Domus teaser

Helse

+ Dilting hele dagen

av

Førstkommende torsdag, 3. september arranger Unicare Røros, i samarbeid med Sparebank 1 SMN Hjartklappdilten. Med bakgrunn i smittevernhensyn kan ikke senterets område benyttes i år, men arrangørene oppfordrer likevel folk til å benytte diltløypa, altså Klemmetstien denne dagen. Starten blir fra parkeringsplassen på Småsetran eller der man naturlig velger å starte. Det blir også skiltet rundt hele Unicare-huset for de som ønsker å bevege seg litt i det området.

Løypa vil være skiltet fra klokken 10 og frem til klokken 19. Om ettermiddagen blir det heiarop og frukt på toppen av løypa. Det er tenkt litt ekstra på barna. Sammen med fruktstasjonen i løypa har de litt til barna også.

– For å få med flest mulig så må folk gjøre det de klarer ut ifra eget nivå. Samme som før, man kan gå en kort runde eller hele 5,8 kilometeren, sier Andreas Tønset.

– Vi skilter rundt huset, men det blir ikke mulighet til å gå inn på senteret, sier Ingrid Bendixvold.

Ut ifra en uhøytidelig fotokonkurranse blir det kåret «årets blideste diltselfie», «årets smådilter» og årets naturdiltfoto». Man deltar ved å dele sitt bildebidrag i kommentarfeltet for arrangementet på Facebook, eventuelt ved å sende bildebidraget på mail til Ingrid Bendixvold. Det er også mulig å benytte emneknaggen #hjartklappdilt2020 på Instagram. Vinnerbildet blir publisert på Facebook og Instagram.

I år er det digital påmelding til dilten. De som skal delta på Hjartklappdilten 2020 kan legge igjen en kommentar i arrangementet på Facebook om at de har tenkt å dilte på torsdag, og man kan skrive hvem man ønsker å ha med seg på en hyggelig mosjonsrunde. Det er blir trekt ut flere premier blant de som har kommentert at de skal delta.

– Er det noe som er likt i år så er det nok premieringen, at vi har den samme gode premiering, og vi har satset litt på at det skal være artig for barna når de kommer på den posten som vi har, sier Andreas Tønset. Han legger til at de har full støtte i næringslivet, og det er ikke noe vanskelig å spørre butikkene. Det er kanskje fordi vi har vært et såpass stort arrangement, og folk synes det er et bra arrangement. Det har ikke vært vanskelig å spørre om premier i år heller, selv om det er varslet at det blir litt annerledes enn det har vært. Arrangementet har sine faste samarbeidspartnere.

På premielisten er det både gavekort og praktiske ting som man kan ha bruk for. Hjartklappdilten er også et tilbud til de som bor på huset. I år er det kun mosjonsklasse, men arrangørene håper å se mange små og store diltere i år også. Man kan dilte så fort eller sakte man vil. Husk å vise hensyn og holde sikker avstand til andre diltere.

For de som samler Sofakamp-poeng eller er stolpejakt-deltaker er det mulighet både til å samle poeng og registrere stolper.

I år blir Hjartklappdilten arrangert for 8. gang. De sju tidligere årene har det i snitt vært 250 deltakere.

Klemmetstien. Foto: Tove Østby

Ny kommunalsjef ansatt

av

Pressemelding fra Røros kommune:

Kommunedirektøren har tilsatt Siv Tamlag (54) fra Tvedestrand som ny kommunalsjef helse og omsorg i Røros kommune. Det var et enstemmig tilsettingsutvalg som innstilte henne. Tamlag kommer fra stillingen som leder i helse og omsorg for Solhaug Bo- og omsorgssenter i Arendal kommune. Hun har røtter i Aunegrenda i Holtålen kommune. Siv tenker å bosette seg i Røros kommune.

Siv er sykepleier, og har i tillegg til å utøve dette yrket, hatt lederroller ved St. Olav, Haukeland universitetssykehus, innen legemiddelindustrien og bemanningsbransjen. Siv har også vært selvstendig næringsdrivende innenfor ulike felt, og har blant annet vært prosjektansvarlig for Orange Helse som rekrutterte sykepleiere fra Baltikum til primærhelsetjenesten i Norge. Siv holder i tillegg på med en master i helseledelse.

Sivs mangfoldige bakgrunn vil styrke og komplettere kommunedirektørens øvrige ledelse og bringe nye perspektiver inn i organisasjonen når det gjelder både helsefag og strategisk ledelse. Siv kommer inn i Røros kommune i en tid med omfattende endrings- og utviklingsprosesser i helse og omsorg og i organisasjonen ellers. Helse og omsorg representerer en av de mest komplekse tjenesteområdene i kommunen. Siv vil derfor bli svært sentral i de framtidige satsingene og videre omstilling av denne sektoren, og i kommunal utvikling generelt.

– Jeg gleder meg til å ta fatt på oppgaven og bidra til å utvikle helse og omsorg i Røros kommune. Jeg er ydmyk og takknemlig for å få denne muligheten, og ser fram til å jobbe sammen med gode medarbeidere, sier Siv.

-Vi ser fram til å få Siv inn i vår organisasjon. Hun vil være på plass i starten av desember, står det i pressemeldingen.

+ Positive til private tilbydere i barnevernet

av

I et høringsinnspill til Barne- og familiedepartementet sier Røros kommune at de er positive til bruk av private tjenesteytere i barnevernet, men at økonomien begrenser bruken.

– Røros kommune ser fordeler ved bruk av private tjenesteytere, og særlig der man trenger kompetanse i spesielle tilfeller, sier virksomhetsleder for barnevern i Røros kommune Nina Alice Hjelle i høringsinnspillet til Barne- og familiedepartementet (BFD).

Likevel så sier Hjelle at hun ser at den geografiske plasseringen til Røros gjør at kostnaden ved å bruke private tilbydere kan bli dyrere enn å bruke Bufetat´s egen fagkompetanse.

– Samtidig er den reelle gevinsten ved å kjøpe spesialisert kompetanse delt fordi den også gir flere merkostnader for små kommuner i distriktet sammenlignet med barneverntjenesten i sentrale strøk… …Dersom vi skulle kjøpt denne tjenesten fra en privat tjenesteyter ville reise-/oppholdskostnadene og timebetaling for oppdraget bli et helt annet regnestykke for kommuner i distriktet sammenlignet med kommuner som har slike tilbud i nærområdet, sier hun.

Hjelle fortsetter videre med å understreke at det økonomiske aspektet har begrenset bruken av slike private tjenesteytere i kommunen.

– Den interkommunale barneverntjenesten på Røros har i svært begrenset grad benyttet seg av private tjenesteytere på grunn av de merkostnader slike anskaffelser innebærer for kommuner i distriktet. Egenandelsatsen til Bufetat ved kjøp av tjenester har vært en mer forutsigbar måte å kostnadsberegne tjenester på enn det vi har erfart når vi f.eks. har kjøpt tjenester som advokatbistand og sakkyndig bistand som er private tjenesteytere, sier hun.

Bufdir ligg under Barne- og familiedepartementet (BFD), og er et fagorgan på områdene  barnevern, barn, ungdom og oppvekst, adopsjon, familievern, likestilling og ikke-diskriminering og vold og overgrep i nære relasjoner. Bufdir styrer Bufetat, som har ansvar for det statlige barne- og familievernet. Bufdir har lenge ønsket et kraftig løft i kompetansen i barnevernet i Norge og på samme måte som lærerne fikk krav om masterutdanning for å undervise vil et lignende krav sannsynligvis komme for de som jobber innen barnevernet.

+ To vil bli helsefagarbeider

av

To personer har søkt på stillingen som helsefagarbeider på natt ved Gjøsvika sykehjem. Stillingen er en 25,34% fast stilling.

Søkerne er Malin Berge Rasmussen (27) fra Ålen og Maren Kirkhus (22) fra Røros.

+ Kommuneoverlege Kalstad: – Mest bekymret over situasjonen i Trondheim

av

Denne uken har det vært skolestart og den største turiststrømmen til Røros er over. Fortsatt er det imidlertid situasjonen i Trondheim som bekymrer kommuneoverlege Anne Lajla Westerfjell Kalstad mest.

– Situasjonen i Trondheim er det som bekymrer meg mest akkurat nå.  Man har smitte der man ikke klarer å spore. Vi på Røros er jo nært knyttet til Trondheim. Det er mange som pendler mellom Røros og Trondheim, reiser dit i andre ærend og i tillegg har vi studenter der, sier Kalstad.

– Forrige uke så sa du at vi var i en kritisk fase i forhold til smitteutviklingen. Synes du fortsatt vi er det?

– Ja det er fremdeles en kritisk fase, men man ser noen gledelige tegn. Mange av de utbruddene som har vært i kommunene har man klart og slått ned, og det er jo gledelig. Jeg håper imidlertid at man klarer å stabilisere situasjonen i Trondheim raskt slik at det ikke blir et regionalt problem, sier Kalstad.

Hun understreker at man har en god dialog mellom kommunene i Trøndelag og Fjellregionen i forhold til smittevern, koordinering og informasjonsflyt.

– Vi har kommuneoverlegemøte for alle kommunene i Trøndelag i neste uke, og så hadde vi møte i forrige uke med St. Olav og alle kommuneoverlegene. I tillegg har vi ukentlige møter med alle kommuneoverlegene i Fjellregionen. Så vi har en god dialog oss kommuner i mellom, sier Kalstad.

Skolestart

Denne uken har det vært skolestart og Røros kommune har den siste uken fokusert på de unge i kommunikasjonen sin om smittevern og det å forebygge smitte. Kalstad sier at skolene og barnehagene i kommunen har gjort en god jobb helt fra starten av med det å forebygge smitte.

– Jeg syns at skolene og barnehagene har gjort en enormt god jobb i dette arbeidet helt fra starten av. Det må jeg virkelig berømme dem for. Vi fortsetter jo egentlig der vi slapp i vår med å være på det gule nivået, og jeg tror det har gått veldig bra denne uken med skolestarten, sier hun.

Grensen

Man åpnet heller ikke denne uken grensen på Vauldalen. Kalstad sier at hun er fornøyd med at det ble slik.

– Jeg er egentlig fornøyd med at den fortsatt er stengt. Nå vet jeg jo at det er lite smitte i Funäsdalen, det har ikke vært noen positive tilfeller der de siste fem ukene. Så det ser mye bedre ut rett over grensa. Men jeg tenker jo at vi er jo oppfordret til ikke å reise over landegrenser så en gradvis åpning av Sverige syns jeg er fint, sier hun.

Hun oppfordrer fortsatt folk til å ha en lav terskel for å teste seg.

– Ved minste mistanke eller symptom skal man ta kontakt med legesenteret for testing. Det er slik vi fortsatt klarer å holde kontroll på smitten ved at nok folk tester seg. Da vil vi finne smitten raskt hvis vi har den i samfunnet, avslutter Kalstad.

+ Innflytting i dag

av

I dag er den store dagen, for litt etter klokka 11 flytter de første beboerne inn i det nye Øverhagaen bo-, helse-, og velferdssenter. Dette er noe medarbeidere og beboere har gledet seg til, og nå gjøres de siste forberedelsene. Ledelsen roser de ansatte for stor innsats, med både å ta vare på beboerne og forberede flytting. Prosjektmedarbeider Bente Ryttervoll Tellebon er glad den store dagen endelig er her.

https://vimeo.com/449187738
Bente Ryttervoll Tellebon intervjuet av Tore Østby

Rørosnytt har vært på rundtur i det nye bygget sammen med Rotary. Teknisk sjef Dag Øien foteller om en hektisk innspurt før innflytting. Endelig grønt lys for bygget ble gitt 29. november 2018.

+ Skoleskyss under korona

av

På mandag er det skolestart og AtB har sendt ut et informasjonsskriv til foresatte og elever om koronatiltakene som gjelder ved transport til skolen.

– Vi ønsker alle skoleelever lykke til med skolestarten. Skolehverdagen vil fortsatt være annerledes, og vi i AtB skal legge til rette for trygg skoleskyss. Skoleruter kan kun benyttes av skoleelever, og elever som reiser med ordinære ruter må forholde seg til de retningslinjer som er gitt for kollektivreiser. Vi oppfordrer alle elever som kan gå, sykle eller bli kjørt til skolen, om å gjøre det, heter det i informasjonsskrivet.

Når ungene går ombord, og senere av bussen, skal man overholde avstandskrav og bruke bestemte dører sier AtB.

– Overhold avstandskrav på én meter så godt det lar seg gjøre. Av- og påstigning skal foregå via midtre- eller bakdør. Skolen vil koordinere av- og påstigning etter skoletid, sier de.

For elever som ennå ikke har, eller får skolekort som gir gratis skoleskyss, så er det ikke mulig å kjøpe billett ombord sier AtB.

– Skolekort skal medbringes. På de bussene det er kortleser tilgjengelig og hvor kortet kan leses av uten berøring, skal det leses av. Billett kan ikke kjøpes om bord, og billettkjøp uten skolekort må gjøres via mobil i appen AtB Mobillett eller på SMS, sier de.

Når ungene kommer inn på bussen så får man ikke sitte ansikt til ansikt, men kan sitte side ved side sier AtB.

– Elevene kan sitte ved siden av hverandre, skulder ved skulder. Unngå å sitte ansikt til ansikt, og hold så lang avstand som er mulig. Søsken som reiser sammen bør sitte sammen, sier de.

Dette er tiltak for å begrense smitte og som vi skrev om for et par dager siden, så kommer dette i tillegg til de tiltakene man setter inn i skolen.

Sammen om en høst med lite smitte i Røros

av

Pressemelding fra orrdfører Isach Busch og kommuneoverlege Kalstad

En annerledes sommer er over og de fleste av oss er tilbake på jobb, skole og hverdag. På Røros har vi hatt en sommer med et yrende folkeliv og mange besøkende på Røros. – Vi ser at både lokalbefolkningen, hyttefolk, turister og lokalt næringsliv har tatt gode smittevernhensyn – til det beste for seg selv og samfunnet, sier ordfører Isak Veierud Busch.

Koronapandemien er fortsatt ikke over.

De siste dagene har også smittetallene i Oslo og Trondheim økt. Det minner oss om at vi må følge smittevernrådene – og være ekstra forsiktig hvis vi reiser til disse byene.

En eneste person kan smitte mange – en eneste person kan stoppe smitten fra å spre seg til mange andre

– Risikoen for smitte øker når vi reiser og når vi samles i store menneskemengder. Du kan bære smitte uten å ha symptomer. Du kan smitte andre i to dager før du selv får symptomer, sier kommuneoverlege Anne Lajla Westerfjell Kalstad.

På kort tid har det vært en kraftig økning av lokale smitteutbrudd i Norge og i resten av verden. Utbruddet på Hurtigruten viste oss hvor raskt bare ett tilfelle smittet mange mennesker på veldig kort tid, og rammet kommuner i hele landet. Den siste uken har vi også sett at smitten sprer seg når mange mennesker samles i store grupper, og hvor lett det er å glemme at vi faktisk må holde avstand til hverandre.

Helsetjenesten jobber intenst med å spore smitten rundt omkring i landet. Når smitten sprer seg i store grupper av mennesker blir arbeidet svært vanskelig.

Vi må fortsette å ta gode valg for smittevern – for å holde lokalsamfunnet åpent

Vi må holde lokalsamfunnet vårt åpent på en trygg måte, sier ordfører Busch. – Vi trenger at lokalt næringsliv er åpent. Turistnæringen på Røros trenger å ta imot gjester, og butikkene trenger å holde handelen i gang. Barn og unge trenger å gå i barnehage, skole og være med på fritidsaktiviteter, og vi må ha en arbeidsplass å gå til.

I vår region har det vært lite smitte av covid-19. I Røros kommune er det fremdeles ingen smittetilfeller. Vi har vært veldig heldige. Det er mye takket være innsatsen til lokalbefolkningen og våre hyttebeboere – vi har vist at vi kan.

– Smitten kan spre seg til Røros også. Da er det viktig at vi raskt kan spore smitten og slik at de som er smittet kan være isolert hjemme. Derfor er det viktig at hver enkelt av oss fortsetter å følge smittevernrådene på fritiden og på jobb, sier kommuneoverlege Kalstad.

Helt til vi er i mål. For til mål kommer vi. Vitenskapen jobber i rekordfart for oss, med å utvikle en vaksine.

Men først – må vi alle sammen fortsette dugnaden

Vi må hjelpe hverandre, og minne hverandre på at smittevernreglene er viktige og enkle å følge. Vi som er voksne må gå foran og være et godt eksempel og hjelpe barna og ungdommene våre slik at de også kan ta gode valg. De trenger å treffe venner og være med på aktiviteter på en trygg måte.

Ti enkle råd alle kan følge:

  • Vask hendene dine mange ganger daglig.
  • Bruk sprit når du går inn og ut av butikker.
  • Hold deg hjemme hvis du føler deg syk.
  • Unngå store folkemengder når du kan.
  • Hold 1 meter avstand til andre
  • Husk meteren når du står i kø i butikken, og når du går langs butikkhyllene.
  • Ikke vær for mange samlet – maks 20 personer med 1 meter avstand er fortsatt anbefalingen.
  • Husk avstand også når du er på utesteder og festlige lag der det serveres alkohol
  • Vent med reiser til utlandet hvis du kan.
  • Vær ekstra forsiktig hvis du reiser til områder med smitteutbrudd – både i Norge og utlandet

– Dette klarer vi sammen!

+ Koronahverdagen i grunnskolen

av

Utdanningsdirektoratet har sendt ut et informasjonsskriv som skolene skal bruke til å informere foreldrene om skolehverdagen under Korona.

I skrivet sier Utdanningsdirektoratet at man skal bruke et trafikklyssystem med grønt, gult og rødt nivå ut fra smittesituasjonen i Norge.

– For å begrense smitte har vi satt i gang en rekke tiltak på skolen. Trafikklysene med grønt, gult og rødt nivå viser hvilke smitteverntiltak som gjelder for skolene for de ulike nivåene. Det er smittesituasjonen i Norge som avgjør hvilket nivå vi på skolen skal følge, heter det i skrivet.

Uavhengig av smittenivå så kommer man til å være opptatt av smittevern sies det i skrivet.

– Vi skal fremdeles sørge for at elevene har et trygt og godt skolemiljø. Alle som jobber på skolen skal følge med på at elevene har det bra. I perioden fremover vil vi være ekstra nøye med å sikre godt smittevern, heter det i skrivet.

Man er ekstra opptatt av tre enkle tiltak. Hvis man er syk så skal man holde seg hjemme fra skolen eller SFO, man skal vaske hendene før man kommer på skolen, og god håndhygiene og renhold er viktig på skolen.

I seksjonen om hvordan skolehverdagen kommer til å være er de konkrete forskjellene på de tre nivåene beskrevet nærmere.

Grønt nivå: Skolehverdagen vil være som normalt, men elever og lærere må unngå håndhilsning og klemming.

Gult nivå: Hele skoleklasser kan være samlet, og alle elever skal få et fulltidstilbud på skolen med vanlige skoledager. Skolegården kan bli delt opp for å skille klasser fra hverandre. Elever og lærere må unngå håndhilsning, klemming og store samlinger.

Rødt nivå: Elevene vil bli delt inn i mindre grupper. Det kan være nødvendig at vi begrenser hvor mange elever som kan komme på skolen. Vi kan også be elevene møte opp til ulike tider. Vi må holde god avstand til hverandre, og elevene vil være mye ute, også i vanlige skoletimer.

Skrivet avsluttes med å minne om at alle elever skal sikres et godt opplæringstilbud uavhengig av hvilke av de tre definerte smittenivåene man er på.

– Alle elever har krav på opplæring, og skolen skal sikre et godt opplæringstilbud til alle elever uavhengig om smittenivået er på grønt, gult eller rødt nivå, avslutter skrivet fra UDIR.

Kronikk: Selvmord blant eldre er et problem vi snakker lite om

av

Kronikk av: Kenneth Ledang, seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Trøndelag

Selvmord har blitt en større del av den offentlige samtalen de siste årene, men det er fortsatt stille rundt at eldre tar livet sitt.

Selvmord er et folkehelseproblem også i den eldre del av befolkningen. Selvmord har de siste årene blitt en del av den offentlige samtalen, men da handler det sjelden om eldre. Selvmord blant eldre er et underkommunisert problem i Norge. Det er lite kunnskap om problemet også blant helsepersonell og det gjør at mange eldre ikke får hjelpen de trenger.

Regjeringen har siden begynnelsen av 1990-årene satset på selvmordsforebyggende tiltak, blant annet gjennom egne handlingsplaner. Den siste handlingsplanen gikk ut i 2017. Planen inneholdt 29 konkrete forebyggende tiltak som kommunene ble oppfordret til å jobbe med. Forslagene til selvmordsforebyggende tiltak rettet mot eldre er ikke særlig imponerende: Kun fire linjer om støtte til eldre- og seniorsentrene!

Holdninger

Er mangelen på oppmerksomhet uttrykk for våre holdninger? At vi ser annerledes på eldres selvmord enn på yngres? Like mye som vi ønsker oss et langt liv som «vellykket» gammel, frykter vi en alderdom med funksjonssvikt og avhengighet. Eldres selvmord er derfor lettere å forstå og dermed mer akseptert. Antallet tapte leveår er, når det kommer til stykket, ikke så mange. En amerikansk undersøkelse viser at helsepersonell er mindre aktive i utredning og behandling av eldre med uttrykte selvmordstanker enn av yngre. Det er liten grunn til å tro at forholdene er annerledes i Norge.

Selvmord er et tema som kan være vanskelig å snakke om. Mange av dem som er eldre nå, vokste opp i en tid da selvmord var omgitt av skam og total taushet. Eldre snakker derfor kanskje enda mindre om egne selvmordstanker enn yngre gjør. Det kan oppleves som om samfunnets holdning er at eldre er mer en belastning og utgiftspost enn en resurs, for eksempel ved at det brukes ord som «eldrebølgen» når man skal beskrive økningen i den eldre delen av befolkningen i årene fremover. Dette kan ha negativ innvirkning på eldres opplevelse av å være til nytte og ha en verdi.

Forekomst

De siste årene har antall selvmord blant eldre over 65 år ligget på mellom 75 – 100 i året. Selv om det ikke finnes gode registreringer av selvmordsforsøk blant eldre, viser internasjonale studier at det gjennomføres rundt fire selvmordsforsøk for hvert gjennomført selvmord. Det tilsier at det er rundt 400 – 500 selvmordsforsøk blant eldre i året.

Selvmordsraten (antall selvmord per 100 000 innbygger per år) er betydelig høyere for eldre enn for yngre i de fleste vestlige land. I Norge er det menn over 85 år som har høyest selvmordsrater. Man ser større forskjeller mellom kjønnene i eldre enn yngre aldersgrupper. Det er 4 – 5 ganger flere eldre menn enn eldre kvinner som dør i selvmord. I befolkningen som helhet dør 1 av 15 som prøver å ta livet sitt, mens blant dem over 65 år, dør så mange som 1 av 4.

Utløsende årsaker

Undersøkelser viser høy forekomst av psykiatrisk lidelse (62%), spesielt depresjon hos eldre som begår selvmord. Fysisk (somatisk) sykdom viser seg å være hovedårsak i et mindretall av selvmordene (22%) og forekommer hyppigere hos mannlige selvmordere. Dette underbygger nødvendigheten av å øke kunnskapen og oppmerksomheten om psykiatrisk sykdom hos eldre, særlig depresjoner.

Kompetanse

Helsepersonell må ha skjerpet oppmerksomhet i forhold til selvmordsignaler hos deprimerte eldre. De kan være de første til å oppdage at noen er i selvmordsfare. Det er derfor viktig at de er observante på dette og vet hva de kan gjøre. Kartleggende samtaler ved selvmordsfare krever god kompetanse på feltet. Helse- og omsorgspersonell bør få spesiell opplæring i å utøve kartleggende samtaler og kommunene bør ha rutiner for hvordan pasienter i selvmordsfare skal kartlegges og følges opp. Ved å tilby eldre mennesker omsorg, utredning og behandling for psykiske sykdommer og tiltak som kan lindre ensomhet, kan selvmord forebygges.

Forebygging

Forebygging av selvmord hos eldre har ikke stått øverst på agendaen, verken i selvmordsforskning eller i kommunenes forebyggingsstrategier. For befolkningen generelt kan innsats på flere nivåer forebygge selvmordsatferd, og det er grunn til å tro at dette også gjelder for eldre. Både tiltak rettet mot hele befolkningen, mot utsatte grupper og mot den enkelte person med selvmordstanker kan ha effekt. 

Selvmordsforebyggende tiltak rettet mot eldre kan blant annet dreie seg om viktigheten av å tilegne seg kompetanse i å avdekke selvmordsfare, særlig ved depresjoner, at helsetjenesten i sterkere grad prioriterer eldre i det psykiske helsevernet, at vi når tak i de som ikke oppsøker eldresentre, motvirke isolasjon og styrke besøkstjenester i regi av frivillige lag- og organisasjoner, bedre undervisning av helsepersonell i selvmordsforebygging, gode bomiljøer med aldersvariasjon mm.  

Men, det aller viktigste er at vi sammen legger oss i selene for å skape holdninger i samfunnet som anerkjenner at også eldre mennesker, friske som skrøpelige, har en verdi! Holdninger skapes ikke over natta. Vi må la de oppvoksende generasjoner få se at livet kan leves med verdighet fullt ut. Da må vi prioritere slik at de som ikke lenger har en stemme, kan føle seg trygge på at slik vil det bli. Den beste måten å hindre selvmord på er å gi de eldre verdi!

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.