Historie

+ Søker støtte til digital guide

av

Rørosmuseet har søkt Verdensarvrådet for Røros bergstad og Circumferensen om støtte til å utarbeide digital guide med vekt på samisk historie. Det er søkt om kr 50 000,-.

Rørosmuseet ønsker å bidra til å komplettere framstillinga av historia knyttet til byen gjennom å utarbeide og tilby et digitalt formidlingsopplegg som kan synliggjøre også den samiske historia knyttet til stedet.

I søknaden står det at i dag er det bergverkshistorien som dominerer historiefortellinga i Røros bergstad. Byen som vokste fram på Røros fikk stor betydning for samene i regionen, på samme vis som samene med sine handelsvarer var et viktig tilskudd for lokalbefolkningen. For besøkende på Røros er ikke dette en historie som er lett å fange opp. Et digitalt formidlingsopplegg med vekt på samisk historie knyttet til Røros kan bidra til å komplettere historiefortellinga knyttet til Røros bergstad.

Røros kommune ble i 2018 forvaltningskommune for samisk språk. Rørosmuseet ser det derfor som selvfølgelig at formidlingen nå skal være på tre språk – sørsamisk, norsk og engelsk, skriver fagkonsulent ved Rørosmuseet, Jenny Fjellheim i søknaden.

+ Oppussing i gruveruin

av

Det er mange av byggene ved gruvene i Røros som er ødelagt. De senere årene er det gjennomført restaurering av smia på Mugg, stallen på Christianus Sextus og nå maskinhuset på Rødalen gruve. Det er Arild Bjarkø som utfører arbeidet på maskinhuset. Han er håndverker med godkjenning for arbeid på bevaringsverdige byggverk.

https://vimeo.com/448986336
Arild Bjarkø og Ståle Lund intervjuet av Tore Østby

Mens første verdenskrig gikk mot slutten i 1918, ble det funnet kobber ved Rødsjøen ei drøy mil fra Rørosgård. Funnet ble gjort ved bruk av relativt moderne metoder, Diamantborring gjorde at man slapp å slå hull på fjellet i blinde.

Nå var det ikke en formidabel forekomst man hadde kommet over, og etterspørselen etter kobber var heller ikke så stor i mellomkrigsårene, med det ble tatt en beslutning og satt i gang gruvedrift i 1930. For å bearbeide malmen, ble det bygd en taubane fra Rødalen til Kongens gruve. Slik var den nye gruva med å styrke grunnlaget for drift av et flotasjonsverk der. Flotasjonsverket kom i drift i 1932.

Historien om gruvedrift ved Rødsjøen startet ved slutten av første verdenskrig, og endte ved slutten av andre verdenskrig. Freden kom også til Rødalen i 1945, men der var det nok ingen feiring.

Ser på planene for oppusing av maskinhuset. Foto: Tore Østby
Slegghaugene er det første man møter når man kommerr fra Rørosgård opp mot Rødalen gruve. Foto: Tore Østby
Smia raste sammen vinteren 2018. Foto: Tore Østby

+ Publikumsrekord i Smelthytta i sommer

av

Museet og verdensarvsenteret i Smelthytta har hatt det beste besøket på 20 år i sommer. På det meste var 619 besøkende innom i løpet av en dag, totalt har drøyt 13000 personer vært innom Smelthytta i løpet av juni og juli, en økning på nesten 60 % fra 2019.

Travel sesong

-Det har vært travle dager, og besøket har overgått alle forventninger, sier museumsdirektør Odd Sletten. -Gjestene er gjennomgående svært fornøyde, noe som ikke minst skyldes en dyktig gjeng med verter som har tatt utfordringene med både innsats og humør, og de har håndtert kombinasjonen av strenge koronatiltak og høyt besøkstrykk på en svært god måte.

Også Doktortjønna og Olavsgruva har gått bra, selv om kapasiteten i gruva har vært noe mindre enn normalt. -Vi har redusert gruppestørrelsen nokså kraftig for å kunne overholde avstandsreglene. I den mest hektiske sommersesongen var dermed alle omvisninger fullbooket opp til to dager framover i tid, sier Sletten. Samtidig har forhåndsbestillinger bidratt til å spre besøket ut i tid, så totalt sett har Olavsgruva hatt flere besøkende i år enn i fjor gjennom juni og juli.

Tydelig profil

På mange måter har sommeren bekreftet konklusjonene i profilundersøkelsen som Destinasjon Røros med samarbeidspartnere gjennomførte i 2019. Regionen har en sterk og tydelig profil i det norske markedet, og det er mange som ønsker å ta turen innom Røros. 

Profilen knyttet til gruver, historie, trehus og kulturarv er tydelig, og sammen med et godt markedsarbeid har nok profilen gitt regionen markedsmessige fordeler i et ellers vanskelig år.

Regionalt samarbeid

Sommersesongen viser godt hvor viktig det regionale samarbeidet er. –Som verdensarvsenter er vi opptatt av at vi får positive effekter i hele verdensarvområdet, og vi ser at i sommer har det svært mange bedrifter som har gode tall knyttet til at regionen som helhet har gått bra. For å få dette til er vi avhengige av å være synlige på Norgeskartet, og jobbe tett sammen regionalt, sier Sletten. Både markedsmessig og kompetansemessig er vi avhengige av hele regionen jobber godt sammen. Vi trenger ikke å se lenger enn til Rørosmuseets egen stab – vi har ansatte fra samtlige kommuner fra Holtålen i nord til Alvdal i sør, avslutter Sletten.

+ Nye bukker

av

Bygningsvernhandverkerne Magnus Ambrosius Heltboe og Karin Sjøgren fra Rørosmuseet setter opp nye taubanebukker på strekningen Olavsgruva til Storwartz.

– Vi jobber med den taubanen som går fra Olavsgruva opp til flotasjonsanlegget på Storwartz. Bukkene ble restaurert av oss for et og et halvt år siden på vinteren. Nå har vi fått kjørt ut de nye bukkene og driver med monteringen. Samtidig tar vi ned de gamle bukkene slik at de ikke kollapser, sier Heltboe.

I gamle dager ble malmen fraktet fra Olavsgruva opp til Storwartz, og frem til man tok i bruk lastebiler var det taubane helt ned til Smelthytta på Malmplassen.

– Nå har vi startet med å legge ut bukkene liggende, og bygd opp stillas.  Så har vi reist opp de nye bukkene med taljer, kjetting og elektrisk vinsj, sier Sjøgren.

Når de gjorde klar området rundt den gamle bukken for å reise opp den nye, oppdaget de spor etter gamle fundamenter forteller Sjøgren.

– Det er et større fundament på bakken her enn bare til en bukk. Når de hadde behov for å skifte bukk tidligere så har de bare byttet plass og satt opp den nye ved siden av. Vaierne er jo ganske stramme så det var naturlig at det satte opp de nye bukkene ved siden av for å gjøre det enklest mulig, sier hun.

Den nye bukken er til venstre og den gamle til høyre. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Tanken er at taubanen skal bli funksjonell og skal kunne brukes etter de er ferdig med restaureringen. Det blir ikke sannsynligvis før neste sommer sier Heltboe.

– Taubanebukkene er jevnt over ganske dårlig. Før mens linja var i bruk var det bestandig noe som gikk i stykker så da var det bare å bytte ut deler fortløpende. Når de bare står i ro må man bytte hele bukken. I sommer blir det byttet to bukker, så lager vi tre nye i vinter som skal skiftes ut neste sommer. Det er mye forfall på bygningsmassen rundt omkring så det kan hende at det blir andre prioriteringer hvis noe dukker opp som det haster med, sier han.

– Det blir litt brannslukking?

– Ja det blir jo det, man blir springende litt mellom. Forfallet rekker jo å gå ganske langt, og man vil jo vise at ting er gammelt, så da blir det en vurderingssak om det er i god nok stand til bruken, sier Heltboe.

– Vil taubanen bli brukt til noe praktisk når dere er ferdige med arbeidet?

– Nei det er mest visningsvirksomhet og så er det viktig å holde kunnskapen om kjøringen og hvordan taubanen fungerer ved like. I tillegg så er det viktig at maskineriet blir brukt med jevne mellomrom slik at det ikke ruster fast, sier Sjøgren.

+ Knuseriet på Storwartz

av

Rørosmuseet holder på å sette i stand knuseriet på Storwartz. De nåværende byggene ble satt opp etter brannen i 1947 og en stor del av bygningsmassen har forfalt og trenger vedlikehold.

En kort utesesong og begrensede midler i budsjettene gjør at Magnus Ambrosius Heltboe og de andre handverkerne er under press for å gjøre mest mulig på en så effektiv måte som de kan.

I denne videoen viser Magnus oss rundt i knuseriet på Storwartz og forteller om den omfattende restaurasjonsjobben som gjøres denne sommeren av han og de andre handverkere fra Rørosmuseet.

Magnus Ambrosius Heltboe i samtale med Iver Waldahl Lillegjære

+ Nostalgisk-ferie er populært

av

Solheim Pensjonat har hatt en meget bra sommer. Mange gjester ønsker retro-ferie der minnene strømmer på. Hver sommer er det mange som besøker Solheim Pensjonat.

Mange av gjestene føler at de kommer til et hjem, når de kommer til Solheim Pensjonat.

Berit Selboe-Coote

– Vi har hatt høy beleggsprosent om sommeren før, men nå har vi 98,2 så det er veldig høyt da, sier Berit Selboe-Coote som er en av driverne av Solheim Pensjonat.

Noen av gjestene har valgt pensjonat fordi de ikke har lyst til å ligge på hotell, men har lyst til å være på et personlig overnattingssted hvor det er rolig. Solheim har ikke TV. I stedet for å se på TV kan gjestene sitte å spille spill eller småprate.

Mange gjester som er på gjennomreise besøker Solheim. De er på vei fra sør til nord eller nord til sør. For dem er Røros en fin mellomstopp.

Solheim Pensjonat er et historisk pensjonat på Røros.

Driverne av Solheim har bevart de gamle tingene som var der da de kjøpte huset. I tillegg har de tatt inn retroting som de hadde samlet selv, og de har fått mye lokalt.

– Huset er fylt av detaljer fra 50, 60 og 70-tallet. I alle møbler, rom og interiør. Når man kommer til Solheim, de aller aller fleste får enten en nostalgisk følelse overfor hvordan de vokste opp. Hvordan bestemor hadde det eller de husker at slik hadde de det på hybelen, slik fikk vi i bryllupsgave. Mange slike fine personlige historier dukker opp for folk, det er veldig koselig. Her er ei minnebok, sier Berit.

Etter sommeren kommer en høst. Berit håper at mange tar turen innom pensjonatet også i høst.

– Vi håper at vi får til å drive slik som vi har gjort før, og at vi får mange selskap. Julebord satser vi på, og diverse konserter, og Popquiz som vi pleier å ha. Vi håper på at drifta blir bra utover høsten også, og at lokalbefolkningen kommer på besøk, det er koselig, sier Selboe-Coote.

+ Historiske Skottgården

av

I sommer utvides åpningstidene ved Skottgården. For første gang er gården åpen gjennom hele sommeren, og ikke bare for bestillinger. Gården som har vært i familien siden 1600-tallet, har en historie som strekker seg til lenge før Røros ble til. Det er tatt imot gjester der lenge også. Skottgården er en ferdasgård i vår tid.

På gården finnes 8 rom i det gamle pensjonatet og gjestgiveriet. To av rommene er enkeltrom, og det er seks rom med dobbeltsenger.

– Enkeltrommene kan fungere som kjæresterom også. Sengene er 1,20 brede, og fine for de som er nyforelsket og vil ligge tett sammen, sier Ann-sofi Skott Svendsen.

Foto Kathrine Sørgård

Rommene er slik de var på femtitallet, med servant på hvert rom, og bad i gangen som deles mellom to rom. 

Skottgården er en slektsgård, og generasjonene har bidratt med møbler som står i rommene. De gamle husene og alle de gamle møblene gir intim stemning og en helt spesiell ramme for mindre selskap. Det større lagene i området foregår på Vauldalen.

Skottgården kom inn i familien, da to brødre på nabogården hadde bare en gård å arve. Den ene av brødrene kjøpte nabogården, og navnet Skottgården kom etter hvert som generasjoner med Skotter levde der.

Gården fylte etter hvert mange roller i samfunnet. Det var poststasjon og telefonsentral der bussholdeplass og endestasjon. Det var også på Skottgården det første juletreet i Brekken ble satt opp.

Oda Mari Skott Svendsen er dagens eier av Skottgården. Ann-sofi Skott Svendsen er assisterende daglig leder på Vauldalen. I driften av de to reiselivsstedene i Brekken og på Vauldalen bidrar hele familien.

Foto Kathrine Sørgård

+ Sommerkonsert på Elensetra

av

Lørdag 8.august blir det arrangert sommerkonsert på Elensetra ved Aursunden. Elensetra er en gammel setervoll. Det er fjerde året på rad at det blir arrangert sommerkonsert på setra. Også i år som tidligere år er det Mac Haggis som spiller, i tillegg vil det bli innslag med Arnfinn Strømmevold.

Arrangør Jan Morten Sandnes håper at det i år blir finvær på arrangement.

Jan Morten Sandnes ble intervjuet av Tove Østby

Det blir transport med veteranbuss fra hovedveien og opp på setervollen. Jan Morten tror at det er store muligheter for publikum til å få hilse på hestene under arrangementet.

+ Nora spiller lille Gölin

av

I kveld er det premiere på årets forestilling på Christianus Sextus. Årets forestilling i gruveruinene er «Lille Gölins saga», som er hentet fra Johan Falkbergets «Christianus Sextus»-trilogi. Nora Rian (9) skal spille lille Gölin i forestillingen.

Historien handler om lille Gölin, hennes gamle bestefar den svenske dragon Tol Olofsson og den enbeinte drukkenbolten Brodde. Vi følger deres strabasiøse flukt fra hungersnøden i Jämtland, en farefull ferd over kjølen, via karolinergraven ved Essandsjøen, til Christianus Sextus og Røros for å søke lykken. Reisen skal vise seg å bli skjebnesvanger for alle tre.

Nora går på teater ved Røros Kulturskole. Hennes teaterlærer Rulle Smit kjenner kunstnerisk leder, regissør og skuespiller Lasse Kolsrud.

-Teaterlæreren min, Rulle kjenner Lasse. Det var Rulle som spurte meg, sier Nora, som synes det er morsomt og spennende å være skuespiller.

– Jeg gruer meg litt fordi det er på svensk, og jeg skal kanskje synge en svensk sang. Men det er gøy, sier den unge skuespilleren.

Nora har brukt sommeren til å forberede seg til forestillingen, med å øve mye, og finne ut hva hun skal gjøre på scena. Hun skal ha på et tidsriktig kostyme for den tiden hun spiller i.

Skuespiller er en av de tingene Nora kan tenke seg å bli som voksen. Hun synes det er artig å være skuespiller fordi man kan være så mye på scena, gjøre forskjellige ting, og man kan gjøre ting man ikke er vant til å gjøre.

Årets forestillinger på Christianus Sextus er fredag 31. juli, lørdag 1. og søndag 2. august.

Christianus Sextus. Foto: Tove Østby

+ Urmakerens minnesmerke på fjellet

av

Ved Gråhøgda ikke langt fra Kvernskardet står det en minnestein til minne om urmaker Magnus Giset. Magnus døde under en jakttur 31.oktober 1937. Minnesteinen står på stedet der Magnus døde.

På minnesteinen står det:

Magnus Giset, 31 – 10 – 1937

Magnus Olsen Giset var født 21.mai 1882 i Aure i Nordmøre. Foreldrene het Oline Olsdatter Giset født Sæter og Ole Iversen Vik. Magnus var gift med Sofie Samuelsen.

I 1903 avla Magnus svenneprøven som urmaker, han flyttet til Røros og startet som svenn hos urmaker Jacob Sættem. I 1909, like før Sættem døde overtok Magnus urmakerforretningen. Ti år senere kjøpte han gården i Kjerkgata 35, hus nr. 66. Han flyttet urmakerforretningen sin dit. Han utvidet også virksomheten til å omfatte optikk, som senere ble hans spesialitet. Etter at Magnus døde drev familien forretningen frem til 1967.

Magnus Giset studerte optikk ved Jena-verker i Tyskland. Fagkunnskapene ble også utvidet ved stipendiereiser i Danmark og Tyskland. Han hadde opparbeidet seg en vel anskrevet forretning, og hadde stor kundekrets i Bergstaden og distriktet. Han hadde anerkjennesle som en dyktig håndverker. Ved sin død var Magnus formann i Røros håndverkerforening. Han var også varamann i Bergstadens herredsstyre (kommunestyre).

Arbeidets Rett skrev 1. november 1937 om at urmaker Giset plutselig døde under fjelltur. «Døden inntrådte øieblikkelig antagelig som følge av hjertelammelse». Giset var en ivrig jeger og friluftsmann, han dro avsted på en jakttur til Skardet ledsaget av sin yngste sønn. De tok bil til Aasvollen og gikk derfra oppover fjellet. Det var avtalt at de skulle hentes ved skistua om kvelden.

Ingvar Svendsen som jaktet i Skaret-traktene ble ble rundt middagstider oppmerksom på rop om hjelp fra Gråhøgda. Ingvar gikk etter ropene som kom fra sønnen til Magnus, som fortalte at at faren hadde satt seg på en stein, idet han sa at han følte seg svimmel og dårlig, litt etter falt han sammen og var død.

Dette var avtalt at kona til Magnus skulle komme etter inn i fjellet rundt middagstid. De skulle treffes inne ved Gråhøgda. Hun hadde ikke vært langt unna da Giset døde.

Sønnen dro ned til Ryen, og fikk med seg folk med hest derfra som hjalp til med å få den døde ned fra fjellet. Samtidig ble det varslet til Djupdalen for å få med mere hjelp. Totalt åtte – ti mann ble med inn på fjellet, og fikk transportert den døde ned til Ryen. Doktor Mikkelsen kom dit og undersøkte Giset.

Slekten til Magnus driver optiker på Hamar fortsatt. Optiker Giset ble etablert høsten 1957.

Kilde: Røros Museums- og historielag sin nettside, Hemneslekt.net, digitalmuseum.no og Arbeidets Rett.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.