Bergstadbunaden tilbake til Røros

Bergstadbunaden er på vei hjem igjen til Røros etter 13 år i Trondheim. Lena Tønseth Esp tok med seg Bergstadbunaden da hun flyttet til Trondheim for 13 år siden. Bunaden «arvet» hun etter sin far Helge Tønseth, som sammen med Solveig Kommandantvoll tegnet og formet den i samarbeid med Røros Husflidsutsalg i 1974-75. Ønsket var å lage en festbunad som kunne være et alternativ til Rørosdrakta. De prøvde å bygge den opp ut ifra gamle mønstre og tekstiler fra gamle festklær fra Rørosdistriktet, og også bruke blomster som vokser i vårt distrikt, i broderiene på skjorten og stakken.

Etter en tids sykdom, ønsker Lena Tønseth Esp å selge Bergstadbunaden, men på en betingelse: den må tilbake til Røros! Ingunn Tronsmed har tatt på seg dette ærefulle oppdraget, og skal starte opp med salg av Bergstadbunaden på Røros fra 1. mai 2016.»

Bergstadbunaden. Foto: Privat
Bergstadbunaden. Foto: Privat

Marte Ophus skal designe søljer til Bergstadbunaden. Marte har mot utstillingen ”Søljer- tradisjon og fri form” i TØYsentralen samarbeidet med Ingunn Tronsmed om å lage sølv som passer til Bergstadbunaden i forbindelse med at Tronsmed overtar produksjonen av bunaden fra 1. mai. Marte Ophus sier hun gleder seg til å lage sølv til denne bunaden og få vist dette under utstillingen med tegninger og kanskje noen ferdige produkt!

 

 

​5 kulturminner har fått støtte

156 prosjekter med søknadsbeløp under 100.000 kroner har nå fått innvilget støtte fra Kulturminnefondet, tolv av disse er fra Trøndelag. Og fem av dem er i Røros kommune, skriver Kulturminnefondet i en pressemelding.

Fristen for å søke Kulturminnefondet om støtte til bevaring av verneverdige kulturminner i 2016, var 1. november i fjor. I alt kom 902 søknader inn, og av de har nå 156 fått innvilget støtte. De prosjektene som har fått støtte så langt, er prosjekter med tilskudd under 100.000 kroner.

Prosjektene som nå har fått støtte er fra hele landet, med flest prosjekter i Oppland og Hedmark. Fra Trøndelag har de tolv prosjektene fått støtte på tilsammen 527.500 kroner.

De resterende prosjektene behandles i Kulturminnefondets styre før påske, og alle tildelinger for 2016 blir da klare.

I alt har Kulturminnefondet for 2016 fått inn søknader på til sammen 230 millioner kroner. Med omtrent 70 millioner til fordeling, prioriteres prosjektene blant annet på geografi, etnisitet, verdiskaping og type kulturminne.

Prosjektene i Røros kommune som har fått støtte er:

Svenskveien 24, vinduer, Røros kommune, tilskudd: 31 500,-

Risvollen seterstue, vinduer, Røros kommune, tilskudd: 52 000,-

Flanderborg 4, vinduer, Røros kommune, tilskudd: 40 500,-

Seterstue Arrestvolden i Røros kommune, tilskudd: 95 000,-

Eldhus i Erlia, Røros kommune, tilskudd: 32 000,-

Fakta

Norsk kulturminnefond er et statlig forvaltningsorgan med formål om å styrke arbeidet med, og bevare verneverdige og fredete kulturminner, og er et lavterskeltilbud til private eiere av verneverdige kulturminner.

Kulturminnefondet skal bidra til at et mangfold av kulturminner og kulturmiljøer kan benyttes som grunnlag for framtidig opplevelse, kunnskap, utvikling og verdiskaping. Siden oppstarten i 2003, har Kulturminnefondet delt ut nærmere 500 millioner kroner i tilskudd til bevaring av verneverdige kulturminner i Norge.

 

 

Rift om sikringstiltak

Det strømmer inn søknader til Kulturminnefondet om støtte til sikringstiltak for kulturminner fra hele landet. Hittil i år har det kommet 18 søknadet på slike tiltak.

Ordninga har eksistert siden 2014, og søknadsmengden øker. Styret for Kulturminnefondet har satt av  tre millioner kroner til formålet, og søknadene blit behandlet fortløpende fram til 1. september i år. Til nå er det innvilget 230.000 kroner til åtte prosjekt.

Hovudformålet med ordninga er å hindre at flere kulturminner går tapt før eieren får mulighett til å sette inn tiltak. Støtta går til tiltak som hindrer videre forfall innen istandsettinga kan begynne. Tiltak som støttes kan være midlertidig tetting av tak, dører eller vindu, sikringanordning for å hindre utglidning og sammenrasing av  fundament og kjellerer, vegger og tak, eller andre mindre istandsettingstiltak og enkle reparasjoner.

Støtte til tradisjonshandverk

Også Kulturminnefondets støtteordning til fag- og håndverksseminarer får flere søknadar, og til nå har fire prosjekt fått innvilga midler. Blant de er et tørrmuringsseminar i Odda i Hordaland og et seminar for tradisjonsbåtbyggere i Asker i Akershus. Styret for Kulturminnefondet setter av inntil en halv million kroner til dette i 2016, og også her blir søknadene behandlet fortløpende.

– Gjennom denne ordninga ynskjer Kulturminnefondet å bidra til at kulturminne- og miljø får auka merksemd i Noreg, for å utvikle møteplassar i ulike delar av landet der relevante faglede tema vert teke opp. Vi håper også tiltaket kan stimulere til utvikling av nye arenaer for samarbeid og kompetanseoverføring med næringslivet og eigarar av kulturminne.

Det vil også vere viktig å prioritera aktivitetar som kan gje grunnlag for kompetanseheving innanfor tradisjonshandverk, ved å bidra til faglege innlegg av høg kvalitet, anten i regi av Kulturminnefondets fagfolk eller andre krefter i vårt nettverk, med målsetting om at engasjementet vil føre til auka verneinnsats.

Norsk kulturminnefond er et statlig forvaltningsorgan med formål om å styrke arbeidet med, og bevare verneverdige og fredete kulturminner, og er et lavterskeltilbud til private eiere av verneverdige kulturminner.

Kulturminnefondet skal bidra til at et mangfold av kulturminner og kulturmiljøer kan benyttes som grunnlag for framtidig opplevelse, kunnskap, utvikling og verdiskaping. Siden oppstarten i 2003, har Kulturminnefondet delt ut nærmere 500 millioner kroner i tilskudd til bevaring av verneverdige kulturminner i Norge, heter det i ei pressemelding fra Norsk kulturminnefond.

Duodji in my heart

I Smelthytta vises den samiske utstillingen Duodji in my heart i martnan. Utstillingen viser et bredt utvalg av samisk håndverk og kunst fra ulike områder i Sápmi. Gjenstandene gjenspeiler arbeid av høy kvalitet, og kan oppfattes å være i skjæringspunktet mellom kunsthåndverk og kunst. Utstillingen er produsert av RiddoDuottarMuseat -De Samiske Samlinger i Karasjok.

Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby

Håndverksmartna i Kurantgården

I Kurantgården er det full fart hele martnan. I gården kan martnasgjestene treffe håndverkere, og i løpet av martnan er det flere ulike foredrag. En av håndverkerne er Roy Hylen som driver Kvikne Salmakeri.

 

Barna har også egne aktiviteter i Kurantgården. På formiddagen er det fortellerstund ved bålet for hele familien. Det er Kirsti Sæter som er forteller, arrangementet passer for barn fra 3 – 7 år. I tillegg er det trearbeider for barn, der barna kan lage sin egen trebåt. Se flere bilder fra Håndverksmartnan nedenfor.

Fortellerstund for barn ved Kirsti Sæter. Foto: Tove Østby
Fortellerstund for barn ved Kirsti Sæter. Foto: Tove Østby

 

Kurantgården. Foto: Tove Østby
Kurantgården. Foto: Tove Østby

 

Sofie Louise Kleppe-Turunen er på Rørosmartnan med sin nyetablerte bedrift Jutulskinn. Foto: Tove Østby
Sofie Louise Kleppe-Turunen er på Rørosmartnan med sin nyetablerte bedrift Jutulskinn. Foto: Tove Østby

 

I går startet workshopen "Vi lager rive". Foto: Tove Østby
I går startet workshopen «Vi lager rive». Prosjektet avsluttes i ettermiddag. Foto: Tove Østby

 

Kurantgården er pyntet med gamle bilder. Foto: Tove Østby
Kurantgården er pyntet med gamle bilder. Foto: Tove Østby

 

Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby

 

Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby

 

Dag Inge Bakke. Foto: Tove Østby
Dag Inge Bakke. Foto: Tove Østby

 

 Sofie Louise Kleppe-Turunen. Foto: Tove Østby
Sofie Louise Kleppe-Turunen. Foto: Tove Østby

 

Runa tilbake i bestefars handelsgård

Også i år er det god martnasstemning i Finborudgården. Det er Nord-Østerdal Lasskjørerlag som er i gården i martnan med tuskhandel og kos rundt bålet. En tradisjon lasskjørerlaget har er Ord for dagen. I dag var det ordfører i Os kommune, Runa Finborud som holdt talen.

Jens Fredriksen Finborud startet i 1873 egen landhandel på Røros. Forretningen ble etter noen år utvidet og Finborud drev handel med kolonivarer, mjøl, salt, sild og fisk, høy, kraftfor, jernvarer og manefektur. Her ble det solgt varer med kvalitet.

Rørosnytt møtte Eli Riset fra Nord-Østerdal Lasskjørerlag og Runa Finborud til en prat rundt bålet i formiddag.

 

 

God martnasstemning

Rørosmartnan nr. 163 er i gang. Årets Åpningsseremoni inneholdt flere lokale kulturinnslag, velkomsttale ved ordfører Hans Vintervold, i tillegg ble det også en overraskelse. Martnan ble offisielt åpnet av Cathrine Pia Lund som er direktør for Merkevaren Norge. Tilslutt kjørte et åttitalls hesteekvipasker med forbønder og lasskjører inn på Malmplassen. Se flere bilder fra Åpningsseremonien nedenfor.

 

Foto: Paul Uijting
Foto: Paul Uijting

 

Foto: Paul Uijting
Foto: Paul Uijting

 

Foto: Paul Uijting
Foto: Paul Uijting

 

Foto: Paul Uijting
Foto: Paul Uijting

 

Foto: Paul Uijting
Foto: Paul Uijting

 

Foto: Paul Uijting
Foto: Paul Uijting

 

Foto: Paul Uijting
Foto: Paul Uijting

 

Foto: Paul Uijting
Foto: Paul Uijting

 

Foto: Paul Uijting
Foto: Paul Uijting

 

Foto: Paul Uijting
Foto: Paul Uijting

 

Røros-sangen ble fremført av Ane Lusie Kjelsberg, Philip Døhl, Berit Hanssen, Jo Bjørner Haugom og Bergstadkoret. Musikk: Jo Ryen, Erik Roll og Martin Løvø. Foto: Paul Uijting
Røros-sangen ble fremført av Ane Lusie Kjelsberg, Philip Døhl, Berit Hanssen, Jo Bjørner Haugom og Bergstadkoret. Musikk: Jo Ryen, Erik Roll og Martin Løvø. Foto: Paul Uijting

 

Overraskelsen. Meieribestyrer Trond V. Lund mottok beviset på at Skjørost fra Røros-traktene har fått Beskyttet Betegnelse. Det var adm.dir Nina Sundqvist i Matmerk som delte ut beviset på Åpningsseremonien. Foto: Paul Uijting
Overraskelsen. Meieribestyrer Trond V. Lund mottok beviset på at Skjørost fra Røros-traktene har fått Beskyttet Betegnelse. Det var adm.dir Nina Sundqvist i Matmerk som delte ut beviset på Åpningsseremonien. Foto: Paul Uijting

 

Ordfører Hans Vintervold og direktør for Merkevaren Norge, Cathrine Pia Lund. Foto: Paul Uijting
Ordfører Hans Vintervold og direktør for Merkevaren Norge, Cathrine Pia Lund. Foto: Paul Uijting

 

RUF - Røros UngdomsFolkband fremførte Måsåleken. Foto: Paul Uijting
RUF – Røros UngdomsFolkband fremførte Måsåleken. Foto: Paul Uijting

 

Hovistuten fremførte "Johannes Konstknekt". Foto: Paul Uijting
Hovistuten fremførte «Johannes Konstknekt». Foto: Paul Uijting

 

Foto: Paul Uijting
Foto: Paul Uijting

 

Foto: Paul Uijting
Foto: Paul Uijting

 

Foto: Paul Uijting
Foto: Paul Uijting

 

Foto: Paul Uijting
Foto: Paul Uijting

Norgeshistorien i vevstolen

I morgen åpner en ny utstilling i Smelthytta på Rørosmuseet. Utstillingen Dette er Norge er laget av Anne Tidemand-Johannessen Møller som bor og arbeider på Lillehammer. Hun planlegger, tegner, komponerer farger, farger garn og vever de historiene hun ønsker å fortelle.

Utstillingen er to-delt. Anne har vevd to friser på 6 meter som er en kavalkade av Norges historie fra 1814 til 2014. Og gjennom 12 enkle billedtepper viser Anne motiver fra forskjellige steder i Norge gjennom årstidene.