I dag, 13. juni er det 40 år siden Kong Olav V åpnet gruvemuseet i Olavgruva. Allerede i mai 1979 ble Olavsgruva åpnet som besøksgruve. Det er Rørosmuseet som er ansvarlig for vedlikehold av gruva og står for formidlingen av gruvehistorien.
Olavsgruva ligger i Storwartz-området der Røros Kobberverk drev mange gruver. I perioden 1937 – 1972, var Olavsgruva Røros Kobberverk sin hovedgruve, og var den siste gruva som var i drift i dette området. Det ble tatt ut 1,131 millioner tonn rågods med et gjennomsnittlig kobberinnhold på 1,39 %, som ga 15720 tonn kobber. Taubanen transporterte malmen til flotasjonsverket på Nedre Storwartz. Der ble den bearbeidet til konsentrat og deretter sendt videre til Smelthytta på Røros.
Da driften ved Olavsgruva stanset gikk gruva rundt 90 meter ned under bakken, og hadde et areal på 150 dekar. For å komme ned i Olavsgruva må man passere Nyberget gruve som var Røros Kobberverk en av eldste gruve. Den ble drevet fra 1650.
Olavsgruva er sammendrevet med Nyberget gruve og med Nye Solskinnet gruve. De tre gruvene hadde store berghaller og tilsaman mange kilometer med gruveganger. Flere av gangene viser spor etter både gamle og nye bergbrytingsmetoder.
Flere av de største husene i gatene på Røros er i ferd med å få en etterlengtet oppussing av fasadene. Arbeidet er i gang på Kommunehuset, Sangerhuset og Vertshuset. De vakre gatene på Røros blir enda vakrere.
Arbeidet som gjøres er samkjørt med vernemyndighetene, og utføres av dyktige håndverkere. Mens arbeidet pågår, er husene bekledd med stilaser dekt med presenning. Det er mange som er opptatt av at det skal se bra ut i gatene, og nå legges presset trolig på Lensmannsgården, der malingen flasser av veggene, blant annet på grunn av vann fra taket, som renner innenfor panelet.
Vertshuset får tilbake fargen sin
Håndverkerne liker å stelle med det gamle husene. Malerne har en relativt kort, og meget hektisk høysesong på sommeren.
Om ikke lang tid kan presenningene fjernes, og Vertshuset vil åpenbare seg i sin originale farge. Foto: Tore Østby
— Det er stas å stå her å male det som er det eldste panelet i byen. Det er fra tidlig på 1800-tallet, og er i god stand, sier maler Sven Tore Tørres til Rørosnytt.
På grunn av pandemien, og oppussingen har Vertshuset vært stengt en periode. 21. juni nyåpnet restauranten og fra 1. juli åpner Vertshuset for overnatting. Vertshuset Røros er med i samarbeidskjeden «De Historiske Hotel og Spisesteder»
Bygningen som ble oppført i 1854 har fortsatt det originale panelet, vindusomramminger og dørportal. Dette er en av få bygninger i Røros sentrum med utvendig panel av så høy alder. I fjor ble bygningen fargeundersøkt av malerikonservator Jon Brænne fra Vel Bevart.
Nå skal fasaden få tilbake den orginale fargesettingen fra 1854. Veggene skal males i lys sandstein, og vindusrammene i mørk brun. Siden flere av malingslagene på veggen er basert på lateks som bindemiddel må all malingen på veggen fjernes. Byantikvaren i Røros kommune har gitt tilskudd til istandsettingsarbeidet.
Etterlengtet renovering av Rådhuset
På Rådhuset gjøres det et mer omfattende arbeid.
Foto: Tore Østby
På Rådhuset er det et mer omfattende arbeid som er i gang. De siste årene har malingen flasset av på ytterveggene. Ved nærmere undersøkelse viste det seg å ikke være et malingsproblem, men fuktskader på panelet og mellom panel og tømmerkasse. Panelbordene, som er fra 1950-tallet, blir nå skiftet ut.
Fuktskadene under panelbordene gjorde at malingen flakket av huset i store og små flak. Det oppsto et stort engasjement for at noen skulle gjøres med dette. Spørsmål og innspill om dette var flere ganger oppe i kommunestyret.
Skulle egentlig rives
Sangerhuset er også i ferd med å få en skikkelig ansiktsløftning. Ytterdørene i Sangerhuset har blitt restaurert, og fått tilbake den fargen som de hadde da Sangerhuset ble fredet 8. juni i 1983. Restaureringsarbeidet blir utført av Vaabo Vainomaa som driver Vainomaa Restaureringsverksted.
Sangerhuset ble satt opp for Røros Sangforening i 1907. Huset er tegnet av Alfred Gets som da var direktør ved Røros kobberverk, og byggmester Kristen Schwartz. Tomten var stilt til disposisjon av Kobberverket.
I løpet av årene er det blitt gjort bare noen små endringer på Sangerhuset. Bygningen er i Sveitserstil, og i dag er det kun Sangerhuset som er igjen som et eksempel på Sveitserstilen på Røros. På 1960-tallet ble fortauet ved Sangerhuset hellelagt.
«Sangerlokalet», som det også ble kalt, huset kinoen på Røros i 59 år (1920-1979) i regi av Bergstadens Vel. Huset gjord comeback som kinolokaler under Trident Juncture.
Bygningen ble solgt til Røros E-Verk i 1978 med den forutsetning at den skulle rives. Men tiden arbeidet for den og bygningen ble fredet den 8. juni 1983. Bygget består av 2 hoveddeler: Salen og Klubben.
Arbeidet er godt i gang på SAngerhuset. I bakgrunnen skimtes stilase med presenninger ved nabohuset, som også får seg nye malerstrøk nå.
Foto: Tore Østby
Det er to år siden Røros fikk et verdensarvsenter for Røros og Cirkuferensen. Nå må autorisasjonen gjøres på nytt, i tråd med det som er reglene for slike senter. Autorisasjon for alle sentre gjøres hvert femte år, og Røros følger samme syklus som de andre.
For å få fornyet autorisasjon, kreves det et økonomisk bidrag fra kommunene som omfattes av verdensarven. I kommunestyret 17. juni skal politikerne på Røros ta stilling til Samarbeidsavtale mellom Museene i Sør-Trøndelag AS og Verdensarvrådet for verdensarven Røros bergstad og Circumferensen om drift av verdensarvsenteret for Røros bergstad og Circumferensen. Avtalen skal gjelde i neste femårsperiode fram til første desember 2026.
https://vimeo.com/561701920
Verdensarvkoordinator Torfinn Rohde intervjuet av Tore Østby.
Ruinene på Christianus Sextus viser med all tydelighet at tiden har gått siden det var full aktivitet i anlegget. Noe vedlikehold har det ikke vært, og naturen tar sakte stedet tilbake. Hver sommer fremføres det teater i ruinene, og Røros Kobberverks anlegg gir dramatiske kulisser. I år er det klart for trekantdrama i Christianus Sextus – en vandring inn i Johan Falkbergets rike.
Forestillingen i år viser Lisbeth på Jarnfjell, med Ellen Birgitte Winther, Cato Skimten Storengen og Frode Winther i rollene. Regi i år, er ved Charlotte Frogner.
Krigsutbruddet var med å sette punktum for driften ved Christianus Sextus. Anlegget sto urørt fra 1940, til en del av bygningene ble brent ned på 70-tallet.
Ruinene står nå i vann, og bærekonstruksjonene råtner opp nedenfra. Bygningsmasse fortæres av svært forurenset vann, som farger bakken gul der det renner. Her er noen glimt fra Christianus Sextus, slik det ser ut der på forsommeren 2021.
Nesten hele konstruksjonen står nå i vann, og bærekonstruksjonen er i ferd med å råtne nedenfra. Foto: Tore ØstbyTreverket holder fortsatt mye av skinnegangen og drivverket oppe. Foto: Tore ØstbyKonstruksjonen er fortsatt relativt robust. Foto: Tore ØstbyKib-ene som engang fraktet verdiene i taubanen har falt ned, og ruster opp der de ligger. Foto: Tore ØstbyKulturminne under (v)anngrep.
Foto: Tore Østby
I dag, lørdag 5. juni er det sesongstart for Fæmund II. Båten kjører daglig fra og med i dag. I perioden 26. juni til og med 7. august kjøres det forlenget rute på tirsdager, torsdager og lørdager, da kjører Fæmund II ned til Buvika. Høstruta kjøres fra 13. august til og med 5. september, da kjører båten kun fredag, lørdag og søndag. I år har båten ny skipper, Svend Andreas Schie skal styre båten i sommer.
Hver dag i sesongen starter M/S Fæmund II sin rundtur fra Synnervika. På turen er båten innom stoppestedene: Røa, Femundshytten, Haugen, Jonasvollen, Revlingen og Elgå.
For å ivareta passasjerene , og mannskapet sin sikkerhet med hensyn på fare for smitte av Covid-19 er det restriksjoner i sommer. Blant annet bør alle forhånds-kjøpe billetter gjennom båtens nettsider. Max antall passasjerer ombord samtidig er 50 stk. Dette gjelder også når man er på tur fra marka.
Dampskipselskapet Fæmund ble stiftet i 1886, og året etter gikk de til anskaffelse av et treskip. Båten ble døpt “Fæmund». Siden dengang har det vært kontinuerlig rutetrafikk på sjøen.
I 1904 besluttet selskapet å kjøpe ytterligere et skip, et dampdrevet jernskip, 82 fot langt og 6 fot dyptgående. Skipet ble fraktet i deler fra Trondheim med jernbane til Røros. Derfra med hest ut til Synnervika hvor skipet ble klinket sammen. Båten sto ferdig våren 1905, og har siden den gang trafikkert Femunden hver eneste sesong. Båten ble døpt “Fæmund II”.
Når fritidsklubben på Røros gav ut Per Bergersen sin LP “PB” i 1990 kom platecoverne i posten umontert til Røros. Eva Ødegård Haagaas forteller om hektisk liming natta før utgivelsen.
– Den natta husker jeg for det var heavy. Det var jo litt sånn panikkfølelse fordi plata skulle selges dagen etterpå. Coverne kom i posten, men de var ikke limt. Slik at natta ble lang, ler Ødegård Haagaas i samtale med Rørosnytt om utgivelsen av plata “PB” i 1990.
Eva Ødegård var en hjertevarm leder for fritidsklubben den gangen. Hun var reservemamma for en gjeng litt mistilpassede og uglesette unge gutter som drev med musikk og som ikke passet inn i samfunnet på fjellet. Sammen med Helge Sten som var assistenten hennes drev de fritidsklubben som en vennligsinnet havn for de unge rockerne på Røros.
Per Bergersen var en av dem som fikk nyte godt av tilbudet. Etter hans død donerte familien en rekke av Bergersens gjenstander til klubben fordi de var takknemlig for at han hadde fått være der.
– Det var slik at halvsøstra til Per donerte både motorsykkelen hans og hele platesamlingen til fritidsklubben fordi han hadde fått være der i perioder, sier Ødegård Haagaas.
Hun er ikke sikker på hvem som stod bak ideen om å gi ut ei plate med sangene som Bergersen hadde spilt inn, men regner med at det var Helge Sten som stod bak.
Sten ble senere utdannet fra Kunstakademiet i Trondheim og har hatt en musikk-karriere som soloartist innenfor avantgarde samtidsmusikk og har også har spilt sammen med Motorspyscho.
Coveret på LP-plata var designet med kunst av Per Bergersen. Klare trekk fra PUSHWAGNER. Foto: Iver Waldahl Lillegjære
Masse penger
Vanligvis fikk fritidsklubben små pengevesker fra banken som de la billettpenger fra konsertene i. Før plateutgivelsen var imidlertid Ødegård overbevist om at det kom til å bli så mange mennesker som ville kjøpe plata at de trengte mange slike pengevesker. Når hun var i banken og fikk utdelt to slike små pengevesker protesterte hun.
– Det var jo 1000 LP-plater som skulle selges og jeg trodde at det skulle bli masse, masse penger! Slik at når jeg var i banken for å få slike små vesker som man legger pengene i så protesterte jeg når jeg bare fikk to. Jeg måtte ha mange fordi jeg trodde at det skulle blir så mye penger, Ødegård Haagaas ler godt av minnet.
Når dagen kom stormet det inn mye folk. Fra resten av Norge strømmet det inn nye bestillinger. Plata var svært populær.
– Helge og meg brukte de neste ukene på å pakke og sende plater ut til hele landet. Vi brukte ihvertfall et par måneder på det, sier hun.
Kjøpte stort anlegg
Pengene fra platesalget og de andre gjenstandene som familien hadde donert til klubben gikk til et musikkanlegg.
– Alle pengene gikk til et PA-anlegg. Ungdommene ville bruke pengene på det. Da ble det jo veldig bra utstyr på scena her. Det var kjempefint gjort av familien til Per. De donerte jo rubbel og bit til klubben, sier Ødegaard Haagaas.
Ny utgivelse
Hun har ikke orginalplata “PB” fra 1990 med feil limt cover (som hun selv hadde limt natta før utgivelsen), den forsvant på et “utlån”. Men får en ny versjon av Ole Testad på klubben i morgen i forbindelse med nyutgivelsen av plata.
I morgen lørdag 5. juni arrangerer Ungdommens Hus Røros to plateslipp av Per Bergersen på CD. Gjennom prosjektet «Norske Albumklassikere på CD» kommer plata «PB» ut på nytt i remastret utgave.
Plata «PB» ble opprinnelig gitt ut på LP i 1990 og trykket opp i 1000 eksemplarer. Overskuddet gikk til Røros Fritidsklubb (skiftet navn til Ungdommens Hus Røros i 1999). LP-plata er svært ettertraktet og går for store summer på bruktmarkedet.
Røros kommune har pyntet stilaset utenfor Rådhuset med foto av Direktørgården. Bildene er blant de viktigste kildene som brukes når bygningen nå settes i stand. Presenningene med bilder blir hengende en stund for det er mye som skal gjøres.
De siste årene har malingen flasset av på ytterveggene på Rådhuset. Ved nærmere undersøkelse viste det seg å ikke være et malingsproblem, men fuktskader på panelet og mellom panel og tømmerkasse. Panelbordene, som er fra 1950-tallet, blir nå skiftet ut.
Trøndelag Fylkeskommune har gitt Røros kommune dispensasjon fra kulturminneloven for en rekke tiltak ved Rådhuset. Dispensasjonen er gitt med hjemmel i lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kulturminneloven) § 15a første ledd. og det gis dispensasjon til å gjennomføre følgende tiltak på det fredete bygget:
Tiltak 1: Demontering av eksisterende panel og listverk, samt utlekting og vindsperre.
Tiltak 2: Montering av ny vindsperre og utlekting.
Tiltak 3: Montering av ny utvendig kledning.
Tiltak 4: Endring/tilbakeføring av gesims med listverk på langveggen mot Bergmannsgata. Etablere nytt nedløp. Nytt materiale i renna og i nedløp. Se vilkår.
Tiltak 5: Istandsetting av grunnmur mot Bergmannsgata.
Tiltak 6: Istandsetting av vinduer.
Tiltak 7: Tilbakeføring av utvendig fargesetting.
Fylkeskommunen krever at arbeidet gjøres med varsomhet og på en måte der minst mulig eldre bygningsdeler berøres. Det benyttes håndverker med bygningsvernkompetanse på arbeid som berører fredede bygningsdeler.
Formålet med fredningen er å bevare Direktørgården som et arkitektonisk, bygnings-, og kulturhistorisk viktig eksempel på bygårdsanlegg av den virkelig store typen i Bergstaden, med uthusbygninger. I presiseringsdokumentet står blant annet følgende:
De kulturhistoriske verdiene ved anlegget er særlig knyttet til dets sentrale funksjon for Bergverksledelsen, til dets arkitektur, interiører, konstruksjon og planløsning, samt eiendommens sentrale plassering i Bergmannsgata. Anlegget fra siste del av 1700-tallet har en bred bygningshistorie knyttet til viktige funksjoner i Bergstaden gjennom 17- og 1800-tallet, og det er viktig å ta vare på spor etter alle disse funksjonene og periodene. I eksteriøret skal både hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen som fasadeløsning, opprinnelige/eldre vinduer og dører, materialbruk og overflater, opprettholdes. De kulturhistoriske verdiene er blant annet knyttet til bygningenes dimensjoner. Av verdi ellers på den vinkelformede hovedbygningen kan nevnes den symmetrisk oppbygde fasaden mot Bergmannsgata, oppdelt med novkasser som ender i utskåret bladkapitel. Et portloft bryter symmetrien. Interessant er også de dels upanelte gavlveggene, samt opprinnelig/eldre porter, portrom, ytterdører, portal, vinduer mv.
Det grunnleggende prinsippet for vedlikehold av fredete bygninger er å bevare mest mulig av de opprinnelige og eldre bygningselementene og detaljer som kledning, vinduer, dører, listverk, gerikter og overflatebehandling. Vedlikehold av fredede bygninger og anlegg skal så langt som mulig skje i samsvar med opprinnelig utførelse, teknikk og materialbruk. Dispensasjon fra fredningen kan bare gis i særlige tilfeller til tiltak som ikke medfører vesentlig inngrep i kulturminnet.
I løpet av våren skal fasaden til Vertshuset settes istand og males. Bygningen som ble oppført i 1854 har fortsatt det originale panelet, vindusomramminger og dørportal. Dette er en av få bygninger i Røros sentrum med utvendig panel av så høy alder. I fjor ble bygningen fargeundersøkt av malerikonservator Jon Brænne fra Vel Bevart.
Nå skal fasaden få tilbake den orginale fargesettingen fra 1854. Veggene skal males i lys sandstein, og vindusrammene i mørk brun. Siden flere av malingslagene på veggen er basert på lateks som bindemiddel må all malingen på veggen fjernes. Byantikvaren i Røros kommune har gitt tilskudd til istandsettingsarbeidet.
Vinteren har sluppet taket, og våren har tatt over på Storwartz. Isen på Klettjønna smelter mer og mer for hver dag, og snart er turstiene helt fri for snø. På Quintushøgda blåser en vårlig vind. Her er noen glimt fra tur til Quintushøgda 2. pinsedag 2021.
I formannskapsmøtet i morgen skal saken der fremtidig eier av Larsenstuggu ønsker å overta et uthus som er i kommunens eie opp til behandling.
I forbindelse med tilbakeføring av Larsenstuggu, ønsker fremtidig eier å overta et uthus som er i kommunens eie. Dette uthuset er i dag plassert ved Gropstuggu ved Skansen, og har tidligere vært en del av gårdsrommet til Larsenstuggu.
Larsenstuggu er rehabilitert av Rørosmuseets bygningsvernsenter og er klar til å tilbakeføres til sin originale plass.Søker ønsker å overta uthuset og gjenoppføre den på tomta etter Larsenstuggu som et delprosjekt i tilbakeføringen av Larsenstuggu til Nedre Flanderborg.
Uthuset ved Skansen skal tilbakeføres til Nedre Flanderborg. Foto: Skjermbilde fra sakspapirene
Historisk bygning
Larsenstuggus historie som toetasjes bolighus oppført i tømmer går tilbake til 1798. To år etterpå oppføres et tilbygg, Perstuggu. I 1879 får Larsenstuggu et tilbygg, forstue med svalgang. I 1922 ble eiendommen kjøpt av Røros kommune. I 1923 fredes Perstuggu og i 1950 ble bygningen flyttet til Sleggveien.
I 1969 selger Røros kommune Larsenstuggu. Huset ble demontert og flyttet fra opprinnelig tomt på Nedre Flanderborg og ble gjenoppsatt i gården bak Vertshuset i Kjerkgata, der det sto til 1990. Bygningen ble deretter demontert og lagt på lager.
Nåværende eier fikk kjøpt den opprinnelige tomta på Nedre Flanderborg i 1997, og fikk da huset med på kjøpet. Samme år vedtar kommunen en omregulering av området som viser tilbakeflytting av bygningen. Sør- Trøndelag fylkeskommune stilte seg også positiv til en flytting. Studenter fra NTNU gikk i 2014 gjennom tømmerkonstruksjonen og fant at store deler av konstruksjon var i relativt god stand.
Byantikvaren har ved flere anledninger uttalt seg positivt til en tilbakeflytting av Larsenstuggu til Nedre Flanderborg.
– Dette vil bidra til å sikre denne bygningen og samtidig gjenskape det historiske bymiljøet på stedet. Byantikvaren er også positiv til en tilbakeflytting av uthuset til samme sted. Dette vil være med på å komplettere bygningsmiljøet rundt Larsenstuggu, uttaler byantikvar Magnus Borgos.
Jordskiftesak
I 2016 ble det fattet formannskapsvedtak om salg av tilleggsareal til Larsenstuggutomta. Det er i eiendomsmatrikkelen ikke definert eier av gategrunn på Flanderborg . Det medfører at Vedtak fra 14.01.2016 ikke kan effektueres, da kommunen ikke kan selge eller gi fra seg et areal den formelt ikke eier.
Røros kommune har krevd jordskiftesak for Flanderborgområdet hvor de primært ønsker å fastslå at kommunen er eier av gategrunn, og videre en kartlegging av grensene mellom gategrunn og de private eiendommene.
Tilbakeføring av Larsenstuggu med tilhørende uthus er i tråd med kulturminneplan og områdeplan for sentrum, og en slik re-etablering er dermed ønskelig fra kommunens side.
Tidligere har også Pers-stuggu i Sleggveien vært en del av Larsenstuggugården. Denne ansees ikke å være aktuell å tilbakeføre. Ny eier signaliserer at han vurderer nytt bygg/tilbygg for å tette dette hullet i det opprinnelige gårdsrommet.
Kommunedirektørens innstilling
Eier av Larsenstuggutomta kan fritt overta uthuset som er i kommunens eie ved Skansen, og tilbakeføre det til opprinnelig plassering ved Larsenstuggu med forbehold og på vilkår.
Forbehold:
Røros kommune tilkjennes gategrunn som eier slik at fradeling av tilleggsareal kan gjennomføres.
Vilkår:
Ny eier av uthuset må stå for demontering og flytting av uthus, og rydde tomta etter dette.
Overtakelse og flytting av uthuset forutsetter at Larsenstuggu oppføres.
Flytting og oppføring av uthuset behandles etter plan og bygningslov.
Dette vil være det andre prosjektet med tilbakeføring av gamle bolighus til Røros sentrum som behandles i løpet av kort tid. Tidligere denne måneden sa planutvalget ja til å tilbakeføre Ladd-bua som skal settes opp på tomta til Tronshart-gården i Bergmannsgata.
