+ Kurs på håndhygienedagen

Det er etter hvert mye, som har sin egen dag. 5. mai er håndhygienedagen, og akkurat den dagen har kanskje aldri vært mer aktuell enn i år. Håndhygiene er det viktigste våpenet mot spredning av covid-19.

Folkehelseinstituttet benytter dagen til kursing. Riktig utført håndhygiene er vårt viktigste tiltak i kampen mot infeksjoner og antibiotikaresistens i helsetjenesten.

– For å møte informasjonsbehovet har Folkehelseinstituttet utvidet årets tema til å gjelde også bruk av beskyttelsesutstyr og andre smitteverntiltak i forbindelse med covid-19. Det holdes ulike nettundervisninger tilpasset ulike deler av helsetjenesten over hele landet i dag og i morgen. I koronakrisens ånd tilbys nettundervisningen retter seg mot personell ved:

Det er Verdens helseorganisasjon (WHO) har etablert 5. mai som Verdens håndhygienedag. Rørosnytt er ikke kjent med om dagen markeres i USA, eller om presidenten har erklært den som en falsk dag og beordret granskning.

+ Kobber brukes mot korona

Som Rørosnytt skrev 16. mars, liker ikke koronaviruset kobber. Forskning gjort av det amerikanske National institutes of health viser at koronaviruset trives dårligst på kobber, av alle materialene de testet. Nå brukes kobber i kampen mot smitte. Flere medier skriver om dette nå, og Kobberoksid puttes på alt fra sengetøy til bandasjer og munnbind.

Kobberoksid har antivirale egenskaper som gir munnbind lengre levetid. Nå øker etterspørselen etter stoffet kraftig. Et tynt lag av rødt støv dekker nesten alle overflater i fabrikklokalene til Nordox på Helsfyr i Oslo. Den kraftige fargen stammer fra kobberoksid, et stoff Nordox produserer over 20.000 tonn av hvert år.

Hos Nordox jobber 73 ansatte med å smelte ned resirkulert kobber som omdannes til pulver, og videre blandes inn i ulike produkter, alt fra bunnstoff til plantevernmidler. Maskinene holdes nå i gang hele døgnet.

Så langt er ingen påvist smittet av koronaviruset her på kobberberget. Kanskjer er det slik at kobberforurensning kan være til hjelp

– Forskerne analyserte hvor lenge koronaviruset levde på forskjellige materialer, og også når det ble virvlet rundt i et luftkammer. Etter å ha ventet noen timer eller dager, tørket de flatene og sjekket om viruset fortsatt kunne smitte celler i en petriskål. Materialer viruset likte best var rustfritt stål og plast, der smittsomme virus fortsatt kunne samles inn etter tre dager. Koronaviruset likte kobber minst: Viruset var borte etter bare fire timer.

– Vi må tenke nytt om sykehjem etter korona

Leserinnlegg fra Pensjonistforbundet

På listen over hva vi skal huske å tenke igjennom på nytt når koronatiden er over, er hvordan vi skal bygge sykehus og sykehjem, slik at de hindrer rask smittespredning blant dem som oppholder seg der.

Generalsekretær i Pensjonistforbundet, Harald Olimb Norman.

I et intervju på Dagsrevyen advarte fungerende assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad mot å bygge sykehus med «svære høye tårn» på grunn av smittevernhensyn. Han mer enn antydet at vi må finne nye måter å bygge sykehus på. Kanskje er det ikke bare sykehusene som må bygges annerledes, men også sykehjem, omsorgsboliganlegg og demenslandsbyer.
I mange år har forskning og ulike fagmiljøer anbefalt å bygge små bofellesskap, omsorgsboliger og mindre institusjoner med små avdelinger. Stoltenberg-regjeringen la fram landets første demensplan. Under overskriften «Smått er godt», hadde den som en av tre hovedsaker å sørge for at sykehjem og omsorgsboliger var tilpasset mennesker med demens:

«Da er små bokollektiv og avdelinger med aktivitetsmuligheter og direkte tilgang til tilrettelagte utearealer, bedre enn gammeldagse institusjoner i mange etasjer med store avdelinger og lange korridorer»

Likevel bygges det fortsatt store sykehjem i mange etasjer, med lange korridorer og felles hovedinngang som alt og alle må passere gjennom. På tross av demensplanens anbefalinger er enkelte kommuner i gang med å samle over 150 mennesker med demens inne i lukkede landsbyer med en bevoktet port ut mot verden. Det bør vi slutte med.

Nå har vi fått nok en grunn til å bygge små enheter på bakkenivå med gode privatareal og mulighet for flere porter ut og inn: Hindre smittespredning, enten det gjelder korona, influensa eller omgangssyke og noravirus. På den måten kan vi unngå at alt sluses gjennom samme hovedinngang og smittemateriale spres gjennom samme korridor- og heissystem. Ved å holde enhetene geografisk fra hverandre hindrer vi at katastrofen blir mindre når den skjer.

Det er mange ting vi bør lære om beredskap etter korona. Trolig må vi også tenke gjennom driftsformene og skape lokale turnusordninger som reduserer tallet på helse- og sosialpersonell som er inne hos den enkelte, enten det er i hjemmetjenesten eller på sykehjemmet. Færre på deltid og flere på heltid kan også bidra til bedre løsninger. Det innebærer at vi har ansatte som er bedre rustet både kunnskapsmessig og med erfaring i å stå oppe i smittevernarbeid.

Arkitekter, planleggere og entreprenører utfordres med dette sammen med fagmiljøene i helse- og omsorgstjenesten samt politikere i samarbeid med kommunale eldreråd til å sette seg ned for å finne nye måter å bygge sykehjem og omsorgsboliganlegg på, slik at de effektivt hindrer smittespredning. Pensjonistforbundet inviterer ikke til å ta denne debatten nå, men melder det inn som tema på huskelisten for de lærdommer vi må gjøre noe med, når denne pandemien er bekjempet.

Harald Olimb Norman
Generalsekretær
Pensjonistforbundet

Etterlengtet håndsprit på plass i apotekene

Pressemelding fra apotekforeningen

Siden Covid-19 kom til Norge har apotekene hatt problemer med å dekke den store etterspørselen etter hånddesinfeksjonsmidler. Nå blir et nytt produkt å finne i apotekhyllene; Hånddesinfeksjon NAF.

Produsent Pharma Production og produkteier Serviceproduksjon i Apotekforeningen startet samtalene for litt over tre uker siden, så dette har vært en meget rask produktutvikling.

– Serviceproduksjon har vært opptatt av at et nytt preparat både skal produseres, fylles, merkes og klassifiseres i henhold til riktig regelverk. Alle parter har vært behjelpelige med å få tatt raske avgjørelser og leveranser, og dette har vært helt nødvendig for å få produktet frem så fort, sier Reidun Ree, daglig leder i Serviceproduksjon.

Effektiv planlegging og produksjon
Da Pharma Production skulle starte produksjonen av hånddesinfeksjonsmiddel var det mange små biter som skulle falle på plass for å få det til.

– Som legemiddelbedrift har vi kompetansen til å produsere et produkt som Hånddesinfeksjon NAF, men i koronakrisen oppstår det mange nye utfordringer med innkjøp av råvarer og emballasje. Emballasje er i denne sammenhengen en utfordring når hele verden trenger småflasker akkurat nå, sier Bibbi Paust, prosjektleder i Pharma Production.

Mange leverandører har stått på for å få på plass råvarene til håndspriten. Den siste kom frem til Pharma Production sent på fredag for en uke siden, og allerede morgenen etter startet blandingen av Hånddesinfeksjon NAF.

– Vi produserer et stort antall hånddesinfeksjon per skift. Den første leveransen ble sendt til grossistene tirsdag i påskeuken, og vil snart være tilgjengelig på apotek, sier Paust.

Flaskene på 50 og 100 ml vil produseres fortløpende, så lenge det er behov.

– Vi produserer så mye hånddesinfeksjon vi kan, og har blant annet ansatt ytterligere tre personer for å kunne holde tritt med etterspørselen, sier Bibbi Paust.

Kortreist produksjon
Oppskriften på Hånddesinfeksjon NAF er utviklet av Serviceproduksjon og Pharma Production. Produktet produseres og fylles i Pharma Production sine lokaler. Dette er såkalte EX lokaler som er spesiallaget for å kunne produsere produkter med brannfare, som for eksempel etanol, eter eller aceton.

– Situasjonen vi er i nå viser hvor viktig det er å bevare nasjonale tilvirkningsmuligheter, enten det er produksjon av desinfeksjonsmidler eller legemidler. At vi etablerer effektivt beredskap i situasjoner som denne kan ikke poengteres sterkt nok. Dette krever rammebetingelser som muliggjør lønnsom drift under normale omstendigheter. Her er det fortsatt en vei å gå, avslutter Paust.

+ Fire vil bli avdelingsleder

Fire personer har søkt på stillingen som avdelingsleder ved psykisk helse- og rustjeneste i Røros kommune.

De som har søkt på stillingen er:

Ellen Marie Grøtli (59) fra Tynset – enhetsleder

Kjetil Lorentzen (46) fra Tynset – Helseleder

Sølvi Foss Nyrønning (37) fra Røros – spesialmiljøterapeut

Vesa-Matti Oskari Tallgren (29) fra Trondheim

Psykisk helse- og rustjenesten sitt hovedformål er å hjelpe den enkelte til å mestre sin egen hverdag og sitt liv, samt å forebygge utvikling av psykiske lidelser og/ eller rusproblemer. I psykisk helse- og rustjeneste på Røros møter man ansatte med helse- og sosialfaglig høgskoleutdanning eller fagutdanning. Alle har videreutdanning i psykisk helsearbeid.

Ingen tilfeller av koronasmitte på Røros

I formannskapet i dag informerte kommuneoverlege Anne Lajla Westerfjell Kalstad om statusen for koronasmitten i kommunen.

31 personer er testet og ingen av dem har vært positive så langt. I Holtålen har man et tilfelle med koronasmitte.

En pandemi har i følge Kalstad fem faser og vi er nå i fase to. I forhold til tidsaspektet så forventes det at den siste fasen, fase fem vil vare utover høsten. Det vil si at man planlegger for at situasjonen kan strekke seg over sommeren.

+ Takker ja til legestilling

Lege Marius Kaland har takket ja til 100% stilling ved Røros legesenter. Marius har også tidligere jobbet ved legesenteret som barnelege. I tillegg har ungdommen møtt han på helsestasjon for ungdom.

Røros legesenter er bemannet med både leger, turnuslege, sykepleiere, bioingeniører og helsesekretær. I tillegg har de egen laboratorievirksomhet. Legesenteret har et nært samarbeid med Røros sykehus for røntgen, laboratorium og akuttmedisin. Den internkommunale legevakta har tilknytning i de samme lokalene.

Ingen smitte påvist – 16 testet for korona på Røros

Det er er fortsatt ikke påvist koronasmitte på Røros. Så langt er 16 personer testet. Fem av disse testene har det kommet svar på, og alle disse var smittefri. Det kom fram i en pressekonferanse, som pågår på Storstuggu nå. Røros kommune fortsetter linja med svært sterke begrensninger i sosialt liv.

Helsestasjonen flyttes til mellomtrinnet på Røros skole, for å øke kapasiteten. Koronatelefonen har fått økt bemanning og blir åpen også på helgetid. Det generelle helsetilbudet i kommunen for å stå sterkere i beredskapssammenheng.

Det er nå opprettet en kontakttelefon for de som er engstelige, og trenger noen å snakke med om korona. Mange er engstelige nå, og sliter med uro og dårlig nattesøvn.

540 skolebarn er hjemme fra skolen nå, og rådet fra skolen er at det ikke møtes flere enn to. Ellers oppfordres det til nøye håndvask, og at ingen med symptomer møter andre barn.

+ Stenger hotellet

Røros hotell tok i går beslutningen om å stenge hotellet inntil videre og sendte ut permitteringsvarsel for alle sine cirka 100 ansatte.

– Vi konkluderte med at vi ikke hadde noe valg ut fra rådene fra Folkehelseinstituttet og sentrale myndigheter og anbefalingen fra kommuneoverlegen. Dette vil være vårt bidrag for å forkorte perioden med smitte, sier hotelldirektør Terje Lysholm til Rørosnytt.

Unngå møter og sosiale sammenkomster

Røros kommune oppfordrer folk til å unngå møter og sosiale sammenkomster fremover i en pressemelding:

For å forhindre spredning av koronaviruset, anbefaler vi å unngå møter og sosiale sammenkomster i tiden fremover. Ta i bruk Skype eller andre løsninger for digital kommunikasjon der det er mulig!

  • Møter, seminarer, kurs med mer enn 15 personer bør unngås. Bruk Skype eller andre digitale løsninger om mulig. Ved fysiske møter bør det legges til rette for at personer holder en avstand på minimum 1 meter.
  • Unngå sosiale sammenkomster.  Med sosiale sammenkomster menes her som for eksempel bursdager, familie- og vennetreff, fester og lignende.