Helse

For andre året på rad samarbeider Os kommune og Røros kommune med Os helselag og Demensforeningen i Røros og omegn om å tilby Pårørendeskole. Dette er et tilbud for personer som har et familiemedlem med en demenssykdom eller for andre som ønsker å vite mer om demenssykdommer. Pårørendeskolen går over fem kvelder, den første kvelden er onsdag 4. september.

Gjennom faglige forelesninger, plenums- og gruppesamtaler får man kunnskap om demens og innsikt i hvilke følger sykdommen kan ha for personen med demens, pårørende og øvrige familie. Man treffer andre pårørende i samme situasjon og fagpersoner med kompetanse på området.

-Det kan være følelsesmessig å være pårørende til en person med demens. Vanlige følelser er frustrasjon og irritasjon. Det er viktig å kunne dele med andre og møte andre i samme situasjon, sier arrangørene av Pårørendeskolen.

Tema

Tema for kveldene er «Hva er demens?» ved lege Åse Ingeborg Borgos. «Kommunikasjon med personer med demens» ved Roger Santokie. «En pårørende forteller» ved Astrid Nyvoll. «Hjelpeapparatet, hjelpemidler og kartlegging» ved representanter av den enkelte kommune. «Verge, framtidsfullmakt og økonomi» ved Fylkesmannen i Trøndelag. Pårørendeskolen skal være hos Lysstråle og Os Frivilligsentral. Det er ingen påmelding, og kurset er gratis og åpent for alle.

Målsetting

Målsettingen til pårørendeskolen er å gi pårørende økt kunnskap om demenssykdommen. Gi innsikt i metoder for kommunikasjon og samhandling med personer med demens. Bidra til at pårørende får bedre kjennskap til rettigheter og aktuelle lover og hvordan man får kontakt med hjelpeapparatet, og tilby støtte gjennom å møte andre pårørende som er i samme situasjon.

Hele familen er involvert når man får demens i familien. Arrangørene av Pårørendeskolen ønsker gjerne at barn, barnebarn og naboer til personer med demens deltar. De ønsker også at lag og foreninger som har eldre med seg deltar, slik at de med demens kan fortsette så lenge som mulig. På skolen kan deltakerne snakke sammen og dele erfaringer, og vite at man ikke står for seg selv.

i fjor var det 20 – 25 personer som deltok på Pårørendeskolen. Arrangørene håper på like mange i år. Pårørendeskolen er et lavterskeltilbud. De fleste kjenner noen som har demens.

-Vi håper at skolen skal være med på å bryte ned litt tabu rundt demens. Det berører mange. Skolen er for alle som vil ha litt mer kunnskap. Vi har en vei å gå i lag- og foreninger, der sosiale møteplasser ligger. Klarer vi å involvere lenger gir det mestring og tilhørighet. Man mister ofte venner når man blir dement. Vi ønsker å bidra med kunnskap og informasjon, sier arrangørene.

I mars i fjor signerte Røros kommune og Nasjonalforeningen for folkehelse samarbeidsavtalen om et mer demensvennlig samfunn. Avtalen ble signert av ordfører Hans Vintervold og lokallagsleder i Røros og Holtålen demensforening, Målfrid Kvarteig. Formålet med avtalen er å legge til rette for at Røros kommune skal arbeide for å bli mer demensvennlig, slik at mennesker med demens kan møte forståelse, respekt og støtte, ha mulighet til å være inkludert og delta i nødvendige hverdagsaktiviteter, som å handle, bruke offentlig transport, delta i kulturaktiviteter og lignende.

Stolpejakten er blitt en populær sommeraktivitet i Røros. Det er Røros IL – orientering som arrangerer Stolpejakten. Totalt 1038 stolpejegere har vært ute på stolpejakt i Røros hittil i sommer. 68 av jegerne har funnet alle 46 stolpene som er plassert ute i terrenget. Totalt er det registrert 13917 besøk ved stolpene.

Årets Stolpejakt startet onsdag 19. juni og varer til slutten av oktober. Stolpene er i år plassert i Røros sentrum, i Vola og på Storwartz. I samarbeid med Rørosmuséet er en del av postene plassert ved kulturminner, både i Røros sentrum og på Storwartz-feltet. Dersom stolperegistreringen skjer med mobil-app’en får man samtidig historisk informasjon om plassen stolpen står på. 

Stolpejakten er et gratis tilbud, med støtte fra både GjensidigeStiftelsen og SparebankStiftelsen DNB. Lokalt er RenRøroshovedsamarbeidspartner i 2019, og i år har også Røros kommune, Røros Hotell og RørosBanken bidratt med økonomisk støtte.

Kartbrosjyren distribueres via Sport 1 i Kjerkgata, hos Destinasjon Røros, hos Frivillighetssentralen eller hos hotellene på Røros. Som i fjor blir det uttrekkspremier i slutten av sesongen. I fjor var det over 1500 stolpejegere på jakt i det flotte turterrenget rundt Røros.

7 personer har søkt på stillingen som helsesykepleier i Røros kommune. Stillingen er 80% fast ved Røros Helsestasjon. Søknadsfrist var 24.juni og tiltredelsesdato er 21.august 2019.

De som har søkt på stillingen er:

Torhild Mørch Christoffersen (54) fra Os i Østerdalen – Ledende helsesøster

Silje Mari Heggdalsvik (35) fra Røros – Jordmor

Gry Kristin Holden (55) fra Røros – Helsesykepleier

Trude Skott (42) fra Brekkebygd – Ledende helsesykepleier

Anne Guri Stokkli-Haugvold (41) fra Røros – Spesialsykepleier

Elisabeth Undhjem (34) fra Røros – Helsesykepleier

Inga Iversen Aasen (30) fra Vingelen – Helsesykepleier

Fra 24.mai 2019 er skolehelsetjenesten i Røros kommune å treffe på Snapchat under navnet «Helseførkjan Røros». Det er i samråd med kommuneledelsen at skolehelsetjenesten nå har valgt å være på Snapchat. Det er helsestasjonen som skal betjene kontoen.

Bakgrunn for valget er at sosiale medier er en god måte å skape kontakt med ungdommen på, og som etterspørres blant ungdom. Blant ungdom mellom 12 og 18 år bruker ca. 90% Snapchat. Det er noen flere jenter enn gutter som Snapchat.

Skolehelsetjenesten tror at Snapchat kan være et godt supplement til annen kommunikasjon, men videre dialog og helsehjelp må fremdeles gis gjennom konsultasjoner eller samtaler. Helsestasjoner som har kommet i gang med sosiale medier rapporterer om økt besøk i tjenesten etter at de tok det i bruk.

Hvilke muligheter kan Snapchat gi skolehelsetjenesten:

-Helsesøster kan gi informasjon om det de unge lurer på

-Kan snakke om vanskelige, alvorlige og tabubelagte tema

-Kan vise ungdommen hvor de kan få hjelp

-Kan veilede og gjøre informasjonen tilgjengelig

-Kan markedsføre tjenesten, bli mere synlig, mere tilgjengelig

Dersom ungdommen har behov for helsehjelp, må helsesøstrene oppfordre vedkommende til å ta kontakt med dem, fastlegen eller helsepersonell på skolen og helsestasjon for ungdom for å få hjelp.

Skolehelsetjenesten ønsker å bruke Snapchat til å gi generelle råd og generell veiledning som ikke har karakter av å være behandling. Rådene de skal gi må kunne gjelde for en større gruppe mennesker enn bare den enkelte ungdom, for eksempel at ungdom bør teste seg for seksuelt overførbare infeksjoner dersom de har hatt ubeskyttet sex. Samtidig er helsesøstrene klar over at rådene de skal gi er forsvarlige, er tilpasset ungdommen og ikke kan misforstås.

Skolehelsetjenesten ønsker å bruke Snapchat som en portal for å sluse ungdom inn på helsesøsters kontor, som støtte i undervisningen eller for å gi informasjon om når de er tilstede, om gode informasjonskilder og nyttige organisasjoner og tjenester de samarbeider med.

Med å komme på sosiale medier ønsker helsesøstrene å være en trygg fag- og voksenperson og de ønsker å være en da mere tilgjengelig. De skal være ungdommens støtte, ta deres perspektiv og gjøre dem bevisste på hvilke ressurspersoner de har i sitt eget liv og hvem de kan snakke med. Helsesøstrene ønsker selvfølgelig å involvere ungdommen i prosessen, dette har de gjort bl.a. ved at de kunne komme med navneforslag til kontoen. Etter innkomne forslag har de kommet frem til at navnet blir Helseførkjan Røros. Begrunnelsen sier noe om hvem de er, og det eww lagt vekt på dialekt og sted. Helseførkjan Røros ønsker primært å nå ungdom i Røros kommune.

-Vi er ikke Helsesista og skal ikke ta opp kampen med henne, sier helsesøstrene.

Helsesista er på 24/7, helsesøstrene i Røros kommer til å være på i kontortiden.

Hver mandags ettermiddag er det helsestasjon for ungdom. Da er en lege og en helsesøster tilstede. Her er det drop in og ikke timebestilling.

Helseførkjan Røros kommer til å ha et ukentlig tema på Snapchat, f.eks prevensjon eller psykisk helse. Første snap blir sendt ut førstkommende fredag. Målgruppen er ungdom fra 13 – 20 år, men hvem som helst kan følge Helseførkjan Røros. Også foreldre oppfordres til å følge kontoen, og de kan også ta kontakt og spørre dersom de lurer på noe.

-Det blir ikke lagt ut private opplysninger. Vi svarer direkte til den som spør, og man kan spørre om alt mulig som berører ungdom, sier helsesøstrene.

Helseførkjan Røros er spent på om de får mange følgere og om ungdommen kommer til å bruke dem.