Rune Aalberg Alstad har takket ja til vikariat som kulturskolelærer. Han skal jobbe som musikk/kulturskolelærer i 25 % stilling ved Røros kulturskole. Vikariatet varer fra 01.01.2021 til 31.07.2021.
Kulturskolen på Røros har en rekke spennende tilbud, både innen musikk, billedkunst, dans og teater. Kulturskolen samarbeider tett med grunnskolen, barnehagen og det frivillige kulturlivet.
I 2002 åpnet Kulturminister Valgerd Svarstad Haugland Vinterfestspill i Bergstaden. Siden da har både dronning og flere andre kulturministere gått i hennes fotspor som festspillåpnere. Valgjerd Svarstad Haugland, som nå har vært styreleder i Vinterfestspill i Bergstaden i siden 2009, har tatt pennen fatt og skrevet «Kjære Abid!». Invitasjonen til å åpnet Vinterfestspill i Bergstaden 2021 er under vurdering i Kulturdepartementet.
Vinterfestspill i Bergstaden var det første store arrangementet i Norge, som ble avlyst for å hindre spredning av covid 19. Utviklingen de nærmeste ukene vil være avgjørende for å det blir Vinterfestspill i år. Mye er uklart også i Kulturdepartementet, som nå administreres fra forskjellige hjemmekontor.
Årets Vinterfestspill i Bergstaden er planlagt å foregå 18.-21. mars 2021. Abid Raja er invitert til både å åpne arrangementet, og til å være til stede under flere av konsertene.
I spritens tidsalder, videreføres tradisjonen med å produsere Lasskjørardram, selv om Rørosmartnan er avlyst. Atlungstad Håndverksdestilleri og Hedmarken lasskjørerforening lanserer Atlungstads Lasskjører Dram 2021, og det er 13. årgang.
Rørosmartnan skulle arrangeres for 168. gang nå i februar, men utsettes til 2022 fordi martnan lar seg vanskelig forene med rådende smitteverntiltak. Å komme til Rørosmartnan, med en dram både under vesten og i lerka, har lang historie. Det er utgangspunktet for at Hedmarken lasskjørerforening for 13 år tok initiativet til produktet, som har blitt en suksess.
Lasskjørerdrammen kan neppe erstatte håndsprit og andre smitteverntiltak, men årets produksjon vil glede samlere, som slipper hull i samlingen sin. Hedemarken Lasskjørerforening har som formål å ivareta historien om lasskjøring fra Hedemarken med lokale landbruksprodukter, hester, kjøreredskaper, klær, mat, skysstasjoner og ferdselsårer. Og Lasskjørerdram var naturligvis med på lasset, både for hyggens skyld og for å varme kroppen under den kalde reisen mot Røros. Opprettholdelsen av dramproduksjonen kan tas et signal om at de glade Hedmarkingene er klar til å komme tilbake om ett år.
Lasskjørardram produseres av Atlungstad, som er Norges eldste brenneri som fortsatt er i drift. I 1855 gikk en rekke gårdbrukere i Stange sammen om å stifte Atlungstad Brænderi. Det tok nok ikke lang tid før varer derfra fant veien til Rørosmartnan.
Pressemelding fra SpareBank 1 SMN
Nå ønsker SpareBank 1 SMN å dele ut en million kroner i stipend til unge talenter fra Midt-Norge. Banksjef Eivind Langseth mener det er ekstra viktig å heie på ungdommen, som virkelig rammes av koronapandemiens konsekvenser. Dette blir 24. gang SpareBank 1 SMN arrangerer prisutdelingen.
Siden starten i 2003 har det blitt delt ut over tolv millioner kroner i stipend, fordelt på over 500 talent. SpareBank 1 SMN Talentstipend deles ut til unge i alderen 18-30 år, med et særlig talent innen idrett, kultur og gründerskap samt åpen klasse for andre typer talent. Vinnerne mottar stipend på 40.000 kroner og blir kåret etter nøye vurdering av fagjuryer.
Her er noen av de lokale som har fått talentstipend tidligere: Kristina Skjevdal, skiskytter Ingeborg Ulberg Sommer, musiker Ida Gløtheim Rambraut, sminkør Amund Rognes Kokkvoll, hundekjører Jon Lockert Rohde, skuespiller Lars Anda Berg, musiker Olav Mjelva, musiker Magnus Moholt, skiløper Lene Bjerkestrand, skiløper
Vil være heiagjeng for ungdommen Målet med SpareBank 1 SMN Talentstipend er å løfte frem, utvikle og inspirere unge talent fra MidtNorge, slik at de lettere kan nå sine mål.
– Koronasituasjonen er krevende for de unge, og det er viktig for regionen vår å ha unge talent som viser vei og inspirerer andre. Samtidig vet vi at det er utfordrende å forfølge sine drømmer når verden står midt i en pandemi. Med SpareBank 1 SMN Talentstipend ønsker vi å være heiagjeng for noen av dem som våger å satse, sier banksjef Eivind Langseth i SpareBank 1 SMN.
Oppfordrer lokale ungdommer til å søke Søknadsfristen går ut mandag 1. februar, og Langseth oppfordrer nå unge talenter fra Røros og Holtålen til å søke.
– Vi pleier å motta flere hundre søknader til dette populære stipendet. Vi håper selvsagt at vi kan få være med å realisere noen drømmer for ungdommer her fra området vårt, sier han.
Museene i Sør-Trøndelag (MiST) søker Kulturdepartementiet om investeringstilskudd til nybygg og ombygging ved Rørosmuseet. I søknaden skriver MiST at de er innforstått med at prosessen ikke er kommet langt nok til å oppfylle kulturdepartementetsformalkrav til slike søknader, men velger likevel å oversende den nå, som utgangspunkt for en dialog med Kulturdepartementet og Klima- og Miljødepartementet.
MiST v/Rørosmuseet er ett av tre museer i Norge som har fått autorisasjon som verdensarvsenter. MiST er opptatt av å kunne utføre både museumsoppdraget og oppdraget som verdensarvsenter på Røros på en god måte. Smelthytta, som både er Rørosmuseets hovedarena for museumsformidlingen og verdensarvsenter, dekker ikke lenger det arealmessige behovet til museet, hverken når det gjelder museumsformidling eller øvrige museumsfunksjoner, og oppdraget som verdensarvsenter aksentuerer ytterligere behovet for både mer formidlingsarealer og kontor/møtearealer.
Det er mange interessenter i et prosjekt som dette. Tre departementer med tilhørende direktorater, (Kulturrådet, Miljødirektoratet, Riksantikvaren og Statsbygg), to fylkeskommuner, fem kommuner og Sametinget og verdensarvrådets representanter er involvert.
Både kokshustomta, hvor nybygget er tenkt plassert og deler av Smelthytta er fredet, noe som gir en del utfordringer i både planlegging og gjennomføring av byggeprosjektet.
Med utgangspunkt i vedlagt dokumentasjon på hvor langt MiST er kommer i prosessen ber de om et møte med Kulturdepartementet og Klima- og Miljødepartementet for å drøfte både oppdragsmessige, bygningsmessige og finansielle forhold rundt saken.
Verdensarvsenter
Rørosmuseet ble i 2017 autorisert som verdensarvsenter. Det ligger som et
premiss i forarbeidene at verdensarvsenteret skal være i Malmplassområdet. Så langt er autorisasjonskravene løst gjennom eksisterende infrastruktur i Smelthytta (museumsbygget, bygd i 1988), men arealene er begrenset og det er behov for betydelig mer romkapasitet både for å løse museumsoppdraget og verdensarvsenteroppdraget. Det er behov for areal til utstillinger, kontorer og andre funksjoner.
Det er et vesentlig moment at verdensarvsenterfunksjonene skal være integrert
med museumsfunksjonene, og at en ikke skal ende opp med et eget
«verdensarvsenterbygg». Det er laget et notatet som tar for seg mulighetene med dagens planer og rammer for et nytt administrasjonsbygg der Kokshuset lå, og en ombygging/bruksendring av deler av Smelthytta til et publikumsbygg. Et nytt administrasjonsbygg ønskes å bygge i samme stil slik det opprinnelige bygget var, og tilpasset omgivelsene, men det er et nytt bygg. Administrasjonsbygget må tilfredsstille dagens lovverk når det gjelder størrelse, lys og sikkerhet. På grunn mangelfull data knyttet til høyder til Kokshuset er det en del usikkerhet knyttet til hvor vidt Kokshuset sine høyder hadde tilfredsstilt dagens krav.
Kokshuset
Kokshuset ligger på Statens eiendom etter Røros kobberverk, forvaltet av Statsbygg i samarbeid med MiST Rørosmuseet.
Kokshuset hadde en grunnflate på 11 m x 37,4 m som tilsvarer ca. 400 m2, og var bygget i tre med saltak (skråtak). Huset var bygget i 1,5 etasje med en relativ høy førsteetasje. Det opprinnelige Kokshuset hadde en høyde på om lag 7 m.
Forutsetningen som har ligget til grunn i utarbeidelsen av alternativene til nye Kokshuset har vært å beholde mye av det samme uttrykket til det opprinnelige bygget, men at det fortsatt er tydelig at dette er et nytt bygg med mer moderne preg. Samtidig skal det passe inn i konteksten til omkringliggende bebyggelse og historie. Materialvalg på fasader er tre og bygget utformes med saltak (skråtak), likt som det opprinnelige. Fotavtrykket samsvarer med det Kokshuset hadde før det ble revet.
For at et nytt administrasjonsbygg skal kunne tilfredsstille dagens lovverk og rammer for bygg, er det nødvendig med noen justeringer for at dette skal bli et fullt funksjonelt kontorbygg. I all hovedsak gjelder dette justering av byggets/etasjenes høyder og mulighetene for dagslys inne.
Ut fra beregninger hadde Kokshuset en høyde på om lag 7 m, men med skråtak vil en del av 2. etasje ikke være egnet til opphold. Det er vanskelig å fastslå hvor stor del av 2. etasje som tilfredsstiller arbeidstilsynets krav om minimumshøyde på 2,7 m i rom for varig opphold, men trolig er det ikke store endringene som må til for å tilfredsstille dagens krav sammenlignet med slik det var.
Alternativene som er utarbeidet til idéskisseen er relativt grovt utformet. Men de gir et godt bilde over mulige uttrykk og volum vil få, med litt ulike høyder og fasader.
Smelthytta
Smelthytta, som er en del av Malmplassen, ble oppført i 1888. Malmplassområdet er i all hovedsak fredet og Smelthytta er fredet etter forskrift. Formålet med fredningen er å bevare smeltehytta som en helt sentral bygning i Malmplasskomplekset. Fredningen omfatter inngangskloppa og hovedelementer som konstruksjon, materialbruk, overflatebehandling og bygningsdeler (2015, §15-1). Bygget brant ned i 1975 og det eneste treverket som sto igjen etter brannen var kloppa, inngangen til Smelthytta på vestsiden og gangbru og et maskinhus på østsiden av bygningen.
Styret i venneforeningen Kunst i Bergstaden, har besluttet å avlyse årets arrangementet grunnet situasjonen Covid 19 har skapt. Kunst i Bergstaden har levert på høyt kunstnerisk nivå i 9 år, og deres 10 -årsjubileum skulle være et høydepunkt. Det ønsker de å gjennomføre i mars 2022, og da med enda bedre forutsetninger enn i år. 10-årsjubileet er utsatt til uke 11 i 2022.
– Vi lover at 2022 blir et høydepunkt for alle kunstinteresserte; våre samarbeidspartnere, kunstnere, alle barn og unge som følger oss, samt vårt trofaste publikum, skriver leder for venneforeningen Kunst i Bergstaden, Rolf Ericson, i en mail til Røros kommune.
Pressemelding fra Røros kommune
3. januar kom det innskjerpelser fra regjeringen med bakgrunn i koronasituasjonen i Norge. For avdelingene til kultur og fritid på Røros er det gjort følgende bestemmelser i dag, 4. januar. Disse retningslinjene gjelder i første omgang fram til 18.1.2021:
Har åpent som vanlig med bestemmelser for antall personer og tid inne på biblioteket. Se facebookside og oppslag på ytterdør for detaljerte retningslinjer.
Åpent som vanlig med maks antall på 60 personer. Hold minst en meter avstand til hverandre i foajeområde og kinosal.
Ingen arrangement i perioden framover. I møterom kan det maks være 10 personer med god avstand mellom møtedeltagere.
Stengt for fysisk oppmøte i tiden framover. Det blir arrangert digital fritidsklubb i denne perioden. Se åpningstider og annen nødvendig info på facebooksiden til ungdommens hus.
Stengt for fysisk oppmøte i perioden framover. Ved behov for kontakt med frivilligsentralen kan det tas kontakt med Berit Sevatdal på telefon 928 43 261 eller e-post berit.sevatdal@roros.kommune.no
I forbindelse med skjerpende smitteverntiltak setter kulturskolen i gang følgende tiltak:
I løpet av natten har Jesusbarnet kommet på plass igjen i krybben i stallen ved Bergstadens Ziir. Natt til mandag hadde Jesusbarnet forsvunnet fra julekrybben utenfor Røros kirke. Røros menighetsråd har satt opp en stall med Maria og Josef ved julekrybben med Jesusbarnet.
Dette er gjort for å skape en fin ramme for de som besøker kirkegården i jula, som et lite plaster på såret for at julegudstjenestene på julaften ble avlyst på grunn av Covid 19. Sokneprest Harald Hauge ville gjerne ha folket med seg for å spore Jesusbarnet. Nå er gleden stor over at Jesus er tilbake i krybben.
Før jul lanserte Annikki Øvergård sin nye romanserie «Cathinkas døtre». Dette er den tredje serien som Annikki Torgersen og Jan Erik Øvergård skriver sammen. Denne gangen handler det om to forskjellige miljøer i Christiania, fra ca. 1888 -1890.
Det ene miljøet er diakonisse/sykepleierutdanningen. Tittelen på serien, Cathinkas døtre, henspeiler på Cathinka Guldberg som startet opp med organisert sykepleierutdanning i Norge. Hun ble kalt «mor» av elevene som gikk der.
Hovedpersonen i seien funderer på å begynne som diakonisseelev. Hun bor på den rike siden av byen. En velstående familie, men de er nødvendigvis ikke så lykkelig. Hun mistet moren sin da hun var ung, og har litt problemer med å finne ut hva hun skal gjøre med livet sitt.
Det andre miljøet i serien er fyrstikkarbeiderfabrikken på Grønvold, Helsfyr. Rundt 1888 – 90 var dette ute på landet, utenfor bygrensen. En hel familie arbeider på fyrstikkfabrikken. Familien bor på Kampen, som ligger innenfor byen, men litt i utkanten av byen på den fattige siden den gang. De går til og fra fyrstikkfabrikken daglig, de jobber der og utsettes for ganske så helsefarlige ting. Lønnen er dårlig, det er lange dager, det er en del nød og elendighet, men samtidig har hovedpersonen en egen evne til å holde motet og humøret oppe.
– Det er ikke nitrist hele veien, selv om de har jo sitt å kjempe med da, de fyrstikkarbeiderne, sier Jan Erik Øvergård. Han legger til at de synes det er veldig viktig at det de skriver er basert på faktiske, historiske hendelser, som blir krydret med personer som de mer eller mindre dikter opp, men som skal være reelle i forhold til hvordan det var å leve.
Den første boka i serien Cathinkas døtre ble tilgjengelig i kiosker og butikker 18.desember. Annikki Øvergård har tidligere utgitt seriene «Rosemalt» og «Anna fra Røros».
Ingen årstider har så mange egne sanger som julen. I 1961 kom Nat King Cole med en sang han ga navnet The Christmas song, eller julesangen som det blir på norsk. Her er Ane Linn Haagaas og Harald Hauge med Nat King Coles legendariske sang fra 1961, fremført under Rørosnytts julesending på Radio Trøndelag 2020.