Ragnar Kokkvoll har nettopp gitt ut boka «Spanskesyken i Røros og Ålen». Kokkvoll har gjenfunnet og fortalt hvordan spanskesyken var i vårt distrikt. Boka er tenkt som en lærdom fra to dødelige pandemier.
Spanskesyken
Spanskesyken som herjet fra 1918 til 1920 var den dødeligste pandemien siden svartedauden på 1300-tallet. 50 millioner mennesker mistet livet på grunn av det som da var et ukjent virus. Spanskesyken krevde nærmere 15.000 norske liv, og i Røros og Ålen døde rundt 40 innbyggere. De fleste var unge kvinner og menn, ofte med ektefeller og barn. Boka forteller hvem de var, og om familiene som måtte finne veien videre.
Pandemien ble møtt med svært få tiltak, ingen vaksiner, ingen antibiotika mot lungebetennelse som var den viktigste dødsårsaken. Sykdommen måtte brenne ut av seg selv.
Mange trodde fortsatt på den eldgamle teorien om at vær og vind brakte smittsomme «dunster» rundt i verden og skapte pandemier.
Driften ved gruvene gikk som normalt, og på brakkene ble mange syke. 11 bergverksarbeidere døde. Gravide kvinner løp en ekstra risiko. Fire gravide eller fødende kvinner døde. Tre av ofrene var av sørsamisk eller kvensk opphav.
I Røros legedistrikt var spanskesyken spesielt dødelig i oktober og november 1918. I oktober døde 18 personer og i november døde 8 personer.
Covid-19
13. januar 2020 hold Ragnar Kokkvoll foredrag på Rørosmuseet om spanskesyken. Lite viste han da om at Norge skulle bli nedstengt på grunn av en ny pandemi om et par måneder.
Covid 19-pandemien fra 2020 til 2022 førte til nedstengning og omfattende vaksinering. Dermed unngikk vi den katastrofen som våre forfedre opplevde. Kommuneoverlege Marius Kaaland har skrevet et kapittel om dette i boka til Kokkvoll.
– Jeg har fått stor hjelp av mange som har bidratt med fortellinger og fotografier fra sine familier. Jeg har funnet 37 ofre i vårt distrikt som alle er nevnt. Boka inneholder ni fortellinger om de som gikk bort, og om hvordan de etterlatte fant veien videre i et samfunn uten annet sikkerhetsnett enn familie og naboer, sier Ragnar Kokkvoll. Han legger til at boka er ment både som en dokumentasjon av spanskesyken og som en lærdom fra to dødelige pandemier.
Første boka
Professor Svenn-Erik Mamelund har lest og korrigert manuskriptet, Han nevner i forordet at dette er den første boken som er skrevet på norsk om spanskesyken i et lokalsamfunn. Han skriver også at boken fortjener særlig honnør for rike beskrivelser av enkeltskjebner og familiehistorier som også settes i sammenheng med den siste forskningen på feltet om viruset, om risikofaktorer for alvorlig sykdom og sosiale og økonomiske konsekvenser. Manelund er professor i pandemiforskning på Oslo Met.
– Nils Kåre Nesvold har vært til uvurderlig hjelp som redaktør av boka, sier Ragnar Kokkvoll.
Omslaget til boken er utformet over et grafisk trykk av Chrix Dahl fra 1942. I boka kan man også lese om Den rørosiske Svartedauden i 1839, om russersyken i årene 1889 – 1892 og om tuberkulosen.
