+ Skogheim 110 år

Skogheim i Djupsjølia har 110-årsjubileum i 2020. Huset ble satt opp av Djupsjølia Ungdomslag, som var blitt stiftet noen år tidligere. Skogheim ble innviet 17. juli 1910. I følge en kontrakt mellom ungdomslaget og Peder Jensen Haanæs, eieren av Matisvollen østre i Djupsjølia, skulle laget få ha lokalet stående på den nevnte eiendommen så lenge bygningen var i lagets eie. Trolig startet byggingen av Skogheim våren eller sommeren 1909. Skogheim har nok fått navnet sitt på grunn av den flotte bjørkeskogen utenfor lokalet.

Lag- og foreninger

På begynnelsen av 1900-tallet var det et rikt lag- og foreningsliv i Djupsjølia. Fortsatt finnes en del av protokollene og bøkene fra den tiden. Mye av det sosiale livet de hadde foregikk kanskje i Skogheim.

– Det har sikkert vært mang en pokerkveld, og mange forskjellige arrangement her, sier Frode Bukkvoll, som er leder for Djupsjølia Ungdomslag.

Ombygging

Skogheim startet med ei tømmerkasse med et lite kjøkken til. I 2005 var det en større ombygging. Da ble det bygd på med flere toalett, en større gang og inngangsparti, og en sal i tillegg. Dette gjorde huset litt mer anvennlig i bruk. Det var ganske sild i tønne, særlig på påskefesten, med kun tømmerkassen. I dag er det bordsetting til 120 personer, når det ikke er koronarestriksjoner.

Det var spart opp en god del midler på forhånd til ombyggingen, i tillegg fikk ungdomslaget en del spillemidler. Djupsjølia Ungdomslag er ikke et lag som er tynget i gjeld. Forsikring og strøm er de største kostnadene med huset. Medlemskontigenten er en viktig bidragsyter til laget.

– Det er en trivelig kontigent som mange velger å støtte. Det kommer veldig godt med, sier Frode. Huset blir også leid ut en del, til blant annet bursdager, konfirmasjoner og bryllup.

– Vi prøver å holde bygget mest mulig oppdatert, for å gjøre det mest mulig attraktivt for utleie, sier Frode. Neste prosjekt er oppdatering av kjøkkenet. Der det skal inn en stimovn. Det planlegger også å få på plass Wifi.

Under utbyggen ble en original tømmervegg tatt frem igjen. Før var dette en yttervegg. Den solbrente ytterveggen passer fint inn i bygget.

Scene

I Skogheim er det ei scene. Det er orginalscena som er i huset fortsatt. Det var forestillinger før i tiden også. Det er mindre dans på lokalet med musikk nå enn før, men det er greit å ha ei scene i ulike sammenhenger.

I fjor ble det kjøpt inn utstyr til kinovisning. Blant annet en projektor og et stor lerret, som også kan brukes til møtevirksomhet. Det er koblet på et lydanlegg som ungdomslaget har fått tak i tidligere. Første bygdekinoen var i november/desember i fjor. Da ble det vist en julefilm, og servert grøt en fredags ettermiddag. Det var populært. Frode tror at det er noe som det kan blir mer av, og hadde det ikke vært for koronasituasjonen så hadde det helt sikkert blitt kino og grøt i år også.

– Det krever ikke alt for mye å arrangere, men samtidig en fin måte å få til å samles, sier Bukkvoll.

Ungdomslaget

Det er Djupsjølia Ungdomslag som eier og driver Skogheim. Ungdomslaget har to faste arrangement for året. Gaukrenn på skjærtorsdag. Da er det forskjellige løyper utenfor huset, på ski, med spørsmål, på idealtid. I tillegg er det salg av middag. På kvelden er det premieutdeling. Tidligere var dette en fest med livemusikk. Musikken blir forholdsvis dyr, og det er færre folk som går ut. Derfor satt ikke ungdomslaget igjen med mye i kassa. For noen år siden gikk de over til quiz på kvelden. Det var suksess, så det har de fortsatt med. Frode tror at det kommer de til å forsette med også. Det er ikke så store kostnader til quiz-kvelden. I tillegg går det an å snakke litt sammen underveis, med høg musikk er det ikke så lett å kommunisere. Skjærtorsdag er den viktigste dagen ungdomslaget har for å få inntekter til å drifte huset.

Juletrefest

Sjette juledag pleier det å være god gammeldags juletrefest i Skogheim. Det er en tradisjon som har vært veldig, veldig lenge. Det har gått litt i bølgedaler, men de siste årene har det vært sild i tønne og full brakke. Rundt 120 – 130 personer har deltatt.

Da er det juletre i Skogheim. Det blir spilt julesanger og gang rundt juletreet. De som bor i bygda har med litt mat hver på et fat, og det blir servert varm kakao. I tillegg er det åresalg med premier, og nissen pleier å dukke opp. Det er mange barnefamilier som har deltatt de siste årene. Dessverre må nok juletrefesten utgå i år på grunn av koronapandemien.

skriftlige materialer

Det finnes en del skriftlige materialer fra den første tiden til Skogheim. Dugnadsinnsats, timer og investeringer er godt dokumentert. Historier finnes også nedskrevet.

Det er stor forskjell på innbyggerantallet da huset ble satt opp og i dag. I en folketelling først på 1900-tallet var det 27 aktive bruk i Djupsjølia, og det var 146 innbyggere. I dag er det en plass det er gårdsdrift, og det er 60 – 70 fastboende. Det er blitt en del hytter i bygda. I noen helger, og høytider kommer bygda opp i det samme antall personer som det var i starten på 1900-tallet.

– Jeg hadde gjerne sett at det hadde tatt seg litt opp på den fastboende fronten også. Det kreves litt for å drive hus og forening også. Det er viktig med litt påfyll der også, sier Frode.

Bygda Djupsjølia strekker seg mellom Brorvollen, ca 4 kilometer nordøst for Røros, og Trønnesvollen, som ligger ca 6 kilometer lengre nordøst. Midt i bygda ligger Djupsjøen, 705 meter over havet. De eldste gårdene ble ryddet kort tid etter verkets oppstart i 1644, men flere av dem hadde nok tidligere vært setervoller under gårder i Ålen. 

På ungdomslagets årsmøte i januar 1911 ble det enstemmig vedtatt: ”Love For Ungdoms lokalet Skogheim Dybsjølien”. I §§ 3 og 4 kan vi lese følgende: ”Berusende drikke tillades ikke at nydes indens lokalets vegger. Personer der er berusede og fører ærekrenkende og uhøvelig tale, eller i det heletaget foretager sig noget som folk kan stødes eller tage forargelse af, skal bringes til ro eller fjernes fra Lokalet om fornødiges.”, ”Kortspil, naar dette henlegges til galeriet og ikke skjer paa optrakkeri, samt medfører usømmelig tale og banden, tillades først efter møderne.”

Kilder: Intervju med leder for Djupsjølia Ungdomslag, Frode Bukkvoll, og Magnus Nilssen Borgos sin artikkel «”Fremad, det er vort løsen” – Foreningsaktivitet i fjellbygda Djupsjølia først på 1900-tallet.

Her er noen glimt fra Skogheim:

Skogheim anno 1910. Foto: Privat
Skogheim pyntet til selskap. Foto: Privat
Juletrefest i Skogheim. Foto: Privat
Gaukrenn. Foto: Privat
Foto: Privat
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby

+ Om direktøren hadde fått viljen sin

Rundt i verden er det mange steder og byer som bærer navnet til en person. Det kunne skjedd med Røros også, om det ikke hadde vært for Cornelia Bickers. I Norge er to byer oppkalt etter danske konger ved navn Christian. Begge byene har senere valgt en annen skrivemåte på navnet. Det er Kristiansand og Kristiansund.

Kristiansund het Christiansund da kjøpestedet på nord-vestlandet fikk bystatus i 1742. Det var Christian VI som innvilget stedet bystatus, og kalte byen opp etter seg selv. Kristiansand er oppkalt etter byens grunnleger Christian IV (quart). Byen ligger på sandbanker ved utløpet av elva Otra. Uten kongelig innblanding ville byen kanskje hett Ottraos, men kong Kristian valgte å oppkalle byen etter seg selv i 1643.

Året etter startet gruvevirksomheten på Røros, som endte med å få sitt navn uten kongelig innblanding. Det kan ha vært på hengende håret, for historiske kilder tyder på at kongens kammerherre Jochum Jürgens (1611 – 1675) hadde en kongeaktig ide. Joachim Irgens, som ble hans navn i Røroshistorien, ble kammerherre for danskekongen Christian IV (quart) i 1634, og han var også kammerherre for etterfølgeren Fredrik III, som ikke kalte opp Fredrikstad etter seg selv, siden Fredrik II allerede hadde gjort det. 

Joachim Irgens vendte seg etter hvert til å tenke stort. Han var i sin tid den største grunneieren i Norges historie. Han overtok krongodset i Nordland og Troms fra danskekongen, som hadde brukt opp alle sine penger på å forsøke å slå svenskene gul og blå. Det lyktes ikke, med pengene kongen fikk fra Irgens heller. Det var Sverige selv som valgte sine farger, basert på storhet og ikke smerte. Til slutt kom svenskene inn som kammerherrens karma, delvis etter hans død riktignok. I 1672 måtte Joachim Irgens pantsette Røros Kobberverk, og enken måtte avstå verket i 1679 etter at store verdier hadde gått tapt ved et svensk angrep året før.

Irgensgodset var ganske stort. I historiebøkene kan vi lese at godset hadde en samlet skyld av 1440 våger, svarende til 5760 skyldmark. Hvor stort dette var i dagens måleenheter er ikke så lett å si. I følge Store norske leksikon er Våg, en gammel norsk vektenhet som har endret seg over tid, og fra landsdel til landsdel. Enheten var særlig i bruk for oppveiing av fisk. Skyldmark er en enhet for angivelse av jordeiendoms skatteevne. 

Allerede i 1630-årene ble Irgens parthaver i flere norske bergverk, og i 1646 kom han med som partseier i det nystartede Røros Kobberverk. Det er nok det som inspirerte til at Irgens kanskje lekte med tanken om å kalle opp Røros etter seg selv. Dette er omtalt i Rørosboka.

I 1673 skal forsøket på å omdøpe byen til Irgensthal ha funnet sted. Irgens skrev da svar som svar på en klage fra arbeiderne, der han sier at han ikke har kjent til at arbeiderne har lidd noen nød, eller hatt vansker med å få betaling. Han skrev Irgensthal 2. november der han har datert brevet.

Irgens hadde kalt sitt landsted i Holland Irgensthal, men historikerne mener han ikke kan ha sittet der og forfattet dette skrivet. Dette brevet ble skrevet allerede sju dager etter at arbeiderne skrev sitt brev, og infrastrukturen på den tiden tilsier at det neppe ville vært mulig å få arbeidernes klage, og svare så raskt. Historien bekreftes i et brev fra Henning Irgens til Joachim Irgens hustru Cornelia Bickers. Der skriver han at Joachim har befalt at gruvebyen opp på berget skal hete Irgensthal, og pålagt offiserene dette navneskifte. Henning ber i dette brevet hustruen fraråde Joachim å ture fram med dette navneskiftet. I ettertid tyder alt på at Cornelia Bickers klarte å legge bånd på sin ektemake.

Stor skolehistorie (+)

Røros har en lang og stor skolehistorie. Røros sogn var inndelt i skoledistrikter: Bergstaden, Nyplassen, Femund med Hådalen og Galåen, Hitterdalen og Brekken. Skoleåret startet mandag etter hellig tre kongers dag den 6. januar, og varer til lørdag før palmesøndag. Så fortsatte skoleåret fra fjerde påskedag til fredag før pinse, og fra fjerde pinsedag til åtte dager før St.Hans. Høsthalvåret gikk fra åtte dager etter Mikkelsdag den 29. september til åtte dager før jul.

Tidligere var det mange skoler i dagens Røros kommune. I dag er det tre skoler igjen.

I 1909 hadde Røros folkeskole 819 elever i faste skolehus. Det ble bygd mange skoler ute i landsognet i denne perioden: Brekken i 1850, Valset og Brynhildsvoll i 1894, Feragen i 1897, Tørresdalen i 1899, Djupsjølia i 1903 og Nyplassen i 1906. Dermed var omgangsskoletiden for barn fra markagårdene slutt.

Hitterdalen skole:

Brekken kommune kjøpte Hitterdal skole i 1962 da skolen ikke lenger var i bruk. Elevene som gikk på Hitterdalen skole var flyttet til ny skole i Brekken. Den tidligere skolebygningen er blitt påbygd og vedlikeholdt. Den er blitt brukt som møtelokaler for Sanitetsforeningen og utleid til møter og tilstelninger. Det tidligere skolebygget er også blitt utleid.

Nyplassen skole:

Det ble satt opp ny skolebygning på Nyplassen i 1906. I 1958 ble skolen på Orvos nedlagt. Forfatter Jens Trøan var lærer ved Nyplassen skole. Han var leder av Røros lærerlag

Aursund skolekrets

Aursund skolekrets omfattet Viken og oppmed Aursunden. I 1880 ble Viken egen skolekrets, og bygde eget skolelokale. I 1896 ble skolen på Brynhildsvollen bygd.

Røros folkeskole:

Folkeskolebygningen stod ferdigbygd i 1952. Skolen som i dag blir kalt for «gulbygget», og som ikke lenger er i bruk.

Røros yrkesskole:

I 1949 ble Røros yrkesskole startet, som kurs for skreddere, smeder og sveisere. Yrkessundervisningen på Røros kom i fastere former i 1956, da kursene fikk bygningen ved Nordvik-krysset. Det første skoleåret i denne nye bygninga, 1957/58, hadde skolen to linjer: en for mekanikere og en for kjole-og draktsøm. Yrkesskolen holdt til i dette bygget fram til 1964 da den ble flytta til nye lokaler i Sundveien.

Raukassa:

Røros fikk ny skolebygning i 1799. Det nye bygget var på på tomten ovenfor den eldste skolen, nr. 69 i Kjerkgata. Dette var en gave fra jomfru Catharina Borchgrevink, som var datter direktør Leonhard Christian Borchgrevink. I over 150 år ble det skole i bygget, allmueskole, middelskole og realskolen. Huset fikk navnet «Raukassa».

Reiselivets hus:

I dagens Reiselivets Hus lå «Gammelskola».

Røros trearbeidsskole:

Røros trearbeidsskole var nyopprettet i 1927, etter initiativ fra sokneprest Sophus Frøland (1879-1964). Frøland var prest på Røros mellom 1925 og 1930 og han hadde sjøl gått i snekkerlære før han begynte på sin teologiske utdannelse. Leder for den nyopprettede trearbeidsskolen var Peder J. Narjord fra Narjordet i Os. Han ledet skolen i 15 år, til han sluttet etter oppnådd aldersgrense i 1942. Kilde: Rørosboka bind 4, side 393.

Brekken framhaldsskole:

I Brekken holdt småskolen til i et privat hus. Storskolen hadde eget skolehus. I 1935 fikk Brekken skolekrets felles skolehus, fra da av var alle skolebygningene i Røros-distriktet kommunale.

Søndre Rugeldalen skole:

 Søndre Rugeldalen skole ble bygd ca. 1905.

Hådalen skole:

Hådalen skole ble nedlagt for 30 år siden. Skolebygget er omgjort til leiligheter.

Rørosgård skole:

Småskolen holdt til på et noe kummerlig utstyrt loft frem til 1929. Først i 1929 ble det bygd skolehus i Rørosgård krets. I 1950 flyttet John Normann Vold og familien inn i lærerleiligheten. Lærer Vold var født i 1923 i Bergstaden. Han tok artium ved Orkdal landsgymnas i 1942, og eksamen ved Levanger lærerskole i 1944. Han var lærer i Hegra, i Djupsjølia, ved framhaldsskolen i Skogn, realskolen i Løten og folkeskolen i Øversjødalen før han kom til Rørosgård. Kilde: Rørosboka bind 3, side 41.

Galåen skole:

Skolen i Galåen ble nedlagt i 1964, samtidig som Galåen ble del av den nye storkommunen Røros. Galåen hadde da opplevd en befolkningsnedgang etter at det NSB drevne Havsjøen Sagbruk ble lagt ned på slutten av 1950-tallet. Fra 1964 gikk bygdas barn på sentralskolen på Røros. Etter at skolen ble lagt ned ble den stående tom og ubrukt til husmorlaget og idrettslaget kjøpte huset på 1970-tallet. I 1989 ble lokalene satt i stand til barnehage. Kommune gikk inn som driver av barnehagen, og satte opp et påbygg i 1998. Allerede seks år senere ble den kommunale barnehagen vedtatt nedlagt. Etter det ble det etablert en privat barnehage som fortsatt er i drift.

Glåmos skole:

Glåmos skole ble tatt i bruk i november 1959, og feiret sitt 60-årsjubileum høsten 2019. Skolen fikk et nybygg i 1994. Glåmos skole er en av skolene som fortsatt eksisterer i Røros kommune.

Artikkelen er produsert med støtte fra Fritt Ord.

+ Butikk siden 1889

I høst ble Coop Marked Glåmos kåret til årets butikk i kjeden. Butikksjef for vinnerbutikken er Ingunn Klemmetvoll Nilsgård. Hun er født og oppvokst på Glåmos. Ingunn begynte som butikksjef for Coop Marked Glåmos i 1996, men hun har jobbet i butikken siden august 1988. Da Ingunn var ferdig med videregående skole var det ledig et vikariat på butikken. Hun fikk jobben og fikk dermed en fot innenfor, siden har hun vært der. 

– Jeg trivdes kjempegodt, sier Ingunn. Hun liker kontakten med kundene. 

Butikksjef

Etter 12 år ble Ingunn butikksjef. Hun som hadde hatt jobben tidligere ble pensjonist, og Ingunn ble spurt om å ta over. Butikken har hele tiden tatt små skritt fremover, men etter at butikken ble påbygd i 2017, ble det tatt noen store skritt. Da ble butikken fornyet. 

Ingunn er glad for at Glåmosingene er flinke til å bruke butikken sin. I tillegg er hyttefolket flinke til å bruke Coop Marked Glåmos. 

Jensvold Forbruksforening

Bygget som butikken er i nå, ble tatt i bruk julen 1978. Tidligere var butikken litt lenger bort. Butikken på Glåmos har ei lang historie, helt tilbake til 1800-tallet. I dag er den en av de eldste butikkene som drives. Butikken startet som Jensvold Forbruksforening. Ingunn sin tippoldefar, Iver O. Kuraas var med å starte Jensvold Forbruksforening 13. april 1889. Butikken har blant annet vært i lokhuset på stasjonen. 

Kaffekrok

I dag har butikken fire ansatte, i tillegg har de vikarer og sesongmedarbeidere. Butikken er en dagligvarebutikk, men den har også en populær kaffekrok. I butikken er det Tipping, og Coop Marked Glåmos er en avdeling til Røros Apotek med medisinutsalg. Lokalmatdisken med fryst lokalmat er populær, spesielt for hyttefolket. 

Ved utbyggingen i 2017 ble det bygd en kaffekrok, som er blitt veldig populæ. Det er blitt en sosial møteplass i bygda. Et kundetoalett kom også på plass ved utbyggingen. 

Julehandel

Fordi Coop Marked Glåmos er en dagligvarebutikk merker de ikke julehandelen før like innpå jul. Det er ikke så mye julegavehandel. Søndag før julaften er det som regel søndagsåpent. Da er det også en del hyttefolk som kommer innom siden det er langhelg. Ønsket om ei hvit jul er stor, og i Glåmos-området er det store muligheter for det. Derfor er det mange som feirer julen på hytta. 

Det er mange som er innom i førjulstiden i forbindelse med at butikken har Post i butikk. Det er mange pakker og julekort som skal sendes og tas imot. Særlig antall pakker øker fra år til år. Butikken tar også imot pakker for Post Nor, som kundene henter der. 

Kåring

I høst ble Coop Marked Glåmos kåret til årets butikk i kjeden. Hvert år kårer Coop Marked-kjeden den beste av de beste blant landets 187 butikker. Kriteriene favner alt fra kundeopplevelse, de ansattes prestasjoner, omsetningsutvikling og lønnsomhet. 

– Vi er stolt av å bli kåret til årets butikk. Det var artut. Det er veldig stas. Klapp på skuldra, og motiverende for å fortsette, sier Ingunn. At butikken vant denne prisen tror hun har mye med trivsel og samarbeid mellom de ansatte å gjøre. 

– De er et supert team å ha med seg. Vi tøyser og tuller og har det arti. Vi gleder oss til å gå på arbeid, sier butikksjefen. De ansatte prøver å tilfredsstille kundene så godt de kan, og strekker seg etter å få til det som blir etterspurt, og hjelpe dem med det meste. Ingunn tror at butikken er veldig viktig for bygda. 

– Skole, barnehage og butikk er det som holder bygda sammen. Det er limet, sier Ingunn. 

Den gamle butikken som var før dagens butikk. Foto: Privat
Astrid V. Mortensen, Ingunn Klemmetvold Nilsgård, Rita Jensvold og Siri Ertzås. Foto: Hege Anita Tronsmo.

Flere muligheter til å søke støtte til kulturminner

Pressemelding fra Kulturminnefondet

Kulturminnefondet lanserer flere muligheter til å søke støtte i 2021. Søknadssenteret er nå åpnet for deg som planlegger å søke om tilskudd.

Eier Benedicte Emilie Soma foran Jens Zetlitz’ gate 20 i Stavanger. Bygningen er et gammelt butikklokale, og prosjektet har fått tilsagn om 1 million kroner. Foto: Monica Hägglund Langen/Kulturminnefondet

Kulturminnefondet har totalt seks forskjellige tilskuddsordninger. Nytt i 2021 er at rullende og bevegelige kulturminner samt formidling er egne tilskuddsordninger. Dermed vil det være mulig å søke om støtte til:

Hus og anlegg

Kulturminnefondet støtter faste kulturminner. Dette kan være alle typer bygninger, hager og parker, historiske veier og andre fysiske anlegg som for eksempel steingjerder. Kulturminner kan være fra både fjern og nær fortid.

Rullende og bevegelige kulturminner

Du kan søke om støtte til alle typer rullende og bevegelige kulturminner. Dette kan være både motoriserte og ikkemotoriserte farkoster, som personbiler, busser, traktorer, sleder, karjoler og fly. I våre vurderinger vektlegger vi opprinnelig, norsk brukshistorie, tilhørighet til kulturmiljø og fremtidig bruk.

Fartøy og båter

Kulturminnefondet satser på kystkulturen og støtter fartøy og åpne båter. Fartøy kan ha status som vernet skip, men Kulturminnefondet støtter også fartøyer og åpne båter som ikke har vernestatus.

Sikringstiltak

Du kan søke om støtte til kulturminner som har skader og umiddelbart behov for sikring mot videre forfall. Noen eksempler er midlertidig tetting av tak med plater eller presenning, eller hindre at vann trenger inn i og under bygninger ved å senke terrenget og foreta drenering.

Fagseminar

Kulturminnefondet støtter kurs, konferanser og fagseminar. Vi prioriterer innhold om bærekraft, gjenbruk, ny bruk og tradisjonshåndverk.

Formidling

Du kan søke om støtte til formidling av prosjekter som allerede har fått tilskudd fra Kulturminnefondet. For eksempel kan dette være produksjon av filmer, bøker og utstillinger eller andre formidlingstiltak.

Alle søknader sendes på www.kulturminnefondet.no.

Søk når det passer deg!

Eiere forteller at det er avgjørende å få støtte fra Kulturminnefondet for at deres kulturminne kan reddes. Støtten har også stor samfunnsnytte, ved at vanlige eiere av kulturminner får midler raskt og effektivt, og disse midlene blir brukt på lokale håndverkere og kjøp av materialer. En analyse fra Menon Economics viser at én krone i tilskudd fra Kulturminnefondet fører til at det brukes hele 3,50 kroner på bevaringsprosjektet.

Kulturminnefondet har ingen søknadsfrist, behandler søknader fortløpende og du søker på kulturminnefondet.no. Tilskuddsordningen er et lavterskeltilbud til private eiere av verneverdige kulturminner. Også frivillige lag og organisasjoner, enten de eier kulturminnene selv eller forvalter dem på vegne av andre, kan søke.

Skolested Brekken (+)

Anders Sakrisvoll har registrert skolehistorien i Brekken, fra 1850-tallet og frem til i 2018. De eldste protokollene er fra skoleverket på 1850-tallet, den gang det var omgangsskole. Totalt har Anders registerter 58 skoleprotokoller. Det er fire protokoller fra omgangsskolen, dagbøker, skoleprotokoller og møteprotokoller. Han har dermed ei nesten komplett historie for skolene i Brekken kommune.

Etter formannsloven var det interesse for skolene. Sognepresten fikk i oppgave å administrere et frivillig undervisningstilbud. Et prestegjeld ble delt inn i skoledistrikt, og skoledistriktet ble delt inn i kretser som ble delt inn i roder. I rodene var det presten som administrerte et frivillig undervisningstilbud. Protokollen ble godkjent av presten.

I protokollene var det det mange rubrikker, bl.a. for hvor mange undervisningsdager det var. Undervisningen var rundt omkring på gårdene. I protokollene står også børnenes faglige kunnskaper.

Etter hvert ble det pliktig undervisningopplegg, da ble det kretstilsyn, og det ble et hus å være i. Men for mange barn var det fortsatt behov for omgangsskole.

Etter at det ble skoleplikt for barna, fra ca. 1870 ble det brukt to protokoller. Protokollene var ferdig trykt og klar til bruk. Den ene var ei dagbok der det ble notert fravær. Den som hadde ført boka attesterte. Skoleprotokollene inneholder også karakterer og navn på foreldrene til eleven.

Aursund skolekrets

Aursund skolekrets omfattet Viken og oppmed Aursunden. Viken ble egen skolekrets og bygde eget skolelokale i 1880. Ved Aursunden var det i følge Anders evig strid og diskusjoner om de skulle bygge en eller to skoler. Skolestyret fikk i oppgave å bestemme hvor skolen skulle være, i 1896 ble skolen på Brynhildsvollen bygd. Omgangsskolen fortsatte også hjemme.

Fra 1890 fikk ikke prestene så mye å si for skolene lenger, da ble det kretstilsynet som fikk mer å si.

I dag er det en skole i Brekken, Brekken oppvekst- og lokalsenter , som har i dag bibliotek, gymsal, svømmebasseng, ballbinge, skøytebane, akebakke, kunstgressbane og skiløyper. Det legges til rette for at barna skal kunne være aktive hele året.

Skoledagen varer fra klokken 09.00 – 14.40. Satsingsområdet til skolen er skriving. Helsesøster har arbeidsdag ved Brekken- og oppvekstsenter i oddetallsuker. Elevene får sin kulturskoleundervisning integrert i den ordinære skoledagen. Det er tett samarbeid mellom de to virksomhetene. Det er leksehjelp til alle elever før skoleslutt. Foresatte kan bestille skolefrukt til sine barn. Skolen har samiskundervisning i krle, samfunnsfag og K&H dette skoleåret. Virksomhetsleder er Monica Nilssen. Skolen har 1. til 7.trinn.

Artikkelen er produsert med støtte fra Fritt Ord.

Fjell-Folk 2020

Pressemelding fra Rørosmuseet:

Rørosmuseets årbok, Fjell-Folk/Vaerien Almetjh 2020, har kommet fra trykkeriet og er nå i salg. Redaksjonen er godt fornøyd med årets utgave, som inneholder ti artikler med ulike tema knyttet til røroshistorien. Her finner leserne mye variert og spennende stoff. Årets hefte inneholder en fin blanding av biografisk stoff, bygningshistorie, handelshistorie og bergverkshistorie. Rørosmuseet er svært takknemlig for alle gode bidrag! 

Kåre Granøyen Rogstad var en avholdt prest i distriktet, og han etterlot seg en beretning om sine opplevelser i Røros og Brekkebygd på 1950-tallet. Utdrag fra denne beretningen presenteres i årets utgave av årboka.

Samekvinna Sigrid Nilsdatter, «Prinsa», løftes fram i forbindelse med at Rørosmuseet fikk inn en gave til samlingene, bestående av Sigrids belte med tilbehør, og to skjeer. Denne artikkelen kan også leses på sørsamisk. En annen kvinnehistorie som mange vil finne interessant, er artikkelen om Malena Hansdatter Aasen. Hun utdannet seg til jordmor og var gift to ganger, først med Peder Kjeldsberg og så med prost Svend Aschenberg.

Mange har lagt merke til istandsettingsarbeidet som har foregått i Hyttstuggu på Malmplassen. En av artiklene tar oss med inn i bygningsarkeologien, og forklarer gjennom tekst og tegninger hvordan bygningen har endret seg over tid.

Det unike arkivet etter Handelshuset Engzelius er viet spalteplass. Forretningsvirksomheten til Engzelius var omfattende både tematisk og geografisk, noe artikkelen gir et lite innblikk i. Nyere kunnskap om de mange handelsmenn på Røros før 1818, vil nok også bidra med ny kunnskap for flere. Det var en mangfoldig handelsvirksomhet ved sida av verkets provianthus.

Jordbruket har alltid vært viktig i Røros-området, og framveksten av meierivirksomheten i distriktet på slutten av 1800-tallet fikk stort omfang. Dette var en del av en nasjonal utvikling, som også satte spor på Røros.

Spor finner en også etter Dragås smeltehytte i Holtålen, men disse kan være vanskelige å tolke slik de ligger i dag. Tekst og bilder gir forståelse for hvordan denne drifta ved Hyttfossen i Ålen foregikk. Innafor bergverket bidrar årets Fjell-Folk/Vaerien Almetjh også med stoff om den omfattende krommalmdrifta som foregikk i en hundreårsperiode i Feragen fra 1820-tallet og fram til etter 1. verdenskrig. Et spennende gruveområde!

Rørosforeningen i Trondheim er 110 år i år, og i en jubileumsartikkel får vi et sveip gjennom foreningens historie. Rørosmuseet har også jubileum i år, det er 90 år siden museumsutstillingene i Aasengården og Hyttstuggu ble åpnet. Både forside- og baksidebilde er utvalgt med tanke på dette. 

Fjell-Folk/Vaerien Almetjh 2020 byr med andre ord på en variasjon av gode artikler med ulike temaer fra Røros-området. Her er det interessant stoff for noen og enhver!

Skolen i Raukassa (+)

Røros fikk ny skolebygning i 1799. Det nye bygget var på på tomten ovenfor den eldste skolen, nr. 69 i Kjerkgata. Dette var en gave fra jomfru Catharina Borchgrevink, som var datter direktør Leonhard Christian Borchgrevink. I over 150 år ble det skole i bygget, allmueskole, middelskole og realskolen. Huset fikk navnet «Raukassa».

I sitt testamente hadde Catharina betenkt skolen med 2000 riksdaler, og 600 daler ble brukt før hun døde i 1804. Skolehuset Raukassa ble innviet 7. november 1799.

Det nye skolehuset oppført på den gamle kirkegården mellom klokkerboligen og det Finne-Borchgrevinske gravkapell. Det var behov for en ny skole, den gamle var både blitt for liten og sterkt merket av aldren. I følge Rørosboka bind 5 var det blitt et mørkt og skrøpelig hus.

Den nye skolebygningen ble oppført under ledelse av byggmester Sven Aspaas. Bygget var stort og romslig. Det var to rom i hver etasje. Fire år senere ble det oppført et tilbygg med to rom for skrive- og regneskolen. Det var skolekassereren, proprietær Jens Finne, partisipant i verket og svoger av Catharina Borchgrevink som førte regnskapet.

I 1856 ga Catharina sin søsterdatter, obertsinne Johanne Bie Krogh ga en større legatsum til skolen, mot at Bergstaden skulle vedlikeholde det Finne-Borchgrevinske gravkapell.

Kilde: Rørosboka

Artikkelen er laget med støtte fra Fritt Ord.

+ Jul i Fjellheimen for 48. gang

Det er en tradisjon at Fjellheimen Forlag før jul gir ut «Jul i Fjellheimen». Årets utgave er på 104 sider med lokalt stoff. Dette er den 48. utgaven. Aage Aas i Fjellheimen Forlag synes det er interessant og spennende å jobb med Jul i Fjellheimen.

-Vi mener selv at årets utgave er et av de bedre numrene vi har gitt ut i løpet av disse 48 årene. Vi prøver å få så bredt som mulig stoffet, sier Aage.

I Jul i Fjellheimen 2020 kan man bla. lese om Stor- og Litj-Molingdalen, Johan Falkbergets eventyr om den ondskapsfulle prinsesse Gry, Telegrafdamene og arbeidet på sentralen og Rønningsbakken.

Redaksjonen består av Tor Inge Mølmann, Aage Aas og Tor Enget. Layout og montasje er utført av NiLa Gafiske AS, og Jul i Fjellheimen 2020 er trykt hos Fagtrykk AS Namsos.

+ Tilskudd til malearbeid

Byantikvaren har innvilget et tilskudd på inntil kr. 103 000,- til malingsfjerning av fasaden på Ramgården (Vertshuset) og innkjøp av linoljemaling for tilbakeføring av fargesettingen av fasaden mot Kjerkgata. Fasaden på Rammgården ble undersøkt av Vel Bevart!, v/Jon Brænne sommeren 2020. På grunn av skader i malingsfilmen, og at flere malinglag på panelet er basert på lateks som bindemiddel anbefales det å fjerne all malingen på panelet før fasaden males på nytt.

Fargevalget overlates ikke til tilfeldighetene. Det anbefales at fargesettingen tilbakeføres til den originale fra omkring 1855. Da ble husene bygd. Johan Nathanael Ramm rev i 1852-54 alle de fem bygningene som stod på matrikkel nummer 92. Deretter bygget han et helt nytt, stort gårdsanlegg samme sted. Anlegget stod trolig ferdig i 1854-55. Våningshuset ut mot Kjerkgata var da, – og er fremdeles, Kjergatas mest monumentale hovedbygning, med 13 vinduer i fasaden.

Vertshuset vil bli malt opp så snart klimaet tillater det. Foto: Tore Østby

Arbeidene skal utføres i samråd med byantikvar. Dersom det oppstår endringer underveis skal byantikvar underrettes straks. Retten til tilskudd kan bortfalle helt eller delvis eller utbetalt tilskudd kan helt eller delvis bli krevd tilbakebetalt dersom tilskuddet er brukt i strid med forutsetningene. Det forutsettes at arbeidet utføres av firma/håndverker med erfaring fra maling av verneverdige bygninger og i tråd med rapport utarbeidet av Jon Brænne.

Fra Klima- og miljødepartementet gjennom Riksantikvaren er det for året 2020 bevilget kr. 10 000 000,- til Røros kommune til verdensarven. Kr. 1 000 000,- er avsatt til istandsetting av bevaringsverdige bygninger og konstruksjoner i og utenfor Bergstaden Røros. Gjenbruk av originale eller gamle materialer og bruk av gamle håndverksteknikker vil bli prioritert ved fordeling av midler. Det kan dessuten gis tilskudd til å dekke økte kostnader som følge av krav fra kulturminneforvaltningen.