Helse

Ordfører Isak Busch svarte i kveld i kommunestyret på spørsmålet fra Hilde M. Gaebpien Danielsen (Sv) som ble stilt tidligere i uken.

Svaret fra Busch er gjengitt i sin helhet under.

I januar 2020 fikk kommunene i oppgave fra helsedirektoratet å lage en informasjon om hjelpetilbud relatert til selvmordstanker og selvmord som er tilgjengelig for deres innbyggere.
Det er riktig som Danielsen sier, at mange har lite kjennskap til helsetilbudet for personer
med selvmordstanker og temaet er tabubelagt. Mange vet ikke hvor de skal henvende seg
for å få hjelp.

Oppgaven fra helsedirektoratet gikk ut på å synliggjøre og tilgjengeliggjøre informasjon der
innbyggere lett kunne tilegne seg oppdatert informasjon om dette temaet og aktuelle
hjelpetilbud.

Dette er gjennomført, og informasjonen i våre kanaler synliggjør følgende:

• Hvilke tjenester som er tilgjengelige
• Hvilke aldersgrupper og målgrupper tilbudene retter seg mot
• Tjenestetilbudets åpningstider
• Telefonnummer man kan ringe for å komme i kontakt med tjenesten og telefontid
• Adresse for tilbudet

Kommunen har også tydeliggjort at fastlegen har en øyeblikkelig hjelp funksjon på dagtid, jf.
forskrift om fastlegeordningen i kommunen. Det fremgår også hvilke øvrige akuttilbud som er tilgjengelige utenom ordinær åpningstid, herunder lokal legevakt og akuttmottak i
spesialisthelsetjenesten.

Link til siden

I tillegg til dette har kommunen prosedyre og retningslinjer for psykososialt kriseteam i
Røros kommune.

For under to uker siden la regjeringen frem sin Handlingsplan for forebygging av selvmord.
Med den innføres en nullvisjon for selvmord i Norge. Det er en forpliktelse om å jobbe ut fra
at vi ikke har noen å miste.

Isak V Busch, ordfører

I tillegg til moderne teknologi som ikke virker, og støyende alarmer i hverdagen, er det andre valg som er tatt underveis i byggeprosessen på Øverhagaen som påvirker hverdagen til beboerne og de ansatte.

Et av disse valgene er hvilken type pasientheiser man skal ha på beboerrommene. Valget om å ha pasientheiser på hvert rom som ikke kan kjøres inn på badet kan virke som en ulogisk løsning. Vi spurte Bente Tellebon prosjektmedarbeider og tidligere leder for sykehjemmet om dette var et bevisst valg.

– Vi hadde en lang diskusjon rundt dette med valg av heis på rommene. Det er to typer heiser det var snakk om. Den med skinne rett til badet fra sengen, og den vi valgte med travers. Travers har større fordeler ved at den kan brukes på hele rommet, mens en skinne kan bare brukes fra seng til bad. En heis handler ikke bare om å nå toalettet på badet, hvis en beboer en så uheldig å falle i gangen her så kan vi bruke traversen til å hjelpe vedkommende opp igjen. Det er også mye enklere å flytte en pasient fra senga til en godstol med en traversheis, sier Tellebon.

Tellebon satt i en arbeidsgruppe hvor blant annet verneombud og ergoterapeut var med og bestemte hvilken heis man skulle gå for. Denne beslutningen ble tatt for over 18 måneder siden.

– Det var disse fordelene sammen med det etiske som gjorde at vi valgte traversheis. Men samtidig har vi forsikret oss med forsterkninger i veggen mellom soverommet og badet slik at hvis vi blir nødt til å ha heisen inn på badet kan vi kjøpe inn utstyr og da vil konstruksjonen tåle det, sier hun.

– Når du sier etiske grunner, hva går det på?

– Det går på det at å frakte en pasient i en heis fra senga og over lengre avstander inn på et bad, har etiske problemstillinger med seg også. Det var kanskje ikke dette som var hovedgrunnen, men det å ha den fleksibiliteten man har med en traversheis, sier hun.

– Medfører det riktighet at pasienter må gjøre sitt fornødne på en toalettstol inne på rommet på grunn av manglende skinne inn på badet på beboerrommene?

– Nei det stemmer ikke, da tar vi med toalettstolen over til toalettet. Hvis man har behov for å ha en heis inn på badet så går ikke det, men da bruker vi en toalettstol og tar med pasienten inn på badet. Vi ønsker jo ikke at beboerne skal bruke rommet sitt som et toalett, og jeg har tillit til at personalet ordner dette, sier Tellebon.

– Så det medfører ikke riktighet at beslutingen om å velge traversheis ble basert på estetiske vurderinger?

– Det ble ikke vurdert i det hele tatt. Det var funksjonaliteten. Vi så klart denne ulempen at med at den ikke gikk inn på badet, men vi har som sagt enda muligheten til å gjøre noe med det ut fra de forsterkningene som er lagt inn, sier hun.

– Hvor stor del av pasientene har behov for hjelp til å komme seg inn på badet?

– I den etasjen hvor vi har de sykeste pasientene så er det kanskje en tredel av pasientene som har behov for den hjelpen. Vi har valgt å legge skinnene på alle rom i nybygget mot i det gamle bygget hvor vi måtte flytte pasienten til det rommet som hadde slikt utstyr, sier hun.

Gaebpien Hilde M. Danielsen (SV) stiller et spørsmål til ordfører Isak Busch (Ap) om Røros kommune har en kommunal handlingsplan for selvmord og selvskading.

Spørsmålet kommer opp i kommunestyremøtet på torsdag og Busch vil fremlegge et svar der. Spørsmålet fra Danielsen er gjengitt under i sin helhet.

10 september i år la helseminister Bent Høye frem den nye handlingsplanen for forebygging av selvmord. I snitt har 500-600 mennesker i Norge tatt sitt eget liv årlig de siste årene. Menn skiller seg her ut med høyest statistikk (Folkehelseinstituttet).

Regjeringen har nå vedtatt en nullvisjon for selvmord,og anerkjent selvmord som ett samfunnsproblem. Selvmord og selvmordstanker er forbundet med skam. Og svært vanskelig å prate om for svært mange. Nullvisjon skal også gjelde for hele samfunnet fordi arbeidet med å forebygge selvmord hører hjemme i alle sektorer.

Vi har ett felles ansvar. Og vi har ingen å miste.

Kommuners ansvar inngår som en del av kommunenes sørge-for-ansvar for egne innbyggere. En måte for kommunene er å ha en handlingsplan med konkrete tiltak.

Jeg spør derfor Ordfører: Har Røros kommune en kommunal handlingsplan for selvmord og selvskading? Og hvordan jobber Røros kommune med forebygging og oppfølging av selvmord?

Gaebpien Hilde M Danielsen.

Røros SV.