Torsdag 3. april får Røros bibliotek besøk av Jan T. Karlsen. Han vil presentere musikk etter Karl Jularbo (1893-1966) og hans eldre slektning, Karl Rosenberg (1775-1855)
Karl Rosenberg er mer kjent som Fant-Karl. Han hadde en viss tilknytning til Røros. Valsene etter Fant-Karl er betegnet som revolusjonerende. Mary Barthelemy har skrevet bok om Fant-Karl. Karl Jularbo debuterte som artist allerede som syvåring spilte både torader, trerader, firrader og accordion.
Begge disse to har inspirert flere generasjoner av musikere og er i dag blitt en del av folkemusikkarven.
Konserten er en fortsettelse av prosjektet “Karl den eldre og Karl den yngre”, om to musikere av romanislekt.
Prosjektet kommer inn under Den kollektive oppreisningen av romanifolket/taterne, som for tiden bestyres av Kulturdirektoratet. Begge musikerne har bidratt mye til den skandinaviske kulturen gjennom sjangeren folkemusikk og eldre populærstil.
Velkommen til en musikalsk stund på biblioteket, skriver Røros bibliotek i en pressemelding.
Under årets KammersKommers i Vinterfestspill i Bergstaden fikk festspillpublikummet for aller første gang oppleve Sibirstjernekvartetten bestående av Ingvild Yrke Hulbækmo, Alf Hulbækmo, Kjersti Rydsaa og Tor Espen Aspaas.
Ingvild og Alf flyttet til Røros for litt over to år siden. Noen måneder senere kom Kjersti og Tor Espen også til Røros. De sendte en mail til Ingvild og Alf om de hadde lyst til å komme på middag. Slik ble medlemmene i Sibirstjernekvartetten kjent. Etter hvert kom det en anledning til å spille på en konsert til inntekt for En hjelpende hånd fjellregionen. Dermed rullet Sibirstjernekvartetten i gang.
Sibirstjernen er Røros kommune sin kommuneblomst. Den eneste kjente forekomsten av sibirstjernen her til lands er ved Sakrisvollen ved Aursundens bredder. Det var nesten så Alf ikke torde å være med å hete Sibirstjernekvartetten. Det var så vakkert og poetisk. Men nå er han stolt av det.
– Det er alltid vanskelig å finne navn. Men så har man kanskje noen tanker og så kan man prøve ut litt. Vi har hatt tid til å tenke litt og la det vokse på oss. Så etterhvert så, jo men det er helt riktig dette her. Helt riktig for oss. I og med at vi bor og jobber på Røros. Sibirstjerna er bare her. Vi synest det passet bra etterhvert, sier Kjersti Rydsaa.
– Vi er glad i blomster alle sammen, sier Ingvild Yrke Hulbækmo.
Sibirstjernekvarteten skal ha konsert på Malmplassen på Tolga lørdag 29. mars.
Sibirstjernekvartetten har det morsomt både når de planlegger og er på scenen. De er også blitt personlige venner, og kan treffes uten å spille og synge.
Kvartetten er allsidig, og spiller på mange instrument. Kjersti spiller mange forskjellige strykeinstrument. Alf spiller mange instrument. Ingvild rocker med rockering og spiller instrument samtidig. Og Tor Espen spiller piano. Under KammersKommers sang han også revyvise.
Sibirstjernekvartetten ble intervjuet av Radio Trøndelag like etter den siste KammersKommers-konserten:
Dette skriver Statsforvalteren i Trøndelag om Sibirstjernen:
Bare en lokalitet med Sibirstjerne igjen På Sakrisodden ved Aursunden i Røros kommune finnes en bestand av den meget sjeldne Sibirstjerna. Den ble funnet ved Aursunden i 1897, og i 1920 var de seks forekomstene ved Aursunden de eneste kjente lokalitetene i Skandinavia. Det nærmeste voksestedet for arten er på Kolahalvøya i Russland. Planten er lavtvoksende med store fiolette blomster og blomstrer fra midten av juli til midten av august. Sibirstjerna er en svært trua art og sannsynligheten for at den kan dø ut er høy.
Enestående for Sør-Trøndelag Siden Sibirstjerna er så sjelden så har vi et ansvar for å ta vare på den.
Neddemming av Aursunden og jordbruksdrift Sibirstjerna lever på grus- og steinstrand i vannkanten i stillestående vann og på grunn av dens spesielle krav til leveområde, er den spesielt utsatt for påvirkninger. Den har blitt negativt påvirket av vannstandsregulering, oppdemming, intensivt jordbruk mot vannkanten og innsamling.
Aursunden ble mildt regulert i 1896 og kraftig regulert i 1923, og fire av forekomstene forsvant etter siste regulering som førte til store konsekvenser for sibirstjerna. Aursundreguleringen medførte allerede fra starten i 1924 erosjon langs strandsonen på flere plasser.
Sibirstjerna trenger skjøtsel Sibirstjerna ble første gang fredet i 1915, men fredningen ble opphevet med reguleringen av Aursunden i 1921. Ny fredning kom i 1922 som ble erstattet av nåværende fredning etter ”forskrift om fredning for sibirstjerne Aster sibiricus” fra 1981, når et strandområde på 3,5 daa ved Sakrisvoll ble fredet som plantefredningsområde.
Rundt 1970 var det bare 1 individ igjen og det var klart at fredning alene ikke kunne redde sibirstjerna. Grunneier Jorunn Sakrisvoll tok på eget initiativ ansvar for å redde sibirstjerna, og fra 1975 til 1988 økte antall sibirstjerner fra 4 til over 750 individer. Hun har skjøttet planten, med skjerming mot erosjon, utført kunstig pollinering, fått opp mer spiredyktige frø, spirt disse på gården, plantet ut planter på stranda og vannet dem gjennom vekstsesongen. Dermed finnes nå flere hundre planter, men alle fra en mor. Takket være en enkelt ildsjel, har denne arten blitt tatt vare på, tross innsjøreguleringer og oppdyrking, og Jorunn Sakrisvoll ble i 1984 tildelt Statens Naturvernråds hedersrose for sitt arbeid med å redde sibirstjerna.
Et større prosjekt for erosjonssikring på de mest utsatte stedene ble utført i 1999, men området ved Sakrisvoll ble ikke sikret da. Området var imidlertid blitt påført skader grunnet reguleringen og plantene måtte flyttes lenger opp på strandkanten. Det ble i 2007 laga ei grøft utenfor plantene som er plantet ut for å sikre de ved normale vannstandsnivåer i Aursunden.
Det er Røros kommune som er forvaltningsmyndighet for Sakrisodden plantefredningsområde der sibirstjerna finnes.
Miljøpris
I 2023 fikk Jorunn Sakrisvoll og Bjørg Sakrisvoll Sundt Røros kommunes miljøpris for sitt arbeid med sibirstjernen.
10-klasse ved Røros skole har en førsteklasses Elden i emning. Under ledelse av Unni Ryen øves hele stykket inn i Storstuggu i dag. I morgen er det premiere, og stykket vises også onsdag. Elden er et stort teaterstykke med avansert scenografi, og oppunder 80 personer er på scenen. Tempoet er stort under dagens øving.
Unni Ryen har også i år regien, og på den ene øvingsdagen 10.-klasse har i Storstuggu var tempoet stort.
Unni Ryen intervjuet av Tore Østby
Nærmere 80 personer er på scenen under forestillingen. Rørosnytt møtte en av hovedrolleinnehaverne under øving i Storstuggu i dag.
Sondre Trygstad Bonde intervjuet av Tore Østby
10. trinn ved Røros skole har de siste 21 årene satset på store sceneproduksjoner. Dette gjør de for at alle elever skal få kjenne på mestring, stolthet, vennskap, fellesskap, kreativitet, improvisasjon, samarbeid og utfordringer. Store sceneproduksjoner krever mye av hver enkelt, alle har sine viktige roller, både på og utenfor scenen. Her samarbeider alle – fra rektor til alle lærere og elever på trinnet. Alle er like viktige for å nå målet.
I år er det for andre gang en sceneversjon av musikkspillet Elden som vises i Storstuggu. Elden er et norsk, historisk musikkspill skrevet av Arnfinn Strømmevold og Bertil Reithaug.
Elden er inspirert av virkelige hendelser i julen 1718 da 10 000 svenske soldater under ledelse av Carl Gustaf Armfeldt gikk mot Trondheim for å ta Norge, etter ordre fra Karl XII.
Etter en langvarig og nokså mislykket beleiring av Trondheim, noen soldater under ledelse av General De la Barre sendt til Røros.
Forestillingen Elden har hovedvekt på møtet mellom lokalbefolkningen på Røros og de svenske soldatene. Historien som utspant seg, skildret gjennom kjærlighetsforholdet mellom Kalle og Ellen. De to blir skilt fra hverandre, da Kalle ble beordret i krigstjeneste.
Både beleiringen av Trondheim, og de svenske soldatene tilstedeværelse på Røros, tok slutt, da det kom melding om at kongen Karl XII er død. Da bryter soldatene opp fra Røros, og går sammen med de andre i okkupasjonsstyrken mot Sverige. Den turen er kjent som dødsmarsjen, og det er anslått at 3000 soldater frøs i hjel på vei over Tydalsfjella mot Sverige.
Det har vært årlige oppsetninger for 10.-klasse siden 2004. Her er listen over det som er vist tidligere år.
2004: En drittsekk er en drittsekk 2005: Spenning i lufta 2006: Dum dummere dritings 2007: Penny Lane 2008: Gammelpotetas venner 2009: Grease 2010: Levva livet (omskriving av Purpur og gull)
2011: The best of Røros skole 2012: Spell åt mi (Vømmøl) 2013: En drittsekk er en drittsekk uansett nasjon
2014: Penny Lane 2015: An-Magritt 2016: Grease 2017: Bør Børson 2018: Farende Fant 2019: Du skal få en dag i mårå 2020: An-Magritt – en konsertversjon 2021: A kind of Magic 2022: Elden
Røros Folkfestival feirer sitt 10-årsjubileum med et spennende og variert program. Her blir det både store og små konserter, dansefest, kurs, barneforestilling, hurremaking og mye mer.
I 2025 feirer Røros Folkfestival sitt 10-årsjubileum, og festivalen har et storslått program på plass for å markere denne milepælen. Festivalen, som har blitt et viktig kulturelt samlingspunkt for folkemusikk, folkedans og tradisjonell kunst, eies av Folkemusikkscena Røros, som består av Glåmos Spellmannslag, Brekken Spell- og danselag og Røros Folkedanslag.
Olav Luksengård Mjelva, festivalens daglige leder siden starten, ser fram til jubileet med stor entusiasme: «Det er en stor glede å markere 10 år med Røros Folkfestival. Festivalen har utviklet seg til å bli et viktig kulturelt høydepunkt, og vi er utrolig stolte av å ha fått muligheten til å bidra til å løfte frem folkemusikken og folkedansen i vår region. Vi gleder oss til å feire jubileet sammen med alle som har vært med på å gjøre festivalen til den den er i dag.»
Cirkumfrekvensen – en storsatsing og jubileumskveld Et av de mest spennende høydepunktene under jubileumsfestivalen er den store forestillingen Cirkumfrekvensen. Denne storsatsingen samler flere av regionens dyktigste musikere og unge dansetalenter fra Røros og omgivelsene. Forestillingen byr på tradisjonell musikk fra Fjellregionen, men presentert på en ny og spennende måte, med dans som en sentral del av opplevelsen. Koreografen Ådne Kolbjørnshus, kjent fra dansekompaniet Frikar, står bak bevegelsene, og flere unge talenter fra Røros vil være med på scenen. Alf Hulbækmo er ansvarlig for musikken, som blant annet inneholder bidrag fra dyktige utøvere som Ingvild Blæsterdalen og Synnøve Brøndbo Plassen. Cirkumfrekvensen er en del av en stor jubileumskveld som også inkluderer et tilbakeblikk på Glåmos Spellmannslags 75-årige historie, og feststemning med Småviltlaget, et av de mest populære gammeldansorkestrene i Norge. Denne kvelden er et ekte høydepunkt for festivalen, og den lover å bli en uforglemmelig opplevelse.
Bare Egils Spellemannslag – et av årets store navn Et av årets store trekkplastre er Bare Egils Spellemannslag, ledet av den ikoniske Egil Hegerberg fra Bare Egil Band. Egil er kjent for sin særegne stil og humoristiske innfallsvinkel på norsk folkemusikk, og hans samspill med noen av de fremste folkemusikerne i landet lover en uforglemmelig opplevelse. Bandet byr på en kveld med kveding, felegnikk og trekkspill – en ekte fest for folkemusikkelskere.
Tuva Syvertsen – folkemusikkens stjerne En annen av festivalens store attraksjoner er den anerkjente folkemusikeren Tuva Syvertsen, kjent fra Valkyrien Allstarsog Tuvas Blodklubb, samt TV-programmer som Stjernekamp og Hver gang vi møtes. Tuva Syvertsen er en av Norges mest profilerte folkemusikere i dag, og hennes unike stil og musikalitet vil definitivt være et høydepunkt under festivalen. Hun deltar også på konserten med Bare Egils Spellemannslag.
– Røros Folkfestival 2025 tilbyr en helg full av musikk, dans, kunst og fellesskap. Vi håper å se både nye og gamle festivalbesøkere til et minneverdig jubileum!
For mer informasjon om festivalprogrammet, billetter og annet, besøk festivalens hjemmeside.
– Velkommen til 10-årsjubileum på Røros Folkfestival, sier Olav.
Uthusprosjektet og Rørosmuseet Bygningsvernsenteret inviterer til Åpent Handverkermøte om vernesonen på Røros 26. mars. Det er 60 år siden «Bygningsloven av 1965, paragraf 25.6» gjorde det mulig å regulere til «spesialområde bevaring». På Røros var det først på 80-tallet at regelverket ble tatt i bruk. Byantikvar Magnus Borgos og byggesaksbehandler Kristian Vaa gir på møtet et historisk tilbakeblikk og en innføring i dagens regelverk.
Regelverket har siden det ble innført vært et sentralt verktøy for kommunen og vernemyndighetene. Det har også vært utgangspunkt for hissige diskusjoner både rundt kafebord og i avisspalter.
Med dette åpne handverkermøte ønsker vi å gi et tilbakeblikk på den nære vernehistorien. Det vil bli en introduksjon til hvilke regler som gjelder i dag, og hvordan prosessen kan være om en ønsker å gjennomføre byggeaktiviteter.
Lørdag 29. mars er det klart for en ny Eventyrlig lørdag hos Røros bibliotek. Ingunn og Ragnhild fra Røros kommune skal fortelle om sultne rever og naturmangfold. Etterpå er det mulighet til å lage rødrever. Eventyrlig lørdag er et populært tilbud for de minste hos Røros bibliotek.
Søndagens gudstjeneste i Bergstadens Ziir blir Stian Keyn Elysian sin første gudstjeneste i Bergstadens Ziir etter at han ble innsatt som sogneprest. Det blir en gudstjeneste fylt av korsang. Under gudstjenesten fremfører Røros sangforening under ledelse av Alf Hullbekkmo nyinnøvd materiale blant annet av Knut Nystedt.
I vinter har organisten i Berstadens Ziir, Alf Hullbekkmo, vikariert som dirigent for Røros sangforening. Røros sangforening er et mannskor, som ble stiftet i 1848. Røros Sangforening er huskoret i Røros kirke.
Under Alf Hullbekkmos ledelse har koret øvd inn sanger, som skal fremføres under gudstjenesten i Røros søndag. Korets leder Olav Vehusheia sier koret har forberedt seg godt til begivenheten.
Røros sangforening klar for korgudstjeneste.Røros sangforening blir å høre i Bergstadens Ziir på søndag.
Foto: Tore Østby
Solveig og Kjell Anders Sandkjernan, som har drevet økologisk siden 1986, hedres med prisen som Årets Økobonde.
– Ekteparet har vært foregangsfigurer for økologisk landbruk i snart 40 år, og de har vært opptatt av å drive på en måte som belaster klima og miljø minst mulig helt siden de tok over gården i 1984, sier Anstein Lyngstad, som er underdirektør i landbruksavdelingen hos Statsforvalteren i Trøndelag.
Hjemme på familiebruket på Vintervollen i Glåmos i Røros kommune driver Sandkjernan med økologisk melk- og kjøttproduksjon. For å belaste økosystemet så lite som mulig, unngår de bruk av kjemiske plantevernmidler og kunstgjødsel, og de bruker lett maskinelt utstyr for å redusere jordpakking. Det er mange år siden ekteparet satte bort plogen, og det har gitt dem varig eng. Det gir stabile avlinger, og dyrene får et smakfullt fôr som er rikt på urter.
Og det er ikke bare i jorda ekteparet tenker grønt. Både taket og den ene veggen på fjøset er dekket av solcellepanel, og strømmen de produserer brukes blant annet til tørt høy på låven, melking, nedkjøling av melk på tanken og oppvarming av vaskevann. I tillegg til solcelleanlegget, har gården et eget gårdsvarmeanlegg der de fyrer med eget trevirke. Det gir blant annet temperert vann til kyrne så dyrene slipper å bruke energi på å varme opp vannet.
Paret la om fra båsfjøs til løsdriftsfjøs allerede i 1997. Beitene er rett utenfor fjøsdøra, og dyrene går inn og ut som de ønsker. Siste investering på gården er melkerobot, som ble installert i fjor høst.
Kjell Anders Sandkjernan har i alle år vært en aktiv bidragsyter i utviklingen av verdikjeden basert på lokale råvarer fra landbruket i Røros-regionen. Han var sentral ved etableringen av Rørosmeieriet i 2001; et meieri som i dag er et fyrtårn for økologiske melkeprodukter.
Prisen for Årets Økobonde har blitt delt ut siden 2017, og kriteriene for prisen er følgende:
Har god agronomisk drift som bidrar til økt biologisk mangfold og bærekraftig ressursutnyttelse.
Er utforskende og nytenkende, ved bruk av nye produksjonsmetoder.
Er utforskende og nytenkende ved markedsføring og salg.
Profilerer økologisk landbruk på en god måte.
Juryen er satt sammen av representanter for Trøndelag Bondelag, Nord-Trøndelag Bonde- og Småbrukarlag, Sør-Trøndelag Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Landbruksrådgiving, Trøndelag fylkeskommune, 2 representanter fra kommunene i Trøndelag (pt: Lierne og Melhus) og Statsforvalteren i Trøndelag.
Hun var barnestjerne som Sunniva i Kaptein Sabeltann, og hun er kjent fra en rekke TV- og filmroller, blant annet fra Neste sommer. Nå er hun på turne med Janneloven, og i dag opptrer Janne Formo i Storstuggu på Røros.
I forestillingen Janneloven står Janne Formo alene på scenen, og tema er den kvinnelige overgangsalderen. I Janneloven deler Janne Formo sine innerste tanker om oppvekst på Sørlandet, kjærlighetssorg, overgangsalder og mammarollen.
Lørdag 22. mars blir det konsert med Hayden Powell på Høylemmen hos Fjøsakademiet. Dette er den første av tre jazz konserter hos Fjøsakademiet i vår og sommer. De andre jazz-konsertene er med Øystein Skar og Fint Fransk Orkester.
Det nye bandet til trompetist Hayden Powell forener seks musikere fra ulike generasjoner og musikkmiljøer, med bakgrunn innen jazz, folk, tidligmusikk, elektronisk musikk og improvisasjon. Musikken er rik på teksturer, farger og detaljer, og både enkel og kompleks på samme tid – som underskogen selv.
I arbeidet med det nye bandet har Hayden satt sammen flere musikere som ikke kjente hverandre fra før, men som han tenkte både ville utfordre og inspirere hverandre. Målet har vært å lage vakker musikk, som er tålmodig, låner fra ulike sjangre og orienterer seg litt bort fra den klassiske jazzen og dens fokus på solister, til fordel for kollektivet.
Hayden Powell har tidligere gitt ut fire album i eget navn og er en kjent stemme i det norske jazzlandskapet. Det første albumet med denne nye besetningen, Undergrowth, kom i november 2024. Hayden Powell gleder seg til release-konsert på Høylemmen 22. mars.
Atle Auran ved Fjøsakademiet har vært intervjuet om jazz-konsertene hos Fjøsakademiet i TrønderRush på Radio Trøndelag.
