Helse

– Flere eldre, behov for mer avansert helsehjelp og raskere utskriving fra sykehus, det er virkeligheten. Regjeringen må nå slutte med underfinansiering og gi folket de helsetjenestene de har behov for, sier forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund, Eli Gunhild By i en kommentar til årets statsbudsjett.

Rørosnytt har tidligere skrevet om underfinansieringen av helse- og omsorgssektoren på Røros og det ser ut til at trenden bare fortsetter med dette statsbudsjettet.

De økonomiske rammene for sykehusene og veksten i de frie inntektene til kommunene må økes betydelig mer enn regjeringens forslag for å møte pasientenes behov, sikre en bedre bemanning og utvikle helse og omsorgstjenestene.

Aktivitetsøkningen i sykehusene er nå nedjustert til 1,5 prosent, mot 1,7 prosent tidligere år. Begrunnelsen fra regjeringen for nedjusteringen er at sykehusene ikke har klart målet på 1,7 tidligere uansett. – Det er jo fordi de har fått for lite penger. Det logiske ville da vært å øke bevilgningene framfor å nedjustere ambisjonene, sier Eli Gunhild By.

– Det er stor mangel på sykepleiere og spesialsykepleiere, lav bemanning gjør det vanskeligere å rekruttere. Sykepleiermangelen blir da selvforsterkende, sier NSF-lederen.

Da regjeringspartiene forhandlet om en bompengepakke i valgkampen lovte partiene at dette ikke skulle gå ut over barnetrygd, utdanning og klima. Helse ble ikke skjermet.

Investeringstilskuddet til rehabilitering og utbygging av heldøgns omsorgsplasser i kommunene styrkes med 400 mill kroner. Tilskuddet er på 3,6 mrd kroner i 2020. 140 mill kroner av dette skal øremerkes oppgradering av kjøkken i sykehjem.

– Dette er fint, men det er ikke nok til å sikre tilstrekkelig kapasitet fremover. NSF etterlyser konkrete tiltak som også bidrar til forsvarlig drift, herunder kompetansetiltak og en pasientfokusert bemanningsnorm.

– Helse ble altså ikke skjermet, og i dag ser vi resultatet. Helse og omsorg blir ikke prioritert selv om det er et omfattende behov for investeringer i bygg, utstyr og kompetanse i helsesektoren. De økonomiske rammene til både sykehusene og kommunenes helse- og omsorgssektor må økes vesentlig mer enn forslagene i dette budsjettet sier Eli Gunhild By.

–  En eller flere ganger i livet vil vi alle ha behov for helse- og omsorgstjenester. Denne sektoren burde ha høyeste prioritet i alle budsjetter. Jeg synes det er trist regjeringen fortsetter underfinansieringen av pasientens helsebehov, sier Eli Gunhild By.

Røros kommune har nettopp gjennomført sin andre brukerundersøkelse i hjemmetjenesten og den viser gode resultater for de ansatte.

Brukerundersøkelser er en del av forbedringsarbeidet som gjøres i Røros kommune og gjennomføres hvert tredje år i hjemmetjenesten. Brukerne besvarte 29 spørsmål med avkrysning innenfor skalaen fra en til seks på hvor fornøyd man er med det aktuelle punktet. I tillegg var det tekstbokser slik at man kunne komme med utfyllende opplysninger.

– Spørreundersøkelsene er utformet av KS, vi valgte en metode som mange kommuner i Norge velger å bruke slik at det blir lettere for oss å sammenligne med andre kommuner, sier Maj Britt Fjerdingen som er fagleder i Røros kommune og den som har hatt det brukertekniske ansvaret for gjennomføringen av brukerundersøkelsen.

Brukerundersøkelser er essensielt i lokaldemokratiet, det er en av få måter man kan få et enkelt overblikk over kvaliteten på tjenestene som blir levert av kommunene uten å være direkte mottaker av dem. Spesielt viktig er det for utsatte brukergrupper som eldre, barn og brukere av psykiatrien.

Det er gjort et utvalg på 50 av cirka 270 brukere som har besvart brukerundersøkelsen. Disse har blitt valgt ut fra hvor ofte de har besøk av hjemmetjenesten, og alle med minst to besøk om dagen ble plukket ut.

– Vi gjorde et utvalg blant de som hadde hjemmetjeneste minst to ganger for dagen, slik at det er ganske mange som ikke fikk deltatt. Totalt var det cirka 50 som gjennomførte undersøkelsen. Vi valgte disse for at denne gruppen kan si mest om kvaliteten på tjenestene vi leverer ut fra hvor ofte de får besøk. 78 prosent av de som har svart er over 80 år og 70 prosent er kvinner, sier Harborg.

Generelt er resultatene lavere enn gjennomsnittet for Norge men hovedtyngden av svarene ligger mot toppen sier Fjerdingen.

– Vi ser at vi generelt ligger lavere enn gjennomsnittet for Norge, men likevel er hovedtyngden over mot toppscore. Sånn sett er det veldig positivt. Men så er det områder der vi har forbedringspotensiale, eller at man ser konsekvensen av at beslutninger er tatt. Der vi har fått kommentarer fra brukerne i forhold til dette punktet så sier de at det er for sjelden med rengjøring en gang i måneden. Kun 19 prosent av de spurte har gitt fem eller seks på dette punktet, sier hun.

Nina Leer Harborg virksomhetsleder for hjemmetjenesten sier at frekvensen på vaskingen kom som en følge av trange budsjetter.

– Der vi scorer dårligst har det med økonomien og omstillingen av tjenestene å gjøre. I 2015 gjorde vi en del endringer i hjemmebaserte tjenester. Vi gikk ned på antall avdelingsledere og opprettet et forvaltningskontor. Vi så på retningslinjene våre i forhold til tildeling av tjenester og standarden i forhold til hyppighet på renhold. Den gikk da fra annen hver uke til fjerde hver uke, noe som hadde med økonomi å gjøre. Det drar vi med oss videre for det er der brukerne er minst fornøyd med oss. Selv om en gang i måneden er standarden har vi individuell tilpasning, noen brukere har rengjøring hver uke, sier Harborg.

Punktene som går på brukernes oppfatning av den jobben som de ansatte gjør, viser at de ansatte utfører jobben på en god måte sier Fjerdingen.

– På punktene omsorgsfullhet, at de ansatte har god tid, og utfører jobben på en god måte, får man gode resultater. Det er veldig mange gode kvalitetsindikatorer her tenker jeg da. De opplever at de får være med på å bestemme hvordan hjelpen kan utføres og hvilken hjelp de kan få. Litt mindre fornøyd er de med når på døgnet hjelpen skal utføres. De ansatte scorer også høyt på respektfull behandling. Brukerne svarer at tjenesten hjemme gjør at de føler seg trygg, og det er essensen av hele undersøkelsen. Dette er noe de ansatte i hjemmetjenesten kan være stolt over, sier hun.

Helseundersøkelsen i Trøndelag skal gjennomføres på Røros 18. oktober. 4140 rørosinger får sms denne dagen og 512 får brev i posten.

– HUNT Trøndelag er en videreføring av Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. Det betyr at hele Trøndelag blir et HUNT rike. Det betyr også at alle innbyggerne i det tidligere Sør-Trøndelag får invitasjon til å delta i HUNT. Den 18. oktober er den magiske datoen da alle mellom 18 og 75 år på Røros får sms på mobilen sin, og der er det en link til spørreskjemaet. Alle fra 76 år og oppover få brev i posten, der ligger det et spørreskjema og en frankert returkonvolutt så vi håper de besvarer spørreskjemaet og sender det i posten til oss, sier Vigdis Hjulstad Belbo rådgiver for HUNT Trøndelag.

Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag(HUNT) startet for 40 år siden og er en av verdens største helseundersøkelser. 140 000 innbyggere i det gamle nordfylket har tidligere deltatt.

– En halvtimes innsats fra en rørosing kan gi mange mennesker et bedre liv. Vi håper at vi kan få en like god oppslutning i sør også slik som i nord, sier Belbo.

Kommunekampen

Lokal mobilisering er nøkkelen til å få flest mulig til å delta. Snåsa og Lierne ble beste kommuner i helseundersøkelsen den fjerde gangen den ble gjennomført i nordfylket med 73 prosent deltagelse. Det utviklet seg en intern konkurranse mellom kommunene som deltok om å få høyest deltakerprosent av innbyggerne. Jo flere av innbyggerne i Røros som blir med desto enklere blir det for kommunen å drive forebyggende helsearbeid sier Belbo.

– Det er to ting resultatene i undersøkelsen vil gå til. Det ene er viktig helseforskning, det forskes på sykdommer, medisiner og forebyggende helsearbeid, men det brukes også til kommunestatistikk. Så Røros kommune får en statistikk over helsetilstanden til innbyggerne og det betyr at de kan målrette folkehelsearbeidet, sier hun.

Signerte avtale

De folkevalgte på Røros var representert av varaordfører Bjørn Salvesen (Sv) som signerte avtalen med HUNT om å gjennomføre undersøkelsen i kommunen.

– Dette er et stort flott prosjekt som man har lang erfaring med fra det gamle Nord-Trøndelag hvor man samler inn omfattende opplysninger om hele befolkningen som vi kan bruke i målretta arbeid. Det er relativt begrensede midler innenfor våre budsjetter og med dette kan vi få en større effekt ut fra de midlene vi har, sier Salvesen.

Kommuneoverlege Anne Lajla Westerfjell Kalstad sier at hvis man får gode nok data ut fra undersøkelsen kan det bety at innbyggerne kan få bedre helsetjenester.

– Jeg tror at folk har lyst til å bidra inn i dette. Vi har en ny folkehelseplan og ønsker å være en folkehelsekommune og satse på forebygging. Det er viktig at innbyggerne i Røros kommune skjønner hvorfor dette er viktig og hva har det med dem å gjøre. Ved å delta i denne undersøkelsen kan vi kanskje gi dem enda bedre helsetjenester, sier Westerfjell Kalstad.

Røros kommune vil få tilgang på dataene når undersøkelsen er ferdig behandlet sier Belbo.

– Det utarbeides et kommuneatlas som vi kaller det, der man får kart med helsetilstanden til innbyggerne i kommunen og man kan bruke det i kommuneplanleggingen sin. Sannsynligvis vil resultatene foreligge på nyåret, sier hun.

I går startet leveransen av massivtreelement på Øverhagaen BHVS. I den anledning var formannskapet og aktuelle virksomhets- og kommunalsjefer fra Røros kommune invitert på befaring.

Starten på reisverket over jorda begynner denne uken med montering av massivtreelementer som skal lage rammeverket for de to etasjene over kjelleren.

– Det er en milepæl for prosjektet, nå kommer vi opp fra grunnen og fremgangen kommer virkelig til å vises. Det som skal monteres nå er 850 massivtreelementer og disse begynner man monteringen av i slutten av uka. I løpet av halvannen måned vil mye være gjort og det er planer om tett bygg 2. desember, sier Dag Øyen virksomhetsleder for tekniske områder i Røros kommune.

Bygget vil inneholder nye store beboerrom på 29 kvadratmeter med eget bad med heve- og senke muligheter både på toalett og vask.

– Trinn en inneholder hovedsakelig beboerrom og det tjenestene skal utøve, mens trinn to skal inneholde mer det kulturelle samlingspunktet med dagsenter, frisør, flerbrukshall, fotpleie og fysioterapi og slike funksjoner. I tillegg vil hjemmesykepleien komme inn igjen her. For de skal ut fra Øverhagaen en periode under byggingen. Vi jobber med å finne midlertidige lokaler for hjemmetjenesten, sier Øyen.

Bente Tellebon virksomhetsleder for Røros sykehjem tror på en lettere hverdag for de ansatte når man flytter inn i det nye bygget.

Byggetrinn en på Øverhagaen BHSV ferdigstilles høsten 2020 og da skal hele Røros sykehjem flytte inn i det nye bygget.

Kommunestyret vedtok i kveld mot seks stemmer at Røros kommune skal inngå en endelig avtale med Helseplattformen AS.

I dette ligger blant annet, samordning av pasientjournaler, og andre helserapporter. Vedtaket var i samsvar med rådmannens innstilling. Rådmannen skrev i saksvurdering:

– Det ikke er noe alternativ å stå utenfor innføringen av helseplattformen og anbefaler å inngå endelig samarbeidsavtale med Helseplattformen AS.

Rådmannen legger fram saken med slik innstilling:

1. Røros kommunestyre ønsker å inngå endelig samarbeidsavtale med Helseplattformen AS fra det tidspunkt vår kommune skal innfases.

2. Drifts-og investeringskostnader legges inn i økonomiplanen fra 2021, med et mindre beløp allerede i 2020 når det bl.a. er klart hvilke programvarer som blir overflødige etter innføring av Helseplattformen, og når disse kan sies opp.

3. Saken legges fram til endelig behandling i kommunestyret våren 2020.

Arbeidet med Helseplattformen vil inngå som en naturlig del av Røros kommune sitt arbeid med omstilling og forbedring av helse og omsorgstjenesten. Helseplattformen vil gjøre samarbeidet internt i kommunen og med spesialisthelsetjenesten lettere, men også med forbedret kvalitet. Ansatte vil ha relevant informasjon om pasienten mer oppdatert og tilgjengelig. Det vil bli enklere å ta utstyringsdata av journalsystemet. Det igjen vil gi oss en mye bedre mulighet til å styre og planlegge tjenester i fremtiden. I dag brukes det mye tid til support, oppgradering og vedlikehold av de mange journalsystem som er i kommunen pr. i dag. Det er tid ansatte og øvrig helse personell kan disponere på en bedre måte når vi får et nytt journalsystem. Pasienter vil på sin side ha tilgang til helsetjenesten på en helt annen måte enn før. Alle disse momentene tilsier at Helseplattformen ikke er et IT–prosjekt, men et stort organisasjonsutviklingsprosjekt.