Historie

Rørosutstilling åpnet

av

 «Vår verdensarv» åpnet på Maihaugen på Lillehammer i dag (29. august). Utstillingen skal styrke formidlingen og forståelsen av verdensarven.

– Verdensarv er steder og områder som er helt umistelige, og noe av det viktigste vi gjør er å spre kunnskap om disse enestående stedene, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

Målet er at utstillingen «Vår verdensarv» skal stå på alle norske verdensarvsteder, og det er utstillingen som tilhører Røros bergstad og Circumferensen som nå åpner på Maihaugen.

Innlandet og Trøndelag deler verdensarv 

Utstillingen «Vår verdensarv» formidler de åtte norske verdensarvområdene, og besøkende får bli med ut på en storslått reise til verdens viktigste natur- og kulturområder. Verdensarvområdet Røros bergstad og Circumferensen ligger både i Innlandet og Trøndelag fylke:  

– 333 års bergverksdrift på Rørosvidda skapte rikdom for eiere og staten, et levebrød for arbeidere og verdensarv for ettertiden, sier assisterende riksantikvar Audun Skeidsvoll. 

– Med utstillingen håper vi at enda flere blir oppmerksom på de unike verdiene som Norges verdensarvsteder kan by på. 

Utstillingen på Maihaugen er et samarbeid mellom Riksantikvaren, Stiftelsen Lillehammer museum og MiST Rørosmuseet.  På Røros kan man besøke utstillingen utendørs.

– Utstillingen «Vår verdensarv» vil bli presentert ved avslutningen av vår norgeshistoriske utstilling «Langsomt ble landet vårt eget». Verdensarv-utstillingen vil da gi et svært verdifullt supplement til denne viktige utstillingen midt i hovedbygningen på Maihaugen, sier direktør for Stiftelsen Lillehammer museum, Audun Eckhoff.  

I 1980 ble bergstaden Røros skrevet inn på verdensarvlisten, og i 2010 ble verdensarvområdet utvidet til også å omfatte deler av området rundt, den såkalte Circumferensen.

– Jeg er glad for at det gode samarbeidet med Riksantikvaren og Maihaugen har gjort det mulig å realisere denne utstillingen, sier museumsdirektør Runa Finborud. 

I Norge er den Riksantikvaren og Miljødirektoratet som har ansvaret for oppfølgingen av konvensjonen. Stiftelsen Norges Verdensarv har bidratt i arbeidet med konsept for utstillingen. 

Fakta om verdensarven i Norge

Norge har åtte verdensarvområder på Unescos prestisjetunge liste: 

Bergkunsten i Alta, Bryggen i Bergen, Rjukan-Notodden industriarv, Røros bergstad og Circumferensen, fire punkt på Struves meridianbue, Urnes stavkirke, Vestnorsk fjordlandskap (Geirangerfjorden og Nærøyfjorden) og Vegaøyan.

Peder Hiorts andre begravelse

av

21. august har i 236 år vært datoen for Peder Hiorts begravelse. Nå er dagens dato også datoen for Peder Hiorts andre begravelse. Da Hiort døde lørdag 1. august i 1789 la det seg en dyp sorg over bergstaden, står det i historiebøkene. Noen skal ha sagt at «Hiort var «en av oss arbeiderne».

Peder Hiort var en godt likt mann blant direksjonen, «finfolket» og «vanlig folk». I dag var det tydelig å se at han også er godt likt blant etterkommerne. Det var veldig mange som fulgt Peder Hiorts siste reise II.

Peder Hiort sørget for at det ble satt opp et gravkapell til seg selv og slekten. Nå er gravkapeller pusset opp, og Peder Hiort har fått en ny sarkofag. I dag ble han igjen stedt til hvile i sitt eget gravkapell.

En «en gang i livet-opplevelse»

av

Riksantikvar Hanna Geiran er klar for en helt spesiell hendelse på Røros i ettermiddag. Den legendariske kobberverksdirektøren Peder Hiort skal rebegraves i sitt eget nyoppussede gravkapell 236 år etter at han døde.

Det er varslet en seremoni verksdirektørs verdig, med prosesjonen gjennom gatene i den gamle gravferdsvogna til Røros kobberverk trukket av hest. Så blir det en seremoni i Røros kirke med åpningstale ved Riksantikvar Hanna Geiran. Hun ser fram til et verdig og rørende arrangement.

Hanna Geiran intervjuet av Tore Østby

Etter seremonien i Røros kirke blir Peder Hiorts gravkapell åpent for omvisning. Kvelden avsluttes med foredragserie på Rørosmuseet: Hiorts Stiftelse – Opprettelse og virke 1788 – 2025 ved forstander Faste Strømmevold. Peder Hiorts gravkapell – istandsettingsarbeid og utgravinger ved byantikvar i Røros Magnus Borgos. Arkeologenes funn i krypten ved arkeologene Chris McLees og Julian Cadamarteri, NIKU, og ny sarkofag – studier og utførelse ved bygningsantikvar Kolbjørn Vegar Os på Rørosmuseet. 

Rørosmuseet stiller ut tekstiler funnet i krypten. Arrangementet er gratis og åpent for alle og det er servering. Arrangør er Rørosmuseet, Røros kommune og Peder Hiorts Stiftelse.

Riksantikvaren er direktoratet for kulturmiljøforvaltningen og Klima- og miljødepartementets rådgivende og utøvende faginstans for forvaltning av kulturmiljø.

1200 deltakere gjennom 25 år

av

Handverksdagene er godt i gang i Kurantgården. Årets arrangement er det 25. i rekken. Det startet opp i 2000 og blitt arrangert hvert år utenom i 2020 da måtte portene til Kurantgården være stengt.

På et vis var de første Handverksdagene like slik Handverksdagene er i dag. Den gangen var det tre kurs. Det ene gikk på mur, det andre på overflatebehandling og det tredje på tømmering. Hovedtemaene har vært det samme i alle årene. Man har sett for seg de ulike materialene. Det første året var det et seminar som var litt mer kulturminnefaglig.

Fra 2011 er det også et smikurs som har gått alle årene. I år er det 14. gangen Mattias Helje, smed fra Lima i Sverige, kommer til Røros for å holde smikurs på Handverksdagene.

1200 deltakere

1200 mennesker har deltatt på Handverksdagene når årets kurs er ferdig. Årets kurs har 66 deltakere og ni instruktører. På jubileumskurset med Jon Bojer Godal var det stor pågang. Det var 24 plasser som var fylt opp før det var gått 24 timer. For at de kunne ta med så mange på kurset, var det behov for gruppeledere. Det er lokale håndverkere som er med og underviser sammen med Jon Bojer Godal.

Interessen for faget har endret seg siden 2000.

– Vi er mye mindre rar og sær enn vi var i 2000. Nå med Riksantikvarens håndverksstrategi og kirkebevaringssatsingen som er i Norge så er det et kjempe behov for håndverkere med denne spisskompetansen. Så i oppbyggingen av håndverkerstanden i Norge så er dette et bidrag i den store nasjonale satsingen som har kommet opp de par siste årene, sier avdelingsleder for Bygningsvernsenteret, Berit Bakosgjelten.

Fire kurs

Årets kursdeltakere er fordelt på fire kurs. Til kurset «Fra stein til mørtel – brenning og bruk av lokalbrent kalkstein til istandsetting av murverk» ble det på mandag fyret opp i kalkovnen på Kølplanken. Det ble brent kalkstein fra Tolga akkurat slik som de gjorde da Røros kirke ble bygd i 1780.

På kurset med overflatebehandling er det linoljemaling for eksteriør, der man skal prøve ut ulike linoljemalinger som finnes i handelen. Det skal påføres på vegger inne i Kurantgården slik at det kan følges med fremover. Den lysegrønne døren på Løssiusstuggu.i Sleggveien skal måles opp igjen.

Det tredje kurset er jubileumskurset med Jon Bojer Godal. De skal ut på befaring å se på låvekonstruksjoner. De skal også ha skogdag. Og de skal jobbe med forskjellig bruk av treet. Det skal lages stikker, spon og tak. Det skal blant annet lage panel som skal plugges fast.

Årets smikurs har fått navnet «Brasing i smia». Der skal det lages bjeller og kanskje nøkkel og boltlås. Det skal pakkes inn i leire, hestmøkk og sand og komme ut igjen som messingblank. Smed Mattias Helje skal også vise senkesmiing som han har brukt nå til å lage kopier av håndtakene til Peder Hiorts sarkofag.

Kursdeltakerne på årets arrangement kommer fra Tromsø i nord til Ryfylket i sør. Det er en stor kontingent i fra Buskerud, men det er også mange trøndere både fra Stiklestad kultursenter, Stjørdal Museum og Sverresborg i Trondheim.

I starten var det litt ulik interesse for Handverksdagene, men etter hvert har arrangementet etablert seg som et sted folk må reise til .

– Det er en fryd å arrangere kurs for håndverkere og tradisjonelt håndverk på et sted som Røros. Med årene så har interessen bare økt og økt, så jeg tror ikke at vi har vært så mange på de fire ordinere kursene som det er i år. Noe av grunnen tror jeg handler om at vi har valgt å bruke instruktører som er nestorer for sine fag på nasjonalt nivå. Og også en dyktig svensk smed. Det er 10. gangen Jon Bojer Godal holder kurs her. Jon Brenne som mange kjenner som en ekspert på malings siden har holdt 17 kurs. Han var med på det første kurset i 2000 og helt frem til og med 2018, sier Berit Bakosgjelten.

Gjenbegravelse av Peder Hiort

av

Torsdag 21. august blir det gjenbegravelse av Peder Hiort. Bergverksdirektør Peder Hiorts levninger skal føres tilbake til gravkapellet på nedre kirkegård. Sarkofagen kjøres med hest og vogn fra Bergskrivergården.

Etter prosesjonen blir det en seremoni i Røros kirke med åpningstale ved Riksantikvar Hanna Geiran. Minneord om Peder Hiort (1716-1789) ved Randi Borgos, og organist Alf Hulbækmo skal spille på barokkorgelet.

Etter seremonien i Røros kirke blir Peder Hiorts gravkapell åpent for omvisning. Kvelden avsluttes med foredragserie på Rørosmuseet: Hiorts Stiftelse – Opprettelse og virke 1788 – 2025 ved forstander Faste Strømmevold. Peder Hiorts gravkapell – istandsettingsarbeid og utgravinger ved byantikvar i Røros Magnus Borgos. Arkeologenes funn i krypten ved arkeologene Chris McLees og Julian Cadamarteri, NIKU, og ny sarkofag – studier og utførelse ved bygningsantikvar Kolbjørn Vegar Os på Rørosmuseet.

Rørosmuseet stiller ut tekstiler funnet i krypten. Arrangementet er gratis og åpent for alle og det er servering. Arrangør er Rørosmuseet, Røros kommune og Peder Hiorts Stiftelse.

Fremkommelighet

Det blir begrensa framkommelighet i Bergmannsgata, Mørkstugata og øvre del av Kjerkgata mellom kl. 16.00 og 16.30 på torsdag grunnet arrangementet med gjenbegraving av Peder Hiort. Sarkofagen til Hiort skal kjøres med hest og vogn fra Bergskrivergården opp Bergmannsgata, Mørkstugata, Spell-Olaveien og ned Kjerkgata til Hiort-kapellet.

Her er radiointervju med bygningsantikvar hos Rørosmuseet, Kolbjørn Vegar Os som har jobbet med ny sarkofag. Dette er ikke en jobb han gjør hver dag.

Peder Hiort ble født i 1715 i Røros. Han døde 1. august i 1789 i Røros. Peder Hiort var direktør for Røros Kobberverk fra 1772 til 1789.

Utgraving

Røros kommune i samarbeid med Hiorts stiftelse, satte i 2024 i gang en utgraving av krypten under Hiort-kapellet. Kapellet ble oppført i 1782 av Peder Hiort, som da var direktør ved Røros kobberverk.

Ifølge historiske kilder fikk Peder Hiort flyttet levningene av sine avdøde familiemedlemmer fra gammelkirka, til krypten i gravkapellet. Da Hiort døde i august 1789 ble han selv gravlagt i krypten. Omkring århundreskifte 1900 ble krypten fylt med sand, muligens fordi det kom inn vann i krypten, som gjorde at kistene fløt opp. Dette er det imidlertid en del usikkerhet knyttet til, står det på Røros kommune sine hjemmesider.

I 2009 ble det utarbeidet en tilstandsrapport over gravkapellet av Jon Brænne ved NIKU, Norsk institutt for kulturminneforskning. Rapporten pekte blant annet på at det tidvis renner inn vann i krypten, som gjør sanden svært fuktig. Dette vil over tid tilføre fuktighet til bygningen og kunne medføre skader på konstruksjonen. Rapporten anbefalte derfor at sanden ble fjernet for å redusere fuktpåvirkningen på bygningen. Samtidig ble det påpekt at gravearbeidet måtte overvåkes av arkeolog og osteolog (osteologi – læren om skjelettet) for å sikre eventuelle funn av menneskelige levninger.

I overflaten av sanden i krypten var det konstatert flere rektangulære sammensynkinger som ble tolket som kollaps av kister. I 2022 ble det gjennomført undersøkelse av krypten med georader. Undersøkelsen påviste en rektangulær struktur nede i krypten og noen andre usikre strukturer ved to av ytterveggene.

Høsten 2023 ble det utarbeidet en søknad om tilskudd fra verdensarvmidlene til Riksantikvaren, for å kunne grave ut krypten og ivareta eventuelle levninger som ble avdekket. Røros kommune mottok tilskudd til dette prosjektet vinteren 2024. I juni 2024 startet første del av arbeidet med å fjerne sanden fra krypten. Sanden ble fjernet ved hjelp av spade, bøtte og transportband. 

Kalkbrenning på Kølplanken

av

I går ble kalkovnen tent opp på Kølplanken bak Rørosmuseet. I morgen starter årets Handverksdager og kalken som brennes er den del av kurset «Fra stein til mørtel – brenning og bruk av lokalbrent kalkstein til istandsetting av murverk». Instruktør på kurset er murer Tore Granmo som har bygget flere kalkovner og brent kalk til flere prosjekter.

Brenning og bruk av kalkstein til muring, pussing og hvitting har lange tradisjoner. For 14000 år siden begynt mann og brenne kalkstein for å lage mørtler til bygging.

Bruken av kalk til bygging får et oppsving under romertiden, men kommer først til Norge sammen med kristendommen. Fra da har det vært et dominerende byggemateriale for bygg i stein. Mye av den kunnskapen vi har om kalk og kalkmuring gikk tapt sammen med sementen sitt inntog i byggebransjen. Nå jobber Bygningsvernsenteret for å gjenoppdage noe av denne kunnskapen for å ta vare på de historiske byggene på Røros i kalk og stein. 

Kurset omhandler kunnskap om å lage mørtler ut av kalkstein. Man skal følge prosessen med brenning, tilvirking og bruk, og belyse kalkens egnethet som byggemateriale.

Kalkovnen på Kølplanken ble tent opp klokken 12 i går og skal brenne i 48 timer. Tore Granmo forteller at de skal brenne kalk og fremstille kalkmørtler slik de gjorde det i gamle dager. Ovnen ble fylt med kalkstein og så ble det fyrt opp under. Det skal bli så varmt at det passerer 850 grader for da brennes karbondioksiden ut av steinen. Når man har på vann vil den leske og man får kalkmørtler, slik de gjorde på Røros da Røros kirke ble bygd på 1780-tallet. I løpet av de siste 24 timene av brenningen vil temperaturen komme opp i 1000 grader. Det er fyringsvakter ved ovnen hele døgnet som kaster på ved hvert 10 minutt.

Kalksteinen som brennes er hentet fra et gammelt steinbrudd på Tolga. Det er historiske kilder på at det ble hentet stein fra der til bygging av Røros kirke.

Nedenfor kan du høre radiointervju med murer Tore Granmo om kalkbrenningen på Kølplanken.

Fyringsvaktene har laget seg mulighet til å slappe av mellom at veden skal kastes inn i ovnen hvert 10 minutt hele døgnet. Foto: Tove Østby

Bygningsvern gjennom 25 år – fra redningsaksjoner til eierstolthet

av

20. – 24. august 2025 arrangeres Handverksdagene på Rørosmuseet for tjuefemte gang – et samlingspunkt for alle med interesse for antikvarisk handverk. Tilbakeblikk på disse tjuefem årene gir også et bilde på utviklingen i norsk bygningsvern: Fra en tid hvor bygningsvern handlet om kampen mot modernisering, der bevaringsverdige enkeltbygg ble reddet gjennom fredningsvedtak eller ved å flytte dem til friluftsmuseene, til i dag hvor det svært mye av bygningsvernet skjer gjennom at huseierne selv ønsker å ivareta sine hus etter antikvariske prinsipper.

Bygningsvernsenteret på Rørosmuseet har fulgt denne utviklingen på tett hold. Stadig mer av virksomheten handler om å bygge kompetanse hos huseiere om hvordan deres verneverdige bygninger kan ivaretas, og å øke både kapasiteten og kompetansen hos handverkerne gjennom kurs og videreutdanning. I samme periode har også det vært en aktiv oppbygging av ulike offentlig tilskuddsordninger og velvillige fond for å sette private huseiere i stand til å ta vare på kulturarven vår.

I Rørosregionen har Uthusprosjektet muliggjort en lang rekke istandsettingstiltak siden 1996, og siden etableringen av Kulturminnefondet på Røros i 2003 har mange millioner kroner blitt fordelt nasjonalt.

De siste to årene har Riksantikvaren arbeidet med å få på plass en nasjonal Håndverksstrategi, der et sentralt mål er å øke tilgangen på handverkere med bygningsvernfaglig kompetanse. I likhet med mange fagmiljøer rundt om i landet har Bygningsvernsenteret fått delta i prosessen med strategien. skal bidra til økt kompetanse og kapasitet innenfor håndverk nødvendig for å ivareta kulturmiljø, gi håndverkere med relevant kompetanse bedre tilgang til oppdrag i kulturmiljøfeltet, og bidra til nødvending kunnskapsutvikling.«Godt håndverk er grunnlaget for godt kulturminnevern.

Uten dyktige håndverkere klarer vi ikke å sikre kulturminnene våre for fremtiden, og en god håndverker har både spikerpistol og lafteøks i verktøykassa.

Det er viktig for Riksantikvaren at flere får kompetanse på tradisjonshåndverk gjennom utdanning og opplæring. På den måten sikrer vi at fremtidens håndverkere kan ta vare på kulturminnene våre. Dette krever et godt samarbeid mellom bransjen, utdanning, forvaltning og frivillige.

– Håndverksdagene på Røros er derfor et viktig treffpunkt for oss alle, og jeg vil gratulere med et fantastisk arrangement! Det er alltid stas å gå innom Kurantgården og hilse på dyktige kollegaer når jeg besøker Røros,» sier riksantikvar Hanna Geiran.

Direktør i Kulturminnefondet, Simen Bjørgen, uttaler videre:

«Frå Kulturminnefondets perspektiv er Handverksdagane på Røros ein av dei viktigaste møteplassane for tradisjonshandverk i Noreg. I 25 år har arrangementet bidrege til å ta vare på og føre vidare kunnskap som er heilt avgjerande for å sikra kulturarven vår. Dette jubileet er ikkje berre ei feiring av handverket, men òg av menneska, miljøet og historia – og det fortener stor anerkjenning.»

I tiden da bygningsvern var noe man møtte på friluftsmuseer som Norsk Folkemuseum eller Maihaugen, var det i hovedsak ved museene man fant kompetanse om antikvarisk handverk. I dag må denne kompetansen finnes hos alle de handverksbedriftene som utfører oppdrag for private huseiere – ofte med offentlig støtte.

I denne utviklingen har Handverksdagene ved Rørosmuseets bygningsvernsenter vært en viktig bidragsyter. Her har handverkere innen ulike bygningsfag vært samlet årlig for å utveksle erfaringer, lære av de gamle mestre, og et fellesskap for mange små handverksbedrifter, forvaltere og eiere av verneverdige kulturminner. Kompetente handverkere betyr ikke bare godt istandsettingsarbeid, men er helt vesentlig for å øke kunnskapen om bygningshistorien vår. Gjennom arrangement som dette samles, diskuteres og spres kunnskapen, og Rørosmuseet forvalter denne kunnskapen for økt innsikt i vår egen

historie.

25-årsjubileumsutgaven av Handverksdagene inneholder praktiske kurs i brenning og bruk av lokalkalk, linoljemaling eksteriør, taktekking med naturens materialer og brasing i smia. Med instruktører som alle er nestorer innen sine handverksdisipliner, er det ikke overraskende at det er overveldende deltakelse. Alle som er interessert i antikvarisk handverk oppfordres til å ta turen innom Bygningsvernsenteret for å få en opplevelse av det beste fra tradisjonshandverkene i lukten av tre, linolje og trekull i smia!

Det er åpen dag med visning av tradisjonelt handverk for publikum på lørdagen.

Sikring av dagraset på Øvre Storwartz

av

Nå skal dagraset på øvre Storwartz sikres. Klima- og miljødepartementet har gitt Statsbygg i oppdrag å være byggherre for rassikringen av dagraset. 

Rasområdet på Øvre Storwartz ligger innenfor statens fredede eiendommer på Røros. Området er fredet etter kulturminneloven og har verdensarvstatus. Sikringstiltaket er avgjørende for å redusere risikoen for skade på mennesker og dyr, og for å ivareta viktige fredete kulturmiljøer, verdensarven og friluftsverdier. 

Prosjektet skal sikre de øvre og svært grunne gruvegangene under og rundt den fredete bygningen Stigerstuggu. Dette innebærer en permanent sikring av dagraset som gikk ved Stigerstuggu i 2018, som var en videreutvikling av et dagras fra 1950-tallet.

Prosjektet skal sørge for at dagraset med nærliggende gruveganger, åpninger og rasgroper blir permanent sikret. Samtidig skal Stigerstuggu være sikret mot videre utglidning. Det skal også etableres en tilkomstvei og en avlås adgang inn i dagraset, som kan brukes til overvåking og inspeksjon av gruven.

Statsbygg har hatt god nytte av samarbeidet Rørosmuseet i dette prosjektet, forteller informasjonsdirektør Hege Njaa Aschim i Statsbygg:

– Ansatte på museet har fungert som vår «lokale kjentmenn» og bistått oss med lokalkunnskap og historikk rundt prosjektet. De har gitt oss informasjon om hvordan de ulike områdene har utviklet seg de siste årene, og har gitt nyttige innspill til riggområder, lokale masseuttak med mer. Det er vi takknemlig for.

Statsbygg overtok forvaltningsansvaret for kobberverkseiendommen på Røros fra Klima- og miljødepartementet i 2018. Museene i Sør-Trøndelag, Rørosmuseet, har siden 2018 hatt i oppdrag fra Statsbygg å utføre tilsyn, istandsetting og vedlikehold på eiendommen etter Røros Kobberverk. Eiendommen består av 49 bygninger, gruver og 53 installasjoner tilknyttet gruvedriften. Tomtearealet er på 5500 mål, og bygningsmassen på 7700 brutto kvadratmeter. Disse er Statsbyggs første eiendom på UNESCOS verdensarvliste.

Fakta:

Oppdragsgiver: Klima- og miljødepartementet

Byggherre: Statsbygg 

Utførende: Kraft Anlegg AS

Kostnadsramme: Rundt 20 millioner kroner. 

Ferdigstillelse: Oktober 2025.

En gylden time

av

Forestillingene i ruinene etter gruveanlegget Christianus Sextus er et kinderegg av opplevelser. Fotturen opp til spillplassen er en naturopplevelse. Gruveruinene byr på et innblikk i historien, og teateropplevelsen kommer på toppen. Omgivelsene gir en gyllen ramme skapt av forfall og forurensning. Sevrillen ble vist første gang i går, og det er forestilling i dag også.

Jon Lockert Rohde har regien for årets utgave, som har tittelen Sevrillen. Årets forestilling byr på utdrag fra flere av Falkbergets mest kjente romaner. Felles for utdragene er at de alle har handling fra området rundt Christianus Sextus.

Jon Lockert Rohde står for manus og regi, i tillegg til selv å stå på scenen. Han har med seg med skuespillerne Lasse Kolsrud og Madalena Soussa Helly-Hansen.

Jon Lockert Rohde intervjuet av Tore Østby

Sevrillen er satt sammen av opplesning og teater på en scene forfatteren selv vanket i, og musikk ved Magnus Børmark, kjent fra blant annet Gåte.

Magnus Børmark intervjuet av Tore Østby

Lasse Kolsrud var med å starte forestillingene basert på Falkbergets litteratur på Christianus Sextus. Han hadde regien de første årene. I år er han tilbake på scenen, regissert av Jon Lockert Rohde.

Lasse Kolsrud intervjuet av Tore Østby

Hun åpner Elden

av

Elden har nypremiære onsdag 23 juli. Nå er det klart at at årets åpner av Elden blir Marianne Eidem. Eidem er ny som sjef for Trøndelag Heimevernsdistrikt HV-12. Ho har 24 års erfaring frå Forsvaret, både Luftforsvaret og Baseforsvar.

– Vi i Elden forvaltar eit spel som handlar om krigshistorie, men som i våre auge også handlar om fred. Så kven er da betre enn HV-sjefen til å åpne årets Elden, sier daglig leder i Elden Jo Inge Nes.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.