Kultur

+ Tilskudd til Kunst og Kaos

av

Trøndelag fylkeskommune har tildelt Kunst og Kaos kroner 15 000,- i tilskudd, til utstilling med mønstring av trønderske kunstnere. Utstillingen «Røros-høst 2020» kan oppleves i galleriet Kunst og kaos fra og med lørdag 5. september. Håkon Bleken og Kjell Erik Killi-Olsen sammen med rundt 20 andre trønderske kunstnere stilles ut.

 «Røros-høst» er et initiativ fra K-U-K, Kjøpmannsgata Ung Kunst i Trondheim. Utstillingen er kuratert av kunsthistoriker og daglig leder ved K-U-K, Cathrine Hovdahl Vik.

Kunstnere:
Håkon Bleken, Kjell Erik Killi-Olsen, Anne-Karin Furunes, Egil Bauck-Larssen, Julie Ebbing, Sverre Koren Bjertnæs, Bella Da Silva Buxbom, Christer Glein, Therese Myran, Tore Eidebakk Reisch, Marius Amdam, Per Stian Monsaas, Mishi Foltyn Martin Palmer Andreas Fortes. Andreas Widerøe Hagen, Håvard Stamnes. Ingvar Wik Høgås. Turid Kvålsvoll. Håvard Homstvedt og Per Formo.

Verdens beste kunst- og kulturordning for barn og unge

av

Pressemelding fra Kulturtanken:

Påstanden til Kulturtankens direktør, Øystein Strand, henviser til Den kulturelle skolesekken (DKS), som neste år fyller 20 år. Hvor finner man ellers en nasjonal ordning bestående av over 4000 kunstnere og kulturformidlere, som når alle landets barn og ungdom, uansett bosted og sosiokulturell bakgrunn?

DKS-årsrapporten for 2019 synliggjør det store lokale, regionale og nasjonale engasjementet for å styrke og videreutvikle den mangfoldige og varierte ordningen. Rapporten er basert på tallmateriale og beskrivelser innrapportert av fylkeskommuner, direktekommuner og øvrige kommuner.

Les DKS-årsrapporten 2019 her: 
https://issuu.com/kulturtankendks/docs/dks__rsrapport_2019_issuu

Et nasjonalt fellesskap
Direktøren er svært fornøyd med å kunne presentere det omfattende arbeidet som gjøres rundt om i landet.

– Som direktør for Kulturtanken er jeg naturligvis stolt over å ta del i dette viktige arbeidet. Men det er fylkeskommunene og kommunene som har det operative ansvaret for å fylle Den kulturelle skolesekken med innhold, og det er deres innsats og arbeid som synliggjøres i årsrapporten. En stor takk rettes til dem, sier Strand.

At ordningen omfatter mange, er det ingen tvil om.

– Dedikerte kunstnere og kulturarbeidere, lærere og skoleledere, samt byråkrater på alle forvaltningsnivå i både kultur- og skolesektoren, utgjør sammen den unike kraften i denne ordningen som i løpet av 2019 har gitt landets 823 245 elever to og en halv million unike kunstmøter fulle av opplevelser, refleksjon og læring, sier direktøren, han håper at flest mulig tar seg tid til å lese rapporten.

En populær ordning
Årsrapporten viser at kunstmøtenes varighet øker, og at stadig flere skoleelever er aktive og medskapende under aktivitetene. Denne utviklingen er helt i tråd med skolens behov og ønsker. I tillegg deltar mange elever i programmering av DKS-produksjoner, noe som er viktig for å utvikle ordningen og elevers kvalitative opplevelse og forståelse av kunstuttrykk.

Omsetningen har aldri vært høyere. 548 millioner kroner sier noe om ordningens betydning, også i næringspolitisk forstand. DKS sysselsetter nær 300 stillinger innen skole, kommuner og fylkeskommuner.

Det er verdt å nevne at antall samiske arrangementer øker, det satses på mangfoldig bruk av digitale teknologier, lik kjønnsfordeling blant utøverne, nasjonale visningsarenaer for alle kunstuttrykkene med mer.

Sammen sørger vi for at skolen blir en arena for kunst og kultur som gir alle barn og unge opplevelser for livet!

Røros har besøk av Den kulturelle skolesekken flere ganger i løpet av et skoleår.

+ Fem vil bli servicemedarbeider på Storstuggu

av

Fem personer har søkt på stillingen som servicemedarbeider på Storstuggu. Det er fire kvinner og en mann som har søkt på stillingen, som er en 25% fast stilling.

Søkerne er:

Saara Johanna Kunelius (43) fra Røros – Daglig leder

Synne Sandnes Gundersen (24) fra Røros

Yomilye Tesfaye (16) fra Røros

Jeanette Skjøstad (33) fra Røros

Kristian Holden Kvernes (29) fra Røros

+ Nefertiti i Kjerkgata

av

Keramiker Per Lysgaard har laget en skulptur av den egyptiske dronningen Nefertiti. I sommer kan folk møte Nefertiti på sin trone i bakgården til Lysgaard Keramikk i Kjerkgata. I tillegg til skulpturen har Per laget fire spennende bilder til årets sommersesong.

Her forteller keramikeren om sine spennende kunstverk.

Keramiker Per Lysgaard viser rundt i sin sommerutstilling.

Nefertiti var dronning i Det gamle Egypt i det 18. dynasti. Hun var den fremste hustruen til farao Akhenaten, som regjerte fra rundt 1352 til 1336 fvt. Nefertiti ser ut til å ha spilt en særdeles sentral rolle, blant annet i tilbedelsen av solskiven Aten, som ble innført under Akhenaten.

Selv om mye av livet til Nefertiti er uklart, er hun en av de mest ikoniske historiske skikkelsene fra Det gamle Egypt. Mye av dette skyldes den berømte bysten av henne som befinner seg på Neues Museum i Berlin.

Kilde: Sande, Siri; Bettum, Anders; Torkveen, Henrik: Nefertiti i Store norske leksikonpå snl.no. Hentet 17. juni 2020 fra https://snl.no/Nefertiti

–

Sommer på Doktortjønna

av

Pressemelding fra Rørosmuseet:

Lørdag 20. juni åpner Doktortjønna friluftspark for sommersesongen. Det er Rørosmuseet som driver skjøtsel, aktiviteter og kafé på området, og vi håper på en lang og god sommer med mye besøk. 

Det idylliske området ved Doktortjønna ligger en kort spasertur unna gata på Røros, og her kan barnefamilier og andre finne grønt gress, ulike dyr på beite, den populære Eliasbåten, kanoer, robåter og mange ulike aktiviteter i tillegg til kaféen i Stenhuset. Her har vi god plass utendørs, enten man vil ha piknik, delta på aktiviteter eller nyte sommeren i vakre omgivelser.

Mye besøk har tidligere år skapt utrygge trafikkforhold med mange biler på en liten parkeringsplass. Derfor vil det i sommer kun være parkering for de med spesiell tillatelse ved Stenhuset. Alle besøkende oppfordres til å sette fra seg bilen for eksempel ved Røros skole, og spasere det siste stykket langs tjønna. Dette vil føre til tryggere rammer for alle som besøker Doktortjønna. Vi unngår farlige situasjoner med lekende barn og biltrafikk, og ved å spre våre besøkende reduserer vi faren for Korona-smitte.

Rørosmuseet legger til rette for at alle som besøker Doktortjønna friluftspark skal kunne følge de smittevernrådene som myndighetene gir. Det blir satt opp dispensere med hånddesinfeksjon både ute og inne, og generelt renhold trappes opp. Vi oppfordrer alle våre besøkende til å vise hensyn, og følge oppfordringene om å holde avstand, ha god håndhygiene og å holde seg hjemme om de føler seg syke. 

+ Strålende An-Magritt

av

Stående applaus fra 200 publikummere viste at publikum var strålende fornøyd med konsertversjonen av An-Magritt som 10. klasse fremførte på Storstuggu i går kveld.

Forestillingen markerte slutten på 10 års skolegang for 10. klassingene. Egentlig skulle forestilligen ha en annen form, men på grunn av koronatiltakene som ble innført 12. mars ble det med en forkortet konsertversjon som ble fremført i går kveld.

Dette ble løst på en elegant måte ved å ha alle elevene på scenen samtidig, med flere personer som besatte samme roller.

Til tider gav dette en ekstra dimensjon til stykket ved at rollefigurene fikk en mer allmenngyldig og opphøyd betydning som representanter for mennesker i samme situasjon. Samtidig belyste det An-Magritts egenart som den norske David som kjemper mot byråkrati, bygdedyret og Goliat i form av fjern samfunnsmakt. Tilslutt vinner hun både saken og kjærligheten og gifter seg med sin Johannes.

Peder Angel var som vanlig en stor bidragsyter med sin stemmeprakt, men det var flere gode sanginnslag fra 10. klassingene som fremførte Henning Sommero sine sanger fra stykket.

Kulissene som 10. klasse har lagd satte også en ramme som dro oss inn i handlingen og bidro til autensitet og mening. Unni Ryen var ansvarlig for regien og Håvard Dahl var prosjektansvarlig.

An-Magritt i 10. klasse sin versjon var et kjærkomment kulturelt innslag som det var synd var begrenset til 200 publikummere. Det hadde fortjent et fullsatt Storstuggu.

Kulturminnefondet lanserer støtte til veteranbiler

av

Pressemelding fra Kulturminnefondet

Neste år inkluderer Kulturminnefondet rullende kulturminner som veteranbiler og -busser i sin tilskuddsordning, til jubel fra Kulturvernforbundet.

– Kulturminnefondet har fått mange henvendelser og flere søknader om støtte til rullende materiell, forteller styreleder Tine Sundtoft.

Bakgrunnen er et ønske om å sidestille rullende og bevegelig materiell med flytende kulturminner, som båter og fartøy, som i dag kan søke Kulturminnefondet som støtte. Styret i Kulturminnefondet har derfor enstemmig besluttet å etablere et prøveprosjekt for rullende og bevegelige kulturminner.

– Anerkjennelse

Kulturvernforbundet, som blant andre har Rutebilhistorisk forening, Norsk Jernbaneklubb og Landsforbundet av Motorhistoriske Kjøretøyklubber som medlemmer, har arbeidet i mange år for at bevegelige kulturminner skal inkluderes i tilskuddsordninger.

– Dette er en sterk anerkjennelse av disse kulturminnenes betydning og de tusenvis av frivillige som jobber med å bevare, istandsette og tilgjengeliggjøre historiske kjøretøy og transportmidler. Historien til disse kulturminnene er også historien om det moderne Norge. Det er derfor svært gledelig at Kulturminnefondet nå etablerer denne ordningen som vi og flere av våre medlemsorganisasjoner har etterspurt i lang tid, sier en glad generalsekretær i Kulturvernforbundet, Toril Skjetne.

Politisk utvikling

I stortingsmelding 16 (2019-2020) om kulturmiljø legges det frem nye mål i kulturminnepolitikken, som vektlegger engasjement, bærekraftig utvikling og bevaring av kulturmiljø i et større perspektiv.

– Den nye stortingsmeldingen på kulturminnefeltet vender seg mer mot helhetlige kulturmiljø, og med denne utviklingen åpner vi for et prøveprosjekt med støtte til rullende materiell, sier direktør Simen Bjørgen i Kulturminnefondet.

Kulturminnefondet har hatt tett dialog med Klima- og miljødepartementet om nyorienteringen.

– Vi er også glad for at kulturmiljømeldingen peker på at det ikke eksisterer gode nok tilskuddsordninger for de rullende kulturminnene, og at regjeringen i oppfølgingen av meldingen vil se nærmere på hvordan slike tilskuddsordninger skal utformes. Prøveprosjektet til Kulturminnefondet er et viktig skritt i riktig retning, legger Skjetne i Kulturvernforbundet til.

Prøveordning

Støtte til rullende kulturminner er et prøveprosjekt med oppstart 1. januar 2021, og ordningen skal evalueres etter ett års varighet. Rullende og bevegelig materiell omfatter et bredt spekter når det gjelder type, alder og historikk, og i søknadsbehandlingen kommer Kulturminnefondet til å se på følgende forutsetninger:

  • Del av kulturmiljø
  • Allmenn tilgjengelighet
  • Alder, historikk og opprinnelig samt ny bruk
  • Opprinnelighet og norsk brukshistorie

Kulturminnefondet er et lavterskeltilbud som gir private eiere og frivillige organisasjoner økonomisk støtte til bevaring av verneverdige kulturminner. Målet er at et mangfold av kulturminner og kulturmiljøer bevares og kan benyttes i fremtidig opplevelse, utvikling og verdiskaping. Kulturminnefondet har ingen søknadsfrist, og søknader sendes elektronisk på kulturminnefondet.no.

+ Riksteateret kommer

av

Riksteatret skal på turné og vise teater kommende høst. Dette vil skje med nødvendige smittevernstiltak, innenfor Regjeringens begrensninger på 200 publikummere og med nødvendig avstand. Men teaterforestillinger skal det bli for både store og små, på 74 kulturhus over hele landet.  -Å vise teater i disse tider gir økt mening, sier teatersjef Arne Nøst.

På Riksteatret har prøvene pågått en stund allerede, og ulike måter å formidle teater til hele Norges befolkning kommende høst, har vært utredet.  Nå er det gitt klarsignal om at teatret kan vise sine forestillinger på kulturhus over hele landet, dog med maksimalt 200 publikummere i salen.  -Å vise teater i disse tider gir økt mening, sier teatersjef Arne Nøst.  -Folk vil ha levende kunst og vi er det eneste teatret som kan gjøre det mulig, uansett hvor i landet de bor!

Nøst mener at Riksteatret har en viktig rolle å fylle etter at samfunnet har vært lukket i flere måneder.  -Riksteatret ble opprettet for å være en viktig bidragsyter til den kulturelle gjenreisningen av nasjonen etter siste krig.  Nå skal vi være en viktig bidragsyter til den kulturelle gjenåpningen av hele landet, sier han.  Han presiserer at selv om det er åpnet for 200 personer,  gjelder fortsatt 1-metersregelen.  Det betyr at flere saler rundt om i landet kun kan ha et femtitalls publikummere i salen.  -Det sier seg selv at ingen kan eller vil reise rundt med så lave billettinntekter, men Riksteatrets samfunnsoppdrag tilsier at vår virksomhet er mer enn bare økonomisk motivert, sier Arne Nøst.

Nasjonalskatten «Peer Gynt» av Henrik Ibsen med Anders Baasmo i tittelrollen, skal til høsten på turne til hele landet.  Riksteatret ønsker med denne å lage en forestilling for alle, enten man er Ibsen-kjenner eller har sitt første møte med Ibsens klassiker.  –Jeg har alltid hatt lyst til å spille Peer Gynt, sier Anders Baasmo. – Hvis vi gjør det på den riktige måten, tror at jeg at vi kan komme nærmere kjernen, nærmere det stykket egentlig handler om. Jeg håper vi kan lage en forestilling som gjør at folk kan kjenne igjen mer av seg selv i Peer.  Med seg i turnébussen får han Gisken Armand, Ola G. Furuseth, Jan Sælid og Thea Vaulen, mens Ole Anders Tandberg har regi. 

Med «Pust» av den britiske dramatikeren Duncan Macmillan, byr Riksteatret på en moderne kjærlighetshistorie med Kamilla Grønli Hartvig og Axel Bøyum i rollene. Regien er ved Marie Blokhus og Ingrid Olava står bak musikken.  I en serie lynraske scener blir historien fortalt, gjennom en samtale som varer livet ut. Det handler om de små og store valgene vi gjør i livene våre.  Duncan Macmillan har selv beskrevet stykket som en blanding av «stand up», dans og en brytekamp.  Mange vil for øvrig huske Axel Bøyum fra TV-seriene Heksejakt, Heimebane og Øyevitnet, mens Kamilla Grønli Hartvig er aktuell i den norske TV-serien Ambassadøren.

Hip hop-forestillingen «Blokk til blokk» med Don Martin, Fela og Castro ble en stor suksess på Det Norske Teatret, og skal nå på turne med Riksteatret.  Hvor du kommer fra er ikke bare et sted du ikke har valgt, det er også med på å gjøre deg til den du er. Blokk til blokk er en konsertforestilling om å komme dit du er, ikke på grunn av, men på tross av. «En opplevelse som er større enn en konsert og rikere enn en vanlig forestilling» skrev Aftenposten og belønnet forestillingen med terningkast 5.

Astrid Lindgrens eventyrlige klassiker «Mio, min Mio» er historien om den foreldreløse gutten som blir prins Mio. En storslått og vakker fortelling om savn og ensomhet, vennskap og ondskap og det sterke båndet mellom barn og foreldre.  Forestillingen i Hilde Brinchmanns regi fikk Heddaprisen 2019 for «Årets beste barneforestilling».

Det Andre Teatret har markert seg som et av de mest lekne og innovative teatrene her i landet. Nå legger de ut på veien sammen med Riksteatret, med forestillingen «Verdens nest kuleste forestilling».  I samarbeid med publikum skal de lage historiens beste show for hele familien, der små og store får være med på å bestemme hva som skal skje.  Ingen forestillinger blir like, men Det Andre Teatret og Riksteatret lover at alle blir like morsomme og garanterer en «underholdningsbombe».

Riksteateret kommer på besøk til Storstuggu på Røros to ganger i løpet av høsten 2020. Søndag 18. oktober vises forestillingen «Pust», og fredag 27. november viser Riksteateret «Verdens nest kuleste forestilling». Riksteateret kommer også på to Rørosbesøk vinteren 2021. Fredag 22. januar med forestillingen «Mio, min Mio», og onsdag 3. februar vises «Peer Gynt».

+ Søker duettpartner på Røros

av

Åge Sten Nilsen kommer til Bergstadens Hotel fredag. Han vil fremføre sitt nye repertoar med det beste fra egen karriere, servert med historier fra et levd liv på turné. Dermed skulle det være duket for allsang til slagere fra Queen, Kiss, The Beatles, Deep Purple og Wig Wam. Han vil også fremføre den store koronahiten Shallow, og ønsker seg en duettpartner fra Røros.

https://www.facebook.com/agestennilsen/videos/197043068213502/

I begynnelsen av koronakrisen sang den nybakte Melhustrønderen seg inn i mange nye hjerter i duetten Shallow med Carina Dahl. Hun er ikke med nå, og det er derfor Åge Sten Nilsen ser etter en lokal duettsanger her på Røros.

Like før pandemien stoppet det meste, fylte han Oslo Spektrum med sin selvproduserte hyllest til Queen.

Det var som vokalist og frontfigur i Wig Wam Åge Sten Nilsen ble Norgeskjent. Gruppa tok Norge med storm, etter deltakelse i Melodi Grand Prix. «In my dreams» vant den norske finale, og oppnådde en sterk niendeplass i den internasjonale finalen.

Like før pandemien stoppet det meste, fylte han Oslo Spektrum med sin selvproduserte hyllest til Queen. Da det ble åpnet for inntil 50 mennesker samlet, begynte han med akkustiske intimkonserter i små forsamlinger. Han spilte også konsert hjemme hos folk. Under konserten på Bergstadens hotell fredag er rammen maks 200 tilhørere.

– Det er stor stas å komme ut og treffe folk på konserter igjen. Gleder meg veldig til spilling på Bergstaden for inntil 200 personer fredag. Håper noen melder seg klar til duett, sier Åge Sten Nilsen til Rørosnytt.

Her kan du se duetten Shallow fremført sammen med Carina Dahl (Ekstern lenke).

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.