Helse

Omsorgsfulle ansatte

av

Røros kommune har nettopp gjennomført sin andre brukerundersøkelse i hjemmetjenesten og den viser gode resultater for de ansatte.

Brukerundersøkelser er en del av forbedringsarbeidet som gjøres i Røros kommune og gjennomføres hvert tredje år i hjemmetjenesten. Brukerne besvarte 29 spørsmål med avkrysning innenfor skalaen fra en til seks på hvor fornøyd man er med det aktuelle punktet. I tillegg var det tekstbokser slik at man kunne komme med utfyllende opplysninger.

– Spørreundersøkelsene er utformet av KS, vi valgte en metode som mange kommuner i Norge velger å bruke slik at det blir lettere for oss å sammenligne med andre kommuner, sier Maj Britt Fjerdingen som er fagleder i Røros kommune og den som har hatt det brukertekniske ansvaret for gjennomføringen av brukerundersøkelsen.

Brukerundersøkelser er essensielt i lokaldemokratiet, det er en av få måter man kan få et enkelt overblikk over kvaliteten på tjenestene som blir levert av kommunene uten å være direkte mottaker av dem. Spesielt viktig er det for utsatte brukergrupper som eldre, barn og brukere av psykiatrien.

Det er gjort et utvalg på 50 av cirka 270 brukere som har besvart brukerundersøkelsen. Disse har blitt valgt ut fra hvor ofte de har besøk av hjemmetjenesten, og alle med minst to besøk om dagen ble plukket ut.

– Vi gjorde et utvalg blant de som hadde hjemmetjeneste minst to ganger for dagen, slik at det er ganske mange som ikke fikk deltatt. Totalt var det cirka 50 som gjennomførte undersøkelsen. Vi valgte disse for at denne gruppen kan si mest om kvaliteten på tjenestene vi leverer ut fra hvor ofte de får besøk. 78 prosent av de som har svart er over 80 år og 70 prosent er kvinner, sier Harborg.

Generelt er resultatene lavere enn gjennomsnittet for Norge men hovedtyngden av svarene ligger mot toppen sier Fjerdingen.

– Vi ser at vi generelt ligger lavere enn gjennomsnittet for Norge, men likevel er hovedtyngden over mot toppscore. Sånn sett er det veldig positivt. Men så er det områder der vi har forbedringspotensiale, eller at man ser konsekvensen av at beslutninger er tatt. Der vi har fått kommentarer fra brukerne i forhold til dette punktet så sier de at det er for sjelden med rengjøring en gang i måneden. Kun 19 prosent av de spurte har gitt fem eller seks på dette punktet, sier hun.

Nina Leer Harborg virksomhetsleder for hjemmetjenesten sier at frekvensen på vaskingen kom som en følge av trange budsjetter.

– Der vi scorer dårligst har det med økonomien og omstillingen av tjenestene å gjøre. I 2015 gjorde vi en del endringer i hjemmebaserte tjenester. Vi gikk ned på antall avdelingsledere og opprettet et forvaltningskontor. Vi så på retningslinjene våre i forhold til tildeling av tjenester og standarden i forhold til hyppighet på renhold. Den gikk da fra annen hver uke til fjerde hver uke, noe som hadde med økonomi å gjøre. Det drar vi med oss videre for det er der brukerne er minst fornøyd med oss. Selv om en gang i måneden er standarden har vi individuell tilpasning, noen brukere har rengjøring hver uke, sier Harborg.

Punktene som går på brukernes oppfatning av den jobben som de ansatte gjør, viser at de ansatte utfører jobben på en god måte sier Fjerdingen.

– På punktene omsorgsfullhet, at de ansatte har god tid, og utfører jobben på en god måte, får man gode resultater. Det er veldig mange gode kvalitetsindikatorer her tenker jeg da. De opplever at de får være med på å bestemme hvordan hjelpen kan utføres og hvilken hjelp de kan få. Litt mindre fornøyd er de med når på døgnet hjelpen skal utføres. De ansatte scorer også høyt på respektfull behandling. Brukerne svarer at tjenesten hjemme gjør at de føler seg trygg, og det er essensen av hele undersøkelsen. Dette er noe de ansatte i hjemmetjenesten kan være stolt over, sier hun.

Et løft for Røros taxi

av

Røros Taxi har drevet pasienttransporten videre etter Helseekspressen og Kenneth Sandvik sier at kjøringen er et løft for bedriften.

– Vi begynte med pasienttransport rett etter jul og avtalen går videre per i dag. Det som er bekymringsverdig er at vi imidlertid ikke fått tydelige signaler fra Helse Midt-Norge hvor lenge vi kan få fortsette med helsebussen. Sånn sett så er helsebussen fortsatt i eksistens med det vi gjør, og ordningen fungerer jo veldig bra, sier Sandvik som er en av tre eiere av drosjesentralen på Røros.

Røros Taxi har kjørt mye pasienttransport på anbud tidligere, og Sandvik sier at den kjøringen de har nå egentlig lå inne i det anbudet de fikk i 2018.

– Grunnen til at det ble endring slik som jeg har forstått det er at Helse Midt Norge valgte å legge ned Helseekspressen i form av 50 seteren. Fordi det rett og slett ikke er befolkningsgrunnlag for den lenger. Her på Røros bor det greit med folk, men nedover Gauldalen er det tynt befolket. Det ble litt som å kjøre en 50 seters ambulanse, bussen var faktisk registrert som det. Da endringen ble gjort fikk vi oppdraget. Man kan godt kalle det for helsebuss, vi har ikke noe godt navn på det, sier Sandvik.

Ikke kapasitetsproblemer

Sandvik sier at de sjelden opplever kapasitetsproblemer med å kjøre en mindre buss.

– Vi har vært borte i en par tre ganger der det har vært for mye folk som skulle være med i forhold til plassen, men da har vi rekvirert taxi som har kjørt i tillegg. Slik er det aldri noe problem med folk som ikke får transport, sier han.

Minibussen kjører rundt og henter folk på Røros før de drar mot Trondheim, og den stopper ikke bare på St. Olav sier Sandvik.

– Vi kjører folk til andre spesialisthelsetjenester også, det er ikke slik at vi bare har et stoppested i byen, sier han.

Sandvik er godt fornøyd med å ha oppdrag som pasienttransport og skolekjøringen som ligger i bunnen for det de gjør.

– For Røros Taxi er det et godt tilskudd til driften å kjøre pasienttransport. Alt vi kan få av fast kjøring er gull verdt for oss. Det er med på å sørge for forankringen i det vi gjør og vi kan beholde arbeidsstokken. Vi kan få til mer forutsigbare og tryggere rammer for de ansatte. Til sammen utgjør pasienttransporten og skolekjøringen cirka 70 – 75 prosent av all aktiviteten  vår, sier han.

Stor arbeidsgiver

Sandvik sier at drosjesentralen på Røros har 13 faste ansatte og i tillegg seks – syv ekstrahjelper. Totalt utgjør aktiviteten 15 årsverk og har lokalt eierskap.

– Vi er tre løyvehavere som driver drosjesentralen i fellesskap. Stig Lien, Aksel Kristoffer Sundt og meg selv. Drosjesentralen er en stor arbeidsgiver i målestokken på Røros, og det tror jeg det er de færreste som vet. Man ser jo bilene som kjører rundt men det er ikke mange som er klar over hvor mange som faktisk jobber her, sier han.

Drosjesentralen har økt omsetningen de siste årene, men utfordringen er at de er anbudsstyrt og har en kort tidshorisont frem til 2021 sier Sandvik.

– Da er pasienttransporten og skolekjøringen ute på anbud igjen, og det er fundamentet vårt. Det er fylkeskommunen som lyser ut begge transportordningene på anbud, men ATB har det overordnete ansvaret for å legge ut anbudene og leie inn underleverandører. Vi håper at de som er valgt inn på fylkestinget fra Røros kan hjelpe til med å belyse viktigheten for næringslivet på Røros at denne aktiviteten fortsetter, sier han.

En vil bli avdelingsleder ved Gjøsvika sykehjem

av

En person har søkt på stillingen som avdelingsleder ved Gjøsvika sykehjem. Stillingen er 100 % vikariat. Søknadsfristen var 26.september og tiltredelsesdato er 1.januar 2020.

Det er Solfrid Balstad (41) fra Glåmos som har søkt på stillingen. Hun er utdannet sykepleier.

Forurenset jord i Øya barnehage

av

I Øya barnehage var åtte av ti jordprøver over terskelverdiene for det som er tillatt til å ha i barnehager. Tidligere har man også funnet for høye verdier i Ysterhagaen barnehage.

Prøvene dreier seg om først og fremst tungmetaller som kobber, bly og zink.

– En av prøvene var på nivå fire som krever strakstiltak. Det var et begrenset område som vi har gjort tiltak på, der bygde vi opp terrenget. Den høye verdien ligger dypere ned i jorda enn 20 centimeter. Men vi har gjort et tiltak der vi har tilført tilkjørt masse over det aktuelle området, slik at forurensingen ligger minst 30 centimeter ned i jorda, sier Dag Øyen virksomhetsleder for tekniske områder i Røros kommune.

De forskjellige kategoriene av jordkvalitet. Illustrasjon fra rapporten i Øya barnehage.

Tilstandsklasse to eller bedre er normen for å kunne ha barnehagedrift, klasse tre er definert som moderat forurensing, men er ikke bra nok for barnehagedrift. 12 av de 20 prøvene på de ti prøvestedene hadde verdier i klasse tre.

– Det kreves det at vi planlegger noen tiltak på sikt, men det kreves ikke strakstiltak. Det utgjør ikke noen umiddelbar helsefare. Så vi kommer til å planlegge noen aktiviteter neste år på det som er mest utsatt. Det meste av det ligger fra 20 centimeter og ned i grunnen, sier Øyen.

Området med grus der det har blitt tilkjørt masse. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Øyen, virksomhetsleder Inge Aas for barnehagene og kommuneoverlege Anne Lajla Westerfjell Kalstad vurderte hvilke tiltak som måtte settes i verk.

– Vi hadde møte med kommuneoverlegen og virksomhetsleder for barnehagene, hvor vi drøftet tiltak og verdiene på prøvene. Det er kommuneoverlegen som gjør vurderingene i forhold til hva som er helsefaglig forsvarlig, sier Øyen.

Miljøkartleggingen av barnehagene kom i gang ved en tilfeldighet når arbeidet med det nye helsesenteret på Øverhagaen startet opp.

– Det kan godt hende at vi burde gjennomført en slik miljøkartlegging tidligere, vi må bare være åpen på at vi ikke har tenkt så mye på det. Vi måtte jo gjøre det når vi skulle bygge Øverhagaen Bo- Helse- og Velferdssenter, der fant vi noen verdier som gjorde at vi måtte deponere masse, og da ble det selvfølgelig også spørsmål om Ysterhagaen barnehage. Det var en foresatt som etterspurte det, sier Øyen.

Røros kommune har også fått resultatene fra prøvene som er tatt i Kvitsanden barnehage men Øyen venter på uttalelse fra kommuneoverlegen før han går ut med resultatene.

– Det jeg kan si er at det er veldig gode prøver derfra sammenlignet med Øya barnehage. Det var to eller tre plasser som var opp i verdi tre. Vi vurderer om vi skal stenge av det aktuelle området siden det var helt i utkanten. Jeg regner med å ha uttalelsen fra kommuneoverlegen i løpet av et par dager, sier Øyen.

Øyen sier at de også vil kartlegge barnehagene i Glåmos og Brekken.

– Vi ønsker å kartlegge alle barnehagene og kartlegger også derfor Glåmos og Brekken, for sikkerhets skyld. Det er ingen grunn til å tro at det er forurensede masser der, men det er greit å ha dokumentert at det ikke er det, sier han.

18. oktober får du SMS

av

Helseundersøkelsen i Trøndelag skal gjennomføres på Røros 18. oktober. 4140 rørosinger får sms denne dagen og 512 får brev i posten.

– HUNT Trøndelag er en videreføring av Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. Det betyr at hele Trøndelag blir et HUNT rike. Det betyr også at alle innbyggerne i det tidligere Sør-Trøndelag får invitasjon til å delta i HUNT. Den 18. oktober er den magiske datoen da alle mellom 18 og 75 år på Røros får sms på mobilen sin, og der er det en link til spørreskjemaet. Alle fra 76 år og oppover få brev i posten, der ligger det et spørreskjema og en frankert returkonvolutt så vi håper de besvarer spørreskjemaet og sender det i posten til oss, sier Vigdis Hjulstad Belbo rådgiver for HUNT Trøndelag.

Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag(HUNT) startet for 40 år siden og er en av verdens største helseundersøkelser. 140 000 innbyggere i det gamle nordfylket har tidligere deltatt.

– En halvtimes innsats fra en rørosing kan gi mange mennesker et bedre liv. Vi håper at vi kan få en like god oppslutning i sør også slik som i nord, sier Belbo.

Rådgiver Vigdis Hjulstad Belbo intervjuet av Iver Waldahl Lillegjære.

Kommunekampen

Lokal mobilisering er nøkkelen til å få flest mulig til å delta. Snåsa og Lierne ble beste kommuner i helseundersøkelsen den fjerde gangen den ble gjennomført i nordfylket med 73 prosent deltagelse. Det utviklet seg en intern konkurranse mellom kommunene som deltok om å få høyest deltakerprosent av innbyggerne. Jo flere av innbyggerne i Røros som blir med desto enklere blir det for kommunen å drive forebyggende helsearbeid sier Belbo.

– Det er to ting resultatene i undersøkelsen vil gå til. Det ene er viktig helseforskning, det forskes på sykdommer, medisiner og forebyggende helsearbeid, men det brukes også til kommunestatistikk. Så Røros kommune får en statistikk over helsetilstanden til innbyggerne og det betyr at de kan målrette folkehelsearbeidet, sier hun.

Signerte avtale

De folkevalgte på Røros var representert av varaordfører Bjørn Salvesen (Sv) som signerte avtalen med HUNT om å gjennomføre undersøkelsen i kommunen.

– Dette er et stort flott prosjekt som man har lang erfaring med fra det gamle Nord-Trøndelag hvor man samler inn omfattende opplysninger om hele befolkningen som vi kan bruke i målretta arbeid. Det er relativt begrensede midler innenfor våre budsjetter og med dette kan vi få en større effekt ut fra de midlene vi har, sier Salvesen.

Varaordfører Bjørn Salvesen signerer avtalen med HUNT Trøndelag. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Kommuneoverlege Anne Lajla Westerfjell Kalstad sier at hvis man får gode nok data ut fra undersøkelsen kan det bety at innbyggerne kan få bedre helsetjenester.

– Jeg tror at folk har lyst til å bidra inn i dette. Vi har en ny folkehelseplan og ønsker å være en folkehelsekommune og satse på forebygging. Det er viktig at innbyggerne i Røros kommune skjønner hvorfor dette er viktig og hva har det med dem å gjøre. Ved å delta i denne undersøkelsen kan vi kanskje gi dem enda bedre helsetjenester, sier Westerfjell Kalstad.

Røros kommune vil få tilgang på dataene når undersøkelsen er ferdig behandlet sier Belbo.

– Det utarbeides et kommuneatlas som vi kaller det, der man får kart med helsetilstanden til innbyggerne i kommunen og man kan bruke det i kommuneplanleggingen sin. Sannsynligvis vil resultatene foreligge på nyåret, sier hun.

Massivtremilepæl

av

I går startet leveransen av massivtreelement på Øverhagaen BHVS. I den anledning var formannskapet og aktuelle virksomhets- og kommunalsjefer fra Røros kommune invitert på befaring.

Starten på reisverket over jorda begynner denne uken med montering av massivtreelementer som skal lage rammeverket for de to etasjene over kjelleren.

– Det er en milepæl for prosjektet, nå kommer vi opp fra grunnen og fremgangen kommer virkelig til å vises. Det som skal monteres nå er 850 massivtreelementer og disse begynner man monteringen av i slutten av uka. I løpet av halvannen måned vil mye være gjort og det er planer om tett bygg 2. desember, sier Dag Øyen virksomhetsleder for tekniske områder i Røros kommune.

Rune Solli prosjektleder for Ruta, Guri Heggem, Mads Tamnes og ordfører Hans Vintervold foran massivtreelementene. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Bygget vil inneholder nye store beboerrom på 29 kvadratmeter med eget bad med heve- og senke muligheter både på toalett og vask.

– Trinn en inneholder hovedsakelig beboerrom og det tjenestene skal utøve, mens trinn to skal inneholde mer det kulturelle samlingspunktet med dagsenter, frisør, flerbrukshall, fotpleie og fysioterapi og slike funksjoner. I tillegg vil hjemmesykepleien komme inn igjen her. For de skal ut fra Øverhagaen en periode under byggingen. Vi jobber med å finne midlertidige lokaler for hjemmetjenesten, sier Øyen.

Bente Tellebon virksomhetsleder for Røros sykehjem tror på en lettere hverdag for de ansatte når man flytter inn i det nye bygget.

Bente Tellebon.

Byggetrinn en på Øverhagaen BHSV ferdigstilles høsten 2020 og da skal hele Røros sykehjem flytte inn i det nye bygget.

En dilt for alle

av

Førstkommende torsdag, 5. september blir årets Hjartklappdilt arrangert. I år blir dilten arrangert for 7. året på rad.

-Det blir god stemning og fønvind forhåpentligvis, sier Ingrid Bendixvold som er stedfortredende diltpromotør.

Hjartklappdilten skal være et lavterskeltilbud og et bidrag til folkehelsen. Med håp om at flere skal går tur og at det gir en positiv opplevelse, i tillegg til at det er sosialt. Arrangøren håper at det blir mye folk i farten. Hele runden til Hjartklappdilten er 5,8 kilometer.

-Men man kan dilte kort eller langt, alt ettersom det som passer deg, sier Ingrid.

Løypen går i Klemmetstien som er i Småsetranområdet. Start og slutt er utenfor Unicare Røros. Det er et variert terreng fra sti til vei.

Arrangementet starter med mulighet til å kjøpe seg middag. Det blir servert lokalmat med kjøttpølser fra Stensaas reinsdyrslakteri, potetstappe og grønnsaker. Middagen er gratis for barn under fire år.

-Trimklassen, de som skal gå uten tid starter kl 16.30. Det skal også være et eget barneløp, som går rundt huset. Det bruker å gå runde på runde på runde. Startnummer-effekten kan være magisk, sier Ingrid.

For de som ønsker å springe på tid er det fellesstart en time etter at trimklassen har startet. Det er delt opp i gutter og jenter 12 – 16 år, og voksne. De springer samme løypen med start og målgang på senteret, avslutter med en runde rundt huset. Hjartklappdilten har hatt et snitt på 250 deltakere.

-Det hadde vært veldig hyggelig om vi kunne sprenge noen grenser, og få enda flere i år da, det hadde vært artut, sier Ingrid.

I løpet av de 6 årene som Hjartklappdilten har vært arrangert har totalt 1533 mosjonister deltatt på Hjartklappdilten. 8000 kilometer er tilbakelagt, det tilsvarer tre ganger Norge på langs.

-Det står det respekt av, sier Bendixvold.

På startnumrene blir det uttrekkspremier, alle har like stor sjanse til å vinne.

-Det er fine premier, overraskelsesposer for barn. Det er premiering av topp 3 i aktivklassen. Beste kvinne, beste mann i både voksenklassen og ungdomsklassen. Det er frukt og drikke tilgjengelig i start og målområdet. Speaker, musikk og god stemning lover vi, sier Ingrid.

Hun legger til at alle gangarter og løpsarter er lov. Det skal være en dilt for alle. Man kan gå kort eller langt. Tur – retur eller runden. Alt er lov. I ditt tempo.

Hjartklappdilten blir arrangert av Unicare Røros. Arrangøren har gode bidrag fra næringslivet, som hjelper Unicare Røros å gjør dette mulig.

Klemmetstien. Foto: Tove Østby

Kaller tilbake Coop Vegetardag pølser

av

Coop kaller tilbake Coop Vegetardag pølser 330 gram med siste forbruksdato 9. og 10. september 2019.

– Det har skjedd en menneskelig svikt ved pakkeriet, som har ført til at det har kommet pølser med chili og ost blant pakkene med vanlige pølser. For de som har allergi mot melk kan dette gi allergiske reaksjoner. Vi oppfordrer alle kunder som har kjøpt produktene med de spesifikke holdbarhetsdatoene om å levere det tilbake til butikk, slik at de kan få refundert pengene, sier kommunikasjonssjef Harald Kristiansen i Coop Norge. For dem som ikke er allergisk mot melk, er produktene trygge å spise.
Pakkene det gjelder har holdbarhet til 9. og 10. september.

Fikk oppslutning om helseplattformen

av

Kommunestyret vedtok i kveld mot seks stemmer at Røros kommune skal inngå en endelig avtale med Helseplattformen AS.

I dette ligger blant annet, samordning av pasientjournaler, og andre helserapporter. Vedtaket var i samsvar med rådmannens innstilling. Rådmannen skrev i saksvurdering:

– Det ikke er noe alternativ å stå utenfor innføringen av helseplattformen og anbefaler å inngå endelig samarbeidsavtale med Helseplattformen AS.

Rådmannen legger fram saken med slik innstilling:

  1. Røros kommunestyre ønsker å inngå endelig samarbeidsavtale med Helseplattformen AS fra det tidspunkt vår kommune skal innfases.

2. Drifts-og investeringskostnader legges inn i økonomiplanen fra 2021, med et mindre beløp allerede i 2020 når det bl.a. er klart hvilke programvarer som blir overflødige etter innføring av Helseplattformen, og når disse kan sies opp.

3. Saken legges fram til endelig behandling i kommunestyret våren 2020.

Arbeidet med Helseplattformen vil inngå som en naturlig del av Røros kommune sitt arbeid med omstilling og forbedring av helse og omsorgstjenesten. Helseplattformen vil gjøre samarbeidet internt i kommunen og med spesialisthelsetjenesten lettere, men også med forbedret kvalitet. Ansatte vil ha relevant informasjon om pasienten mer oppdatert og tilgjengelig. Det vil bli enklere å ta utstyringsdata av journalsystemet. Det igjen vil gi oss en mye bedre mulighet til å styre og planlegge tjenester i fremtiden. I dag brukes det mye tid til support, oppgradering og vedlikehold av de mange journalsystem som er i kommunen pr. i dag. Det er tid ansatte og øvrig helse personell kan disponere på en bedre måte når vi får et nytt journalsystem. Pasienter vil på sin side ha tilgang til helsetjenesten på en helt annen måte enn før. Alle disse momentene tilsier at Helseplattformen ikke er et IT–prosjekt, men et stort organisasjonsutviklingsprosjekt.

Kronisk systemsvikt preger deler av omsorgstjenesten

av

Langvarig stort sykefravær, beregnet underbemanning og et kolossalt press på de ansatte til å levere preger omsorgstjenesten i Røros kommune. Fastlege Per Arne Gjelsvik er bekymret over situasjonen.

I følge økonomiplanen til Røros kommune overføres store ressurser fra pleie – og omsorgsbudsjettene til oppvekstsektoren for å opprettholde denne kostnadsstrukturen. Samtidig viser statistikk at Gjøsvika sykehjem på Røros har et sykefravær blant ansatte på 18,24% i første kvartal, noe som er 60% over landsgjennomsnittet på 11% i en arbeidsintensiv bransje.

– Sett fra legekontoret synes det som om bemanningen ofte er marginal på sykehjemmene og det er ekstra alvorlig at det ofte mangler sykepleier på nattevakt. Legevakta opplever da at en del medisinsk behandling, som kateterskift og intravenøsbehandling ikke kan gjennomføres på natt. Dette er selvfølgelig en kvalitetsbrist som vi på legekontoret syns er uheldig, og jeg personlig som politiker syns er for dårlig at Røros kommune ikke har stell på, sier Per Arne Gjelsvik fastlege ved Røros legesenter.

Statistikk fra SSB underbygger at helse – og omsorgssektoren er kronisk underbemannet. Kostnaden for et døgn i institusjon i Røros kommune per bruker er 2872 kroner mens i sammenlignbare kommuner på samme størrelse ligger kostnaden på 3606 kroner (2018 tall). Siden forskjellen i pris ligger mye på lønnsutgifter kan man trekke slutningen at i Røros kjører man konsekvent mindre bemanning enn andre sammenlignbare kommuner gjør. Røros kommune har 0,45 ansatte i helse – og omsorgssektoren per bruker mens de andre kommunene har 0,54 ansatte per bruker, en forskjell på 20 prosent.

– Jeg har lyst til å si at de enkelte ansatte, sykepleiere og hjelpepleiere i Røros kommune gjør en veldig god jobb ut fra det jeg kjenner til. Jeg har ingenting å si på det. Jeg vet at en god del dager så har de ansatte som skal ta seg av de gamle på sykehjemmene ikke tid til å ta seg matpauser. Det er et kolossalt kjør, de strekker seg veldig langt, og det er ikke de enkelte personene som er problemet. Det er antallet helsepersonell med fagutdanning.

Andre tall fra SSB underbygger også dette. Per 10 000 innbyggere har Røros 333,3 årsverk i helse – og omsorgssektoren mens igjen sammenlignbare kommuner har 374,6 årsverk. Det som imidlertid er overraskende er at prisen per innbygger for helse – og omsorgssektoren med denne underbemanningen i Røros kommune er 32 929 kroner, mens i sammenlignbare kommuner er prisen 32 235 kroner. Det vil si at de andre kommunene på samme størrelse som Røros kommune med betydelig flere ansatte i helse – og omsorgssektoren faktisk driver billigere.

Systemsvikt

– Det er klart at når det er en så høy fraværsprosent så betyr det at de som er igjen og jobber, som utgjør grunnfjellet, blir veldig belastet. Så det som da skjer at også de får problemer med sviktende helse. I tillegg går det selvfølgelig ut over trivselen på jobb. Slik har situasjonen stort sett vært siden Gjøsvika sykehjem ble åpnet, dette er ikke noe nytt. Det har vært slik i mangfoldige år, og det har vært brukt betydelige ressurser, der eksterne folk har kommet inn for å løse problematikken. Når situasjonen ikke bedrer seg over så mange år er det naturlig ikke bare å peke på de ansatte, men også på ledelsen og stillingsstrukturen. Dette er det i den øverste ledelsen i kommunen som må ta tak i, sier Gjelsvik.

Kvalitetsbrist

Gjøsvika sykehjem har den største bruken av deltidsansatte i små stillinger i kommunen. Hele 34,24 prosent av alle ansatte har stillingsprosenter under 20 prosent, noe som heller ikke gir økt kontinuitet i behandlingen.

– Totalproduktet, kvaliteten som blir levert, blir forringet når det er mye sykemeldinger. Vikarer som kommer inn i korttidsengasjement opprettholder ikke kontinuiteten i behandlingen, det er nå engang slik at i helsevesenet så er kontinuitet er forferdelig viktig del av behandlingskvaliteten. Kanskje alle mest overfor de demente som har problemer med å holde tråden og orientere seg i hverdagen. For å bedre kontinuiteten må stillingene være større. Da er det neppe mulig å ha fri 2 av 3 helger. Kan dette løses ved at noen frivillig jobber ekstra på helg mot større stilling? Det blir i så fall en sak mellom ansatte og ledelse. Det er her det ligger en løsningsmulighet. De mange sykemeldingene på Gjøsvika sykehjem, gir en betydelig kvalitetsbrist, sier Gjelsvik.

Kommunalsjef i Røros kommune Mona Landsverk er gitt muligheten til å svare på det fastlege Per Arne Gjelsvik sier i denne artikkelen, og tilsvaret er gjengitt under i sin helhet.

«La meg først berømme Per Arne Gjelsvik for å engasjere seg i arbeidsmiljøet i omsorgstjenesten i kommunen. Alle kommunens ansatte skal ha et ivaretakende, godt og sunt arbeidsmiljø, og dette gjelder selvsagt ikke minst de medarbeidere som gir behandling og omsorg til våre pasienter. Når det gjelder sykefraværet ved Gjøsvika sykehjem, har Gjelsvik rett i at dette ligger for høyt. Denne utfordringen jobbes det seriøst og godt med. 

Det vil alltid være givende å jobbe i omsorgstjenesten, men det kan også være krevende – med utfordrende oppgaver og tunge tak. Kommunen setter stor pris på alle som utfører dette viktige arbeidet, og det er vårt ansvar å være på vakt overfor forhold som kanskje ikke fungerer slik de skal, og å se etter hvordan ting kan gjøres bedre – slik det alltid kan. Jeg kan forsikre pasienter og pårørende ved sykehjemmene om at driften der er forsvarlig og god. Hvorvidt det bør brukes mer penger på omsorgstjenester enn vi gjør i dag, er en politisk debatt. I artikkelen hadde Gjelsvik mange påstander og synspunkter om dette, noe han sikkert får god anledning til å gjenta i politiske fora.»

Mona Landsverk, kommunalsjef

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.