Historie

Feirer 40 år som fritidsklubb

av

Lørdag 25. januar feirer Ungdommens Hus Røros 40 år som fritidsklubb. Det blir taler/prat på scenen, mange videoinnslag og livemusikk på klubbscenen. Ordfører i Røros kommune, Isak Veierud Busch, åpner jubileumsfeiringen. Isak er en «gammelklubber» selv.

Røros Fritidsklubb ble offisielt startet i januar 1984. 40-årsjubileet skulle vært feiret i fjor, men på grunn av sykdom ble feiringen utsatt til 41 årsdagen. På tidlig 1980-tallet ble det jobbet med å få i gang ungdomsklubben. En som jobbet for å få i gang klubben var blant annet lege Artur Hertzberg. Han jobbet blant annet for å få til bygget som klubben fortsatt er i.

Prøveprosjekt

I 1983 ble det satt i gang et prøveprosjekt i et års tid. Stein Ødegård var første leder på Ungdommens Hus, som het Røros Fritidsklubb frem til 1999. Da ville ungdommene ha et annet navn, og det ble Ungdommens Hus.

Avdelingsleder for Ungdommens Hus Røros, Ove Testad er den første lederen i historien som har 100 % stilling. Han er glad for forståelsen av at det er viktig med en adminjobb i tillegg til at det er åpent. For at man kan få til ting sammen og jobbe mye for å få til ting.

Ved åpningen for snart 41 års siden overrakte ordfører Døhl en vinylplate som en symbolsk gratulerer med dagen og nå er det kommunal fritidsklubb. Domus sponset et stereoanlegg som ungdommene ble veldig glade for. Det var rundt 150 medlemmer dengang, det var flere enn det er nå.

Møteplass

Klubben ble startet fordi ungdommene trengte et hus slik at de slapp å gå gatelangs. Direkte forebyggende mot alkohol og rus generelt. Ove er glad for at han er med som en del av reisen til Ungdommens Hus frem til 2025. Det er en viktig plass nå også selv om de har litt mindre medlemmer. Det er en del ungdommer på klubben fra ungdomsskoletrinnet. Utfordringen er å få de som går på videregående til å komme til klubben. Ungdomsrådet jobber med å få flere videregående elever til å komme. Det skal være en åpen lørdag for de som går 1.klasse videregående og oppover. De kan for eksempel se fotball, spille FIFA eller lage mat. Dersom det blir positivt og Ove ser at det er viktig blir det lagt frem til kommune og politikere i løpet av året.

Plakater

Det er laget egne plakater til 40-årsmarkeringen. Nederst på plakaten er det bilde av muren ved inngangen til Ungdommens Hus der det står skrevet barnemakt.

– Barnemakt er et fint uttrykk for at ungdommene bør ha litt mer å si og litt mer frem i lyset. Hva de sier er viktig å få fram. Og hva de har lyst til å finne på og så videre, sier Ove.

Barnemakt er nok skrevet av en ungdom i sin tid. Ove forteller at det er et mysterium hvem som har gjort det. Dersom det er noen som vet det, kan de gjerne si ifra. Ove synest det er kult skrevet, at det er tagget barnemakt og ikke noe stygt. Det viser at huset var viktig allerede da. Han synes det er artig å ha det frem. Det har stått siden 1980-tallet. Det kommer ekstra godt frem når det har regnet litt.

Klubber

Ove Testad har vært klubber selv. Han kom dit på slutten av 1980-tallet som en nysgjerrig gutt på hva dette var for en plass. Det var kompis Lars Arne Dahl som fikk med seg Ove dit for første gang. Ove synest det var kult å se hvor fritt det var, man kunne gjøre hva man ville. Om man ville spille biljard, høre musikk eller snakke med andre ungdommer og skape relasjoner. Ove har fått noen av sine beste venner via klubben som står sterkt den dag i dag.

– Vi ble sett og hørt av Eva Ødegård og Helge Sten. Rett og slett. Vi fikk være i fred, det var ikke noe problem det, men dersom det var noe så kunne vi snakke med dem. Vi ville jo gjerne prate med kule voksne også sånn sett. Men jeg kom mest for å egentlig finne noen å spille musikk sammen med og øve med. Det er jo mange band-konstellasjoner her som var kult. Og Helge Sten i spissen med lyd. Han er jo blitt en kjent musiker i Norge nå. Han hadde vel siviltjeneste. Den tiden føltes kanskje lenger enn den var. Det er fantastisk gode minner, så jeg var heldig da jeg ved en tilfeldighet fikk en forespørsel av Lars Arne Dahl igjen, som jobbet på Ungdommens Hus et års tid, om jeg kunne bli med hit, for da jobbet jeg i Røros lydstudio. Om de kunne få en oversikt over hva for teknisk utstyr de hadde her, hva som manglet og hva som burde kjøpes inn og slikt. Så jeg kom egentlig inn i en liten stilling som den stillingen da, men ble egentlig assistent og ungdomsarbeider til slutt. Overraskende nok sluttet Lars Arne, han skulle satse på teater og karriere. Så da lyste kommunen ut stillingen, og da var jeg eneste søkeren så da tok jeg jo den, og da formet vi huset. Startet helt på nytt egentlig om hvordan vi skulle gjøre det. Det var ikke så mye ting her da. Vi hadde et viktig allmøte i 2000 da jeg begynte, hva skulle vi gjøre med huset, hva manglet vi, hva trenger vi og hva vil vi gjøre ? Det kom masse forslag, så vi kjøpte inn nytt anlegg. Vi fikk høyttalerne fra den gamle kinoen oppi Rørosheimen. Vanskelig å henge dem opp, men det var flinke ungdommer som gjorde mye selv. Masse ungdommer som var her. Den reisen der er ganske artig å tenke på nå. Tiden har forandret seg selvsagt fra 80-tallet og til nå, men fritidsklubben og innholdet er ungdomsstyrt, egne ønsker og ideer, deres interesse og at det er et demokratisk styre på hva som skal gjøres, at de har noe de skal ha sagt. Vi hjelper til og hjelper dem med det de vil gjøre. Det er det viktigste uansett om det er 1984 eller 2025, sier Ove.

Jubileum

Førstkommende lørdag skal 40-årsjubileet til Ungdommens Hus markeres. Ove forteller at de har fått tak i mange som har lyst til å snakke om klubben, det blir mange videohilsner på storskjerm, politi, venner, gamle musikere som har spilt på klubben, og hele showet starter med ordfører Isak V. Busch. Han er gammel-klubber og var der masse og var med i blant annet klubbstyre.

– Vi får si at vi tar mye av æren for at han ble interessert i politikk og demokratiske prosesser. Det er artig at han dukker opp. Han er vår forsvarer han. Han vet hva vi står for og hvor viktig det er med et kommunalt ungdomshus som er attraktivt for barn og unge. Og at det er viktig at alle kommuner, samfunn og foreldre vet hvor god plass det kan være for ungdommene våre. At det er trygt og godt og at det er noe å finne på dersom man vil. Det viktigste er bare å ha et sted å være , skape relasjoner, skape god stemning og være med venner, det er det viktigste med huset. Man er ikke nødt til å mase på dem noe de ikke har lyst til å gjøre, sier Ove.

Ove håper at klubben kan få litt mer midler etterhvert slik at det kan gjøres noe med bygningsmassen. Men innholdet på klubben er ifølge Ove bra. Det koster litt på sikt å få det slik de ønsker seg. Ungdommens Hus ser ganske likt ut som det gjorde på slutten av 1980-tallet.

– Vi er veldig glade over at Røros kommune og politikerne synes dette er en viktig plass. Og det står det respekt av. Det er ikke slik at det er snakk om nedleggelse, det tror jeg ikke. Det er lenge siden vi har hatt den kampen. Så vi skal gjøre alt vi kan for at alle ser hvor viktig et slik hus er da, sier Ove.

Førstkommende lørdag får Ove, de andre ansatte og ungdommene mulighet til å vise frem huset sitt. De håper at alle aldre kommer innom klubben. Det blir også kiosksalg. Ove håper også at de som kanskje ikke har opplevd klubben før kommer innom for å se på huset og få inspirasjon til å ta med barna sine dit eller ungdommen kommer dit senere. Folk som har vært der tidligere kan mimre og ta en prat underveis.

– Vi gleder oss skikkelig så vi håper at det blir stinn brakke, sier Ove.

Konsert

Denne uken er det 40-årsjubileums uke, så i morgen, torsdag, skal det være konsert for alle aldre med bandet Sløtface. Det er et indie pop-rockband som har fått Spellemannprisen i rock.

-Det er et fantastisk liveband som jeg håper folk kommer på. Støtte opp om huset og konsertscenen vår, sier Ove.

Sløtface har et oppvarmingsband som heter Vrengt.

Konserter er blitt en del av konseptet til Ungdommens Hus. De prøver å ikke ha for mange konserter, for det er ikke alle som er interessert i det, men Ungdommens Hus Røros har et veldig godt rykte fra Trondheim til Oslo og folk har lyst til å spille der. Opp i gjennom årene er det mange flotte band som har spilt der, der ser man på plakatene på veggene.

Det var ikke så mange konserter fra 2000 og utover, men fra 2007/2008 har det vært konserter jevnlig. Ove husker at fra slutten av 1980-tallet var det kule ting som skjedde som gjorde at man ønsket å lage band og musikk selv også. Før Motorpsycho ble kjent hadde de en av sine konserter på klubben. Ove lover at de kommer til å fortsette med konserter.

Musikkbrakka

Det er muligheter for lokale band å øve i musikkbrakka til Ungdommens Hus. Band i alle aldre kan ta kontakt for å øve i brakka. Der er det alt av forsterkere, trommer og keyboards.

I slutten av februar er det UKM på huset. Ove håper mange melder seg på årets UKM.

På de vanlige klubbkveldene er det blant annet ping-pong, biljard, playstation, man kan se kino og fotball på TV. Det viktigste er å treffes og ha det moro sammen, selvsagt innenfor visse regler. Men ungdommen får det så fritt de ønsker så lenge de oppfører seg så får de gjøre hva de har lyst til, så kan de som jobber ved Ungdommens Hus hjelpe til. De er tilgjengelige for en prat. De voksne er oppmuntrere, veiledere og rådgivere, det er deres jobb at ungdommen skal ha det bra der.

Siden slutten av 1980-tallet har klubben hatt åpent tre kvelder i uken mandag, onsdag og torsdager. Ove håper på mer utvidet åpningstid slik at de kan dele opp alder litt mer. Gjerne mer på helg for det er et ønske fra ungdommen.

– Vi som er her nå har ikke jobbet her uten alle de fantastiske ungdommene som har vært innom titt og ofte i den tiden jeg har jobbet her. All ære til flotte ungdommer som tar vare på huset sitt og vil vise at huset er en fin plass å være, sier Ove Testad.

Avdelingsleder for Ungdommens Hus Røros, Ove Testad har blitt intervjuet i TrønderRush på Radio Trøndelag:

Til markeringen er det laget en egen plakat der det blant annet er et bilde av teksten barnemakt, som ble skrevet på muren til ungdomsklubben for mange år siden.

På lørdag skal Ungdommens Hus Røros feire sitt 40-årsjubileum. Ungdomsklubben har holdt til i de samme lokalene i alle år.

Redd et kulturminne i 2025

av

Av Simen Bjørgen, direktør i Kulturminnefondet

Nyttårsforsettene kommer ofte og går uten at de får den effekten vi ønsker oss. Men hva om du i 2025 bestemmer deg for å gjøre noe som gir varig verdi – både for deg selv og for samfunnet? Hva om du redder et kulturminne? Ved å bevare et kulturminne er du med på å styrke vår felles historie, kulturarv og bærekraft. 

Her er hvordan du kan gå frem.

Hvorfor redde et kulturminne?

Kulturminner forteller oss hvem vi er og hvor vi kommer fra. De representerer minner fra tidligere generasjoner, kunnskap om byggeskikk, tradisjoner og samfunnsutvikling. Dessverre er mange kulturminner truet av forfall, mangel på kunnskap og ressursmangel. Når du tar ansvar for et kulturminne, bidrar du ikke bare til å bevare en del av historien, men også til å styrke lokal identitet og bærekraftige samfunn.

Å redde et kulturminne kan være alt fra å sette i stand et gammelt naust ved kysten, restaurere en stølsbu i fjellet eller ta vare på en steingard. Uansett hvilket kulturminne du ønsker å redde, er prosessen givende og lærerik.

Hvordan gå fram

  1. Identifiser kulturminnet

Start med å finne et kulturminne du ønsker å ta vare på. Det kan være noe du eier selv, eller noe som finnes i ditt nærområde. Kulturminnet må være i dårlig stand, men fortsatt ha potensial for bevaring.

  1. Kartlegg behovet

Hva må gjøres for å redde kulturminnet? Dette kan kreve hjelp fra fagfolk, som bygningsvernere eller arkitekter. Sørg for å vurdere hva som er realistisk å gjennomføre innenfor din kapasitet.

  1. Søk kunnskap

Mange opplever at det er vanskelig å vite hvor de skal starte. Heldigvis finnes det rikelig med ressurser: Kulturminnefondet, lokale historielag, museer og fagmiljøer kan gi veiledning og råd.

  1. Søk støtte

Restaurering av kulturminner kan koste både tid og penger, men du trenger ikke å gjøre det alene. I Kulturminnefondet ønsker vi å hjelpe folk med å ta vare på kulturminner. Du kan søke økonomisk støtte til tiltakene dine gjennom våre søknadsordninger. Søknadene behandles fortløpende, og vi støtter alt fra mindre prosjekter til omfattende restaureringsarbeid.

  1. Engasjer lokalsamfunnet

Mange kulturminneprosjekter lykkes fordi de involverer flere. Spør naboer, venner eller frivillige organisasjoner om de vil bidra. Sammen kan dere dele på arbeidsoppgaver, kostnader og kunnskap.

Hvor kan du søke støtte?

Foruten Kulturminnefondet finnes det flere muligheter:

Sparebanker, stiftelser og fond: Mange banker har gavefond som støtter lokale tiltak.

Frivillige organisasjoner: Noen tilbyr økonomisk eller praktisk hjelp.

Kommunen og fylkeskommunen: Lokale kulturminneplaner kan også inkludere støtteordninger.

Sørg for å ha en tydelig prosjektbeskrivelse, inkludert hva du skal gjøre, hvorfor det er viktig, og hvordan du skal gjennomføre det.

Tips for å lykkes

  • Vær tålmodig: Kulturminner er gamle og trenger tid for å bli bevart riktig. Ikke fall for fristelsen til å gjøre raske løsninger.
  • Bruk lokale ressurser: Håndverkere og materialer fra nærområdet bidrar til autentisitet og reduserer transportkostnader.
  • Lær av andre: Se på vellykkede prosjekter som inspirasjon. Mange deler erfaringer gjennom lokale historielag eller Kulturminnefondets nettsider.
  • Dokumenter arbeidet: Ta bilder underveis, og del prosessen. Slik kan andre lære av det du gjør, og kulturminnet får ekstra oppmerksomhet.

En innsats som gir mening

Å redde et kulturminne handler ikke bare om å bevare gamle bygninger eller objekter – det handler om å ta vare på noe som er større enn oss selv. Det handler om å gi noe tilbake til kommende generasjoner, å styrke vår identitet og skape tilhørighet.

Så hvorfor ikke gjøre 2025 til året du går inn i historien – ved å bevare den? Vi i Kulturminnefondet står klare til å hjelpe deg på veien. Sammen kan vi sørge for at kulturminner ikke bare blir stående som minner fra fortiden, men som levende deler av vår fremtid.

Godt nytt år – og lykke til !

240 år siden Røros kirke ble innviet

av

I dag, 15. august 2024 er det 240 år siden Røros kirke ble innviet.

Rørosboka skriver blant annet dette om Bergtadens Ziir:

Byggherre for kirken var direktør ved Røros Kobberverk, Peder Hiort. Peder som var utdannet teolog hadde sterk interesse i bygge- og hagekunst.

Overoppsynet med byggearbeidet hadde Henning Floer, og bergskriver Bernt Hartz sørget for innkjøp av materialer og utbetalinger av lønninger. Det var kobberverkets byggmestere Peder Ellingsen og Sven Aspaas som ledet byggingen. Peder sto for takkonstruksjonen og innredningen, mens Aspaas sto for tårnet og murarbeidet. Sven hadde studert bygningskunst i Falun. Byggmestrene var dyktige håndverkere, tegnere og teknikere, og de reiste en monumental og stilsikker kirke på Røros. Bygget var kostbart. Kirken kostet 23000 riksdaler.

Murmester Peter Leonhard Neumann i Trondheim utarbiedet et grunnriss og foretok de beregningene som førte til at Røros kirke ble murt i naturstein. Han var sønn av mur- og gipsmester Johan Christian Neumann som ledet byggingen av Thomas Angelss Hus og Katedralskolen i Trondheim i årene 1772 og 1782- 1787.

Tomteområdet ble ryddet og planert i 1779. Neumann stakk ut tomten nord for den gamle kirken. Våren 1780 la direktør Peder Hiort og sogneprest Jens Abildgaard ned grunnsteien, en stor kobberplate.

Byggingen av Røros kirke tok fire år. Skifersteinen ble brutt i Sundlia eller Gammelvoll-lia, der hyttemester Peder Skancke ledet steinbruddet, og kalksteinen kom fra Tolga. Kalken ble brent på byggeplassen. Det ble lagt bru fra terrassene bak kirken og inn på muren da kirkemuren vokste i høyden,, så en kunne kjøre steinlassene direkte ut på kirkemuren. Byggearbeidet var preget av de tekniske kunnskaper og den praktiske innsikt som bergmennene hadde, og den øverste leder direktør Hiort kunne stole på verkets folk. Kirkebygget var en utfordrende oppgave for gode håndverkere, og de fikk kirken ferdig til innvielse sommeren 1784. De hadde da reist en fjellkatedral med 1540 sitteplasser, til Guds ære og «Bergstadens Ziir».

Røros kirke er en sen barokk-kirke, og ute og inne gir barokk-formene inntrykk av kraft og styrke. Nytt i romvirkningen var alter og prekestoloppbygging på samme vegg. Denne kombinasjonen skulle skape enhet og samling om de liturgiske spørsmål, prestens forkynnelse ble løftet opp mot alteret. Der skapte man arkitektonisk det samlede midtpunkt som klassisk romfølelse krevde.

Røros kirke har lengdevirning, og den oversiktlige enkelthet gir interiøret en mektig romvirkning. Den åttekantede kirke som i sin monumentale form fikk sitt særpreg på Røros, ble reist i mange bygder. Rørosarkitekturen ble mønstret for andre kirkebyggere.

Maleriet av Johannes Irgens og kona Elisabeth Arnisæus henger bak alteret i Røros kirka. Johannes var dårlig likt av almuen på Røros. Da han døde og maleriet skulle henges opp i gammelkjerka, forlangte folk at maleriet skulle henges opp bak alteret. Maleriet ble med over fra gammelkjerka til ny kirka. Foto: Tove Østby

Den gamle kirken på Røros ble revet da den nye var ferdig. Av inventaret ble tre klokker, orgelet, kirkesølvet, maleriene av Hans Aasen, Lorentz Lossius, dr. Johannes Irgens og frue og tre bibelske bilder flyttet over til den nye kirken.

Den store kirkeklokken er støpt i Amsterdam i 1730 og veier 900 kilo. Den mellomste er støpt i 1782, og den minste er fra 1727 og var en gave fra bergskriver Jens Finne.

Det var Peder Ellingsen som sto for det fine innredningsarbeideti kirken, uthoggingen av prekestol, alter, knefall og ny front til det gamle orgelet. To dyktige snekkere som arbeidet i Røros kirke, var Iver Sagmester og Anders Rådlaus. Mester Castru var maler, og Jens Stensen utførste glassmakerarbeidet. Bergsamfunnet på Røros var preget av barokktiden, og Kobberverkets ledelse rådet som et opplyst enevelde innenfor Cirkumferensen.

Interiøret i kirken avspeiler 1700-årenes relgiøse, og sosiale idealer. På den ene siden Gud, alteret, prekestlen og orgelet, bygd opp over hverandre. Prekestolalteret er skapt av rasjonalismen, den satte ordet over sakramentene. Midt imot har man Staten, Kongelosjen over hovedinngangen. På sidene, oppe på galleriene, og nede på gulvet satt så bergallmuen på lange trebenker. Stolradene langs skipets vegger var lukkede gallerier med kirkestoler som ble bortfestet ved auksjon til inntekt for kirken. Selve kirkerommet fastslo at i samfunnet har hver sin faste plass.

Kirken skulle også kaste glans over partisipantskapet, den skulle innprente respekt for Gud. og øvrigheten. Korpartiets utsmykking blir toppet av Christian VIIs og kronsprins Frederiks initaler i gull. Altertavlen med nattverdmotiv er fra 1792 laget av tegnemester Johan Jørgen Lyng i Trondheim.

Den 10. søndag etter Trinitatis i 1784 ble den nye kirken innviet av biskop Marcus Frederik Bang. I visitasboka skriver biskopen blant annet: 1784, den 15de August ble Røraas af Grund-Muur opbyggede meget smukke og rummelige Kirke solenniter indviet med al mulig Ceremonie.

Røros kirke ar ikke gjennomgått store forandringer. Dette er i fullt samsvar med byggherren Peder Hiorts testamente. Kirken skulle bære sitt opprinnelige preg. I 1883 fikk den innsatt fire store ovner, og i 1890 kom et nytt orgel, plassert på venstre sidegalleri. I årene 1908 – 1917 ble det foretatt større restureringsarbeider med blant annet innlegg av sentraloppvarmning og elektrisk lys. Til 175-årsjubileet i 1959 fikk både interiør og ekteriør en nødvendig oppussing og restaurering. De orginale utefargene, hvite kalkvegger og svartblå hjørnekvadrer og vindusramninger, ga kirken igjen dens karakteristiske plass i bybildet. Siste oppussing var fra 2008 til 2010. Da ble kirken pusset opp for 70 millioner.

Kilde: Rørosboka bind 5 side 12 – 17.

Inne i Bergstadens Ziir henger det et bilde av gammelkjerka. Foto: Tove Østby

Stor interesse for historien om Kongens

av

Interessen er stor for Oddvar Siksjøs historiske hefte «Kongens – Gruvebyen nord i fjellene. Førsteopplaget er for lengst utsolgt, og nå er også mer enn halvparten av det andre opplaget revet bort. Gruvesamfunnet, som på 70-tallet ble sett på som så lite verdifull at det ble brent ned, fascinerer mange i dag. 

Forfatteren og kunstneren fra Orvos er godt kjent i Nordgruvefeltet. Han var i området som barn og husker hvordan det så ut på Kongens mens husa sto, før nedbrenningen på 1970-tallet. Mens gruvanleggene i gruveområdene har forfalt, har han lagt ned utallige kilometer i området for å bygge seg opp som maratonløper. Minnene har han malt i malerier, og nå har han også gjort et dypdykk i arkivene og skrevet historien.

Oddvar Siksjø intervjuet av Tore Østby.
Marathonløperens historiske treningsfelt

Rekordsøknad til Kulturminnefondet

av

Hittil i år har det kommet 1145 søknader til Kulturminnefondet. Over hele landet søker privatpersoner om tilskudd til utbedring av kulturminner. Søknadene gjelder både bygninger og bevegelige kulturminner. Siden fondet ble etablert i 2002 er det gitt tilskudd til nesten 9000 prosjekter.

Det er ikke bare blant søkerne interessen for kulturminner er stor. Jevnt og trutt er Simen Bjørgen vert for fremstående politikere som kommer til Røros. I dag var klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen og politisk rådgiver Kristoffer Hansen på besøk.

Simen Bjørgen intervjuet av Tore Østby

Ministerbesøk på Kulturminnefondet

av

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen og politisk rådgiver Kristoffer Hansen besøker i dag Røros- Øverst på agendaen sto et møte med kulturminnefondet. I løpet av dagen blir det også møte mellom Klima- og miljøministeren og kommuneledelsen. Der er det ventet at økonomi blir et tema, fem dager etter at Røros kom på ROBEK-listen for andre gang.

Hos Kulturminnefondet var kulturminner og det statlige engasjementet i å ta vare på kulturminner tema. Dette er nedfestet i regjeringserklæringen til den sittende regjeringen. Som klima- og miljøminister er det Andreas Bjelland Eriksen som har det øverste ansvaret for virksomheten med kulturminnefondet. Ministeren fant det derfor naturlig å legge inn et besøk på Røros midt i en hektisk periode internasjonalt.

Andreas Bjelland Eriksen intervjuet av Tore Østby

Sølendet naturreservat 50 år

av

Sølendet er ett av de største sammenhengende rikmyrsområdene i Norge. I overkant av de svakt sør- og sørøsthellende myrene fins det mer enn 50 kilder med kalkrikt grunnvann. Det er disse kildene som har skapt rikmyrene, hvor det vokser 13 ulike orkidèartet. Myr- og engskogene ble helt frem til 1950-tallet brukt til utmarksslått, og da oppdyrking av areal ble aktuelt på starten av 1970-tallet ble området verna. I dag er 1.6 km2 slåttemark/slåttemyr restaurert og inngår i en aktiv skjøtselsplan der 200 daa slås årlig. Sammen med tre høyløer og to slåttebuer, fremstå området som et levende kulturlandskap. NTNU har siden 1974 drevet aktive forskningsprosjekter i området. Metoder, forskningsresultat og erfaringer fra arbeid på Sølendet blir brukt i mange sammenhenger og området framstår som et referanseområde for studier av utmarkas kulturlandskap, både nasjonalt og internasjonalt.

Mandag 1. juli: «Botanisk vandring i orkideenes rike» ved NTNU Vitenskapsmuseet, Røros kommune og Statens Naturoppsyn. Oppmøte ved Nerlaua, der vi går puljevis med guider fra NTNU Vitenskapsmuseet. Det blir bålkaffe og biteti på slutten av turen.

Fredag 23. august: foredrag «Sølendet -50 år med forskning og formidling» ved Asbjørn Moen og Dag- Inge Øien m fl.  fra NTNU Vitenskapsmuseet. Oppmøte er steinhuset på Doktotjønna. Det blir kaffe og biteti.

Lørdag 24. august: “Slåttedag i Sølendet naturreservat”. Langs natur- og kulturstien kan man smake på tradisjonsmat med skjørost og rømme, skuffkake fra Brekken kvinne- og familielag. Det blir demonstrasjon av dagens skjøtselsredskap og du kan være med å sette høy i stakkstang. Det blir også fortellinger om slåttefolkets liv og hverdag, insekter og fugler i slåttelandskapet, dagens forskningsprosjekt i felt, et innblikk i botanikkens verden og de studiene som er gjennomført. Det blir eventyrfortelling og rebusløype med premier for barna. Guider står langs poster på natur-og kulturstien, og vil fortelle om sine ulike tema på bestemte tidspunkter. Oppmøte er ved Nerlaua. Følg merket sti fra parkeringsplassen ved Torsvollveien.

Sølendet ligger nord for Aursunden, ca 3 km nordvest for Brekken. Skiltet avkjørsel ved brua over Glomma. Det blir gratis parkering denne dagen.

For aktivitetene i Sølendet oppfordrer vi til samkjøring pga begrenset parkeringsareal. Fra parkeringsplassen følger man merket sti til Nerlaua, der både den botaniske vandringen og slåttedagen har oppmøte.

Arrangementet er et samarbeid mellom Røros kommune, Rørosmuseet og NTNU Vitenskapsmuseet.

Opplevelser i Circumferensen

av

Hele sommeren strømmer det besøkende fra hele verden til Rørosmuseets hovedkvarter. Rørosmuseet har også mange aktiviteter på andre steder rundt Røros i sommerprogrammet “Opplev Circumferensen”. 

Gruveeventyret på Røros startet i 1644. Innenfor en sirkel med sentrum i Gamle Storwartz, med en radius på 4 gamle norske mil, fikk kobberverket rettighetene til alle mineraler, skoger og vassdrag. 

Dette var circumferensen – Røros Kobberverkets opprinnelige konsesjonsområde. Avdelingsleder for verdensarvsenteret og formidling hos Rørosmuseet, Kirsti Sæter, varsler mange og varierte aktiviteter.

Feiret 90-årsjubileum med bunadstog

av

I dag feiret Husfliden Røros sitt 90-årsjubileum. Dagen ble feiret med et flott bunadstog som gikk fra Husfliden, opp Bergmannsgata og ned Kjerkgata til Plattingen. I bunadstoget kunne man bruke bunad/festdrakt. Rolf Feragen var blant de som gikk i bunadstoglet, og hans 1800-tallsfrakk og festdrakt fikk mye oppmerksomhet. (Reportasjen fortsetter under TV-vinduet).

Rolf Feragen intervjuet av Tore Østby.

Husfliden har vært i det samme huset i 90 år. Husfliden ble startet av Iver Tønseth til påsken i 1934. Bedriften forble i familien helt fram til 2003, da Rørosdraktstuggu kjøpte bedriften og etablerte seg i de samme lokalene.

– I og med at Handelsstanden nå var 70 år så hivet vi oss på og tok samme helga. Vi skulle jo ha bunadsopptog, og for å få til et opptog så må vi være mye folk. Vi har snakket med mye folk, og været var med oss også. Det er helt fantastisk, det kom så mye folk. Jeg er så fornøyd med dagen. Og alle som gikk i toget med bunad de fikk tilbud på Husfliden etterpå, så nå har det kokt en times tid. Men bare artig, sa dalig leder ved Husfliden Brit Elin Svenning når Rørosnytt var innom etter bunadstoget.

Husfliden i dag er en gave og interiørbutikk. I tillegg har de masse garn. En typisk turistbutikk. De har også Draktstuggu så de syr Rørosdrakten, Haltdalsdrakten og Trønder`n herre.

– Jeg vil takke alle sammen som har deltatt i dag og vært med oss. Det har vært helt fantastisk, sier Brit Elin.

Daglig leder hos Husfliden i jubileumsåret, Brit Elin Svenning. Foto: Tove Østby
Bunadstog. Foto: Tove Østby

Protesterer mot salg av Bergskrivergården

av

Politiet har for lengst flyttet til nye moderne lokaler i samboerskap med Røros brannvesen. Statsbygg, som eier Bergskrivergården der lensmannskontoret hadde tilhold tidligere, har lagt ut gården for salg. Det bil ikke Reidun Roland (Røroslista) godta.

– Vi kan ikke tillate at Statsbygg selger en del av verdensarven. Bergskrivergården var Røros Kobberverks administrasjonsbygg i gjennom ca 300 år. Gården er en del  av grunnfjellet  etter Kobberverket. Uten Bergskrivergården som huset Kobberverkes administrasjon, så hadde Røros Bergstad trolig ikke vært noe verdensarvsted på UNESCOs liste, sier Reidun Roland til Rørosnytt.

Allerede 17. juli i fjor bekreftet eiendomssjef i Avdeling for eiendomsutvikling og forvaltning hos Statsbygg, Anne Marie Rabe Galtung, i intervju med Rørosnytt at Bergskrivergården skulle selges.

– Vi planlegger nå salg av eiendommen etter at Politiet flytter ut, skrev Galtung i en epost til Rørosnytt da.

Bergskrivergården. Foto: Eirik Dalseg.

Rørosnytt AS kontaktet Statsbygg for å undersøke om det hadde vært interesse for Bergskrivergården fra departementet eller andre potensielle leietakere. Anne Marie Rabe Galtung svarte at det ikke har vært noen registrert interesse fra noe departement vedrørende eiendommen. Politiet, som for tiden er lokalisert i Bergskrivergården, vil flytte ut i sommer, og leieforholdet opphører ved utgangen av september. Roland mener det må være muligheter for å legge offentlig aktivitet til den historiske gården.

– Bygningsmassen må beholdes i fellesskapets eie som administrasjonsbygg for den offentlige forvaltning.  Jeg er informert om at RørosMuseet er forespurt om de kunne tenke seg å flytte inn, men  men de trenger trolig mer plass og takket derfor nei. Men hva med om staten nå iverksetter noe det har vært pratet om i flere år, nemlig å desentralisere statlige enheter ut i kommune -Norge. Det vil gi en ny giv til mange kommuner og innbyggerne vil få tilbake noe av tilliten til Staten som en aktør som fortsatt spiller på lag med lokalsamfunnet i hele landet, også etter all den sentraliseringa som har foregått.

Reidun Rolands første ønske i Bergskrivergården er Kulturminnefondet.

– Hva med for eksempel Kulturminnefondet, som flyttet hit til Røros, men som nå leier av en privat huseier i stedet? Hvis de kan flytte inn i Bergskrivergården, så blir utgiften Klima- og miljødepartementet har i sitt budsjett som utgift. bli overført fra en statlig konto, til en annen.  På denne måten forblir kronene  innenfor offentlige forvaltning og kan «gjenbrukes « til fellesskapets beste i stedet for å gå til kommersielle aktører. De å forvalte en offentlig organisasjon og offentlig eiendom, altså fellesskapet som vi alle er med på å finansiere, er ikke det samme som å produsere og selge biler, båter møbler eller andre gjenstander som kan kjøpslås.  Konseptene kulturarv og verdensarv er skapt nettopp fordi de har en verdi som ikke kan måles i kommersielle kroner. De har langt større verdi. En historisk verdi, en menneskelig verdi og en kulturell verdi som ikke kan erstattes av en pengesum. Ved å Selge Bergskrivergården, velger Statsbygg å sette en kommersiell prislapp på et uvurderlig stykke verdensarv – et essensielt hus i historien om Røros kobberverk og gruvedrifta som  formet et lokalsamfunn og en region i flere hundre år. Dette kan ikke aksepteres. Denne unike kulturarven må forbli innenfor offentlig forvaltning.

Roland mener Bergskrivergården er et av det viktigste byggene når det gjelder å ta vare på gruvehistorien.

– Bergskrivergården, en historisk bygning på Røros, har en sentral beliggenhet og er en viktig del av byens rike kulturarv. Bygningen ble vedtaksfredet i 1940, og Kobberverket hadde sin administrasjon i bygningen helt til verket gikk konkurs i 1977, etter den tid har bygningen huset Røros lensmannskontor. Derfor må ikke denne viktige delen av verdensarvens historie selges på det private marked, hvor det for eksempel kan bli omgjort til et slags « intimhotell». Slik noen allerede har antydet. Staten fikk overta forvaltninga av  alle Kobberverkets eiendommen for å i vareta dem, fordi det er i fellesskapets interesse ikke å selge dem, sier Roland. Bergskrivergården er en bygning med mening og viktig historie om Rørossamfunnet og den gamle gruveindustrien. Den har betydd alt for at vi i dag har en Røros Bergstad som vi er meget stolt av og glad i. 

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.