Apotek-drømmen oppfylles

Torsdag 28.november åpner Apotek 1 Røros. Det er Vaida Banceviciene som har etablert nytt apotek på Røros. Med etableringen har hun fullført drømmen som hun har hatt lenge om å etablere apotek. Vaida kommer fra Litauen, og sin apotekerutdannelse har hun fra hjemlandet. 

Først kom Vaida til Ålen, der hun jobbet som avisbud i fire år. Etter hvert søkte hun jobb på apoteket på Røros. Hun hadde praksis hos Vitus apotek og jobbet der i åtte år. Så sa hun opp sin stilling, og begynte prosjektet med å etablere Apotek 1 på Øverhagaen.

Driver av Apotek 1, Vaida Banceviciene. Foto: Tove Østby

Ikke enkelt

Det var ikke lett for Vaida å få til apotek-drømmen. I første runde sa politikerne i Røros nei. Begrunnelsen var en politisk vedtatt målsetting om at detaljhandel på Røros skal foregå i sentrumsgatene. Vaida klaget på det første vedtaket, og klagen ble tatt til følge. I debatten ble det lagt vekk på den sterke helsesatsingen som er på Hagaen.

– Jeg hadde mange forskjellige følelser. Når det var så mye bråk i prosessen så tenkte jeg: Herre Gud hvorfor er det sånn, men det gikk bra tilslutt, sier Vaida Banceviciene.

Hun hadde troen hele veien på at apotek-drømmen skulle bli virkelig til slutt.

– Jeg hadde trua. Dersom jeg ikke hadde hatt det, så hadde jeg ikke begynt med prosjektet i hele tatt, sier hun.

Apotek 1

– Apotek 1 og Vitusapotek er to ulike apotekkjeder med hver sin grossist. Vi har f. eks. ulike varer i hudpleiesortiment, og vi kan få tak i forskjellige ting i forhold til handelsvarer, i selvvalget. På legemidler er vi like. Vi har stort sett akkurat det samme, men det kan være ulike leverandører på enkelte legemidler. Dersom Vitusapotek ikke har, så kanskje Apotek 1 har eller motsatt, sier Vaida.

Apoteket har lokaler i samme bygget som Fagmøbler Røros. Hovedinngangen til apoteket er den samme som inn til Fagmøbler. Vaida gleder seg veldig til å åpne apoteket.

Apotek 1 er den største kjeden som driver apotek i Norge. Kjeden finnes over hele landet, og har rundt 400 apotek. Kjernen for deres virksomhet er kompetanse og kvalitet. Deres ambisjon er å leve opp til sitt slagord ”Vår kunnskap – din trygghet”, i alle deres kundemøter. Apotek 1 sine medarbeidere skal gjennom sin rådgivning og oppfølging skape bedre helse og økt velvære for kundene.

Innstilt som sykepleier ved legesenteret

Marianne Holden er innstilt som sykepleier ved Røros Legesenter. Dette er en 90% fast stilling ved legesenteret. Anita Prøsch er innstilt som nummer to, og Trude Rokkones er innstilt på tredje plass. Det var 15 kvinner som søkte på stillingen.

Krever svar om krise ved Gjøsvika sykehjem

Venstres representant i kommunestyret, Per Arne Gjelsvik krever svar fra ordføreren om situasjonen ved Gjøsvika sykehjem. Gjelsvik beskriver en situasjon med konflikter mellom ansatte og mange sykmeldinger som går utover brukerne. Han vil ha svar på om kommunen har gjort nok, og om de pårørende er varslet om situasjonen. Her er Gjelsvik sin interpellasjon i sin helhet:

Ordfører Isak Busch
Interpellasjon fra Røros Venstre til kommunestyret 281119 Ad situasjonen ved Gjøsvika sykehjem.

Helt siden oppstarten har det vært høgt sykefravær ved demensinstitusjonen Gjøsvika sykehjem. Gjennom årene har det vært gjort en rekke forsøk på å endre dette, og det er brukt betydelige økonomiske midler til både interne og eksterne prosjekter for å bedre situasjonen. Dette har ikke lyktes og fra sommeren 2019 har problemene eskalert. Det har utviklet seg alvorlige konflikter mellom ansatte og dette har på dramatisk vis redusert deres trivsel og arbeidsglede. Vi er kjent med at ansatte har bedt om overflytting til andre arbeidsplasser i kommunen. Videre har flere arbeidstakere nå et hjelpetilbud fra bedriftshelsetjenesten og det er innleid profesjonell hjelp fra KS.

Røros kommunestyre er arbeidsgiver for de ansatte. Siden arbeidssituasjonen for mange nå er svært vanskelig, er det riktig at kommunestyret involveres. Det å jobbe med demente krever kompetanse, engasjement og tålmodighet. Det er utenkelig at de ansattes situasjon ikke rammer behandlingstilbudet til den aller svakeste gruppen av kommunens innbyggere. Alle må vi ha kapasitet utover oss sjøl, før vi kan hjelpe andre. Disse pasientene er ikke i stand til å melde fra om et eventuelt sviktende tilbud. Behandlingstilbudet lider også ved at det stadig må leies inn vikarer for å dekke opp for vakanser. Vikarene gjør isolert sett en utmerket jobb og det er flott at folk stiller opp; ofte på kort varsel. Men en avgjørende kvalitet i behandlingstilbudet til demente, er kontinuitet blant ansatte. Kjente pleiere virker ofte begrensende på angst og uro.

Dagens diskontinuitet forsterkes dessuten av at institusjonen allerede har flere faste «mikrostillinger» til å dekke opp helgevaktene.. Med dette faktum som bakgrunn, er det er ikke tillitvekkende at det nå averteres etter tilkallingsvikarer i stedet for å øke grunnbemanningen.

Videre er det kjent fra oppslag i pressen at Gjøsvika sykehjem bidrar vesentlig til kommunens merforbruk i 2019. Det har økonomisjef Mikkelsen meldt fra om tidligere i høst.

Røros Venstre ber ordfører redegjøre for situasjonen og gi svar på følgende spørsmål:

1 Mener ordføreren at de tiltak som nå er igangsatte er tilstrekkelige til å løse problemene ved Gjøsvika sykehjem på varig basis?

2 Er de pårørende til pasientene orientert om situasjonen?
3 Hvor stort ligger merforbruket ved Gjøsvika sykehjem an til å bli i 2019?

Røros 171119 Per Arne Gjelsvik

Vil bygge sammen med sykehuset

En fagrapport etter ei mulighetsstudie for fremtidens legesenter ble i dag lagt fram for Formannskapet. En av konklusjonene i rapporten, er at nytt legesenter bygges sammen med St. Olavs hospital. Det innebærer også at lokaler for ambulanse legges i samme bygg.

Kostnadene for et nybygg er planlagt tatt inn i budsjettprosessen våren 2020.

Her er punktene Formannskapet vedtok i dag.

  1. Kommunestyret tar fagrapporten om «Fremtidens helsetjenester på Røros» til orientering.
  2. Rådmannen utreder de økonomiske konsekvensene av anbefalingene i fagrapporten som legges fram som en egen sak i forkant av budsjettprosessen våren 2020. Fagrapporten og den økonomiske utredningen skal inngå i vurderingsgrunnlaget for utviklingen av nytt helsebygg og innhold i tjenestene.
  3. Rådmannen bes utarbeide forslag til intensjonsavtale med St. Olavs som omhandler bygging og drift av arealer for sambruk og arealer for St. Olavs eget bruk av arealer, som blant annet lokaler for ambulanse.
  4. Rådmannen bes komme tilbake med en sak til kommunestyret innen 30 september 2020, der omfanget av et byggeprosjekt og fremdriftsplan for prosjektet legges fram.

Her er hovedpuntene i rapporten etter mulighetsstudien:

  • ➢ Det må utarbeides gode planverk for alle helsetjenestene, både på overordnet nivå og for hver virksomhet. Det må defineres klare mål, og i hvilken retning tjenestene skal utvikles i fremtiden.
  • ➢  Det anbefales interkommunale helsetjenester, for å sikre større fagmiljø, mindre sårbare tjenester, og bedre kvalitet på tjenestene.
  • ➢  Det må tilrettelegges for økt samhandling innen de ulike tjenestene i Røros kommune, men også med andre helseaktører som Røros sykehus, SANKS, BUP osv. Dette vil gi kompetanseoverføring, bygge fagmiljø og gi bedre kvalitet på tjenestene.
  • ➢  Det anbefales å utrede hvorvidt noen av tjenestene bør organiseres sammen, slik som tjenester for barn, tjenester for læring og mestring, og tjenester for psykisk helse/rus.
  • ➢  Det anbefales at mange av tjenestene samlokaliseres, da dette vil styrke samhandling og bedre tilgjengeligheten for brukerne.
  • ➢  Avdeling for psykisk helsevern anbefales styrket, spesielt tilbudet til sårbare pasientgrupper som har behov for helsehjelp utenfor vanlig kontortid, samt et verdig botilbud.
  • ➢  Fastlegetjenesten må styrkes for fremtiden, og ventetiden på legetime må reduseres. Til dette kreves flere leger, kortere pasientlister og kommunalt ansatte leger.
  • ➢  Helsevaktbilen anbefales videreført i daglig drift, da denne tjenesten har gitt god beredskap i Røros kommune.
  • ➢  Det bør satses mer på forebygging, folkehelse og læring og mestring. Dette anbefales organisert under et frisklivs-, lærings og mestringssenter.
  • ➢  Det anbefales å styrke samarbeidet mellom Røros kommune og frivillige organisasjoner, idrettslag og brukerorganisasjoner.
  • ➢  Det anbefales å ytterligere styrke samarbeidet med St. Olavs hospital avd. Røros sykehus.

Bakgrunnen for mulighetsstudiet er at Røros kommune skal få godt utgangspunkt for gode primærhelsetjenester. Det planlegges i et perspektiv på 40-50 år fremover, og det tas høyde for økt belastning av helsetjenestene. Bedre organisering, samlokalisering og interkommunale tjenester kan være viktige grep å ta, som kan legge til rette for større fagmiljø, styrke kvaliteten på tjenestene, og også gi en effektiviseringsgevinst i form av færre administrative stillinger, deling av arealer, funksjoner og utstyr.

Verdens diabetesdag markeres i morgen

Pressemelding fra Diabetesforbundet:

I Norge markeres dagen med myteknusing og folkeopplysning i form av en quiz og informasjonsspredning, i tillegg til mange lokale aktiviteter.

Årets tema er «Diabetes – ingen sukkersykdom». Både fagfolk og pasienter forteller om myter og misforståelser som eksisterer rundt diabetes. Derfor er det på tide med folkeopplysning. Vanlige misforståelser er blant andre: Spiser du for mye sukker så får du diabetes, du kan spise deg frisk fra diabetes type 2 og enkelte matvarer kan erstatte insulin. Dette stemmer ikke. Med kampanjen ønsker vi å spre informasjon om blodsukker, insulin, symptomer, behandling og førstehjelp.

I denne quizen kan du teste ditt kunnskapsnivå om diabetes: 


Mer oppmerksomhet kan hjelpe mennesker med diabetes

Temaet viser seg å være brennaktuelt også da barn med diabetes oftere har syreforgiftning nå enn før. Barnediabetesregisterets årlige rapport viser at 28 % har syreforgiftning ved diagnosetidspunkt. I forrige rapport var tallet 24%. Syreforgiftning skjer når blodsukkeret er veldig høyt og man har alvorlig insulinmangel. Uten behandling vil man raskt blir alvorlig syk med bevisstløshet.

Torild Skrivarhaug, leder for Barnediabetesregisteret sier at tallene har økt og er bekymringsfullt høye.

─ Dette sier ingenting om kvaliteten på sykehusene, men kan si noe om oppmerksomheten og kunnskapen om type 1 diabetes i primærhelsetjenesten og hos befolkningen, sier Skrivarhaug.

Generalsekretær i Diabetesforbundet, Bjørnar Allgot, sier seg enig med Skrivarhaug i at det er svært bekymringsverdig at stadig flere barn får syreforgiftning.

─ Syreforgiftning krever akutt behandling i form av innleggelse. Opplevelsen skremmer foreldre og barn. Det påvirker livskvaliteten og gir negative følelser knyttet til diabetes. Dessuten er det veldig ressurskrevende for helsevesenet, sier Allgot.



Over 230 000 personer i Norge har diabetes. Mer enn 200 000 har diabetes type 2. Ca. 30 000 har diabetes type 1. Globalt har 425 millioner mennesker diabetes. 

Diabetes type 1 og type 2 er to forskjellige sykdommer. Felles for dem begge, er at de er kroniske og skyldes mangel eller dårligere virkning av insulin. Det er en gåte hvorfor noen får diabetes type 1. Det vi vet, er at sykdommen ikke forårsakes av matvarer eller manglende aktivitet. Diabetes type 2 derimot er svært arvelig, selv om levevaner spiller en rolle.

14. november er Verdens diabetesdag – en FN-dag som markeres over hele verden. Dagen ble initiert av WHO Og IDF i 1991. I 2006 ble dagen en FN-dag.  

Dagen er satt til Sir Frederick Bantings bursdag. Banting oppdaget insulinet sammen med Charles Best i 1922.

Vaksinering på apoteket

Vitusapotek Røros tilbyr nå influensavaksine til sine kunder. Det er ingen timebestilling, og det hele er over på en liten halvtime. Apoteket har 4 godkjente vaksinesettere.

Myndighetene har som mål at 75 prosent av dem som har behov for influensavaksinen faktisk tar den, men det er langt færre som vaksinerer seg hvert år. I sesongen 2016/17 døde 1700 personer av influensa. 

For influensavaksinering er det spesielt viktig for risikogruppene å vaksinere seg. Risikogruppene er de som er i alderen 65+, kolspasienter, astmatikere, hjertepasienter, diabetikere og gravide. Men det er også viktig at de som omgås personer som ikke tåler en influensasykdom vaksinerer seg. Vi er smittsomme fra dagen før vi selv får symptomer, så vi kan være smittebærere uten å være klar over det. Folkehelseinstituttet anbefaler blant annet at helsepersonell tar influensavaksine.

– I Vitusapotek er alle som ønsker influensavaksinering selvfølgelig hjertelig velkommen inn for et lite stikk i overarmen, sier apotekbestyrer Solvår Kverneng Evavold ved Vitusapotek Røros.

Tilbudet ble testet i drøyt 230 apotek i fjor, og erfaringene med det var gode. Nå tilbyr mer enn 250 Vitusapotek over hele landet vaksinering.

– Det eneste vi ber om er at de som vaksinerer seg ikke forlater apoteket før det er gått en halvtime. Enkelte kan jo reagere på sprøytestikk med litt svimmelhet eller liknende, og da er det greit at vi er i nærheten, sier Evavold.

Retter verdensdagen for psykisk helse mot ungdom

Torsdag 17. oktober markeres Verdensdagen for psykisk helse i Verket Røros. Dette gjøres med et sterkt og inspirerende foredrag av Mats Grimsæth – en ung mann som selv har endret livet sitt fra å både være tøff og å ha det tøft – til å bli en som fulgte egne drømmer og ble fornøyd med den han var. 

Gi tid

Tema for årets verdensdag for psykisk helse er «Gi tid». Kampanjen har som mål å oppfordre oss alle til å bruke tiden på å gjøre ting som er godt for den psykiske helsen. I år vil markeringen av Verdensdagen rette seg mot elever i ungdomsskolen og videregående skole. Årets tema aktualiseres av Mats Grimsæth – en foredragsholder som har jobbet hardt med å snu frustrasjon og manglende overskudd til glede, mestring og jakten på drømmer. Han vil fortelle om sin vei fra å være en umotivert ung gutt, rammet av mobbing og utenforskap til å bli en ung mann som driver med noe han brenner for i livet, og endelig har fått tro på seg selv. Grimsæth mottok nylig Tabuprisen for sin åpenhet om psykiske belastninger.

Spør oss!

Ansatte fra både helsestasjonen, psykisk helse- og rustjeneste, SANKS, samt frisklivsentralen vil være til stede i Verket under dette arrangementet. Her kan ungdommene få informasjon og materiell om psykisk helse, og om hvor det går an å ta kontakt om de har lyst til å vite mer om teamet, eller ved behov om hjelp.

Arrangementet er gratis og åpent for alle, men elever fra Røros videregående skole og Røros ungdomsskole har førsteprioritet på sitteplasser.

Hva er Verdensdagen for psykisk helse?

Verdensdagen for psykisk helse begynte i 1992 da World Federation for Mental Health (WFMH) satte 10. oktober som en dag for å fremme økt bevissthet om psykisk helse i hele verden.

Se mer om verdensdagen her:  Se her for mer informasjon om verdensdagen 

Arrangør er Psykisk helse- og rustjeneste i Røros kommune, i samarbeid med Røros videregående skole, folkehelsekoordinator og Virksomhet for kultur og fritid, Røros kommune

Arrangementet er støttet av Lions Røros, SpareBank 1 Røros og Verdensdagen for psykisk helse, og Røros Hotell sponser overnatting for foredragsholderen.


En vil bli avdelingsleder ved Gjøsvika sykehjem

En person har søkt på stillingen som avdelingsleder ved Gjøsvika sykehjem. Stillingen er 100 % vikariat. Søknadsfristen var 26.september og tiltredelsesdato er 1.januar 2020.

Det er Solfrid Balstad (41) fra Glåmos som har søkt på stillingen. Hun er utdannet sykepleier.

En dilt for alle

Førstkommende torsdag, 5. september blir årets Hjartklappdilt arrangert. I år blir dilten arrangert for 7. året på rad.

-Det blir god stemning og fønvind forhåpentligvis, sier Ingrid Bendixvold som er stedfortredende diltpromotør.

Hjartklappdilten skal være et lavterskeltilbud og et bidrag til folkehelsen. Med håp om at flere skal går tur og at det gir en positiv opplevelse, i tillegg til at det er sosialt. Arrangøren håper at det blir mye folk i farten. Hele runden til Hjartklappdilten er 5,8 kilometer.

-Men man kan dilte kort eller langt, alt ettersom det som passer deg, sier Ingrid.

Løypen går i Klemmetstien som er i Småsetranområdet. Start og slutt er utenfor Unicare Røros. Det er et variert terreng fra sti til vei.

Arrangementet starter med mulighet til å kjøpe seg middag. Det blir servert lokalmat med kjøttpølser fra Stensaas reinsdyrslakteri, potetstappe og grønnsaker. Middagen er gratis for barn under fire år.

-Trimklassen, de som skal gå uten tid starter kl 16.30. Det skal også være et eget barneløp, som går rundt huset. Det bruker å gå runde på runde på runde. Startnummer-effekten kan være magisk, sier Ingrid.

For de som ønsker å springe på tid er det fellesstart en time etter at trimklassen har startet. Det er delt opp i gutter og jenter 12 – 16 år, og voksne. De springer samme løypen med start og målgang på senteret, avslutter med en runde rundt huset. Hjartklappdilten har hatt et snitt på 250 deltakere.

-Det hadde vært veldig hyggelig om vi kunne sprenge noen grenser, og få enda flere i år da, det hadde vært artut, sier Ingrid.

I løpet av de 6 årene som Hjartklappdilten har vært arrangert har totalt 1533 mosjonister deltatt på Hjartklappdilten. 8000 kilometer er tilbakelagt, det tilsvarer tre ganger Norge på langs.

-Det står det respekt av, sier Bendixvold.

På startnumrene blir det uttrekkspremier, alle har like stor sjanse til å vinne.

-Det er fine premier, overraskelsesposer for barn. Det er premiering av topp 3 i aktivklassen. Beste kvinne, beste mann i både voksenklassen og ungdomsklassen. Det er frukt og drikke tilgjengelig i start og målområdet. Speaker, musikk og god stemning lover vi, sier Ingrid.

Hun legger til at alle gangarter og løpsarter er lov. Det skal være en dilt for alle. Man kan gå kort eller langt. Tur – retur eller runden. Alt er lov. I ditt tempo.

Hjartklappdilten blir arrangert av Unicare Røros. Arrangøren har gode bidrag fra næringslivet, som hjelper Unicare Røros å gjør dette mulig.

Klemmetstien. Foto: Tove Østby

Pårørendeskole i høst

For andre året på rad samarbeider Os kommune og Røros kommune med Os helselag og Demensforeningen i Røros og omegn om å tilby Pårørendeskole. Dette er et tilbud for personer som har et familiemedlem med en demenssykdom eller for andre som ønsker å vite mer om demenssykdommer. Pårørendeskolen går over fem kvelder, den første kvelden er onsdag 4. september.

Gjennom faglige forelesninger, plenums- og gruppesamtaler får man kunnskap om demens og innsikt i hvilke følger sykdommen kan ha for personen med demens, pårørende og øvrige familie. Man treffer andre pårørende i samme situasjon og fagpersoner med kompetanse på området.

-Det kan være følelsesmessig å være pårørende til en person med demens. Vanlige følelser er frustrasjon og irritasjon. Det er viktig å kunne dele med andre og møte andre i samme situasjon, sier arrangørene av Pårørendeskolen.

Tema

Tema for kveldene er «Hva er demens?» ved lege Åse Ingeborg Borgos. «Kommunikasjon med personer med demens» ved Roger Santokie. «En pårørende forteller» ved Astrid Nyvoll. «Hjelpeapparatet, hjelpemidler og kartlegging» ved representanter av den enkelte kommune. «Verge, framtidsfullmakt og økonomi» ved Fylkesmannen i Trøndelag. Pårørendeskolen skal være hos Lysstråle og Os Frivilligsentral. Det er ingen påmelding, og kurset er gratis og åpent for alle.

Målsetting

Målsettingen til pårørendeskolen er å gi pårørende økt kunnskap om demenssykdommen. Gi innsikt i metoder for kommunikasjon og samhandling med personer med demens. Bidra til at pårørende får bedre kjennskap til rettigheter og aktuelle lover og hvordan man får kontakt med hjelpeapparatet, og tilby støtte gjennom å møte andre pårørende som er i samme situasjon.

Hele familen er involvert når man får demens i familien. Arrangørene av Pårørendeskolen ønsker gjerne at barn, barnebarn og naboer til personer med demens deltar. De ønsker også at lag og foreninger som har eldre med seg deltar, slik at de med demens kan fortsette så lenge som mulig. På skolen kan deltakerne snakke sammen og dele erfaringer, og vite at man ikke står for seg selv.

i fjor var det 20 – 25 personer som deltok på Pårørendeskolen. Arrangørene håper på like mange i år. Pårørendeskolen er et lavterskeltilbud. De fleste kjenner noen som har demens.

-Vi håper at skolen skal være med på å bryte ned litt tabu rundt demens. Det berører mange. Skolen er for alle som vil ha litt mer kunnskap. Vi har en vei å gå i lag- og foreninger, der sosiale møteplasser ligger. Klarer vi å involvere lenger gir det mestring og tilhørighet. Man mister ofte venner når man blir dement. Vi ønsker å bidra med kunnskap og informasjon, sier arrangørene.

I mars i fjor signerte Røros kommune og Nasjonalforeningen for folkehelse samarbeidsavtalen om et mer demensvennlig samfunn. Avtalen ble signert av ordfører Hans Vintervold og lokallagsleder i Røros og Holtålen demensforening, Målfrid Kvarteig. Formålet med avtalen er å legge til rette for at Røros kommune skal arbeide for å bli mer demensvennlig, slik at mennesker med demens kan møte forståelse, respekt og støtte, ha mulighet til å være inkludert og delta i nødvendige hverdagsaktiviteter, som å handle, bruke offentlig transport, delta i kulturaktiviteter og lignende.

Lokallagsleder i Røros og Holtålen demensforening Målfrid Kvarteig, Frode Mo i Nasjonalforeningen for folkehelse og ordfører Hans Vintervold. Foto: Tove Østby