I og rundt Verket er det enormt mange flotte biler. Det er veldig mange detaljer å legge merke til. Arnfinn Thun på Røros viser fram en flott bil, og trolig utstillingens flotteste bagasjerom. Arnfinn Thun har en Buick, som ikke bare står på utstilling, men som er mye i bruk.
Arnfinn Thun intervjuet av Tore Østby
Røros Motorshow er større enn mange hadde forestilt seg. Motorshow-vert Kennet Hansen opplever kjemperespons i debuten. Røros Motorshow er en avlegger av Stjørdal Motorshow.
I dag ser Røros Motorshow dagens lys i og rundt Verket på Røros. Utrolig mange flotte biler vises fram. En av bilene som er i hallen stilles ut av Per Inge Mølmann. Han ser fram til å debutere på Motorshow.
Per Inge Mølmann intervjuet av Tore Østby
Røros Motorshow er en avlegger av Stjørdal Motorshow. Dette er en mønstring av spesielle biler, som har fått mange avleggere. Kennet Hansen, som er gründer for motorshowet, har selv tilknytning til Røros, gjennom vakthold blant annet ved Bergstadens Hotel. Christoffer Laugen ved Bergstadens Hotell har også vært en pådriver for å få showet hit. Det er stor bilinteresse i Rørosområdet, og Per Inge Mølmann har selskap av flere lokale utstillere.
Spektakulære kjøretøy fyller alle håndballbanene i verket. Også turnhallen fylles med spesielle biler. Det blir i tillegg mange forskjellige biler i området rundt Verket. Nykomlingen Røros Motorshow blir større enn mange hadde forestilt seg. Motorshow-vert Kennet Hansen slår til med et gedigent bilshow i debuten.
De siste årene har Stjørdal Motorshow trukket et stort publikum. Nå har arrangementet fått avleggere, og den nyeste av dem er lagt til Røros.
13. September arrangeres Røros Motorshow, og planen er at det skal bli et årlig arrangement. Initiativtaker Kennet Hansen gleder seg til å ta showet til den gamle Bergstaden.
Kulturminnefondet har innstilt Trygve Bragstad som ny assisterende direktør, og han har takket ja til stillingen. Bragstad tiltrer etter planen 3. november.
Pia Wigtil – påtroppende direktør i Kulturminnefondet. Foto: Hanna Thevik
– Vi er svært glade for å ønske Trygve Bragstad velkommen til Kulturminnefondet. Han har en bred og relevant bakgrunn som vil styrke Kulturminnefondets arbeid og utvikling fremover, sier påtroppende direktør Pia Wigtil.
Bragstad kommer fra stillingen som spesialrådgiver i Direktoratet for arbeidstilsynet, hvor han også tidligere har vært kommunikasjonsdirektør. Han har lang erfaring fra både offentlig forvaltning og interesseorganisasjoner, og har hatt roller som kommunalråd samt næringspolitisk leder i Næringsforeningen i Trondheim. Han er utdannet allmennlærer fra Levanger lærerhøgskole fra 1992 og cand.polit. i pedagogikk og historie fra Universitetet i Oslo fra 1997
Om Kulturminnefondet
Kulturminnefondet er en statlig tilskuddsordning for private eiere underlagt Klima og miljødepartementet. De gir støtte til bevaring av kulturminner over hele landet og har ingen søknadsfrist.
Fredag 19. september er det premiere på musikalen «Rent» på Trøndelag Teater. Dette er en massiv forestilling. I en av hovedrollene møter vi Snorre Ryen Tøndel.
Dette er en massiv forestilling. Rent er skrevet av den amerikanske komponisten og forfatteren Jonathan Larson. Larson fikk aldri oppleve premieren, da han gikk bort få dager før, bare 35 år gammel. RENT har siden spilt for utsolgte hus over hele verden og er en av verdens mest populære musikaler. Fra fredag blir Rent å se og høre på Trøndelag Teater.
I en av hovedrollene møter vi Snorre Ryen Tøndel. Rørosnytt har møtt ham under øving, og utfordret ham på om han kanskje også er interessert i en annen rolle. Ordfører i Røros kommune, Isak V Busch er innvalgt på Stortinget og slutter dermed som ordfører.
Musikere:
Åsmund Flaten / Brage Kristian Einum (kapellmester, tangenter), Skjalg M. Raaen / Hans Petter Vik Sæther (gitarer), Stian Lundberg / Andreas Helland (trommer), Pål Brekkås / Markus Margido Drazkowski Teksum (bass), Bjørn Ola Ramfjord Johansen (tangenter/gitarer)
På lørdag møttes nærmere 50 ungdommer fra kulturskolene på Røros og Härjedalen til første øving og samspill på tvers av landegrensene. De møttes for å skape noe sammen og øve frem til to konserter i forbindelse med The Funäs festival som blir arrangert 18. og 19. september. Det skal være en konsert i Tännes og en på Røros. Ungdommene øvde i Storstuggu på lørdag.
Avdelingsleder for Røros Kulturskole, Nils Graftås synest dette er et kjempespennende og morsomt prosjekt. Røros Kulturskole har fått innvitasjon til å delta på Funäs Festival. Ca 20 ungdommer fra hver av de to kulturskolene i Härjedalen og Røros skal delta på festivalen.
– Det er utrolig morsom og det låter utrolig fint, sa Nils Graftås under lørdagens øving.
I prosjektet deltar sangere og undommer som spiller på fele, gitar, keaboard, blåseinstrumenter og bass.
Samarbeid
Det var rektor for kulturskolen i Härjedalen, Kicki Hallgren som ringte Røros Kulturskole i vinter og spurte om de ønsket å bli med på et samarbeid på tvers. Frem til lørdagens øving hadde de øvd på hver sin plass og jobbet inn imot fellesøvingen.
– Det var overraskende hvor godt det falt på plass ganske med en gang, sier Graftås. På lørdag ble det øvd mest på å få det store fellesorkesteret sammen.
Lørdagens øving er den eneste fellesøvingen før konsertdagen, men det blir øving før konserten torsdag 18. september. Da blir det et par timer med øving sammen i Funäsdalen før konsert.
Det er tre fellesnummer som kulturskolene skal gjøre på konserten. I tillegg har kulturskolene en avdeling hver. Det blir en entimes konsert. Publikum får blant annet høre poplåter som Nothing else matters. Det blir også Bruremarsj frå Jämtland og litt folkemusikk og klassisk musikk.
Starten
Nils Graftås håper at dette prosjektet er starten på noe videre. Et samarbeid på ulike vis mellom kulturskolene. Det trenger ikke å være bare i forbindelse med festivalen. Bygge varige relasjoner mellom Røros Kulturskole og Härjedalen Kulturskole, musikk på grensen.
Sanglærer ved Härjedalen Kulturskole, Sofie Winolf syntes øvingsdagen hadde vært over forventning da de hadde hatt liten tid til å forberede seg fordi terminen nettopp hadde startet. Hun synest det var underbart å komme til Røros å øve. Storstuggu var et fantastisk lokale med godt miljø.
Winolf sier det har gått bra å slå sammen norske og svenske elever. Elevene synes også at de har hatt en fin øvingsdag.
Kulturskoleelever: Klara, Juni, Kristine og Melody Helene. Foto: Tove Østby
Rising Stars – fremtidens stjerner på scenen
Tradisjonen med Rising Stars – for unge musikere fra Härjedalen i alderen 10–18 år – har utviklet seg til å bli både en publikumsuksess og en viktig del av hjertet i festivalen. Her får barn og unge spille side om side med noen av Europas fremste kammermusikere, samtidig som de utvikler seg sammen med inspirerende lærere fra lokale kulturskoler.
I år tar Rising Stars enda et stort steg – suksessen har nådd over grensen til Norge. Sammen med festivalens venner i Røros og deres kulturskole har de etablert et unikt samarbeid. De bygger vennskap, nettverk og fellesskap på tvers av landegrenser, og de unge får møtes i musikkens tegn.
Rising Stars byr på konserter både i Funäsdalen og i Røros. Det er gratis inngang til alle Rising Stars-konserter.
En gang var Femundshytten Røros kobberverks sørligste smeltehytte. Den var i drift fra 1743 til 1822. Under driften av smeltehytta ble det ryddet flere gårdsbruk i området, og gården nærmest Smelthytta er nå fredet.
På denne gården driver Chris Svendsen og Tommy Berndtsson en reiselivsbedrift. Mange av gjestene til gården kommer med rutebåten Femund II, som har anløp like ved gården så lenge sesongen varer.
De to driverne håper fredningen skal gi virksomheten på gården et løft.
Chris Svendsen og Tommy Berndtsson intervjuet av Tore Østby.Murene står igjen og vitner om den gamle Smeltyhytta. Foto: Tore Østby
Femundshytten ligger i Engerdal kommune, men stedet er en del av Røroshistorien. Dette var den sørligste smeltehytta til Røros kobberverk. Barna har gjennom årene bygd en liten gård ved slagghaugene på Femundshytten. Det er lett å se hvor de har hentet inspirasjon til sine byggverk.
Barna som har bodd på gårdene som ble etablert i forbindelse med smeltehytta på Femundshytten har bygd en liten by ved slagghaugene inspirert av Bergstaden som ligger ved slegghaugene litt lengre nord. Foto: Tore Østby
Fredningen av Femundshytten har tatt 10 år. De første årene var det mest løse tanker, men de siste årene har arbeidet med dette vært intensivert. I arbeidet har flere grunneiere, reindriftsnæringen, Engerdal kommune og Innlandet fylkeskommune bidratt.
På Femundshytten er det omfattende spor etter gruvedriften. Det er også tydelige spor etter de mange barna som har vokst opp der. Ved slagghaugene ligger lekebyen, slik Bergstaden ligger ved slagghaugene på Røros.
Når fredningen er på plass er ruinene etter smeltevirksomheten og gården historie som er sikret for ettertiden. Assisterende Riksantikvar Audun Skeidsvoll er i høytidsstemning, og han fastslår at fredningen er en stor begivenhet.
Assisterende Riksantikvar Audun Skeidsvoll intervjuet av Tore Østby
Riksantikvaren har vedtatt fredning av Femundshytta, og fredningen ble i dag markert med et arrangement for inviterte gjester på Femundshytta. Fredningen er begrunnet med at Femundshytta er et unikt kulturmiljø som gir et sjeldent innblikk i et gruvesamfunn fra 1700- og 1800-tallet.
Femundshytta var Røros kobberverks sørligste smeltehytte. Den var i drift fra 1743 til 1822. Under driften av smelthytta ble det ryddet flere gårdsbruk i området, og det var på gården nærmest Smelthytta fredningen ble markert i dag. Driverne på stedet holder historien levende, og bringer besøkende inn i området der sporet etter gruvedrift og smelting er svært tydelig.
Diplomet som beviser at Femundshytta er fredet ble overrakt i en høytidelig ramme i dag.
Femundshytten tar imot gjester til overnatting, og det er festsal i fjøset. I området er det et rikt dyreliv, naturskjønne vandrestier, og et variert aktivitetsprogram. En av stiene går gjennom det gamle smeltehytteanlegget og opp til damanleggene som var så viktig for driften ved smeltehytta.
Siden 1980 har selve Røros by stått på FN-organisasjonen UNESCOs svært eksklusive liste over spesielt bevaringsverdige steder i verden. Etter det er verdensarvområdet Røros utvidet kraftig.
Flere småsamfunn rundt bergverksbyen er innlemmet fordi de var viktige for utviklingen av gruvedriften. Verdensarvområdet Røros vokste fra 2 kvadratkilometer til nærmere 6000 kvadratkilometer rundt byen.
Det er to kjerneområder. Det ene er Røros sentrum, og det andre kjerneområdet det nedlagte gruvesamfunnet Femundshytten langt sør ved Femunden. I dag ble vernet av Femundshytten enda sterkere, gjennom fredning.