90 år i dag siden ulykken på Storwartz

I dag er det 90 år siden det hendte en stor ulykke på Storwartz. 7. mai 1929 omkom tre arbeidere ved en ulykke i Storwartz gruve. Dette var en av de største ulykkene i Røros gruvehistorie. De som omkom var Iver M. Bakken, Aksel J. Møller og Svend P. Nyhus.

Arbeiderne ble drept av en steinblokk som løsnet mens de holdt på 5-600 meter inne i gruven på et område kalt Mincke/Meincke. Steinblokken var 2 meter bred, 4 meter lang og ca 30 tykk og veide ca. 10 tonn.

Denne gruveulykken var den største man da kunne erindre hadde rammet Røros. Den gjorde sterkt inntrykk på distriktets befolkning, og fremdeles huskes den, så vidt.

På 90-årsdagen til ulykken hadde Folkemusikkarkivet for Rørosområdet i kveld en arkivkveld på Rørosmuseet. Tema for kvelden var ulykken på Storwartz. En av de som omkom var felespellmannen «Sven-Pålsa».

Mary Barthelemy i Folkemusikkarkivet viste bilder og gamle avisutklipp fra de triste maidagene for 90 år siden. Hun fortalte bl.a. om ulykken og arbeiderne som omkom. I tillegg var det spellmannsmusikk etter «Sven-Pålsa Nyhus.


´

Arkivloftet i Kurantgården

I 1988 ble Folkemusikkarkivet for Røros-området opprettet. Initiativtaker var Mary Barthelemy i samarbeid med Rørosmuseet. Arkivet ønsker å bidra til dokumentasjon, bevaring og formidling av immateriell kultur som en del av verdensarven. Spesielt musikk- og dansetradisjoner i Rørosområdet. Folkemusikkarkivet er drevet på dugnad og prosjektbasert arbeid. Arbeidslokalene til arkivet er i 2.etasjen over antikvarisk verksted i Kurantgården, ved Bygningsvernsentret.

Mary Barthelemy kom til Røros først på 1980-tallet. Hun har alltid samlet musikk med opptak og vært interessert i det. Hun hadde en samling med band og kassetter hjemme. Midt på 1980-tallet ble det startet opp en del folkemusikkarkiv rundt om i Norge.

-For å ha et arkiv må man ha utstyr, mannskap, arbeidsrom og lagringsplass. Det ble gjort et framstøt i lokalmiljøet her, men det ble ikke noe penger. Folkemusikkarkivet ble ikke prioritert. Det datt liksom bare. Men jeg fant ut at jeg kunne tenke meg å jobbe litt med den saken uten å investere masse penger, og bruke bare det man har. Og fikk litt velvilje fra museet, på den tiden var det Torbjørn Eggen som var direktør, det var sist på 1980-tallet. Da startet jeg, sier Mary Barthelemy.

Mary fikk tak i et stempel hos Amneus Boghandel, og begynte å stemple på registrerings ark, og legge opptak inn i en systematisk samling. Blant annet av opptak fra juletrefester, og kopier av visebøker. Dermed var Mary i gang med Folkemusikkarkivet for Rørosområdet.

-Mye folkemusikk var allerede blitt samlet her på Røros, men ikke så veldig mye vokalt stoff. Sven Nyhus har jobbet mye med felemusikken, spellmannslagene spiller, men mange flere sitter inne med en hel masse som har vært en del av kulturen rundt lokalmusikken og dansen. Vi får aldri med alt, men det er veldig greit å prøve å sanke sammen det som finnes her, og tenke litt på om 25 år. Da er vi takknemlig for å ha det som vi har fått tak i, sier Mary.

Mary og Folkemusikkarkivet fikk bruke et skap, magasinplass og hyller i Smelthytta, og lov til å holde på der. Hun ble litt fascinert av jul-leker. Det var veldig mye levende tradisjon, med dans og sang, forskjellige varianter og skikker i forskjellige grender av Røros. Det hadde Mary lyst til å gjøre noe med, så det ble et innsamlingsprosjekt sammen med Berit Veierud Busch i 1996 – 1998.

-Jobbet gratis, men fikk litt moralsk støtte fra museet hele tiden. Vi søkte litt penger til jul-lekprosjektet, til å kjøpe band og til kjøreutgifter, sier Mary.

Sivilarbeidere

I 2003-2004 fikk arkivet et løft. Olav Mjelva og Leif Ingvar Ranøyen hadde studert folkemusikk på Rauland. I stedet for militæret ønsket de å være sivilarbeidere, det ble de i 13 måneder hos Folkemusikkarkivet. Ifølge Mary ble det gjort mye da.

Fant-Karl

I forbindelse med Spjellstuggu, i Sleggveien, ble Mary nysgjerrig på historien om en Karl Fredriksen som en gang bodde der. Det ble sagt at denne karen var identisk med den legendariske romani felespellmannen «Fant-Karl». Mary begynte å grave litt i det som skulle bli et stort prosjekt. Prosjektet startet i 1997 hos Folkemusikkarkivet, og resulterte etterhvert i Marys masteravhandling (2006), ei bok (2007), og en CD (2009) – som presenterer arven og historien til Karl Fredriksens farfar, Carl Johansen Rosenberg. Mary jobber fortsatt litt med dette.

Venneforening

I 2008 ble Folkemusikkarkivet en formell medlemsorganisasjon som er blant venneforeningene til Rørosmuseet.

-Da ble det et styre, så da er det ikke bare ‘a Mary som bestemmer. Jeg har prøvd å være åpen, rekrutterende og inkluderende, men det er veldig fint at verden oppfatter at det ikke er bare jeg som jobber med Folkemusikkarkivet, sier hun. Ole Jørgen Tamnes har vært en rød tråd i styret gjennom mange år.

Å drive Folkemusikkarkivet for Rørosområdet skikkelig er en stor oppgave, og det er alltid mer å gjøre enn man klarer. Ett arkiv er en samling med ett eller annet, som er ordnet i system, som et bibliotek. Det kommer inn nytt som også må settes inn i systemet. I tillegg skal det som er i arkivet være tilgjengelig for publikum. I en katalog kan andre finne frem til hva som er i arkivet. På arkivloftet i Kurantgården er det mulighet for å høre på musikk, sjå på visestoff, bilder og annet som er i arkivet.

Arkivet har musikk på spolebånd, kassetter, DAT, VHS og etterhvert digitalt. Samlingens eldste opptak med lokalmusikk er voksrullopptak fra 1930-tallet som de har fått digitalkopi av fra Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana.

-Det er mye å jobbe med egentlig, sier Mary.

I spellmannsverden er det utrolig mange historier. Gjennom arbeidet med Folkemusikkarkivet har hun kommet over både store og små godbiter. Dersom det er noe skrift eller opptak putter hun det en plass i systemet.

Digitalisering

En av de som jobber med Folkemusikkarkivet nå er Mads Kuraas. Ifølge Mary er hans drøm å digitalisere det meste som er innsamlet. Mads er i gang med den jobben, så nå kan man søke på data og finne ikke bare musikk, men avisutklipp om spellemenn og dansere.

Spellmannsblad

På arkivloftet er det noen esker med gamle spellmannsblad, som kommer fra familien som Mary giftet seg inn i. Peder Nyhus abonnerte på spellmannsblad for lenge siden.

-Vi har ikke bruk for bladene hjemme, så jeg satte dem opp hit, sier Mary. Hun legger til at Rørosmuseet har vært veldig snille med arkivet, men de har aldri prioritert dem med mye penger. Arkivet bruker rommet i Kurantgården gratis, så det er verdier der, og museet gir dem moralsk støtte når arkivet trenger råd og søker om penger midler.

Folkemusikkarkivet berører både det materielle og det immaterielle, og er også historie. Dersom det er snakk om digitalfiler, trenger man bare en harddisk eller minnepenn en eller annen plass. Men dersom det er snakk om gjenstander som gamle band, plater, spellmannsbøker, visebøker eller instrumenter passer det best at museet har arkivet. Man behøver ikke bla igjennom gamle bøker, eller høre på gamle band, men de må være forsvarlig tatt vare på, med temperatur og riktig fuktighet. Dersom man har kopi av dette digitalt så kan man bla igjennom hvor som helst.

Det dukker fortsatt opp gamle ting, og da må det være noen som har tid til å gå ut å hente det inn. Det er en del notesamlinger ute i distriktet, bl.a. nedover mot Os. Folkemusikkarkivet er for Rørosområdet, og Mary tenker på sirkumferensen som et kulturområde. «Innafer Cirkumferensa går det ti Pols» står det i brosjyren om Folkemusikkarkivet. Os hører med, det gjør også en del av Nord-Østerdalen og Ålen. S

Folkemusikkarkiv i et levende tradisjonsmiljø

Mary håper at det en dag kan gå an å ansette en folkemusikkarkivarbeider som har en definert arbeidstid og som får betaling. Da kan man jobbe med innsamling av gammelt stoff og gjøre det tilgjengelig for publikum. Det som skjer av spell og dans i dag er også viktig å dokumentere, for det kommer til å være historie om 25 år, derfor har Folkemusikkarkivet et ansvar der også.

-Vi må bør være på Martnan og treff å gjøre opptak. Vi sitter i dag og hører på gammelt fra 1960-tallet. Så artig. Men hva med det som skjer nå? Vi burde være ute og intervjue folk om hva de synes om middagsdansen og slikt, om hvilket inntrykk de har av hvordan folkemusikken og -dansen lever i dag, sier hun.

Studenter

I forbindelse med folkemusikkutdanning rundt omkring er det mange studenter som er ute etter å fordype seg i tradisjonelt stoff – spillemåter, detaljer i takt, rytme, tonalitet, det sosiale og dansetrinn. Studentene skriver masteroppgaver og doktorgradsavhandlinger. Der er folk som er utdannet i tradisjonskunnskap, og ofte veldig flinke med instrument. Ifølge Mary begynner det å bli flere som er de utdannet slik at de er veldig kvalifisert til å bli ansatt som folkemusikkarkivarbeidere.

Mary håper at det finnes noen som vil dele spellmannslivet sitt med å jobbe for arkivet. Det er startet noe som det går an å bygge på.

Kurantgården. Foto: Tove Østby



+ På kulturminnetokt i nord

Salen ble ikke stor nok, og påmeldingen måtte lukkes da folk i Troms og Finnmark var inviert til informasjonsmøte om Kulturminnefondet i Tromsø i dag. Det var fylkeskommunen og Fylkesmannen i Troms og Finnmark som hadde invitert til inspirasjonsseminar, «Nytt liv i gamle fjøs».

Kulturlandskapet også i de to nordligste fylkene, består i stor grad av gårdsbebyggelse. Mange av de gamle fjøsene, sommerfjøsene og andre landbruksbygg er ikke lengre i bruk. Mange steder begynner det å haste med å sette i stand slike hus, før de råtner ned.

Blant foredragsholderne var Erik Lillbråten fra Norsk kulturarv og Direktør for kulturminnefondet Simen Bjørgen. Møtet i dag ble godt mottatt, og nå ønsker flere fylker tilsvarende seminar.

Simen Bjørgen fra kulturminnefondet Erik Lillbråten fra Norsk kulturarv i Tromsø.

+ Positive tall og spennende planer for Fæmund II

Torsdag 21. februar ble det avholdt generalforsamling i AS Fæmund, og styret kunne legge frem positive tall og spennende planer for årets seilingssesong.

Nøkkeltall for 2018 er 8.147 passasjerer, noe som er en 18% økning fra 2017, og beste passasjertall siden 2010. Driftsinntekter økte til kr. 2.730.011, som er en 19% økning fra 2017. Dette ga et årsresultat på kr. 133.098, som er betydelig bedre enn året før, da økte lønnskostnader ved skifte av skipper, og investeringer i nytt bookingsystem og flerspråklig markedsmateriell førte til et underskudd, står det i en pressemelding fra Fæmund II.

”Vi ser nå fremover mot en spennende sesong, og har satt oss et spenstig mål på 8.750 passasjerer, og et hyggelig overskudd”, sier styreleder Jan Aage Røtnes.

Styreleder Jan Aage Røtnes er svært godt fornøyd med sesongen 2018. Foto: Tine Røtnes.

MS Fæmund II starter seilingssesongen lørdag 8. juni, med Elgå som sørligste havn. Fra søndag 30. juni til søndag 11. august vil båten gå i forlenget rute, i et såkalt ”Mini-Cruise” mellom Elgå og Buvika på tirsdager, torsdager og søndager. I år legges det også opp til å ha en lokal guide om bord på denne ruten. Båten avslutter ordinær ruteseilas søndag 1. september, og har i tillegg noen spennende charterturer på planen.

De siste årene har AS Fæmund gjennomført flere spennende markedsaktiviteter og nyvinninger for å gjøre tradisjonsrike MS Fæmund II rustet til å møte fremtidens markeder. Ikke minst er det nå mye enklere for besøkende å bestille billetter til båtturen via hjemmesiden www.femund.no.

MS Fæmund II har med mobilplattformen til AiSpot fått laget en digital, interaktiv guide for alle som reiser eller planlegger å reise med båten. Guiden på mobiltelefonen gir automatisk informasjon når du ankommer de ulike havnene og attraksjonene i området. Den gir også tips til turer i området, oversikt over overnatting, attraksjoner, og hva som skjer. Dette er det samme systemet som Destinasjon Røros benytter, slik at det er tenkt helhetlig for regionen.

Det er også lagt stor vekt på servering av lokale matretter og et eget øl om bord, så en reise på vakre Femunden med historiske MS Fæmund II blir en hyggelig opplevelse på mange måter. Det arbeides nå med sommerens menyer, og det blir både spennende og god lokalmat om bord.

Vi legger vekt på å skape gode opplevelser om bord. Suksessen med ”ølsmakings cruise” fortsetter og kombinasjonspakker med utespillene Elden og Anna i Ødemarken er under planlegging i samarbeid med lokale overnattingssteder. Og kanskje får vi anledning til å holde bryllup om bord i år også? spør Fæmund II i pressemeldingen.

MS Fæmund II er rutebåten som i sommerhalvåret trafikkerer på Norges nest største innsjø, Femunden. Båten har gått i rute siden 1905. Men helt siden 1886 har det vært rutebåt på Femunden. På den tiden var det tømmersleping og godstrafikk som var trafikkgrunnlaget. I dag er det persontrafikk som fyller opp båten, og de fleste er fotturister og fiskere som skal inn i Femundsmarka nasjonalpark. Røa, Haugen og Revlingen er stoppestedene som tar deg inn i nasjonalparken. På andre siden av sjøen er «Verdensarven» Femundshytten en interessant holdeplass, og idylliske Buvika er igjen blitt en populær havn. Båtturen i seg selv er en storslagen naturopplevelse!

Foto: Tove Østby

+ Årets martnaskrus

Potteriet Røros har laget årets martnaskrus. Kruset har kobbergrønn farge og motivet utenpå kruset er dansere.

Årets utgave av martnaskruset er en hyllest til Rørospolsen og dansen som siden Rørosmartnans morgen har tiltrukket seg folk fra nært og fjernt. I følge Potteriet er kruset godt å holde i og egner seg til varm drikke.

Designet leker med elementer fra orginalen Rørosskål som antas å være brukt som drikkeskål innen man fikk innlagt vatn i heimen. Fargene er rotfesta i trøndersk keramikk fra 1800-tallet, så også grønnfargen som i sin tid ble laget av kobberoksyd fra Røros.


+ Glimt av hestefølgene

Det er en tradisjon at martnasåpningen blir avsluttet med at hestefølgene kjører inn på Malmplassen. Det var Svein Arild Johnsgård og Lars Bjørk som presenterte innmarsjen av hesteekvipasjer fordelt på 8 kjørelag. Her er det Fron Lasskjørerlag som kjører inn på Malmplassen.

https://vimeo.com/318305876

De kjørelagene som kjørte inn på Malmplassen tidligere i dag var: Foreningen Forbonden Kløvsjø, Trøndelag Kjørelag, Nord-Østerdal Lasskjørerlag, Hedmarken Lasskjørerforening, Selbu Lasskjørerforening, Fron Lasskjørerlag, Hestkjørere fra Tydal og Dalarna Femund Forkörerforening.

Her er noen glimt av hestefølgene som kjørte inn på Malmplassen under åpningsseremonien.

Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby

+ Viktig brev til prinsen på Røros

Da støvet etter Napolionskrigene var i ferd med å legge seg, var en spennende verden i ferd med å åpne seg for prins Christian Fredrik av Danmark. Hans halvsøskenbarn Fredrik VI var konge i Danmark, og han hadde ingen offisielle sønner. Christian Frederik var nr. 1 i arverekken.

Fredrik VI ble riktignok far hele 12 ganger. Sammen med sin dronning Marie Sophie fikk han åtte barn. Bare de to døtrene Caroline og Vilhelmine Marie overlevde sitt første leveår. I tillegg hadde han en elskerinne som het Bente Rafsted. Hun var akseptert av dronningen, og folket kalte henne fru Dannemand. Fru Dannemands to sønner Fredrik og Valdemar ble ikke anerkjent som kongsemner. Da kong Fredrik VI døde, sørget dronningen og elskerinnen sammen, mens søskenbarnet Christian Fredrik ble konge 3. desember 1839.

Nå var det mer enn 21 år tidligere at Christian Fredrik kom til Røros. Det skjedde 10. februar. Han og følget hadde kjørt i ett hele natta og kom til Røros klokka ett. Prinsen besøkte Storwarts- gruva, der han blir imponert over fakkellysene innover gruvegangene:

Christian Fredrik malt av J.L. Lund 1813

– Det er et eventyr å se en slik gruve opplyst av fakler i rekke og rad, skriver Christian Fredrik i sin dagbok.

Ei ort ble forøvrig oppkalt etter ham og heter Christians ort. På Røros ser prinsen samer som kjører med reinsdyr gjennom gatene, noe han aldri har sett før. Litt dramatikk oppsto også, da en av hestene, som kanskje heller ikke hadde sett rein før, blir skremt og sprang ut. Det skjedde ingen skade da, men like etterpå fikk prinsen beviset på den skaden, han var i Norge for å rette opp. Et bud kom fram med et eksemplar av Kieltraktaten.

Napoleonskrigene hadde delt Europa i to sider. Slik var det også i Norden. Kieltraktaten var fredsavtalen den dansk-norske kongen Fredrik VI og svenskenes tronarving Karl Johan hadde skrevet under. Karl Johan var godt fornøyd med avtalen, som var grunnlaget for at han fikk sitt navn foreviget som navn på Oslos hovedgate.

Kieltraktaten.

Fredrik VI var også fornøyd, siden han som hadde stått på den tapende siden i krigen, fikk ta over Pommern og Rügen fra Sverige, og en million Riksdaler på kjøpet. Christian Fredrik derimot, var meget misfornøyd med at kongeriket Norge skulle overgis til kongeunion med Sverige. Dette visste nok Christian Fredrik allerede, men på Røros fikk han se det svart på hvitt.

Christian Fredrik så nok mere svart enn hvitt, og ga gass for å torpedere Kieltraktaten. Han reiste rundt i Norge for å samle oppslutning om Norsk selvstendighet og for å bli konge i Norge. Fire dager etter at han var på Røros, møtte han norske stormenn på Eidsvoll 16. februar. Her ble det besluttet å kalle inn til en lovgivende forsamling, og det var dette som var startskuddet til det som skulle ende i en egen norsk grunnlov 17. mai 1818.

Christian Fredrik erklærte seg som regent av Norge fra 16. februar, og 16. mai ble han valgt til konge av Eidsvollsmennene. Hans kongetid i Norge varte til 10. oktober, da Norge valgte å gå i union framfor krig med Sverige. Dette skjedde blant annet etter press fra halvsøskenbarn og konge i Danmark Fredrik VI. Det manglet noen dager på at Christian Fredrik ble Norges konge så lenge som fem måneder. Som trøst ble han konge i Danmark i 1839, og satt på tronen til 1848.

Christian Fredrik var forøvrig svært opptatt av at Norge skulle få seg et flagg. I et møte der han var til stede ble det bestemt at «det Norske Flag bliver uforandret, eller og efter National Farven graat og grønt». Hadde alt gått slik Christian Fredrik ønsket, hadde vi kanskje sunget «Det er Norge i grått og grønt» 17. mai.

Det var til slutt en flaggkonkurranse som avgjorde hvordan flagget skulle se ut. Den ble utlyst av Stortinget i 1821. Atten forslag var oppe til vurdering i Stortinget. Det som fikk flest stemmer var laget av Fredrik Meltzer fra Bergen og er det flagget vi har i dag.

+ Grønt lys for riving

Våningshuset bortpå Moa skal rives og settes opp igjen som øvingsprosjekt for utdanning av håndverkere. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom venneforeningen Bortpå Moa, Rørosmuseet og Røros kommune. Boligen skal i ettertid ikke brukes som bolig, og det skal heller ikke innlegges vann- og avløp der.

Røros kommune mottok søknad om dispensasjon fra plan og bygningsloven i oktober i fjor. Loven åpner for å gi dispensasjon dersom ikke hensynet bak bestemmelsen det gisdispensasjon fra, blir vesentlig tilsidesatt. Fordelene ved å gi dispensasjon skal også være klart større enn ulempene. Fylkeskommunen har ingen merknader til søknaden.

Søknaden er innvilget, og Røros kommune legger vekt på at det vil det være samfunnsnyttig å utdanne snekkere som kan istandsette/gjenoppføre andre historiske bygninger. Ut fra en planfaglig arealmessig vurdering av tiltaket i forhold til konsekvensene tilknyttet dispensasjonssøknaden, vurderer kommunen ulempene klart mindre enn fordelene ved en gitt dispensasjon.

Nord for Brekken sentrum, ligger gården Moen. Gården er fra 1860-tallet. I den 34 kvm store stuen på gården ble det i løpet av to genrasjoner født 18 barn. I dag står gården tom, sist det bodde folk der var i 1984. Gården er et lite museum, det meste i stuen står slik som det ble forlatt på 1980-tallet. Brødsmulene lå på kjøkkenbenken.

Foto: Aage Aas
Foto: Aage Aas

Moen ble bygd av Mathias Fastesen Lien og Olava  Olsdatter Sandnes. Mathias var kromgruvearbeider ved Feragen. Mathias og Olava fikk tre barn, Randi, Ole og Berit. Familien bodde på Moa i rundt 20 år.

– Familien hadde 20 innholdsrike år på Moa, sier Anders Sakrisvoll til Rørosnytt.

Sønnen Ole tok over gården rundt 1890. Han var gift med Ragnhild Ingebrigtsdatter Stuedal, og bodde der med familien frem til 1910. Ole og Ragnhild fikk 13 barn, 3 av dem døde av bl.a. tuberkolose. På denne tiden bodde det 10 – 12 personer i den lille stuen. Og i det 13 kvm store fjøset var det 1-2 kyr og kanskje en sau. På gården var det en 7 mål stor innmark som ga mat til dyra.

Ole var en flink snekker, og han var smedlærer på skolen. Det hendte at Ole hadde høvelbenken i stuen, og Ragnhild hadde en vevstol som hun brukte til å lage stoff som ble brukt til klær.

Historien forteller at det alltid var rent og ordentlig i hjemmet til Ole og Ragnhild. Og at folk alltid var velkommen på besøk. Men i 1910 skjønte de at det var ingen fremtid for en så stor familie på Moen, og de fikk forpakning hos en gård i Stugudal. Huset på Moen ble stående tomt fra 1910 til 1918, da kom det en ny familie til dit.

Etter at familien Lien flyttet ble plassen overdratt til Per Nilsgård, som solgte den videre til Ane Margrethe Moen og Anders A. Stenvoll. Anders bodde her frem til 1980-tallet. Ane Margrethe og Anders fikk sju barn.

– Ane Margrethe var enestående til å holde huset i orden, sier Anders. Han legger til at familien hadde lite, men hadde nok til å ha det godt.

Anders var dagarbeider- og handelsmann. Han solgte et produkt, og det var parafin. Han var også fangst, fiske og jaktmann. Anders arbeidet også som veivokter, men han ønsket ikke gå etter klokken. Kona døde i 1972, og Anders døde i 1983.

Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby

Gården er som et lite museum med minner om livet som ble levd der. Det meste står slik som det gjorde før Anders døde i 1983. I løpet av sin tid på Moa gjorde Anders noen moderniseringer, han fikk bl.a. lagt inn strøm og vedkomfyren ble skiftet ut med en elektrisk. Utenfor stuen var det en hage med rabarbra, potetåker, sukkererter. Rabarbraen vokser fortsatt opp om sommeren.

Nå er det Røros Museums- og historielag som eier Moen. Og det er etablert en venneforening som heter «Bortpå Moa – en venneforening, som jobber med prosjektet. Venneforeningen ønsker å ta vare på gårdsanlegget og bevare det mest mulig slik som det var mens det bodde folk der. Fjøset ble i fjor sommer satt opp igjen slik det var når de siste beboere forlot stedet. Nå er det stuen som skal restaureres, mest trolig av Uthusprosjektet. Det er tatt prøver og laget en repport om hva som må gjøres med huset. Venneforeningen jobber med å skaffe penger til egenandelen, noe har de og noe skal skaffes.

I 2011 ble det satt i gang et arbeid for å bevare bortpå Moa slik det står i dag. Formålet med å ta vare på plassen er å skape et levende sted for formidling av «mangesysleri» og nøysomhet. Gjennom nøysomhet og mangeartede arbeidsoppgaver greide de som bodde på plassen å skaffe seg nok utkomme til et godt liv. Elever ved Brekken skole har allerede vært på besøk på Moa, bl.a. på en slåttdag i høst.

Kilder: Tilstands- og tiltaksrapport fra Rørosmuseet Bygningsvernsenteret. Og intervju med Anders Sakrisvoll og Aage Aas.

Foto: Aage Aas
Foto: Aage Aas

+ Stasjonen brannsikres

Stasjonsbygningen har en dårligere brannsikkerhet enn minimumskravene, og nå setter eieren av huset, Bane Nor eieindom, inn tiltak. Det skal installeres heldekkende automatisk sprinkleranlegg. Branncelleskiller i bygget skal utbedres, og det skal gjøres en utbedring på branncelleskillerdør- og vindusfelt. Ingen av tiltakene berører eksteriøret til stasjonen.

Det er firmaet Firesafe As, som har utarbeidet en brannteknisk tilstandsanalyse av bygningen, og foreslått tiltak for å bedre situasjonen.

Stasjonsbygningen er regulert til bevaring og ligger innfor Reguleringsplan for Tufta/ Nilsenhjørnet/ stasjonsområde. I reguleringsplanen står det blant annet at Røros stasjon og godshuset har arkitektonisk verdi, og skal bevares. Ved utbedring og tilbygg skal bebyggelsens karakter, eksteriør og materialbruk bevares.

Byantikvaren har vært på befaring i bygningen sammen med Bane Nor og Firesafe as og gjennomgått forslagene til brannsikringstiltak. Etter Byantikvarens vurdering er det tatt hensyn verneverdiene i bygningen ved utarbeidelse av forslag til tiltak. Byantikvaren vil derfor ikke motsette seg at det blir gitt tillatelse til de omsøkte tiltakene.

Oskar IIs vagspråk var «Broderfolkenes vel». Unionsoppløsningen var hans livs store nederlag, men han fikk åpne Røros stasjon i sin regjeringstid.

Kongevognen var en av de første vognene som rullet inn på Røros stasjon, da den sto ferdig i 1877. Kong Oskar den II av Sverige og Norge sto for den høytidelige åpningen. Dette skjedde mens unionen levde i beste velgående, sju år før innføringen av parlamentarismen, og ga selvstendighetstoget driv.

Slik så det ut da Røros stasjon hadde ankomsthall.
Foto: Iver Olsen/Rørosmuseet

Helt frem til 1944, da tyskerne hadde bygd jernbane gjennom sentrum, lå stasjonen ved enden av en to km lang sidelinje fra Statene holdeplass. Sporene etter denne holdeplassen ble borte under rullebanen da flyplassen ble til. De 67 første årene rygget toget sørfra inn fra Statene. Den gang var det tak over jernbanelinjene i stasjonsområdet. I endene var det porter, som ble lukket slik at passasjerene kunne gå på og av toget i ly for vær og vind.

+ Rørosmartnan får støtte til kulturtiltak

Trøndelag Fylkeskommune – seksjon for Kunst og Kultur har gitt Visit Røros AS kr 35.000 i støtte til kulturtiltak. Det gis støtte til at Rørosmartnan sikres som arena for formidling av immateriell kulturarv.

Rapportering og utbetaling av tilskudd skjer så snart som mulig etter at arrangementet er avviklet, og senest innen 1. september 2019. Rørosmartnan 2019 blir arrangert 19. – 23. februar.

Røros Folkedanslag. Foto: Tove Østby