Historie

1200 deltakere gjennom 25 år

av

Handverksdagene er godt i gang i Kurantgården. Årets arrangement er det 25. i rekken. Det startet opp i 2000 og blitt arrangert hvert år utenom i 2020 da måtte portene til Kurantgården være stengt.

På et vis var de første Handverksdagene like slik Handverksdagene er i dag. Den gangen var det tre kurs. Det ene gikk på mur, det andre på overflatebehandling og det tredje på tømmering. Hovedtemaene har vært det samme i alle årene. Man har sett for seg de ulike materialene. Det første året var det et seminar som var litt mer kulturminnefaglig.

Fra 2011 er det også et smikurs som har gått alle årene. I år er det 14. gangen Mattias Helje, smed fra Lima i Sverige, kommer til Røros for å holde smikurs på Handverksdagene.

1200 deltakere

1200 mennesker har deltatt på Handverksdagene når årets kurs er ferdig. Årets kurs har 66 deltakere og ni instruktører. På jubileumskurset med Jon Bojer Godal var det stor pågang. Det var 24 plasser som var fylt opp før det var gått 24 timer. For at de kunne ta med så mange på kurset, var det behov for gruppeledere. Det er lokale håndverkere som er med og underviser sammen med Jon Bojer Godal.

Interessen for faget har endret seg siden 2000.

– Vi er mye mindre rar og sær enn vi var i 2000. Nå med Riksantikvarens håndverksstrategi og kirkebevaringssatsingen som er i Norge så er det et kjempe behov for håndverkere med denne spisskompetansen. Så i oppbyggingen av håndverkerstanden i Norge så er dette et bidrag i den store nasjonale satsingen som har kommet opp de par siste årene, sier avdelingsleder for Bygningsvernsenteret, Berit Bakosgjelten.

Fire kurs

Årets kursdeltakere er fordelt på fire kurs. Til kurset «Fra stein til mørtel – brenning og bruk av lokalbrent kalkstein til istandsetting av murverk» ble det på mandag fyret opp i kalkovnen på Kølplanken. Det ble brent kalkstein fra Tolga akkurat slik som de gjorde da Røros kirke ble bygd i 1780.

På kurset med overflatebehandling er det linoljemaling for eksteriør, der man skal prøve ut ulike linoljemalinger som finnes i handelen. Det skal påføres på vegger inne i Kurantgården slik at det kan følges med fremover. Den lysegrønne døren på Løssiusstuggu.i Sleggveien skal måles opp igjen.

Det tredje kurset er jubileumskurset med Jon Bojer Godal. De skal ut på befaring å se på låvekonstruksjoner. De skal også ha skogdag. Og de skal jobbe med forskjellig bruk av treet. Det skal lages stikker, spon og tak. Det skal blant annet lage panel som skal plugges fast.

Årets smikurs har fått navnet «Brasing i smia». Der skal det lages bjeller og kanskje nøkkel og boltlås. Det skal pakkes inn i leire, hestmøkk og sand og komme ut igjen som messingblank. Smed Mattias Helje skal også vise senkesmiing som han har brukt nå til å lage kopier av håndtakene til Peder Hiorts sarkofag.

Kursdeltakerne på årets arrangement kommer fra Tromsø i nord til Ryfylket i sør. Det er en stor kontingent i fra Buskerud, men det er også mange trøndere både fra Stiklestad kultursenter, Stjørdal Museum og Sverresborg i Trondheim.

I starten var det litt ulik interesse for Handverksdagene, men etter hvert har arrangementet etablert seg som et sted folk må reise til .

– Det er en fryd å arrangere kurs for håndverkere og tradisjonelt håndverk på et sted som Røros. Med årene så har interessen bare økt og økt, så jeg tror ikke at vi har vært så mange på de fire ordinere kursene som det er i år. Noe av grunnen tror jeg handler om at vi har valgt å bruke instruktører som er nestorer for sine fag på nasjonalt nivå. Og også en dyktig svensk smed. Det er 10. gangen Jon Bojer Godal holder kurs her. Jon Brenne som mange kjenner som en ekspert på malings siden har holdt 17 kurs. Han var med på det første kurset i 2000 og helt frem til og med 2018, sier Berit Bakosgjelten.

Gjenbegravelse av Peder Hiort

av

Torsdag 21. august blir det gjenbegravelse av Peder Hiort. Bergverksdirektør Peder Hiorts levninger skal føres tilbake til gravkapellet på nedre kirkegård. Sarkofagen kjøres med hest og vogn fra Bergskrivergården.

Etter prosesjonen blir det en seremoni i Røros kirke med åpningstale ved Riksantikvar Hanna Geiran. Minneord om Peder Hiort (1716-1789) ved Randi Borgos, og organist Alf Hulbækmo skal spille på barokkorgelet.

Etter seremonien i Røros kirke blir Peder Hiorts gravkapell åpent for omvisning. Kvelden avsluttes med foredragserie på Rørosmuseet: Hiorts Stiftelse – Opprettelse og virke 1788 – 2025 ved forstander Faste Strømmevold. Peder Hiorts gravkapell – istandsettingsarbeid og utgravinger ved byantikvar i Røros Magnus Borgos. Arkeologenes funn i krypten ved arkeologene Chris McLees og Julian Cadamarteri, NIKU, og ny sarkofag – studier og utførelse ved bygningsantikvar Kolbjørn Vegar Os på Rørosmuseet.

Rørosmuseet stiller ut tekstiler funnet i krypten. Arrangementet er gratis og åpent for alle og det er servering. Arrangør er Rørosmuseet, Røros kommune og Peder Hiorts Stiftelse.

Fremkommelighet

Det blir begrensa framkommelighet i Bergmannsgata, Mørkstugata og øvre del av Kjerkgata mellom kl. 16.00 og 16.30 på torsdag grunnet arrangementet med gjenbegraving av Peder Hiort. Sarkofagen til Hiort skal kjøres med hest og vogn fra Bergskrivergården opp Bergmannsgata, Mørkstugata, Spell-Olaveien og ned Kjerkgata til Hiort-kapellet.

Her er radiointervju med bygningsantikvar hos Rørosmuseet, Kolbjørn Vegar Os som har jobbet med ny sarkofag. Dette er ikke en jobb han gjør hver dag.

Peder Hiort ble født i 1715 i Røros. Han døde 1. august i 1789 i Røros. Peder Hiort var direktør for Røros Kobberverk fra 1772 til 1789.

Utgraving

Røros kommune i samarbeid med Hiorts stiftelse, satte i 2024 i gang en utgraving av krypten under Hiort-kapellet. Kapellet ble oppført i 1782 av Peder Hiort, som da var direktør ved Røros kobberverk.

Ifølge historiske kilder fikk Peder Hiort flyttet levningene av sine avdøde familiemedlemmer fra gammelkirka, til krypten i gravkapellet. Da Hiort døde i august 1789 ble han selv gravlagt i krypten. Omkring århundreskifte 1900 ble krypten fylt med sand, muligens fordi det kom inn vann i krypten, som gjorde at kistene fløt opp. Dette er det imidlertid en del usikkerhet knyttet til, står det på Røros kommune sine hjemmesider.

I 2009 ble det utarbeidet en tilstandsrapport over gravkapellet av Jon Brænne ved NIKU, Norsk institutt for kulturminneforskning. Rapporten pekte blant annet på at det tidvis renner inn vann i krypten, som gjør sanden svært fuktig. Dette vil over tid tilføre fuktighet til bygningen og kunne medføre skader på konstruksjonen. Rapporten anbefalte derfor at sanden ble fjernet for å redusere fuktpåvirkningen på bygningen. Samtidig ble det påpekt at gravearbeidet måtte overvåkes av arkeolog og osteolog (osteologi – læren om skjelettet) for å sikre eventuelle funn av menneskelige levninger.

I overflaten av sanden i krypten var det konstatert flere rektangulære sammensynkinger som ble tolket som kollaps av kister. I 2022 ble det gjennomført undersøkelse av krypten med georader. Undersøkelsen påviste en rektangulær struktur nede i krypten og noen andre usikre strukturer ved to av ytterveggene.

Høsten 2023 ble det utarbeidet en søknad om tilskudd fra verdensarvmidlene til Riksantikvaren, for å kunne grave ut krypten og ivareta eventuelle levninger som ble avdekket. Røros kommune mottok tilskudd til dette prosjektet vinteren 2024. I juni 2024 startet første del av arbeidet med å fjerne sanden fra krypten. Sanden ble fjernet ved hjelp av spade, bøtte og transportband. 

Kalkbrenning på Kølplanken

av

I går ble kalkovnen tent opp på Kølplanken bak Rørosmuseet. I morgen starter årets Handverksdager og kalken som brennes er den del av kurset «Fra stein til mørtel – brenning og bruk av lokalbrent kalkstein til istandsetting av murverk». Instruktør på kurset er murer Tore Granmo som har bygget flere kalkovner og brent kalk til flere prosjekter.

Brenning og bruk av kalkstein til muring, pussing og hvitting har lange tradisjoner. For 14000 år siden begynt mann og brenne kalkstein for å lage mørtler til bygging.

Bruken av kalk til bygging får et oppsving under romertiden, men kommer først til Norge sammen med kristendommen. Fra da har det vært et dominerende byggemateriale for bygg i stein. Mye av den kunnskapen vi har om kalk og kalkmuring gikk tapt sammen med sementen sitt inntog i byggebransjen. Nå jobber Bygningsvernsenteret for å gjenoppdage noe av denne kunnskapen for å ta vare på de historiske byggene på Røros i kalk og stein. 

Kurset omhandler kunnskap om å lage mørtler ut av kalkstein. Man skal følge prosessen med brenning, tilvirking og bruk, og belyse kalkens egnethet som byggemateriale.

Kalkovnen på Kølplanken ble tent opp klokken 12 i går og skal brenne i 48 timer. Tore Granmo forteller at de skal brenne kalk og fremstille kalkmørtler slik de gjorde det i gamle dager. Ovnen ble fylt med kalkstein og så ble det fyrt opp under. Det skal bli så varmt at det passerer 850 grader for da brennes karbondioksiden ut av steinen. Når man har på vann vil den leske og man får kalkmørtler, slik de gjorde på Røros da Røros kirke ble bygd på 1780-tallet. I løpet av de siste 24 timene av brenningen vil temperaturen komme opp i 1000 grader. Det er fyringsvakter ved ovnen hele døgnet som kaster på ved hvert 10 minutt.

Kalksteinen som brennes er hentet fra et gammelt steinbrudd på Tolga. Det er historiske kilder på at det ble hentet stein fra der til bygging av Røros kirke.

Nedenfor kan du høre radiointervju med murer Tore Granmo om kalkbrenningen på Kølplanken.

Fyringsvaktene har laget seg mulighet til å slappe av mellom at veden skal kastes inn i ovnen hvert 10 minutt hele døgnet. Foto: Tove Østby

Bygningsvern gjennom 25 år – fra redningsaksjoner til eierstolthet

av

20. – 24. august 2025 arrangeres Handverksdagene på Rørosmuseet for tjuefemte gang – et samlingspunkt for alle med interesse for antikvarisk handverk. Tilbakeblikk på disse tjuefem årene gir også et bilde på utviklingen i norsk bygningsvern: Fra en tid hvor bygningsvern handlet om kampen mot modernisering, der bevaringsverdige enkeltbygg ble reddet gjennom fredningsvedtak eller ved å flytte dem til friluftsmuseene, til i dag hvor det svært mye av bygningsvernet skjer gjennom at huseierne selv ønsker å ivareta sine hus etter antikvariske prinsipper.

Bygningsvernsenteret på Rørosmuseet har fulgt denne utviklingen på tett hold. Stadig mer av virksomheten handler om å bygge kompetanse hos huseiere om hvordan deres verneverdige bygninger kan ivaretas, og å øke både kapasiteten og kompetansen hos handverkerne gjennom kurs og videreutdanning. I samme periode har også det vært en aktiv oppbygging av ulike offentlig tilskuddsordninger og velvillige fond for å sette private huseiere i stand til å ta vare på kulturarven vår.

I Rørosregionen har Uthusprosjektet muliggjort en lang rekke istandsettingstiltak siden 1996, og siden etableringen av Kulturminnefondet på Røros i 2003 har mange millioner kroner blitt fordelt nasjonalt.

De siste to årene har Riksantikvaren arbeidet med å få på plass en nasjonal Håndverksstrategi, der et sentralt mål er å øke tilgangen på handverkere med bygningsvernfaglig kompetanse. I likhet med mange fagmiljøer rundt om i landet har Bygningsvernsenteret fått delta i prosessen med strategien. skal bidra til økt kompetanse og kapasitet innenfor håndverk nødvendig for å ivareta kulturmiljø, gi håndverkere med relevant kompetanse bedre tilgang til oppdrag i kulturmiljøfeltet, og bidra til nødvending kunnskapsutvikling.«Godt håndverk er grunnlaget for godt kulturminnevern.

Uten dyktige håndverkere klarer vi ikke å sikre kulturminnene våre for fremtiden, og en god håndverker har både spikerpistol og lafteøks i verktøykassa.

Det er viktig for Riksantikvaren at flere får kompetanse på tradisjonshåndverk gjennom utdanning og opplæring. På den måten sikrer vi at fremtidens håndverkere kan ta vare på kulturminnene våre. Dette krever et godt samarbeid mellom bransjen, utdanning, forvaltning og frivillige.

– Håndverksdagene på Røros er derfor et viktig treffpunkt for oss alle, og jeg vil gratulere med et fantastisk arrangement! Det er alltid stas å gå innom Kurantgården og hilse på dyktige kollegaer når jeg besøker Røros,» sier riksantikvar Hanna Geiran.

Direktør i Kulturminnefondet, Simen Bjørgen, uttaler videre:

«Frå Kulturminnefondets perspektiv er Handverksdagane på Røros ein av dei viktigaste møteplassane for tradisjonshandverk i Noreg. I 25 år har arrangementet bidrege til å ta vare på og føre vidare kunnskap som er heilt avgjerande for å sikra kulturarven vår. Dette jubileet er ikkje berre ei feiring av handverket, men òg av menneska, miljøet og historia – og det fortener stor anerkjenning.»

I tiden da bygningsvern var noe man møtte på friluftsmuseer som Norsk Folkemuseum eller Maihaugen, var det i hovedsak ved museene man fant kompetanse om antikvarisk handverk. I dag må denne kompetansen finnes hos alle de handverksbedriftene som utfører oppdrag for private huseiere – ofte med offentlig støtte.

I denne utviklingen har Handverksdagene ved Rørosmuseets bygningsvernsenter vært en viktig bidragsyter. Her har handverkere innen ulike bygningsfag vært samlet årlig for å utveksle erfaringer, lære av de gamle mestre, og et fellesskap for mange små handverksbedrifter, forvaltere og eiere av verneverdige kulturminner. Kompetente handverkere betyr ikke bare godt istandsettingsarbeid, men er helt vesentlig for å øke kunnskapen om bygningshistorien vår. Gjennom arrangement som dette samles, diskuteres og spres kunnskapen, og Rørosmuseet forvalter denne kunnskapen for økt innsikt i vår egen

historie.

25-årsjubileumsutgaven av Handverksdagene inneholder praktiske kurs i brenning og bruk av lokalkalk, linoljemaling eksteriør, taktekking med naturens materialer og brasing i smia. Med instruktører som alle er nestorer innen sine handverksdisipliner, er det ikke overraskende at det er overveldende deltakelse. Alle som er interessert i antikvarisk handverk oppfordres til å ta turen innom Bygningsvernsenteret for å få en opplevelse av det beste fra tradisjonshandverkene i lukten av tre, linolje og trekull i smia!

Det er åpen dag med visning av tradisjonelt handverk for publikum på lørdagen.

Sikring av dagraset på Øvre Storwartz

av

Nå skal dagraset på øvre Storwartz sikres. Klima- og miljødepartementet har gitt Statsbygg i oppdrag å være byggherre for rassikringen av dagraset. 

Rasområdet på Øvre Storwartz ligger innenfor statens fredede eiendommer på Røros. Området er fredet etter kulturminneloven og har verdensarvstatus. Sikringstiltaket er avgjørende for å redusere risikoen for skade på mennesker og dyr, og for å ivareta viktige fredete kulturmiljøer, verdensarven og friluftsverdier. 

Prosjektet skal sikre de øvre og svært grunne gruvegangene under og rundt den fredete bygningen Stigerstuggu. Dette innebærer en permanent sikring av dagraset som gikk ved Stigerstuggu i 2018, som var en videreutvikling av et dagras fra 1950-tallet.

Prosjektet skal sørge for at dagraset med nærliggende gruveganger, åpninger og rasgroper blir permanent sikret. Samtidig skal Stigerstuggu være sikret mot videre utglidning. Det skal også etableres en tilkomstvei og en avlås adgang inn i dagraset, som kan brukes til overvåking og inspeksjon av gruven.

Statsbygg har hatt god nytte av samarbeidet Rørosmuseet i dette prosjektet, forteller informasjonsdirektør Hege Njaa Aschim i Statsbygg:

– Ansatte på museet har fungert som vår «lokale kjentmenn» og bistått oss med lokalkunnskap og historikk rundt prosjektet. De har gitt oss informasjon om hvordan de ulike områdene har utviklet seg de siste årene, og har gitt nyttige innspill til riggområder, lokale masseuttak med mer. Det er vi takknemlig for.

Statsbygg overtok forvaltningsansvaret for kobberverkseiendommen på Røros fra Klima- og miljødepartementet i 2018. Museene i Sør-Trøndelag, Rørosmuseet, har siden 2018 hatt i oppdrag fra Statsbygg å utføre tilsyn, istandsetting og vedlikehold på eiendommen etter Røros Kobberverk. Eiendommen består av 49 bygninger, gruver og 53 installasjoner tilknyttet gruvedriften. Tomtearealet er på 5500 mål, og bygningsmassen på 7700 brutto kvadratmeter. Disse er Statsbyggs første eiendom på UNESCOS verdensarvliste.

Fakta:

Oppdragsgiver: Klima- og miljødepartementet

Byggherre: Statsbygg 

Utførende: Kraft Anlegg AS

Kostnadsramme: Rundt 20 millioner kroner. 

Ferdigstillelse: Oktober 2025.

En gylden time

av

Forestillingene i ruinene etter gruveanlegget Christianus Sextus er et kinderegg av opplevelser. Fotturen opp til spillplassen er en naturopplevelse. Gruveruinene byr på et innblikk i historien, og teateropplevelsen kommer på toppen. Omgivelsene gir en gyllen ramme skapt av forfall og forurensning. Sevrillen ble vist første gang i går, og det er forestilling i dag også.

Jon Lockert Rohde har regien for årets utgave, som har tittelen Sevrillen. Årets forestilling byr på utdrag fra flere av Falkbergets mest kjente romaner. Felles for utdragene er at de alle har handling fra området rundt Christianus Sextus.

Jon Lockert Rohde står for manus og regi, i tillegg til selv å stå på scenen. Han har med seg med skuespillerne Lasse Kolsrud og Madalena Soussa Helly-Hansen.

Jon Lockert Rohde intervjuet av Tore Østby

Sevrillen er satt sammen av opplesning og teater på en scene forfatteren selv vanket i, og musikk ved Magnus Børmark, kjent fra blant annet Gåte.

Magnus Børmark intervjuet av Tore Østby

Lasse Kolsrud var med å starte forestillingene basert på Falkbergets litteratur på Christianus Sextus. Han hadde regien de første årene. I år er han tilbake på scenen, regissert av Jon Lockert Rohde.

Lasse Kolsrud intervjuet av Tore Østby

Hun åpner Elden

av

Elden har nypremiære onsdag 23 juli. Nå er det klart at at årets åpner av Elden blir Marianne Eidem. Eidem er ny som sjef for Trøndelag Heimevernsdistrikt HV-12. Ho har 24 års erfaring frå Forsvaret, både Luftforsvaret og Baseforsvar.

– Vi i Elden forvaltar eit spel som handlar om krigshistorie, men som i våre auge også handlar om fred. Så kven er da betre enn HV-sjefen til å åpne årets Elden, sier daglig leder i Elden Jo Inge Nes.

Vindens Hjul hjem til Røros for aller siste gang

av

Gammeldansmessa Vindens Hjul ble skrevet av Henning Sommerro til 350-års jubileet på Røros i 1994, med bakgrunn i gruvemiljøet og Johan Falkbergets fortellinger.

5. desember kan man oppleve denne konserten i Røros kirke med Henning Sommerro, saksofonisten John Pål Inderberg, Dalakopa, Ben Arne Holmen på perkusjon, Øystein Rudi og Siri Katrine Bøe på fele, og Solheimkorets 60 sangere og solister. Dette blir 21. gangen Solheimkoret sammen med dyktige musikere fremfører Vindens Hjul.

– Vi har vært veldig heldige og fått lov til å sette opp Vindens Hjul mange ganger både innenlands og utenlands, og det er like stort hver gang og aldri to ganger likt, sier dirigent for Solheimkoret, Inger-Pernille Stramrud.

I gruvemiljøet på Røros har folkemusikken møtt den europeiske kunstmusikken i en frodig lokal musikktradisjon, som fortsatt er levende.

Vindens Hjul er et vekselspill mellom liturgi, folkelig gammeldansmusikk, messetekster, improvisasjon, kor og menighetssang. Vindens Hjul gir stort rom for improvisasjon mellom de faste delene, og fremstår ulikt hver gang den fremføres, preget av de som medvirker.

God stemning

Det er god stemning i kirken når vindens Hjul blir fremført. Stramrud husker at første gang hun hørte Vindens Hjul, i kirken i Stor Elvdal, satt hun å trampet takten.

– Jeg tenkte at hvordan går det an å sitte i kirken å trampe takten. Det var nesten skremmende for det hadde jeg aldri gjort før. Men man ble fort glad i det altså, sier Inger-Pernille Stramrud.

Solheimkoret har vært med å fremføre Vindens Hjul bl.a. i Bergstadens Ziir, Ringsaker og Vang kirker, Kirkeruinene på Domkirkeruinene Hamar, Rudi gård og i Sverige på Delsbostevnets 100-års jubileum, sammen med Dalakopa til stor suksess.

Solheimkoret har åpnet opp for muligheten til å kunne bli med å fremføre Vindens Hjul. Det er mange som har vært med å fremføre Vindens Hjul igjennom årene og som kunne tenkt seg å være med å synge det en gang til. Frem til 20. august er det mulighet til å melde seg på til prosjektkoret. Man kan være med på fysiske øvelser på tirsdagskvelder i Ringsaker eller digitalt. Men man må møte opp et par ganger fysisk før konserten. Påmeldingen til prosjektkoret skjer på hjemmesiden til Solheimkoret.

– Drømmen er at vi skal kunne sette punktum for Vindens Hjul med et stort, stort prosjektkor. Sette et solid punktum for en fantastisk flott reise for Vindens Hjul gjennom både innland og utland, sier Stramrud. Hun legger til at de har sagt flere ganger at det er siste gangen Vindens Hjul settes opp, men nå føler de at de gjør det for siste gang.

På Trønderporten.no kan man høre tre intervju med dirigent Inger-Pernille Stramrud om Vindens Hjul.

Dalakopa i Storstuggu januar 2020 Arkivfoto. Foto: Tove Østby

Ønsker bilde av første dåpsbarn og brudepar

av

I forbindelse med 100-årsjubileet til Glåmos kikre i 2026 jobber Glåmos menighetsråd med en kalender som har fokus på Glåmos kirke. Kalenderen skal inneholde gamle bilder, navn og informasjon. Målet er at kalenderen skal være ferdig fra trykkeriet i oktober i år. 

– Vi har ikke valgt ut alle bildene, så dersom noen har bilder fra Glåmos kirke, både ute og inne. Gjerne fra barnedåp, fra bryllup, fra begravelse, fra konfirmasjoner som dem har lyst til at vi kan få låne, så blir vi veldig glade for det, sier Marthe Wang som er leder i Glåmos Menighetsråd. 

Det er noen spesielle bilder som menighetsrådet ønsker seg. Det er den første som ble døpt i Glåmos kirke. Han ble døpt Per Ruglsjøen. De ønsker også et bilde av det første paret som ble viet. 10. Juli 1926 var det to par som ble viet i Glåmos kirke. Det ene paret har menighetsrådet kontroll på og vet at de får låne bilder av. Det andre paret var Jens Johnsen Holdbakk og hans frue Anna Henningsdatter. 

– Dem hadde det vært artig å ha bilde av som vi kunne hatt med i utstillingen i hvert fall, sier Marthe Wang. 

De som har bilder kan ta kontakt med Marthe Wang i Glåmos Menighetsråd. 

Trenger hjelp fra banker og bedrifter

av

I 2026 feirer Glåmos kirke 100 år. Menighetsrådet har vedtatt at kirken skal gjennom en omfattende restaurering og vedlikehold. Både utvendig og innvendig skal kirken pusses opp. I første omgang er det den ytre fasaden som skal males, og stillaser er allerede på plass.

– Vi er i gang med å male utvendig. Vi tar sikte på å male hele kirken utvendig i år. Så tar vi noe til vinteren inne. Det er sliping av gulv og maling av benker. Dersom pengene strekker til, sier nestleder i Glåmos menighetsråd, Pål Granøien. 

Glåmos menighetsråd trenger økonomisk hjelp for å få til å gjøre kirken så fin som mulig til 100-årsjubileet. 

– Ja, nå er vi på tiggerferd. På det vi har tenkt å gjøre så har vi et budsjett på rundt 1 million kroner. Og så mye penger har vi ikke selv. Og det har nå hverken kommunen, som har ansvaret for kirken eller kirkekontoret. Så vi må nok ut og tigge litt, sier Granøyen. Han legger til at de har sendt noen søknader som de ikke har fått svar på enda. Granøien tror svaret på søknadene kommer til høsten. Men det er mange om beinet på søknader til fond også. Han vet ikke hvor store forhåpninger de skal ha, men det er lov å håpe. 

Menighetsrådet har også satt opp en spleis der det er mulighet for å støtte oppussingsprosjektet av Glåmos kirke til 100-årsjubileet. 

Nå utfordrer Glåmos menighetsråd bedrifter og bankene på Røros til å ta et lite tak for dem. Og håper at de kan bidra. 

– Det er mange bedrifter på Røros som har glåmosinger i arbeid. Om alle gir litt så hjelper det oss stort, sier Pål Granøien. 

Liste

Menighetsrådet har ei liste over ting de ønsker å gjøre dersom det kommer inn nok penger. Det er blant annet behov for litt større parkeringsplass. Det er et ønske som de på sikt håper å få realisert. Det er ønske om å få til flere konserter i kirken, og da er det behov for større parkeringsplass. Kirkegårdsmurene har behov for restaurering. 

– Det vi håper nå er å holde det vedlike slik at det ser bra ut og i god tilstand, sier Pål Granøien. 

Menighetsrådet håper å få kirken og uteområdet fint til 100-årsjubileet i juni neste år. 

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.