommune og Røros Hotell er leietakere. Det er ikke bare kino i kinosalen. Når kinosalen blir oppgradert kommer det også konferansedelen til gode.

Jo Hage forteller at de ser på muligheten for å ha kinostoler med klaffbord og bevegelig rygg. Det er plass til 125 personer i kinosalen. Trolig er de nye stolene litt bredere, slik at det blir en stol mindre på hver rad.

Stengt

Kinoen blir stengt et par uker under oppussingen. Jo håper at arbeidet blir gjort i sommer. Da er det litt roligere på kinoen. Allerede i august står det store filmer å venter. Fra 12. august vises Burning 3, og da bør kinoen være ferdig.

Tradisjonelt er ikke juli den største kinomåneden, men det er væravhengig. Sommere med fint vær er kinoen dårligere besøkt enn sommere med dårlig vær. I tillegg er det avhengig av hvilken film som går på kinoen.

Lyd

Lydsystemet som er på kinoen kan brukes i flere år enda, men det er mange som er ute å reiser og opplever mye bedre lyd på andre kinoer. Jo håper at lydsystemet på Røros Kino også blir oppgradert etterhvert.

I 2019 hadde Røros Kino ca 120 filmer, og 780 forestillinger. Det er mellom 12 – 16 kinoforestillinger i løpet av ei uke. Det er et tilbud som er hver dag.

På samenes nasjonaldag torsdag 6. februar, kommer Torgrim Halvari til Røros bibliotek med foredraget «Same- 100 mennesker i Sapmi». Fotograf Halvari har laget bok med fotografiske portretter av mennesker i Sapmi og deres historier om samisk identitet. Foredraget holdes på norsk, og det er gratis inngang.

Denne helgen blir det arrangert to festivaler på Røros. Bergstadkoret arrangerer sin Vinterfestival for 28. gang. Under festivalen får Bergstadkoret besøk av 11 kor, som blant annet kommer fra Ørland, Støren, Soknedal, Oppdal, Molde, Oslo og Trondheim. Med Bergstadkoret blir det ca. 340 sangere som deltar på festivalen.

Under festivalen er det to konserter som er åpne for publikum. Når korene kommer til Vinterfestivalen har de med seg det fineste de kan i kofferten, og dette kan publikum høre i Røros Kirke og på Storstuggu. I morgen ettermiddag er det konsert i Bergstadens Ziir der alle 12 korene opptrer. Konserten i kirka er det store høydepunktet for gjestene. Det er gratis inngang til Sangerkafeen som er Storstuggu på søndag. Kafeen avsluttes med en fellessang der alle korene er med.

Snowfall snøfestival

Femundløpet vil skape mer liv på Røros mens hundekjørerne er ute i marka, og i år starter de så smått med Snowfall snøfestival helgen 1.–2. februar. Det blir snøaktiviteter på Flanderborg og på Doktortjønna, og formålet er å få hundens beste venn ut i snø og frisk luft.

På lørdag blir det aktiviteter i Sleggveien, på Riishagaen og Malmplassen. Temaet er Pippi Langstrømpe, så de skal ha snøballkrig, lage snøfigurer, ake og spark. Høydepunktet blir muligens «På glatta» – en gåkonkurranse opp Amundbakken med glatte sko.

Når sola går ned, beveger festivalen seg til Doktortjønna, der det er laget snøsøyler og satt ut islykter. Det skal tennes bål ved gapahuken, og det blir mulighet for grilling. Om innendørsvarme frister mer, kan man innta varm drikke i Stenhuset.

På søndag inviteres alle hundeeiere til å ta med hunden sin på Doktortjønna. Der man kan boltre seg på isen med hundeaking og skøyting, ake i bakkene og lage snøskulpturer. Stenhuset er åpent med kaffeservering og hjemmebakte kaker.

Det er fritt fram for både barn og voksne til å finne på ablegøyer, enten på Flanderborg på lørdag eller på Doktortjønna på søndag.

Den siste tiden har Røros Kulturskole gjennomført et prosjekt med samisk kunst og kunsthåndverk. Alle elevene på kunstavdelingen fikk undervisning av den samiske kunstneren Meerke Krihke Bientie. Elevene laget sin egen drømmefanger.

Meerke Krihke forteller at de tre siste ukene har de holdt på med duedtie, (sørsamisk håndverk), med de tradisjoner og materialer som hører til.

Drømmefanger

Tema for ukene på kulturskolen har vært drømmefanger. Det er litt bevisst at Meerke Krihke har valgt det som tema. De fleste barna er kjent med drømmefangere fra før, men det er gjerne fra urfolk fra andre steder i verden.

– Det er litt typisk. Mange vet ikke så mye om den urbefolkningen som finnes i eget land, samene. Mange vet mer om urbefolkninger fra andre steder i verden, sier Meerke Krihke. Til prosjektet på kulturskolen ble det bruk de materialene, teknikkene, fargene og symbolene som er fra den samiske kulturen her.

En drømmefanger kan være et symbol for både drømmene når vi sover om natten, men også for drømmene, tankene, visjoner, håp og ønsker som man har i det daglige livet. Hver og en fanger blir unik utifra når man former den, men man henter litt symboler og tanker mens man sitter og holder på med det praktiske arbeidet. F.eks. er det noen som valgte fem perler fordi de er fem i familien. Eller valgte fjær som et minne fra da man var med bestefar på jakt.

– Det henger liksom på noen knagger i forhold til hvert enkelt barn sitt liv. Jeg tenker det speiler i forhold til i duedtie også. Det er ikke tilfeldig at det er liksom bare fordi det er vakkert og fint for øye, men det har en betydning; symbolikken og materialene, en helhetlig tenking i det, sier Meerke Krihke.

Materialer

Hvert enkelt barn fikk velge hva for materialer de ønsket å bruke i sin drømmefanger. Materialene ble hengt på et reinhorn. Barna hengte på forskjellige anheng i fjær, glassperler, og skinn. Det er også brukt senetråd. Meerke forteller at det er naturmaterialer som det er basert på, ikke plastikk. Man kan hente materialer i fra naturen, det naturen har å gi selv er også i kunsthåndverket i forhold til duedtie, det er ikke noe som kan kjøpes i butikk. Etterhvert kan man det med supplerende ting, men Meerke Krihke synes det er viktig at barna kjenner til muligheten til å hente materialer i fra naturen og lage noe eget, og at det blir kunst eller brukskunst ut av det.

Farger

På drømmefangerne er det både naturfarger og samiske farger. Det er blant annet brukt fjær ifra tiur, røy og rype. De samiske fargen kjenner barna igjen fra blant annet fra flagget. Meerke Krihke har også snakket litt om klestradisjonene og ulike bruksgjenstander, som barna kunne kjenne igjen fra andre gjenstander senere.

Kunstneren har fått positive tilbakemeldinger fra barna. De har sagt at det er gøy og at de gledet seg til kulturskolen. Det var nytt og spennende, og ikke minst at hver enkelt fikk sette sitt eget preg på drømmefangeren. Ingen fasit, at drømmefangere skulle se ut slik og slik, det tror Meerke Krihke ga en frihet og glede i arbeidet.

Vårslepp

Under kulturskolens Vårslepp 2020 blir drømmefangerne å se på Storstuggu.

– Vårsleppet viser det mangfoldet og det spekteret av alt som er. Da synes vi det er fint å vise det her. Hvert barn er unikt, alle er forskjellig, ingen er lik. Tanken der i forhold til prosjektet som kulturskolen har når Røros kommune har blitt en språkforvaltningskommune, at det skal speiles i befolkningene på alle nivå, egentlig. Det synes jeg er fint at dem får bli kjent med de samiske duodji-tradisjonene på en naturlig måte, at det implementeres i et tilbud som de øvrige tilbudene i kulturskolen, sier Meerke Krihke.

Lærer for kunstelevene, Trond Haagaas synes det er spennende med duedtie på kulturskolen.

– Jeg tror det er et viktig innspill for barna, å få innblikk i det som de ikke er helt vant til å jobbe med her. Dette er nytt for de fleste vil jeg tro, sier Trond Haagaas. Dette var første gang det var duedtie på kulturskolen.

The Oslo Company er klar for innspilling av en ny sesong med Netflix-serien «Hjem til jul» på Røros i begynnelsen av mars. Nå er det klart at julegata skal rigges fra 28. februar.

En ekstra julegateperiode på senvinteren er dermed i ferd med å bli en tradisjon på Røros. «Hjem til jul» sesong en ble en kjempesuksess for Netflix. Serien foregår på Kampen i Oslo, og Rørosgatene bakes inn i bybildet der. Serien handler om sykepleieren Johanne sin relativt desperate kamp for å lykkes i kjærlighetslivet. Nå venter spente «Hjem til jul»-fans på å få svaret på hvem som ringte på døra til slutt i sesong 1.

The Oslo Company filmer på Røros 3. – 6. mars. Produksjonsselskapet kommer til Røros 13. februar for befaring. De vil da også holde et informasjonsmøte for bl.a. handelsstand, kommune og presse.