Marianne Meløy er en av de sterke kvinnene som har fått plass på Wall of feminism i Olavshallen i Trondheim. Hun har en enorm CV innen teater. Nå er hun aktuell på Trøndelag Teater i stykket Blodråpetall, som er nominert til Heddaprisen. Hun er også aktuell som jordmor for presentasjonen av matopplevelser som skal serveres i restaurant Slagg under Elden.
Både opplegg og meny er fortsatt i utvikling, men fredag kveld ble både maten og presentasjonen prøvd ut på en gruppe inviterte gjester. Det ble en fortreffelig opplevelse. Marianne Meløy får mye ut av sine servitører og underholdere. Hun har flere ess i ermet, blant annet enkefru Hiort.
Marianne Meløy intervjuet av Tore Østby
Kokken som lager maten som serveres i restaurant Slagg, har et helt spesielt forhold til de historiske begivenhetene musikkteateret bygger på. Han er født og oppvokst i Haldalen, og da hans forfedre bodde der, kom svenske soldater til gården, og tok over alt.
Faste Grøt intervjuet av Tore Østby
Elden viderefører arbeidet med å bli bedre på lokal mat, drikke, handtverk og opplevelser. I forrige uke ble nye planer for spelplassen presentert. En del av disse planene er utvidet restaurantdrift.
Det er sjette året for restaurant Slagg. Etter stor etterspørsel og utsolgte hus i fjor, er kapasiteten økt fra 60 stk til 90 spisegjester hver kveld det er forestilling.
Røros Folk Festival har fått ny festivalsjef. Bendik Smedåsgjelten Qvam tar over som sjef og skal lede sin første festival fra 11.- 14. juni i år.
Hør intervju med Bendik Smedåsgjelten Qvam og Olav Luksengård Mjelva.
– Det blir spennende det. Jeg har ikke gjort så mye arrangering av festival før, så satser på at jeg får lært mye nytt, og så skal jeg prøve å ikke rive ned alt som er blitt bygd opp gjennom 10 – 11 år nå da, sier Bendik Smedåsgjelten Qvam.
Det første året har han med seg tidligere festivalsjef Olav Luksengård Mjelva ved sin side. Tidligere festivalsjef har god tro på Bendik Smedåsgjelten Qvam og stoler på at han gjør det beste ut av oppgaven.
Kunstkveld
Årets festivalprogram er variert med en god blanding av lokale, nasjonale og internasjonale aktører.
Årets festival starter med kunstkvelden “Å tegne med tråd” med Ingrid Viksmo hos Kunst og Kaos. Det blir konsert og kunstnersamtale hvor man kan bli nærmere kjent med årets festivalkunstner Ingrid Viksmo.
Pols
Pols er i høysete under årets Røros Folk Festival. På fredag skal John Ole Morken fortelle polshistoria på 60 minutter på Rørosmuseet.
Fredagskvelden blir det konsert med “Northern Nights” og “Westberg and the Polsgroovers” i Sangerhuset. Northern Nights er et samarbeidsprosjekt bestående av noen av de mest spennende folkemusikerne fra Irland og Norge. Westberg and the Polsgroovers startet i 2025. Gruppen består av Tron Westberg, Ole Erik Feragen, Per Ivar Tamnes og Håvard Dahl. Både fredag og lørdag blir det festivalpub på Vertshuset Røros.
Gubben og Gamla
Barna har sin egen forestilling under festivalen. Lørdag formiddag vises forestillingen “Gubben og Gamla” på Røros bibliotek. Dette er en leken forestilling basert på den gamle reglen med samme navn. Det er Signe Dorthea Krohn Gjessing og Lisa Luni Thun som har forestillingen.
Kurs
Årets festival rommer tre kurs. På lørdag blir det kurs i Rørospols med Bergitte Kjosvatn og Tron Westberg, Irsk låtkurs på Vertshuset, og man kan lære seg å lage og spille seljefløyte med med instrumentmakeren, musikeren og festivalsjefen Bendik Smedåsgjelten Qvam.
– Nå er det andre helgen i juni det blir så det kan være at det er gått litt for langt for seljetreet, men jeg skal se om sevjen renner enda. Om ikke så blir det plastrør og kosteskaft. Det høres helt likt ut, og den varer hele året, så det er en fordel slik sett, sier Bendik Smedåsgjelten Qvam.
Nytt av året er “Pols, pils og pøsje”. Dette skal være en kulinarisk og musikalsk seanse som tar for seg de tre hellige P`ene: Pols. Pils. Pøsje. Her blir det pølsebuffet med lokale råvarer, drikke fra Røros Bryggeri, drysset med drivende polsgarityr fra noen av festivalens musikere.
Drikkevorspiel
Folkesanger Synnøve Brøndbo Plassen har deltatt på Røros Folk Festival tidligere med styggviser. I år skal hun ha drikkevisevorspiel på Rammkjelleren. Tidligere lørdag blir Synnøve Brøndbo Plassen å høre i Sangerhuset i vokaltrioen “Hekate”. Der synger hun sammen med Malin Alander og Silje Risdal Liahagen. De tre har slått seg sammen og for å ta den tradisjonelle dansemusikken i en ny retning, med kompromissløs kveding i klubbsetting.
Lørdag kveld blir det festkveld med Hoven Droven som nok en gang kommer til Røros og Røros Folk Festival. De blir å høre i Sangerhuset. Til å varme opp kommer “Måssåpolslaget”. Tron Steffen Westberg i front har med seg noen av regionens ivrigste utøvere av Rørospols.
– Det virker som pols er blitt veldig populært, spesielt blant yngre, unge voksne og ungdommer, sier Smedåsgjelten Qvam.
Folkemusikkmesse
Det er blitt en tradisjon de siste årene at Røros Folk Festival avsluttes med folkemusikkmesse i Bergstadens Ziir. Det blir den i år også. Organist Alf Hulbækmo har med seg vokalistene Synnøve Brøndbo Plassen og Ingvild Yrke Hulbækmo for å avslutte festivalen i Ziirens mektige omgivelser.
– Det er en fin tradisjon å avslutte oppi der. Vakre omgivelser og god akustikk. Det pleier å bli fint, sier Smedåsgjelten Qvam.
Trehus
Under festivalen er det de gamle trehusene i sentrum som er hovedlokaler, både Sangerhuset, Vertshuset og Rørosmuseet er rammen for festivalen. Tidligere ble også Kaffestuggu mye brukt.
Frivillige
Mange frivillige gjør en viktig jobb under Røros Folk Festival.
– Der har vi vært veldig heldige egentlig. Når vi startet festivalen så vi at vi måtte få med oss noen. Det var John Ole Morken og jeg som hadde ideen til denne festivalen, og vi spurte Folkemusikkscena Røros om de hadde lyst til å være med som arrangør. Det passet egentlig veldig bra, for det er Glåmos Spellmanslag, Røros Folkedanslag og Brekken Spell- og Danselag som er i Folkemusikkscena Røros. Alle de laga er med der i styret og har naturlig nok masse bra dugnadsfolk som har arrangert masse både kappleiker, festivaler og martnasdans så det bruker å gå veldig fint. Det er rutinerte og flinke folk, sier Olav Luksengård Mjelva. I løpet av festivalhelgen er det med rundt 30 frivillige.
Sangerhuset
Sangerhuset er favorittlokalet til festivalarrangøren. Der er det plass til 250 personer og det har vært hovedlokalet til festivalen siden starten.
– Når det er 230 personer inne her så er det skikkelig stemning. Da er det fullt. Det er liksom mye bedre enn alle kulturhus i Norge, for det blir en helt annen stemning. Det gamle trehuset, den gamle scena, sceneteppet, lyden og. Det er noe med at det sitter i veggene. Vært arrangert mye her før, sier Luksengård Mjelva.
– Det er polsens mekka det kalles Sangerhuset så det kunne vært interessant å telt hvor mange polser de veggene har hørt oppigjennom. Det er nok mange. Det er en helt egen stemning bygget, det er helt klart, sier Bendik Smedåsgjelten Qvam.
Olav minnes da han startet å spille selv. Det var veldig heftig å være med å spille i martnan med Glåmos Spellmannslag og stå fremst og det var 200 folk i salen som danset pols. Det rann av veggene og vinduene. Det var så fuktig og bløtt.
– Det var en opplevelse. Slik er det ikke i vanlige kulturhus, sier Olav Luksengård Mjelva.
Det er fortsatt ledige billetter til arrangementene under årets festival.
– Anbefaler folk å forhåndsbestille billetter slik at de sikrer seg plass. Men vet aldri, plutselig blir det utsolgt og fullt, sier Smedåsgjelten Qvam. Han oppfordrer folk som spiller instrument til å ta med seg instrumentet, sette seg ned og buskspille og lage litt liv i gatene. Det pleier å være livat rundt omkring på Røros under festivalen.
Litterær vandring i Verdensarven er blitt en tradisjon for Røros bibliotek om sommeren. Årets vandring foregår i juni. Biblioteksjef Ellen Vibeke Solli Nygjelten forteller at det alltid er litt hemmelig rundt vandringen. Deltakerne vet ikke på forhånd hvor vandringen går.
Litterærvandring i Verdensarven handler om ting som er skrevet om plasser på Røros i litteraturen, ikke faglitteraturen, men i den skjønnlitterære verden.
Under kan du høre intervju med biblioteksjef Ellen Vibeke Solli Nygjelten.
Starter ved biblioteket
Det er Ellen Vibeke Solli Nygjelten som har vandringen. Hun starter ved biblioteket og snakker litt om biblioteksbygget, historien og hun leser en liten tekst som passer til. Deretter begynner de å går rundt omkring i Røros sentrum. Ruten er på 2,7 kilometer, vandringen varer ca 1 time og 45 minutter. Vandringen går litt på kryss og tvers i sentrum.
For å lage vandringen finner Ellen Vibeke Solli Nygjelten Røros i litteraturen. Det er en enorm jobb. Sommerens vandring er den andre versjonen av vandringen.
– Når jeg startet var det liksom slik hva har folk skrevet i skjønnlitteraturen. Jeg fant veldig mye som var fra Femundsmarka og slike ting. Jeg la ut på Facebook, er det noen som vet om noe. Da fikk jeg ganske mange svar med ting jeg ikke var klar over. Det kan være forskjellige forfattere som tar frem plasser på Røros. Men som sagt, det å finne utsnitt, dikt og tekster som passer har vært en stor jobb. Derfor har jeg gjort det litt slik at jeg har snudd på det, at det er fine plasser å stoppe, fine temaer, finnes det noe som handler om det temaet. Det er litt litteratur og det er litt historie, hva som finnes på Røros historie, sier Ellen Vibeke Solli Nygjelten.
Ruten som blir gått i år er den samme som har vært gått siden biblioteket flyttet inn i nytt bibliotek.
– Folkene som blir med er alltid nye. Så det er alltid spennende. Folk liker det veldig, veldig godt, sier Solli Nygjelten.
Tradisjon
Litterærvandring I Verdensarven er blitt en sommertradisjon. Da Ellen Vibeke startet opp med vandringene var det noe hun hadde tenkt på i ganske mange år.
– Det å ha en slik vandring her i Røros som er basert på litteratur. Så er det faktisk en litterær tanke som er med på denne vandringen her som ikke var med på den første som er en direkte passasje i litteratur og film som har skapt tanken hos meg. Jeg skal ikke avsløre hva den er. Det er mange muligheter her for den er med. Og så kom midlene som vi søkte på og fikk tilslag på og skapte muligheter for oss å lage denne vandringen, Solli Nygjelten. Det er Fylkesbiblioteket som har gitt midler til vandringen.
Forfattere
Det er ganske mange forfattere som har skrevet om Røros.
– Tanken min var først hva har ikke Røros forfattere skrevet om Røros? Men det er litt lokalt med også. Det blir det. Men Røros er en attraktiv plass på mange måter. Det er litt en eksotisk plass, så her det jo skrevet om alt fra togreiser til krim og spøkelseshistorier, litt sakprosa også, selvfølgelig er det skrevet. Jørgen Brekke for eksempel er ikke med i denne vandringen her, for krimmen hans foregår en del ute i marka. Da blir det litt langt å dra. Det er litt Røros her og der i litteraturen, ja, sier biblioteksjefen.
Det skal være tre vandringer i juni. Den første er den 11. juni. Deretter blir det vandringer 15. juni og 23. juni med forskjellige klokkeslett. Ellen Vibeke vil gjerne ha forhåndspåmelding da det er begrenset antall plasser på vandringen. Trolig blir det også en vandring under Litteraturfest i høst.
Annerledes vandring
Å være med på en litterærvandring er annerledes enn å være med på en ren historisk vandring. Denne vandringen er litt historie, men har en litterærvri, og den går på litt andre plasser også. Tilbakemeldingene Ellen Vibeke Solli Nygjelten har fått på vandringene sine har vært enormt gode. Det er en god blanding av lokalbefolkning og turister som deltar på vandringene. De aller fleste er turister. Særlig i starten var det en del lokale som var med.
– Det som er fint med lokale er at jeg lærer en del av dem underveis når jeg forteller ting, kanskje som jeg ikke er så sikker på og slik så er det noen som har hørt noe, vet noe. Så det er veldig sånn fruktbart. Det liker jeg, sier Ellen Vibeke Solli Nygjelten.
Biblioteksjef Ellen Vibeke Solli Nygjelten ved statuen av Johan Falkberget. Arkivfoto. Foto: Tove Østby
Regjeringen forslår redusere overføringene til Digitalisering- og forvaltningsdepartementet, blant annet på grunn av besparelser gjort i forbindelse med sikring av kantene rundt dagraset på Øvre Storwartz.
Rasområdet på Øvre Storwartz ligger innenfor statens fredede eiendommer på Røros. Området er fredet etter kulturminneloven og har verdensarvstatus. Sikringstiltaket er avgjørende for å redusere risikoen for skade på mennesker og dyr, og for å ivareta viktige fredete kulturmiljøer, verdensarven og friluftsverdier.
I nysalderingen for 2024 og 2025 ble det rammeoverført totalt 17 mill. kroner til tiltaket. Opprinnelig ble sikringsarbeids anslått å koste 20 millioner kroner. Tiltaket er nå fullført til 15 mill. kroner.
Av Christian Elgaaen (tjïelten mubpie-åejvie – Varaordfører SV )
Frigjørings- og veterandagen ble markert på Røros med tale og blomsternedleggelse ved minnesteinen for Gunnar Bull Aakrann på Gråhøgda.
Tale for anledningen:
På frigjørings- og veterandagen 8. mai samles vi for å feire og minnes friheten landet vårt gjenvant i 1945, etter fem lange år med krig og okkupasjon.
Vi bruker også dagen for å hedre alle våre over 100 000 veteraner, som har deltatt i mange operasjoner siden andre verdenskrig for demokrati, frihet og menneskeverd. Dere veteraner og familiene deres fortjener støtte og anerkjennelse, denne dagen, men også resten av året. Tusen takk for den store innsatsen dere legger ned i lokalsamfunnet vårt, og for det gode samarbeidet Røros kommune og mange andre har med dere.
I mange land er fred, frihet og mulighetene til å leve livet som man vil helt borte eller sterkt begrenset. Ekstra viktig er det at vi som har friheten, står opp for den, både her hjemme og andre steder. Tankene på en slik dag går også til dem som akkurat nå slåss for sin eget frihet og framtid.
2026 er totalforsvarsåret i Norge, og hele samfunnet må forberede seg på å håndtere krig og alvorlige hendelser. Evnen til dette avgjøres av alt fra Forsvaret, Politi, kommuner og offentlige myndigheter til frivillighet, næringsliv og alle oss.
Det aller viktigste vi har er alle mennesker og de ressursene vi representerer. Enten vi jobber som sykepleiere, bussjåfører eller renholdere, er vernepliktige, eller er i heimevernet. For å sikre god totalberedskap, må mye være på plass. Det er lett å tenke på mer penger til Forsvaret og andre institusjoner, gode planer, bedre infrastruktur og sterk egenberedskap, og alt dette er viktig.
Allikevel er det tilliten, fellesskapet og båndene oss mennesker imellom som kanskje er det aller viktigste. Når vi stoler på hverandre og vil hverandre vel, på tvers av skillelinjer og uenigheter, utgjør vi til sammen et enormt og sterkt forsvar for frihet, demokrati, verdier og menneskerettigheter.
I denne kampen har mange måttet gi alt, selve livet. Gunnar Bull Aakrann var en dem, som ble skutt i 1942 av tyske nazister på Falstad, som ett av ti sonofre. De måtte bøte med livet, både som en straff og advarsel fra okkupasjonsmakten om at her skulle det ikke lønne seg med motstand. Heldigvis vet vi i dag at det nyttet, og at friheten kom.
På frigjørings- og veterandagen minnes vi og takker vi. Tusen takk.
På bildet ser vi norske soldater ta over Stevnehalltomta på Røros med tyskerbrakkene i mai 1945. Da dette skjedde hadde Røros vært igjennom fem år med stor tilstedeværelse av tyske soldater. Krigen hadde skapt sår i samfunnet, det tok en hel generasjon å komme over. Rørosinger var aktive motstandsfolk, og nazisympatisører.
Okkupasjonsn startet med et smell på Røros femte mai 1940. Røros sto på listen over norske byer som skulle bombes. Søndag 5. mai kom bombeflyene over Røros. Det skal ha blitt sluppet bomber fra et fly som fløy over byen. Bombene falt ned i øvre del av Bergmannsgata, utenfor Sangerhuset og Proviantskrivergården. Ingen personer skal ha blitt skadet under bombingen.
Det ble betydelige skader på bygningene. Over 300 glassruter skal ha blitt ødelagt. Det er fortsatt mulig å se skader på grunnmuren til Sangerhuset forårsaket av ei bombe som falt med midt i Bergmannsgata.
Bombene som ble sluppet over Røros hadde sammenheng med motstandskampen i området. Tyskerne inntok byen i april, men trakk seg sørover igjen 30. april. Før det hadde tyske soldater tatt gisler på Røros, og blant dem var ordfører Olav Guldahl (Ap). Gislene ble satt fri da tyskerne trakk seg sørover. Guldahl ble avsatt som ordfører av okkupasjonsmakten, men kom tilbake i 1945 da tyskerne forlot Norge.
På Os ble det trefninger mellom norske og tyske soldater. Flere gårder på Os var plutselig midt i kuleregnet. I forbindelse med det døde gardbruker Mikkel P. Os. Han ble skutt av en tysk vaktpost i kirketårnet mens han forsøkte å komme seg i sikkerhet. Han ble funnet med mange kulehull gjennom kroppen. To soldater på norsk side ble drept i trefningen. Tapstallene på tysk side er ikke kjent.
Gårdene på Os var et trist syn etter tyskernes herjinger.
Foto: Anno Musea i Nord-Østerdalen, 29295.
Etter slaget gjennomførte tyske soldater en hevnaksjon på Os. Seks gårder på Os ble satt i brann. 27 hus brant ned til grunnen, og omla 130 husdyr brant inne. Tyskerne tok 30 osinger som gisler, og samlet dem i Os skole. De ble sluppet fri dagen etter.
Femte mai kom soldatene tilbake til Røros. De hadde tatt kontroll over Bergstaden da bombeflyene kom. Det kan ha vært grunnen til at bombingen opphørte. Samme dag rømte de som var igjen av norske motstandssoldater over grensa til Sverige. Sivile som hadde vært med i slaget, gikk tilbake til sine sivile liv.
Det finnes mange sterke historier fra krigen som omhandler Røros og Rørosinge på forskjellig vis. En av dem er historien om Gunnar Bull Aakrann. 7. oktober 1942 ble han henrettet som en av 10 sonoffer fra Trøndelag. Tyskerne hadde ingen direkte grunn til å henrette Bull Aakrann og de andre sonofferne, som ble henrettet uten lov og dom. Dette var et tiltak satt i stand rikskommissær Josef Terboven om et signal til motstandsbevegelsen og resten av det norske samfunnet om at motstand mot okkupasjon ikke ble akseptert.
I år markerer alle veteraner og pårørende i Nord-Østerdal, medlemmer av Norges Forsvarsforening og NVIO Røros og omegn, samt ordførere og kommunedirektører frigjøringsdagen i Tynset kulturhus.
I går ettermiddag markerte Human-Etisk Forbund i Røros, Os og Holtålen at det var 75 år siden den første humanistiske konfirmasjonen fant sted i Norge. Dette ble markert med utdeling av kake på Domussenteret.
Under kan du høre intervju med Geir Lundh som er økonomiansvarlig i Human – Etisk Forbund Røros, Os og Holtålen.
Human-Etisk Forbund Røros, og Holtålen pleier å ha konfirmasjon siste lørdagen i mai. Da har de også navnefest som er et alternativ til dåp. I år er det fem navnebarn som skal ha navnefest i Storstuggu på formiddagen lørdag 30. mai. Etter navnefesten blir det konfirmasjon. I år er det 13 konfirmanter.
– Jeg er helt sikker på at vi nok en gang kommer til å lage en veldig hyggelig og minneverdig seremoni både for navnebarna og for konfirmantene. Vi har veldig dyktige musikere til å lage kulturinnslagene. Ane Linn Haagaas står i spissen for det, sier økonomiansvarlig i Human-Etisk Forbund Røros, Os og Holtålen, Geir Lundh.
Han synes Storstuggu er et fantastisk lokale å ha navnefest og konfirmasjon i. Det pleier å være helt fullt hvert år med konfirmantene og deres gjester. Lokalet er pyntet til festen. Anne Linn Haagaas og Vegar Dahl står for musikk og dikt. I år er det Runa Finborud som skal holde hovedtalen. Velkomstalen blir holdt av noen fra Human-Etisk Forbund.
Rørende og verdig
Fire – fem frivillige fra Human-Etisk Forbund Røros, Os og Holtålen er med under arrangementet.
– De fleste frivillige ser ut til å stortrives. Det er veldig rørende å være med på dette. Både rørende og verdig. Jeg tror både gjester, konfirmanter og deres gjester har en minneverdig dag, sier Lundh.
De frivillige har ulike oppgaver på selve dagen. De pynter lokalet, tar imot gjestene og viser dem til rette på sine plasser og hjelper dem med stort og smått. Og ikke minst hjelpe konfirmantene som kan være usikkre, og sørge for at det er ro og trygghet for dem med de oppgavene som de har. De frivillige er med på å gjennomføre seremonien på en knirkefri måte.
Løftet
Historien om humanistisk konfirmasjon i Norge startet med et enkelt løfte fra en far til sin datter på 1930-tallet.
Kristian Horn ønsket at datteren Kari skulle få velge selv hvordan hun ville markere overgangen til voksenlivet – uten å måtte gå gjennom kirkens tradisjonelle og religiøse rammer. På denne tiden var det kirken som definerte hva det ville si å være et godt menneske, og alternativer fantes ikke. Horn lovet at dersom det ikke fantes et ikke-religiøst tilbud innen datteren ble ungdom, ville han starte det selv.
I 1951 ble de første borgerlige konfirmantene feiret i Universitetets aula i Oslo. 34 ungdommer deltok på kurs i godt medborgerskap, og markerte starten på en ny tradisjon i Norge. Dette var kontroversielt, fordi det utfordret kirkens monopol på slike seremonier.
Likevel vokste interessen raskt, og flere ungdommer ønsket et alternativ som var tro mot egne verdier.
Grunnlagt
Etter hvert ble Human-Etisk Forbund stiftet i 1956, og arbeidet med å spre tilbudet om borgerlig konfirmasjon til hele landet tok fart. Lokale ildsjeler over hele Norge gjorde det mulig for stadig flere ungdommer å velge en konfirmasjon uten religiøst innhold.
I dag kalles det humanistisk konfirmasjon, og grunnideen er fortsatt å gi ungdom muligheten til å reflektere over egne verdier i overgangen til voksenlivet.
Etablert
Humanistisk konfirmasjon har utviklet seg fra en enkelt seremoni i 1951 til en veletablert tradisjon over hele landet. Konfirmasjonskurset avsluttes med en verdig og vakker konfirmasjonsseremoni, der familie og venner samles i sin fineste stas for å feire ungdommene sine.
I 2026 har Human-Etisk Forbund 472 konfirmasjonsseremonier fordelt på 135 seremonisteder, og i alt mer enn 13 000 konfirmanter.
50 mennesker møtte opp ved Arbeidermonumentet og Falkbergetmonumentet på kirkegården i dag. Det skjedde etter at de samme antallet mennesker hadde inntatt 1. maifrokost på Bergstadens Hotel. På øvre del av kirkegården er det to monumenter, som betyr mye for arbeiderbevegelsen i Rørosområdet. Det ene er Arbeidermonumentet og det andre er minnesteinen til Johan Falkberget.
Ved arbeidermonumentet holdt Rolf Oppdal en fin tale om monumentets historie, og betydningen det har i dag. Arbeidermonumentet ble satt opp i 1940 under tysk okkupasjon. Da ble det ikke dekorert med noen minneplate. Det skjedde etter krigen.
Monumentet står i det området der storgravene var. De fungerte som midlertidig lagringsplass om vinteren, og de ble stedet for evig hvile for de mange som ikke fikk egen grav og egen gravstein.
Etterpå holdt Randi Borgos en fin tale ved minnesteinen til Johan Falkberget. Hun fortalte også fra historien, blant annet det Falkberget utrettet i politikken. Falkberget satt en periode på Stortinget som representant for Arbeiderpartiet.
Det ble en verdig seremoni med alle de faste til stede, og men noen nye. En av de som har vært med på slike seremonier i mange år, er Tor Espen Aspaas.
Onsdag 22. april feiret Visit Røros og Østerdalen sitt 100-årsjubileum. 22. april 1926 var stiftelsesdatoen til Røros Turistforening, og med det er Visit Røros og Østerdalen et av de eldste reiselivsselskapene i Norge. På en 100-årsdag er det tid for å mimre litt. Tre av dem som brukte dagen til å mimre var Lillian Sandnes, Odd Sletten og May Lisebeth Hamland. Dagen ble feiret i Reiselivets hus der turistinformasjonen har holdt til i mange år.
Kontor
Odd Sletten har jobbet hos turistinformasjonen tidligere. Han holdt også tale på 100-årsmarkeringen. Odd Sletten jobbet hos turistinformasjonen fra 1994 – 1998. Først jobbet han på plan og prosjektavdelingen, deretter var han markedssjef i noen år. Den gang var navnet Røros Reiselivslag.
Under intervjuet med Rørosnytt sto Odd Sletten omtrent i det gamle kontoret sitt, som i dag ser helt annerledes ut.
– Det har skjedd mye på veldig mange områder i Røros i løpet av de 30 årene som har gått, sier Odd Sletten.
Han synes man har fått veldig mye bedre grep på å løfte verdiene og ikke minst få tak på verdensarv. Odd Sletten jobber i dag som verdensarvkoordinator for Røros bergstad og Cirkumferensen, og følger ekstra mye med på verdensarven.
– Men jeg tror nok man har sett liksom hvor tette koblinger det er mellom verdensarvverdiene og utviklingen av reiselivet. Og også forsåvidt opp mot martnan, som da jobber med den immaterielle delen av kulturarven, sier Odd Sletten.
Martnasgeneralen
Lillian Sandnes startet hos Destinasjon Røros 17. januar i 2000. Da var hun yngst. I dag er hun eldst på huset. Hun minnes at det var rått og brutalt å starte i jobben. Hun ble hivd inn i martnasarbeidet med martnan 2000. Hennes første oppgave var å starte med martnasprogrammet. En måned før martnan skulle arrangeres.
– Det var mye kontinuitet allerede da, men det har skjedd veldig mye. Jeg har vært med på opp- og nedturer i løpet av de 26 årene. Hiver meg på det Odd sa at det har skjedd mye og vi har løftet oss sammen. Det er vel det som jeg synes er artig, at du klarer å koordinere og så at vi løfter og jobber sammen. Samhandling er et stikkord for meg, sier Lillian Sandnes.
Samarbeid
Både Rørosmuseet og verdensarvkoordinatoren er gode samarbeidspartnere med Visit Røros og Østerdalen. May Lisbeth Hamland er avdelingsleder og planleggingskoordinator hos Rørosmuseet. Gardinene som de fikk laget mens hun jobbet på Turistkontoret henger fortsatt oppe i huset. Hun jobbet der fra 1991 – 2000.
– Jeg jobber mye med det samme som jeg gjorde på Turistkontoret. Turistkontoret hadde en litt annen rolle da enn det har nå. Det var før man kunne søke opp alt på sosiale medier. Da var det ordentlig informasjonsoppgaver vi gjorde. Og vi hadde ansvar for turistkontor på stasjonen på Tolga, togstasjonen på Os og om sommeren var det åpent turistkontor på Eafossen. Her var det åpent hele året. Vi hadde ansvaret for alle omvisninger og guider. Den jobben har vi nå på Rørosmuseet. Så ja, litt av det samme. Som Lillian sier; vi er jo en samarbeidspartner med alle egentlig i forhold til reiselivet, sier May Lisbeth Hamland.
Det er tydelig at det henger sammen på Røros. Odd Sletten har vært direktør for Rørosmuseet i ca ni år før han ble verdensarvkoordinator.
100 år
– Det er overraskende at de startet et reiselivslag allerede for 100 år siden. Det sier noe om vyene de hadde for denne karrige plassen. Dem var fremoverlent den gangen også som vi håper vi fortsatt er. I hvertfall så er det det vi jobber for. Se fremover og legge til rette. For reiselivsnæringen på Røros er egentlig ei stor næring, sier Lillian Sandnes.
I sin jubileumstale refererte Odd Sletten til Fjell-Ljom fra 1957 som skrev at reiselivsselskapet allerede da hadde 115 medlemmer. Avisa siterer fra stiftelsen i 1926 og da snakker man om at Røros ikke har noe reiseliv, men kan få.
– Jeg tror det med vyer og ambisjoner er helt sikkert det man har mest av i 26. Og så har det jo vist seg at de ambisjonene de slo til etter hvert. Det skjedde mye både utover på 1900-tallet og nå i de senere årene, sier Sletten.
Odd Sletten forteller at det var ikke mange turister på Røros i starten til Turistforeningen. Ut ifra avisene kan man lese at det ikke var stor turisttrafikk på Røros på 1920-tallet. Det er dårlige tider og man leter veldig etter nye næringer. Det er nødsarbeid og det er virkelig en vanskelig periode på Røros. Det er nok mer en ståpåvilje til å få til noe nytt og prøve å finne nye veier å gå, enn at det er et stort behov for en organisasjon for å ivareta den eksisterende turismen, for den er nok ikke her på det tidspunktet.
Det sies at Henrik Grønn som var redaktør i Dovre var initiativtaker til Røros Turistforening. Det hadde også vært en turistforening på slutten av 1800-tallet som hadde blitt nedlagt. Det som skjedde i 1926 omtales som en restart.
Ambisjoner
Odd Sletten kan ikke tenke seg at de så for seg hva dette skulle bli på sikt.
– Man hadde ambisjoner og det hadde faktisk også Riksantikvaren. Vi ser at når Riksantikvaren jobber videre på Røros så snakker de også om turismen og reiselivet som noe av det Røros bør kunne satse på, sier Odd Sletten.
Marnasgeneral Lillian Sandnes er glad for reiselivet.
– Martnan er også en stor del av reiselivet på Røros, og den samhandlingen vi har ellers i året den er gull verdt. Så at vi løfter martnan sammen og. Der også satser vi på kulturarven som verdi, det er jo det vi har vært tydelig på hele veien. At vi kom oss på statsbudsjettet for to år siden er aldeles utrolig og et resultat av det tenker jeg er i samhandling med Røros kommune. Så her er det bare å brette opp ermene og se fremover for vi må følge med i tiden, både Røros som reiselivsdestinasjon og martnan spesielt å. Vi er en del av verdensbilde. Stolt historie, spennende fremtid, sier Sandnes.
Ragnar Kokkvoll har nettopp gitt ut boka «Spanskesyken i Røros og Ålen». Kokkvoll har gjenfunnet og fortalt hvordan spanskesyken var i vårt distrikt. Boka er tenkt som en lærdom fra to dødelige pandemier.
Spanskesyken
Spanskesyken som herjet fra 1918 til 1920 var den dødeligste pandemien siden svartedauden på 1300-tallet. 50 millioner mennesker mistet livet på grunn av det som da var et ukjent virus. Spanskesyken krevde nærmere 15.000 norske liv, og i Røros og Ålen døde rundt 40 innbyggere. De fleste var unge kvinner og menn, ofte med ektefeller og barn. Boka forteller hvem de var, og om familiene som måtte finne veien videre.
Pandemien ble møtt med svært få tiltak, ingen vaksiner, ingen antibiotika mot lungebetennelse som var den viktigste dødsårsaken. Sykdommen måtte brenne ut av seg selv.
Mange trodde fortsatt på den eldgamle teorien om at vær og vind brakte smittsomme «dunster» rundt i verden og skapte pandemier.
Driften ved gruvene gikk som normalt, og på brakkene ble mange syke. 11 bergverksarbeidere døde. Gravide kvinner løp en ekstra risiko. Fire gravide eller fødende kvinner døde. Tre av ofrene var av sørsamisk eller kvensk opphav.
I Røros legedistrikt var spanskesyken spesielt dødelig i oktober og november 1918. I oktober døde 18 personer og i november døde 8 personer.
Covid-19
13. januar 2020 hold Ragnar Kokkvoll foredrag på Rørosmuseet om spanskesyken. Lite viste han da om at Norge skulle bli nedstengt på grunn av en ny pandemi om et par måneder.
Covid 19-pandemien fra 2020 til 2022 førte til nedstengning og omfattende vaksinering. Dermed unngikk vi den katastrofen som våre forfedre opplevde. Kommuneoverlege Marius Kaaland har skrevet et kapittel om dette i boka til Kokkvoll.
– Jeg har fått stor hjelp av mange som har bidratt med fortellinger og fotografier fra sine familier. Jeg har funnet 37 ofre i vårt distrikt som alle er nevnt. Boka inneholder ni fortellinger om de som gikk bort, og om hvordan de etterlatte fant veien videre i et samfunn uten annet sikkerhetsnett enn familie og naboer, sier Ragnar Kokkvoll. Han legger til at boka er ment både som en dokumentasjon av spanskesyken og som en lærdom fra to dødelige pandemier.
Første boka
Professor Svenn-Erik Mamelund har lest og korrigert manuskriptet, Han nevner i forordet at dette er den første boken som er skrevet på norsk om spanskesyken i et lokalsamfunn. Han skriver også at boken fortjener særlig honnør for rike beskrivelser av enkeltskjebner og familiehistorier som også settes i sammenheng med den siste forskningen på feltet om viruset, om risikofaktorer for alvorlig sykdom og sosiale og økonomiske konsekvenser. Manelund er professor i pandemiforskning på Oslo Met.
– Nils Kåre Nesvold har vært til uvurderlig hjelp som redaktør av boka, sier Ragnar Kokkvoll.
Omslaget til boken er utformet over et grafisk trykk av Chrix Dahl fra 1942. I boka kan man også lese om Den rørosiske Svartedauden i 1839, om russersyken i årene 1889 – 1892 og om tuberkulosen.
