Historie

Pressekonferanse med historisk sus

av

Striden om konsesjonskraft mellom Ren Røros AS og Røros kommune har blitt saken som har gått og gått, men aldri kom til retten. I dag signerte styreleder i Ren Røros Lars Stenvold Wik og ordfører Sadmira Buljubasic en uoppsigelig avtale, som bestemmer hvor skapet skal stå for all ettertid. I TV-vinduet under kan du se hele den historiske pressekonferansen.

Historisk pressekonferansen

Avtalen som nå er inngått mellom Ren Røros AS og Røros kommune, kom på plass fordi begge parter ønsket en avklaring. Partene havnet i denne situasjonen, fordi det ble bestemt at alle norske E-verk skulle ha offentlig eierskap.

Røros E-verk var et av de de første e-verkene som ble etablert i Norge. Kraftproduksjon startet allerede i 1897, og da i regi av Røros kobberverk. Det handlet fra starten om å elektrifisere gruvedriften.

2. juni i 1912 ble E-verket stiftet som et andelslag, som besto av alle huseiere som var abonnenter på lys og kraft. Fra starten var e-verket 100% privateid. I 1976 ble Røros Elektrisitetsverk AS etablert. Da var det 2000 andelseiere som fikk en A-aksje à kroner 50 hver, og tilsvarende fikk Røros kommune 2000 aksjer à kroner 50. Det kommunale eierskapet var fra da 50%.

I 1986 ble den kommunale eierandelen økt til 67%, og det skjedde av tvingende nødvendighet for videre drift. Konsesjonen selskapet fikk for å drive Kuråsfossen kraftverk ble gitt i 1936, og var tidsbegrenset. Stortinget hadde i 1985 vedtatt at en betingelse for tidsubegrenset konsesjon skulle være ⅔ offentlig eie.

Røros kommune betalte aldri kontant for sine eierandeler, men en del av avtalen var at Røros E-verk selv skulle disponere konsesjonskraften. Slik har praksisen vært siden. Konsesjonskraften er en del av inntektene fra kraftsalg, som tilfaller kommunene der naturressursene er utnyttet.

I alle årene som har gått siden, har Røros kommune ikke tjent penger på sin konsesjonskraft slik andre kraftkommuner, som for eksempel Tydal kommune har gjort. Inntektene kommune sa fra seg, viste seg på grunn av prisutviklingen, å bli betydelige beløp.

Det er sagt og skrevet mye om kommunens store tap på denne ordningen, men det er aldri beregnet nøyaktig. En del av bildet er at kommunen fikk aksjene uten å betale for dem, og at Røros kommune, som ⅔ av aksjene har fått utbetalt utbytte av selskapets overskudd, og vunnet på verdistigningen i selskapet.

Avtalen som har kommet på plass nå, kommer som resultat av at begge partene ønsket en løsning på en langvarig og energitappende konflikt. Det skjedde etter et initiativ fra tidligere ordfører Isak V. Busch, som har forhandlet på vegne av kommunen sammen med Kjell Magnus Krog (H).

Arkitektene bak den endelige løsningen er partenes advokater. Røros kommunes advokat i prosessen har vært Ulf Larsen fra advokatfirmaet Lund og co.

Advokat Ulf Larsen intervjuet av Tore Østby

Om avtalen er god eller ikke, vil det trolig være forskjellige meninger om hos begge parter. Utgangspunktet var at Røros kommune ville ha alle konsesjonsinntektene, og utgangspunktet for Ren Røros AS var å beholde alle konsesjonsinntektene fremover, slik avtalen som opphørte i dag slo fast.

Den nye avtalen bestemmer at for gamle utbygginger beholde Ren Røros AS disposisjonsretten, og for nyere og fremtidige utbygginger, får kommunen konsesjonsinntektene. Trolig vil riktig beskrivelse av resultatet bli omtrent som følger. Ingen av partene er helt fornøyd. Noen på begge sider av konfliktaksen vil noen være svært misfornøyd. Et mindretall i kommunestyret stemte i dag for å avvise forhandlingsresultatet. Noen av de private eierne er, etter det Rørosnytt kjenner til, heller ikke fornøyd.

Kommuneledelsen og ledelsen i Ren Røros er nok lettet over at en gammel slitsom konflikt er parkert. Det var god stemning under den høytidelige signeringen i dag.

Lars Stenvold Wik og Sadmira Buljubasic har signert avtalen. Dermed kommer ikke saken opp for domstolen. Hva den historiske dommen over avtalen blir, gjenstår å se.

Slutten på en lang skolekamp

av

Nå i kveld samles elever, foreldre, lærere, assistenter og inviterte gjester til skoleavslutning i Glåmos. Dette er en årlig hendelse, men i år er det et svært alvorstynget historisk sus over dette. Nå stenger Glåmos skole ikke bare for sommeren, men for godt.

Skoleavslutninga foregår på låven på Vintervolden. Rørosnytt møtte gammelordføreren i ettermiddag. Hvordan det gikk, kan du se i TV-vinduet nederst i saken.

Hans Vintervold kom inn i politikken, etter at han ledet aksjonen for å bevare ungdomsskolen på Glåmos. Det endte med nederlag for ungdomsskolen, men også med at Hans Vintervold ble nominert øverst på Arbeiderpartiets liste, og ble valgt til ordfører. Historiens ironi ville det slik at når ungdomsskolen på Glåmos ble nedlagt, var det Vintervold som satt med ordførerklubba.

Nå er trolig nedleggelse av Glåmos skole foreslått for siste gang. Vintervold er litt usikker på det også.

Hans Vintervold intervjuet av Tore Østby

Det er så trist at det er slutt for godt

av

Gunnveig Sandnes er assistent ved Glåmos skole, og hun gruer seg til morgendagen og dagene som kommer uten elever. Glåmos skole er vedtatt nedlagt, og til høsten skal også elevene fra Glåmos møte på Røros skole. I dag har Gunnveig Sandnes vært med å forberede den store avslutningen, som foregår på låven på Vintervolden.

Gunnveig Sandnes intervjuet av Tore Østby

Vil ha Falkberget på italiensk

av

De siste dagene har en delegasjon fra Fondazione Guiseppe Dessi vært på Rørosbesøk. Ordfører Sadmira Buljubasic har vertskapsrollen, og gjestene har fått sett en del av det Røros har å by på.

Det var Johan Falkberget og hans forfatterskap som trakk italienske gjestene til Røros. Gjestene hadde et klart formål med besøket. De ønsker Johan Falkberget oversatt til italiensk, og deres egen dikterhøvding Giuseppe Dessi oversatt til norsk.

På Sardinia er det bygd opp en egen forfatterpark for Guiseppe Dessi. På Røros fikk medlemmene i «Dessiringen» se Johan Falkbergets hjem på Ratvolden og Falkberget. Generalsekretær i Fondazione Giuseppe Dessi: Antonella Cavallo, og president i samme organisasjon: Debora Aru, lot seg begeistre av Rørosmuseets guide Ole Kristian Korssjøens fortellinger om dikterhøvdingen.

Den norske stemmen i TV-innslaget tilhører oversetter Enrica Francesca Sollaino.


Antonella Cavallo og Debora Aru intervjuet av Tore Østby

Giuseppe Dessi er en av flere italienske forfattere, som har fått sin egen forfatterpark. Han er en svært anerkjent forfatter i hjemlandet, og hvert år deles den prestisjetunge Giuseppe Dessiprisen ut til en italiensk forfatter. Forfatterparkene i Italia har gått sammen i en paraplyorganisasjon, og fire norske «forfatterparker» har sluttet seg til sammenslutningen.

Bakgrunnen for det er et tett vennskap mellom Italias daværende ambassadør til Norge, Georgio Novello og daværende ordfører på Røros, Hans Vintervold. Det var derfor Johan Falkberget og Røros som første ble innlemmet i den italienske sammenslutningen av forfatterparker.

Nåværende ordfører i Røros Sadmira Buljubasic ser muligheter for å utvide samarbeidet med italienerne.

Italiensk samling på Falkbergets skriveloft. Foto: Tore Østby

Historisk veteranfly besøk utsatt

av

I morgen, mandag 15. juni var det planlagt at Røros skulle få besøk av et helt spesielt luftfartshistorisk kulturminne. Da Noorduyn Norseman Mk IV LN-TSN skulle lande på Røros lufthavn.

Morgendagens flygning må utsettes da flyet må bytte ELT-batteri. Dette er påkrevet og turen til Røros utsettes til senere, skriver direktør for Kulturminnefondet Pia Wigtil i en e-post til Rørosnytt.

Flyet ble bygget i Canada i 1944 under andre verdenskrig og kom til Norge våren 1945, der det fikk den militære registreringen R-AF. Flyet var blant de første norske flyene som kom til Fornebu etter frigjøringen i mai 1945, og fikk en viktig rolle i de første etterkrigsårene.

Røros kommunes miljøpris 2026 tildeles Ljøsnavollen v/Ingrid Melien

av

Pressemelding fra Røros kommune:

Røros kommunes miljøpris skal gå til noen som med sin innsats for klimaet og miljøet i vår kommune fremstår som et godt eksempel for andre. Med innsats for miljøet menes tiltak som kan gjøre vårt miljø bedre gjennom for eksempel bevaring og tilbakeføring av biologisk mangfold og verdifull natur. I år har formannskapet vedtatt at prisen går til Ljøsnavollen v/Ingrid Melien, som anerkjennelse av en langvarig og helhetlig innsats for å ta vare på kulturlandskap, biologisk mangfold og levende setertradisjoner gjennom aktiv og bærekraftig bruk.

Et forbilde for levende kulturlandskap og inkluderende møteplasser i fjellet

Prismottaker beskrives som et unikt og levende eksempel på hvordan aktiv bruk over tid kan ivareta natur, kultur og tradisjon. Gjennom seterdrift med beitedyr, slått og skjøtsel bidrar Ljøsnavollen til å opprettholde et rikt kulturlandskap og biologisk mangfold i fjellområdet. Setra Ljøsnavollen ble ryddet allerede i 1689 av Tørres Eriksen Skredder fra Bentgården i Feragen, og har siden vært i kontinuerlig drift. I dag føres arbeidet videre av Ingrid Melien og hennes familie, som holder en flere hundre år gammel setertradisjon levende.

Ljøsnåvollen har også gjennom lang tid hatt en viktig funksjon som møteplass for mennesker i fjellet. Siden vandrerutene i Femundsmarka ble merket i 1949, har setra hatt en ubrutt tradisjon med å ta imot turister og fjellfolk. Helt fra barndommen på 1950-tallet har Ingrid Melien ønsket gjester velkommen og bidratt til å skape et åpent og inkluderende tun for fiskere, jegere og vandrere. Denne gjestfriheten lever videre i dag, med overnatting og servering av tradisjonsmat laget fra bunnen av.

Drifta bygger på økologiske og stedstilpassede løsninger, langt fra moderne infrastruktur. Ved hjelp av solcellestrøm, vedfyring og lokale ressurser drives setra med et lavt miljøavtrykk. Samtidig holdes kunnskapen om tradisjonell matproduksjon og seterliv levende og relevant for nye generasjoner.

Ljøsnavollen v/Ingrid Melien har gjennom lang tid gjort et betydelig arbeid for å ivareta kulturlandskap, biologisk mangfold og levende setertradisjoner gjennom bærekraftig og aktiv bruk. Innsatsen og gjestfriheten har hatt stor betydning for bevaringen av seterlandskapet. Røros kommune gratulerer med en velfortjent miljøpris!

Sommerkafé i historiske Thomasgaarden

av

I sommer skal Anne Lise Hansen Aspaas og Anne Hellen Westum ha sommerkafé i Thomasgaarden. Kafedriverne har tro på at sommeren blir veldig bra. De håper at det kommer mye folk. Det kan være en utfordring at Thomasgaarden har vært stengt et par år, men de håper at folk begynner å gå på Thomasgaarden igjen.

Thomasgaarden er medlem i Røros Handelsstand, og andre medlemmer er flinke til å anbefale Thomasgaarden. Det er Anne Lise Hansen Aspaas og Anne Hellen Westum veldig takknemlig for. 

Åpningsdag

Sommerens første åpningsdag var lørdag 6. juni. En del rørosinger tok turen innom, og det var utdrikkingslag på loftet. 

– Vi begynte forsiktig, men da går det bare en vei og det er oppover, sier Anne Hellen Westum. 

Meny

Kafédamene har en tradisjonell meny i sommer med Røroshakk og rømmegrøt. Dette er retter som det går veldig mye av. Rømmegrøten er populær og bestilles fra Rørosmeieriet. På menyen er det også nystekte vaffler og masse kaker. Kanskje blir det også vaffler med rømmegrøt. For tiden er det populært med vaffler og grøt på Vestlandet. Kjøkkenet på Thomasgaarden er ikke så stort, så Thomasgaarden blir aldri en ala cart restaurant. 

Anne Lise Hansen Aspaas og Anne Hellen Westum har god erfaring med å være kaféverter på Thomasgaarden om sommeren. 

– Det føles nesten som at man er litt hjemme når man er på jobb. At man nesten får besøk hjemme. Og så har vi ikke noe stress greier, for det er en ro i huset så når folk kommer inn senker de skuldrene, sier Anne Lise Hansen Aspaas. 

De to kafévertene synes det er gørr trivelig å jobbe på Thomasgaarden. Et fint sted å jobbe før man blir pensjonist. 

– Vi elsker jo å være her og det å ha tid til å snakke med gjestene, kanskje ta en kaffe med dem, sier Anne Lise Hansen Aspaas. 

Dyrevennlig

For noen år tilbake bestemte Anne Lise Hansen Aspaas og Anne Hellen Westum at Thomasgaarden skulle være dyrevennlig. Folk må gjerne ha hund inne, men de som sitter i kafeen allerede blir spurt om det er allergier. Det blir selvsagt tatt hensyn til det. Bakgården er åpen for hund hele tiden. Og det er bestandig gratis godis til hundene på peishyllen. Det er også drikke til hundene. Mange som er ute å går tur med hunden sin setter pris på at de slipper å sette igjen hunden ute mens de tar en kaffekopp på Thomasgaarden. 

– Vi er vannvittig glad i hunder. Så det er bare et pluss hos oss, sier Anne Lise Aspaas Hansen. 

Andre dyr er også velkommen på Thomasgaarden. En gang hadde de besøk av hønene til naboen. I bakgården er det et ekorn som legger seg i vinduet på stabburet. 

Fontene

Det er lange kafétradisjoner i Thomagaarden. Anne Hellen Westum minnes at da hun var ung var det fontene i det ene rommet som det er kafé i dag. Det var også et selvspillende orgel. Og det var mulighet til å kjøpe Thomasgaard-vaffelen. Det var utedo. Kjøkkenet var omtrent der som toalettet er nå. 

– Det var innmari kunstnerisk her. Det har det vært hele veien, Anne Hellen Westum. 

I andre etasjen er det utstilling av Ela og Henry sine produkter. Det er også en del nede i første etasje. Andre etasjen tilhører også kafeen. Der er det plass til 20 – 25 personer.

 Anne Hellen Westum hadde ikke i tankene da hun var ung at hun skulle jobbe i Thomasgården en dag. 

– Dette var en litt fremmed verden. Alt det Ela laget var ikke vanlig for meg som var vant til strikket sokker og kofter. Hun laget jo slike vannvittige kunstneriske ting.  Bare det at det sto en fontene her med en spring som det rant vann ut av, som det ikke kom vann inn. Det var et litt mystisk sted. Jeg bodde på Os og måtte ta motorvogna. Og det var jo en lang reise. Så vi var ikke her så ofte. Det er litt enklere nå da, sier Anne Hellen Westum. 

Thomasgaarden kafe har sitteplasser til 75 personer. I tillegg er det mulighet til å sitte ute i bakgården. 

Myk start

Thomasgaarden sin sommerkafé åpnet sist lørdag. Det blir en myk start i juni før de skal ha åpent hver dag i juli og første halvdel av august. Fra midten av august og utover blir det åpent fra onsdager og ut uken. 

Anne Lise Hansen Aspaas og Anne Hellen Westum leier Thomasgaarden i sesonger. Når de ikke er der er det fullt mulig å leie lokalene og ha med seg ting selv eller snakke med Anne Lise Hansen Aspaas og Anne Hellen Westum, så kan de stille opp på servering eller levering av mat, for de har også catering. 

Anne Lise og Anne Hellen skal ha åpent ut september, så åpner de ikke igjen før i desember. Men dersom noen er interessert i julebord i november så tar de gjerne imot det. 

– Det er ikke noe stress å ringe og bestille hele året, sier Anne Lise Hansen Aspaas. 

Utsikt

Anne Lise  og Anne Hellen tror det blir veldig morsomt å drive sommerkafé i Thomsgaarden i sommer også. De gleder seg veldig. 

– Og så får vi krysse fingrene og håpe at det blir litt bra vær, sier Anne Lise Hansen Aspaas. Anne Hellen Westum legger til at det som er fordelen med å drive sommerkafé på Røros, er at dersom det er litt dårlig vær vil folk inn. Da kommer de på kafé. Kafédriverne ønsker seg en god sommer, men også litt regn slik at folk kommer inn. 

Når det er fint vær vil folk gjerne sitte i bakgården. 

– Det er Røros vakreste utsikt fra bakgården. Vi er naboen til kirken, sier Anne Hellen Westum. 

Visdomsord 

I gamle dager kunne man gå på utedo og lese gamle aviser og filmplakater på veggene. På toalettet  i Thomasgaarden er det visdomsord på veggen. Anne Lise og Anne Hellen vil ikke røpe hva visdomsordene sier. 

Dersom folk lurer på om det er åpent på Thomasgaarden så er det åpent når det norske flagget henger oppe utenfor. 

Anne Hellen Westum og Anne Lise Hansen Aspaas sammen med hunden Bella i bakgården til Thomasgaarden. Foto: Tove Østby

Femretters i Slagg under Elden

av

Marianne Meløy er en av de sterke kvinnene som har fått plass på Wall of feminism i Olavshallen i Trondheim. Hun har en enorm CV innen teater. Nå er hun aktuell på Trøndelag Teater i stykket Blodråpetall, som er nominert til Heddaprisen. Hun er også aktuell som jordmor for presentasjonen av matopplevelser som skal serveres i restaurant Slagg under Elden.

Både opplegg og meny er fortsatt i utvikling, men fredag kveld ble både maten og presentasjonen prøvd ut på en gruppe inviterte gjester. Det ble en fortreffelig opplevelse. Marianne Meløy får mye ut av sine servitører og underholdere. Hun har flere ess i ermet, blant annet enkefru Hiort.

Marianne Meløy intervjuet av Tore Østby

Kokken som lager maten som serveres i restaurant Slagg, har et helt spesielt forhold til de historiske begivenhetene musikkteateret bygger på. Han er født og oppvokst i Haldalen, og da hans forfedre bodde der, kom svenske soldater til gården, og tok over alt.

Faste Grøt intervjuet av Tore Østby

Elden viderefører arbeidet med å bli bedre på lokal mat, drikke, handtverk og  opplevelser. I forrige uke ble nye planer for spelplassen presentert. En del av disse planene er utvidet restaurantdrift.

Det er sjette året for restaurant Slagg. Etter stor etterspørsel og utsolgte hus i fjor, er kapasiteten økt fra 60 stk til 90 spisegjester hver kveld det er forestilling.

Olav gir stafettpinnen til Bendik

av

Røros Folk Festival har fått ny festivalsjef. Bendik Smedåsgjelten Qvam tar over som sjef og skal lede sin første festival fra 11.- 14. juni i år. 

Hør intervju med Bendik Smedåsgjelten Qvam og Olav Luksengård Mjelva.

– Det blir spennende det. Jeg har ikke gjort så mye arrangering av festival før, så satser på at jeg får lært mye nytt, og så skal jeg prøve å ikke rive ned alt som er blitt bygd opp gjennom 10 – 11 år nå da, sier Bendik Smedåsgjelten Qvam. 

Det første året har han med seg tidligere festivalsjef Olav Luksengård Mjelva ved sin side. Tidligere festivalsjef har god tro på Bendik Smedåsgjelten Qvam og stoler på at han gjør det beste ut av oppgaven. 

Kunstkveld

Årets festivalprogram er variert med en god blanding av lokale, nasjonale og internasjonale aktører. 

Årets festival starter med kunstkvelden “Å tegne med tråd” med Ingrid Viksmo hos Kunst og Kaos. Det blir konsert og kunstnersamtale hvor man kan bli nærmere kjent med årets festivalkunstner Ingrid Viksmo. 

Pols

Pols er i høysete under årets Røros Folk Festival. På fredag skal John Ole Morken fortelle polshistoria på 60 minutter på Rørosmuseet. 

Fredagskvelden blir det konsert med “Northern Nights” og “Westberg and the Polsgroovers” i Sangerhuset. Northern Nights er et samarbeidsprosjekt bestående av noen av de mest spennende folkemusikerne fra Irland og Norge. Westberg and the Polsgroovers startet i 2025. Gruppen består av Tron Westberg, Ole Erik Feragen, Per Ivar Tamnes og Håvard Dahl. Både fredag og lørdag blir det festivalpub på Vertshuset Røros. 

Gubben og Gamla

Barna har sin egen forestilling under festivalen. Lørdag formiddag vises forestillingen “Gubben og Gamla” på Røros bibliotek. Dette er en leken forestilling basert på den gamle reglen med samme navn. Det er Signe Dorthea Krohn Gjessing og Lisa Luni Thun som har forestillingen. 

Kurs

Årets festival rommer tre kurs. På lørdag blir det kurs i Rørospols med Bergitte Kjosvatn og Tron Westberg, Irsk låtkurs på Vertshuset, og man kan lære seg å lage og spille seljefløyte med med instrumentmakeren, musikeren og festivalsjefen Bendik Smedåsgjelten Qvam. 

– Nå er det andre helgen i juni det blir så det kan være at det er gått litt for langt for seljetreet, men jeg skal se om sevjen renner enda. Om ikke så blir det plastrør og kosteskaft. Det høres helt likt ut, og den varer hele året, så det er en fordel slik sett, sier Bendik Smedåsgjelten Qvam. 

Nytt av året er “Pols, pils og pøsje”. Dette skal være en kulinarisk og musikalsk seanse som tar for seg de tre hellige P`ene: Pols. Pils. Pøsje. Her blir det pølsebuffet med lokale råvarer, drikke fra Røros Bryggeri, drysset med drivende polsgarityr fra noen av festivalens musikere. 

Drikkevorspiel

Folkesanger Synnøve Brøndbo Plassen har deltatt på Røros Folk Festival tidligere med styggviser. I år skal hun ha drikkevisevorspiel på Rammkjelleren. Tidligere lørdag blir Synnøve Brøndbo Plassen å høre i Sangerhuset i vokaltrioen “Hekate”. Der synger hun sammen med Malin Alander og Silje Risdal Liahagen. De tre har slått seg sammen og for å ta den tradisjonelle dansemusikken i en ny retning, med kompromissløs kveding i klubbsetting. 

Lørdag kveld blir det festkveld med Hoven Droven som nok en gang kommer til Røros og Røros Folk Festival. De blir å høre i Sangerhuset. Til å varme opp kommer “Måssåpolslaget”. Tron Steffen Westberg i front har med seg noen av regionens ivrigste utøvere av Rørospols. 

– Det virker som pols er blitt veldig populært, spesielt blant yngre, unge voksne og ungdommer, sier Smedåsgjelten Qvam. 

Folkemusikkmesse

Det er blitt en tradisjon de siste årene at Røros Folk Festival avsluttes med folkemusikkmesse i Bergstadens Ziir. Det blir den i år også. Organist Alf Hulbækmo har med seg vokalistene Synnøve Brøndbo Plassen og Ingvild Yrke Hulbækmo for å avslutte festivalen i Ziirens mektige omgivelser. 

– Det er en fin tradisjon å avslutte oppi der. Vakre omgivelser og god akustikk. Det pleier å bli fint, sier Smedåsgjelten Qvam. 

Trehus

Under festivalen er det de gamle trehusene i sentrum som er hovedlokaler, både Sangerhuset, Vertshuset og Rørosmuseet er rammen for festivalen. Tidligere ble også Kaffestuggu mye brukt. 

Frivillige

Mange frivillige gjør en viktig jobb under Røros Folk Festival. 

– Der har vi vært veldig heldige egentlig. Når vi startet festivalen så vi at vi måtte få med oss noen. Det var John Ole Morken og jeg som hadde ideen til denne festivalen, og vi spurte Folkemusikkscena  Røros om de hadde lyst til å være med som arrangør. Det passet egentlig veldig bra, for det er  Glåmos Spellmanslag, Røros Folkedanslag og Brekken Spell- og Danselag som er i Folkemusikkscena Røros. Alle de laga er med der i styret og har naturlig nok masse bra dugnadsfolk som har arrangert masse både kappleiker, festivaler og martnasdans så det bruker å gå veldig fint. Det er rutinerte og flinke folk, sier Olav Luksengård Mjelva. I løpet av festivalhelgen er det med rundt 30 frivillige. 

Sangerhuset

Sangerhuset er favorittlokalet til festivalarrangøren. Der er det plass til 250 personer og det har vært hovedlokalet til festivalen siden starten. 

– Når det er 230 personer inne her så er det skikkelig stemning. Da er det fullt. Det er liksom mye bedre enn alle kulturhus i Norge, for det blir en helt annen stemning. Det gamle trehuset, den gamle scena, sceneteppet, lyden og. Det er noe med at det sitter i veggene. Vært arrangert mye her før, sier Luksengård Mjelva. 

– Det er polsens mekka det kalles Sangerhuset så det kunne vært interessant å telt hvor mange polser de veggene har hørt oppigjennom. Det er nok mange. Det er en helt egen stemning  bygget, det er helt klart, sier Bendik Smedåsgjelten Qvam. 

Olav minnes da han startet å spille selv. Det var veldig heftig å være med å spille i martnan med Glåmos Spellmannslag og stå fremst og det var 200 folk i salen som danset pols. Det rann av veggene og vinduene. Det var så fuktig og bløtt. 

– Det var en opplevelse. Slik er det ikke i vanlige kulturhus, sier Olav Luksengård Mjelva. 

Det er fortsatt ledige billetter til arrangementene under årets festival. 

– Anbefaler folk å forhåndsbestille billetter slik at de sikrer seg plass. Men vet aldri, plutselig blir det utsolgt og fullt, sier Smedåsgjelten Qvam. Han oppfordrer folk som spiller instrument til å ta med seg instrumentet, sette seg ned og buskspille og lage litt liv i gatene. Det pleier å være livat rundt omkring på Røros under festivalen. 

En annerledes vandring

av

Litterær vandring i Verdensarven er blitt en tradisjon for Røros bibliotek om sommeren. Årets vandring foregår i juni. Biblioteksjef Ellen Vibeke Solli Nygjelten forteller at det alltid er litt hemmelig rundt vandringen. Deltakerne vet ikke på forhånd hvor vandringen går. 

Litterærvandring i Verdensarven handler om ting som er skrevet om plasser på Røros i litteraturen, ikke faglitteraturen, men i den skjønnlitterære verden. 

Under kan du høre intervju med biblioteksjef Ellen Vibeke Solli Nygjelten.

Starter ved biblioteket

Det er Ellen Vibeke Solli Nygjelten som har vandringen. Hun starter ved biblioteket og snakker litt om biblioteksbygget, historien og hun leser en liten tekst som passer til. Deretter begynner de å går rundt omkring i Røros sentrum. Ruten er på 2,7 kilometer, vandringen varer ca 1 time og 45 minutter. Vandringen går litt på kryss og tvers i sentrum. 

For å lage vandringen finner Ellen Vibeke Solli Nygjelten Røros i litteraturen. Det er en enorm jobb. Sommerens vandring er den andre versjonen av vandringen. 

– Når jeg startet var det liksom slik hva har folk skrevet i skjønnlitteraturen. Jeg fant veldig mye som var fra Femundsmarka og slike ting. Jeg la ut på Facebook, er det noen som vet om noe. Da fikk jeg ganske mange svar med ting jeg ikke var klar over. Det kan være forskjellige forfattere som tar frem plasser på Røros. Men som sagt, det å finne utsnitt, dikt og tekster som passer har vært en stor jobb. Derfor har jeg gjort det litt slik at jeg har snudd på det, at det er fine plasser å stoppe, fine temaer, finnes det noe som handler om det temaet. Det er litt litteratur og det er litt historie, hva som finnes på Røros historie, sier Ellen Vibeke Solli Nygjelten. 

Ruten som blir gått i år er den samme som har vært gått siden biblioteket flyttet inn i nytt bibliotek. 

– Folkene som blir med er alltid nye. Så det er alltid spennende. Folk liker det veldig, veldig godt, sier Solli Nygjelten. 

Tradisjon

Litterærvandring I Verdensarven er blitt en sommertradisjon. Da Ellen Vibeke startet opp med vandringene var det noe hun hadde tenkt på i ganske mange år. 

– Det å ha en slik vandring her i Røros som er basert på litteratur. Så er det faktisk en litterær tanke som er med på denne vandringen her som ikke var med på den første som er en direkte passasje i litteratur og film som har skapt tanken hos meg. Jeg skal ikke avsløre hva den er. Det er mange muligheter her for den er med. Og så kom midlene som vi søkte på og fikk tilslag på og skapte muligheter for oss å lage denne vandringen, Solli Nygjelten. Det er Fylkesbiblioteket som har gitt midler til vandringen. 

Forfattere

Det er ganske mange forfattere som har skrevet om Røros. 

– Tanken min var først hva har ikke Røros forfattere skrevet om Røros? Men det er litt lokalt med også. Det blir det. Men Røros er en attraktiv plass på mange måter. Det er litt en eksotisk plass, så her det jo skrevet om alt fra togreiser til krim og spøkelseshistorier, litt sakprosa også, selvfølgelig er det skrevet. Jørgen Brekke for eksempel er ikke med i denne vandringen her, for krimmen hans foregår en del ute i marka. Da blir det litt langt å dra. Det er litt Røros her og der i litteraturen, ja, sier biblioteksjefen. 

Det skal være tre vandringer i juni. Den første er den 11. juni. Deretter blir det vandringer 15. juni og 23. juni med forskjellige klokkeslett. Ellen Vibeke vil gjerne ha forhåndspåmelding da det er begrenset antall plasser på vandringen. Trolig blir det også en vandring under Litteraturfest i høst. 

Annerledes vandring

Å være med på en litterærvandring er annerledes enn å være med på en ren historisk vandring. Denne vandringen er litt historie, men har en litterærvri, og den går på litt andre plasser også. Tilbakemeldingene Ellen Vibeke Solli Nygjelten har fått på vandringene sine har vært enormt gode. Det er en god blanding av lokalbefolkning og turister som deltar på vandringene. De aller fleste er turister. Særlig i starten var det en del lokale som var med. 

– Det som er fint med lokale er at jeg lærer en del av dem underveis når jeg forteller ting, kanskje som jeg ikke er så sikker på og slik så er det noen som har hørt noe, vet noe. Så det er veldig sånn fruktbart. Det liker jeg, sier Ellen Vibeke Solli Nygjelten.

Biblioteksjef Ellen Vibeke Solli Nygjelten ved statuen av Johan Falkberget. Arkivfoto. Foto: Tove Østby