I helga strømmer unge fotballspillere fra hele Trøndelag til Røros og Bergstadcup. Årets arrangement blir det største gjennom tidene, med 175 påmeldte lag. Det blir folksomt både på Øra og i hele Bergstaden denne helga.
Freyja Siv Berger ble leder for Bergstadcupen i fjor, og hun er svært fornøyd med at hennes andre Bergstadcup som leder slår gamle rekorder.
I dag, 20. Juni er det et år til Glåmos kirke fyller 100 år. Historien til Glåmos kirke startet lenge før 1926. Iver Kuraas fikk på plass en hjelpekirkegård i 1906. Før den tid måtte glåmosingene til Røros for begravelser.
I desember 1906 ble Jensvold hjelpekirkegård vigslet. Dette var begynnelsen på kirkehistorien på Glåmos. Deretter begynte Kuraas å jobbe for å få kirke i bygda. Dessverre så gikk Iver bort i en ulykke med hest på tur til setra i 1920. Da var planene og komiteen så godt i gang at de fortsatte arbeidet med kirken. Det ble ei kirke som egentlig sto ferdig i 1925, men Glåmos ble egen kommune i 1926 derfor utsatte de vigslingen, og arkitekten gjorde noen interiørendringer den siste vinteren. Så ble det vigsling av Glåmos kirke 20. Juni 1926.
Klokke og klokketårn
Leder for Glåmos menighetsråd, Marthe Wang, har jobbet en del for å finne historien rundt hjelpekirkegården. Hun har lett etter hvor det ble av klokken og klokketårnet som sto på hjelpekirkegården da kirken var ferdig. Det er ikke den klokken som er inne i kirken. En lørdagskveld Marthe satt på Nasjonalbiblioteket og bladde i gamle aviser, dukket det opp informasjon. Det viser seg at både klokketårnet og klokken ble solgt av menighetsrådet og Glåmos kommune. Er det noen som vet hvor det havnet og kan fortelle Marthe Wang det så hadde hun blitt kjempeglad. Hun vet ikke om informasjonen finnes i gamle papirer. Hun skal begynne å lese i gamle protokoller fra menighetsrådet fra 1926, så kanskje det dukker opp.
– Dersom noen vet det. Kjempeartig informasjon å få, sier Marthe Wang.
Jubileumshelg
I Glåmos kirke henger det et portrett av Iver Kuraas. Han har også fått en bauta i bygda som står på jorda på gården hans.
26. – 28. juni 2026 skal det være stor jubileumshelg på Glåmos.
– Da håper vi at vi skal få til en god jubileumshelg. Vi har litt forskjellige planer. Vi skal i hvert fall få til en utstilling, som blir åpen den helga med bilder, mye informasjon, historie og litt artige ting som dukker opp på bygda. Det tror jeg kan bli veldig mye artig både å lese og se. Og så skal vi selvsagt ha ei festgudstjeneste den søndagen. Da må vi invitere litt høyerestående gjester, så får vi se hvem som kan dukke opp av dem. Og så må vi vel ha en festmiddag. Håpet er at vi kanskje skal få til en konsert i løpet av helgen. Vi får se hva som dukker opp. Det blir artig, sier Marthe Wang.
Da Glåmos kirke ble vigslet i 1926 var det flere enn glåmosingene som møtte opp. Det var 300 sitteplasser i kirken. Det er sagt at det var 700 som møtte til vigslingen av kirken. Det gikk tog fra Røros til Glåmos. Glåmosingene hadde første rett til å komme inn i kirken. Det var mange som sto ute. Mange gårder i bygda hadde middagssalg den søndagen.
– Det skjedde veldig mye. Jeg tror det var en virkelig festlig helg det også, sier Wang.
Sommerles ved Røros bibliotek er godt i gang. Nytt i år er Sommerlesbingo. Biblioteket henvender seg til de som er foreldre til deltakere på Sommerles.
– Vi vil gjerne sette fokus på kultur for lesing, sier biblioteksjef ved Røros bibliotek, Ellen Vibeke Solli Nygjelten.
Bingo
I Sommerlesbingoen kan de voksne delta. De får 12 ulike leseutfordringer i løpet av sommeren i et bingokort. Så fylles det ut hva man har gjort av det som står på kortet. Det er ikke bare å lese en bok, men for eksempel snakke sammen om en bok, snakke litt om hvorfor det er så viktig å lese. Reflektere litt rundt det sammen. Det handler også om gode leseopplevelser, gode samtaler og gjøre noe fint sammen som kan sveise sammen en familie. Og få bort litt skjermbruk.
– Lesing er jo kjempepositivt. Om du sliter med lesing og leseutfordring så ser vi så positivt med at man får tilrettelagte ting. Og lesing gir jo kunnskap, ordforråd, gir muligheter til refleksjon og åpner opp masse for kunnskap. Bare positivt, sier Ellen Vibeke.
God tradisjon
Røros bibliotek har veldig god tradisjon med Sommerles. De siste årene har det blitt større og større deltakelse for hvert år. Sommerles engasjerer barna. Årets Sommerles har tema mysterier og gåter. Biblioteket har innredet Sherlock Holmes kontor på scenen som kullisse for Sommerles.
– Det engasjerer. Det synes barna er fint. Og vi har kodeord som de skal lete etter. Det er premiering. Det er et godt etablert tiltak for sommeren, sier Ellen Vibeke.
Allerede så langt i sommer er det god deltakelse på Sommerles ved Røros bibliotek. Mange hundre bøker er lest.
– Vi er veldig godt i gang. barna er kjempeivrig. De er jamt innom og låner og leser, sitter her og leser, snakker om lesing og finner kodeord sammen. Foreldre er med, ja det er kjempefint, sier biblioteksjefen.
Sommerlesbingoen er også godt i gang. Man trenger ikke hele sommeren på å fullføre bingoen. Men siden det er 12 ruter og Sommerles varer i 12 uker kan man for eksempel ha en utfordring i uken.
– Det er fint å lese hele sommeren. Fint å prate om bøkene man har lest hele sommeren. Fint å besøke forskjellige bibliotek hele sommeren. Det er noe du kan gjøre hver dag, sier Ellen Vibeke.
Sommerles er en stor lesekampanje for barn som foregår fra 1. juni til ut august. Det handler om å lese bøker og bli premiert for blant annet hvor mye man har lest, og hvilke typer bøker man har lest. Dette er en kjempepopulær leseaksjon ved Røros bibliotek.
Føratekandidat for Senterpartiet i Sør-Trøndelag, Maren Grøthe, og stortingsrepresentant Heidi Greni jubler for tilskudd til Elden og lasskjørerne på statsbudsjettet. I budsjettforliket som ble lagt fram i dag ligger bevilgninger Elden og Lasskjørerne til Rørosmartna på 500 000 kroner hver.
– Dette er en gledens dag! Både Elden og Lasskjørerne er viktige kulturbærere både på Røros og i hele regionen. Nå får de midler til å fortsette det viktige arbeidet de gjør. Senterpartiet er opptatt av at vi skal ta vare på historien vår og fordele kulturpengene over hele landet, ikke bare til Oslo. Dette er et godt eksempel på at vi kan få til det! Dette arbeidet skal vi fortsette; sier Maren Grøthe, og Heidi Greni til Rørosnytt.
Det er blitt en tradisjon at biblioteksjef ved Røros bibliotek, Ellen Vibeke Solli Nygjelten har litterær vandring i verdensarven om sommeren. Sommerens vandringer er godt i gang. Årets første vandringen var forrige torsdag. Det blir to vandringer til, en den 18. juni og en 25. juni. Det kan bli vandringer igjen i høst, men det er ikke planlagt enda.
Litteraturen
Litterær vandring i verdensarven er en vandring der det er litteraturen som bestemmer stoppestedene. På vandringen er det 14 steder. I utgangspunktet handler det om hva ikke Røros-forfattere har skrevet om Røros. Ellen Vibeke forteller at det var tanken i utgangspunktet. Så viser det seg at det er mange som har skrevet om Femundsmarka. Men dette er ikke en Femundsmark-vandring. Ellen Vibeke har snudd litt på det og tatt med ting på Røros.
– Dører. Vi har mange fine dører. Vi har så mange fine dører at det er til og med laget en plakat om det. Så tenker jeg er det skrevet noe fint om dører? Og det er det, vet du. Så da kommer det et lite dikt pluss at vi snakker om dører og portaler på Røros for eksempel, sier Ellen Vibeke Solli Nygjelten.
Forfattere
Det er flere forfattere som skriver om Røros, kanskje fordi de har en eller annen form for relasjon. Det er et fint utgangspunkt. Ellen Vibeke forteller at det er til og med skrevet et gisseldrama som kulminerer Røros kirke av Øystein Wiik. Det er spøkelseshistorier og det er krim og barndomserindringer. Det er mye forskjellig.
– Jeg har ikke med alt. Det er sikkert mye mer som er skrevet om Røros også, men jeg har tatt ut et lite knippe som jeg prøver å lage en fin vandring på. Og folk liker det veldig godt, sier Solli Nygjelten.
Påmelding
Når Ellen Vibeke har litterær vandring i verdensarven er det en fordel å vite på forhånd hvor mange som skal delta på vandringen. Hun har begrenset antall plasser fordi det er litt vanskelig med veldig store grupper. Hun har hatt en stor gruppe en gang som var forhåndsbestilt. Da måtte hun ha med bærbar høyttaler. Ellen Vibeke ønsker at de som skal delta på vandringen forhåndspåmelder seg.
Pressemelding fra Landslaget for lokalhistorie:
Landslaget for lokalhistorie har fått tilskudd fra Kulturdirektoratet til prosjektet «Kartlegging av historielagenes arbeid med nasjonale minoriteter og urfolks historie». Prosjektet gjennomføres fra august til ut oktober 2025 og skal løfte fram et viktig, men ofte underkommunisert felt i den lokalhistoriske dokumentasjonen. Hvordan frivillige historielag over hele landet har arbeidet, og arbeider, med kvensk, skogfinsk, jødisk, samisk, romsk og romanifolk/taternes lokalhistorie.
Prosjektet tar utgangspunkt i det Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport avdekket og der de pekte på behovet for synliggjøring av nasjonale minoriteter og urfolk i et historisk perspektiv. Mange lokalhistoriske lag har samlet inn historier, foto og minner fra nærområdene sine – også om minoriteters liv i lokalsamfunnene – men dette materialet har ikke blitt systematisk kartlagt eller løftet fram i en nasjonal sammenheng.
– Vi vet at det finnes mye godt arbeid i medlemslagene våre, men det har ikke blitt samlet inn på en måte som gjør det tilgjengelig for undervisning, forskning eller formidling. Det ønsker vi å gjøre noe med nå, sier generalsekretær Tor Anders Bekken Martinsen.
Prosjektet vil bli ledet av Terje Grytbakk Wold sammen med en arbeidsgruppe med representanter fra både historielag og fagmiljøer knyttet til minoritetshistorie.
Historielagene har mange stemmer fra lokalsamfunn over hele Norge. Med dette prosjektet ønsker vi å synliggjøre det mangfoldet som finnes i fortellingene de forvalter, og vise hvordan lokalhistorien kan bidra til en mer inkluderende samfunnsfortelling.
Resultatene fra prosjektet vil publiseres og formidles iblant annet Landslagets digitale Lokalhistorisk magasin. Det vil også inngå som del av Landslagets langsiktige arbeid med å styrke lokalhistoriske perspektiver på samfunnets kulturelle mangfold, og om vi får nye tilskudd, også føre til mer omfattende dokumentasjonsprosjekter i lagene.
Vi takker for tilskuddet og gleder oss til å starte opp arbeidet høsten 2025.
Landslaget for lokalhistorie
Snart er fristen ute for å søke om plass ved Røros kulturskole for neste skoleår. Fristen er søndag 15. juni. Nytt av året er et utvidet tilbud innen folkedans og etablering av musikkterapi som tilbud. Men det er også et tilbud som legges på is.
Kulturskolen har hatt et begrenset tilbud om folkedans i vinter. Men det er så populært og morsomt at kulturskolen ønsker å satse enda litt mer kommende skoleår. Det blir trolig ikke gjennom hele året, men det blir et godt og flott tilbud for 5. til 10. trinns elever i første omgang.
– Det er et område som vi er veldig glade for at vi har fått satt i gang. Det er en del av et prosjekt som vi kaller for Folkrekrutt som er et samarbeid mellom hele folkedans og folkemusikklivet i Røros, som spellmannslagene, danselagene og andre som sysler med folkemusikk og folkedans, sier rektor ved Røros kulturskole, Nils Graftås.
Musikkterapi
Et annet spennende tilbud ved kulturskolen neste skoleår er etablering av musikkterapi.
– Vi har syslet lite grann med musikk og helse, kultur og helse begrepet. Der samarbeider vi med både skolen, helsesenteret, helsestasjonen, BUP, barnevern og så videre. Det er et veldig tverrsektorielt samarbeid som vi har jobbet litt med de siste årene, sier Nils Graftås.
Fra i høst kan kulturskolen levere et profesjonelt tilbud innenfor musikkterapi. Der er det mulighet til å melde seg på for barn og unge med ulike utfordringer. Man kan melde seg på hos kulturskolen som en egen disiplin. Målet er ikke å lære seg å spille et instrument eller beherske et instrument. Hovedpoenget er å bygge hele mennesket og hjelpe til som en del av virkemiddelapparatet til Røros kommune for å skape gode liv for barn og unge uavhengig av funksjonsnivå.
– Dette er et nyttig og viktig tilbud både for dem som kan melde seg på dette tilbudet, men også for andre avdelinger i Røros kommune, og de som jobber med barn og unge i det spekteret der. Vi prioriterer barn og unge, men i utgangspunktet er det et tilbud fra 0 – 100 år, sier Graftås.
Legges på is
Selv om det kommer nye tilbud ved Røros kulturskole så er det noen tilbud som ikke blir med videre. I forbindelse med Røros kommune sin økonomiske situasjon som er ganske alvorlig. Så ser kulturskolen seg nødt til å legge på is inntil videre det ordinære dansetilbudet.
– Det er veldig synd, for det har vært et godt etablert tilbud med et godt renomme. Men sånn er den økonomiske virkeligheten i Røros kommune, så vi må ta vår del av nedskjæringene som må til for å få ting i stabilitet igjen, sier Nils Graftås.
Søknadsfrist
Kulturskolen på Røros har 260 elevplasser fordelt på 200 elever. Det er flere elever som går på flere fag. Godt og vel 30 % av grunnskoleelevmassen går på kulturskolen, og det er rektor Nils Graftås veldig godt fornøyd med. Elevene kan lære å spille en rekke ulike musikkinstrumenter, musikkdisipliner, teater, billedkunst og folkedans.
– Men om man ikke skulle rekke søknadsfristen, så tar vi opp etter hvert også, men neste uke begynner vi å jobbe aktivt med elevopptak. Så det lønner seg alltid å være på plass innen fristen, sier Nils Graftås.
De som ønsker å søke om plass hos Røros kulturskole går inn på Røros kommune sine hjemmesider. Der man går til barn og unge og finner kulturskolen, der er det link til søknadsskjemaet. Der er det også informasjon om hvert enkelt fag og for hvilke barn de ulike disiplinene passer.
Elevene på ungdomstrinnet ved Røros skole fikk en fin MOT-opplevelse i Storstuggu i dag. MOT-ambassadør og pop-artist Peder Elias var den store stjernen i MOT-showet.
Peder Elias er en artist og låtskriver fra Trondheim. Han vant Spellemannprisen i 2022 i klassen årets internasjonale suksess. På den andre siden av jordkloden (Asia) har han fått stjernestatus og har toppet kinesisk hitliste og blitt kåret til årets popstjerne i Sør-Korea.
Peder kjenner seg igjen i MOTs verdier, og ønsker å bruke sin posisjon til å fronte gode verdier til andre. I dag opptrådte Peder Elias foran et opprømt publikum i Storstuggu, blant annet i samsang med Røros skoles egen Erland Haugen.
En musikalsk legende tilbake bak orgelet – Stephen Hicks med daglige konserter i Røros Kirke.
Etter over 1000 konserter og en karriere som spenner over kontinenter og tiår, ble Stephen Hicks i 2023 utnevnt til Kantor Emeritus ved Røros Kirke. Nå vender den legendariske organisten tilbake til det mektige orgelet for å holde daglige konserter kl. 18.00 – mandag til lørdag – hele sommeren.
Publikum kan oppleve Hicks’ virtuose spill og musikalske formidling i det historiske kirkerommet han har fylt med toner i over 25 år.
Stephen Hicks ble født i Surrey, England i 1949, og startet sin utdannelse ved Trinity College der han som 15-åring fullførte Licentiate-diplomet og debuterte som solist med English Chamber Orchestra. Allerede som 18-åring oppnådde han det prestisjefylte Fellowship Diploma – som den yngste noensinne. Han studerte videre i Paris med navn som Nadia Boulanger og Marcel Dupré, og ble invitert av Pierre Cochereau til å spille i Notre Dame.
Hicks har turnert med over 2000 konserter i blant annet Frankrike, USA, Russland, Tyskland og Skandinavia. Han har vært lærer, plateartist og kunstnerisk leder, og deltatt på store festivaler fra London til Krakow. Hans bidrag til norsk kulturliv – og særlig Røros – er uten sidestykke.
Nå inviteres både fastboende og tilreisende til å oppleve en levende legende – i levende lyd – hver kveld i perioden 23.juni- 2.august, unntatt søndager i Røros Kirke.
Giesie-Plaassja/Sommer-Røros skal sørge for å gi barn og unge i Røros kommune spennende, mestringsfylte og gode opplevelser i sommerferien. Det finnes varierte aktiviteter man kan være med på i sommer, blant annet maleverksted, fotball, bading og tur til trampolinepark.
Giesie-Plaassja/Sommer-Røros er en aktivitetsoversikt i sommerferien for barn, unge og familier, og man finner den på Røros kommunes hjemmeside. Aktivitetene er gratis, eller har svært lav egenandel, og er i regi av kommunen, frivillige lag og organisasjoner og/eller private aktører. Noen aktiviteter har påmelding og begrensede plasser, andre kan man bare møte opp på. Oversikten oppdateres fortløpende.
– Målet med Giesie-Plaassja/Sommer-Røros er å sørge for å gi barn og unge i Røros kommune spennende, mestringsfylte og gode opplevelser i sommerferien, sier Caroline Oksdøl Søberg som er konsulente kultuvre/Kulturkonsulent i Røros kommune.