Helse

Avlyser Femundløpet 2021

av

Pressemelding fra Femundløpet

Helsedirektoratet sier nei til Femundløpet

Helsedirektoratet har besluttet at årets Femundløp ikke kan avholdes som planlagt. 

Kommunelege i Røros og Holtålen, Anne-Lajla Westerfjell Kalstad sier at de har hatt tett kontakt med Femundløpet, og at det er gjort et svært godt arbeid gjennom hele prosessen som ikke kunne vært gjort annerledes.

– Helsedirektoratet ønsker ikke store arrangementer, eller arrangementer i det hele tatt der folk må reise og flytte seg, og hvor det samles folk fra ulike kommuner, og årets løp anbefales derfor avlyst, opplyser Kalstad. Hun sier Folkehelseinstituttet også var enige i at smittevernarbeidet som er gjort er godt og forenlig med en gjennomføring.

– Vi som er kommuneleger har gjort mange vurderinger i forhold til det smittevernmessige, og mener det skal være mulig å gjennomføre. Det kom nye nasjonale føringer på mandag, og etter det har vi måttet jobbe oss inn i det juridiske i det. Vi sendte en henvendelse til Fylkeslegen om hvordan de nye retningslinjene skal tolkes, hvorpå disse ble sendt videre til Helsedirektoratet. Helsedirektoratet sier at de ikke ønsker at arrangementer avholdes, da det ses en økende tendens til mutert virus i Norge. Pandemien er i en god utvikling, og tallene synker for hver dag, men det er veldig usikkert med de muterte virusene. Får disse grep, kan pandemien løpe løpsk. Anne-Lajla Westerfjell Kalstad. 

Daglig leder Jon Anders Kokkvoll sier beslutningen er vond, men at styret og organisasjonen tar Helsedirektoratets beslutning til etterretning. 

– Jeg har på vegne av styret og ut i organisasjonen kommunisert at vi forholder oss til helsemyndighetenes råd. Det har vært forbilledlig hvordan vi har jobbet med kommunene, og nå må vi se på mulighetsrommet vi har. Vi jobber med å se alternativer til et tilsvarende eller lignende løp på et senere tidspunkt i vinter, understreker Kokkvoll.

– For oss som organisasjon er dette en stor nedtur, men det er det også for alle deltakerne som har brukt utallige timer på trening og forberedelser. Det er lagt ned enormt mye ressurser for deltakerne gjennom mange år, og særlig det siste året mot det som skulle blir det råeste hundeløpet i Europa på lang tid.

– Vi har hele tiden spilt på et godt lag med de kommunale myndighetene, Statsforvalteren og opp mot Helsedirektoratet, og vi forholder oss til deres avgjørelse. Som en ansvarlig organisasjon så forholder vi oss til det, sier Kokkvoll. 

President Siri Barfod i Norges Hundekjørerforbund er også lei seg for at Femundløpet må avlyses. 

– Dette viser hvilken vanskelig situasjon idretten står i i disse dager, og jeg vil gjerne gi honnør til løpsledelsen og Femund Trekkhundklubb for hvordan dette har vært forberedt. Jeg skjønner at det er en tung avgjørelse, men det jeg blir glad for å høre er positiviteten apparatet rundt viser, og ønsket om å jobbe for å rede grunnen for morgendagens idrettshelter og morgendagens løp. Et slikt løp løftes av utrolig mange hender, understreker Barfod.

+ Grensen stengt utenom teststasjonens åpningstid

av

Fra i dag må alle testpliktige som passerer grensa, komme i åpningstiden for den nyopprettede teststasjonen, som er 08.00 – 12.00 alle dager. De som er testpliktige, og kommer utenom disse tidene, slipper ikke inn til Norge, og må vente til teststasjonen åpner. Det er gratis å teste seg.

Grensen holder åpent hele døgnet for de som ikke er testpliktige ved innreise. Dette gjelder alle pendlere, som kjører hver dag mellom Funäsdalen og Røros.

– Norge har et av de strengeste systemene for innreise og testing i Europa, og nå strammer vi ytterligere inn for å begrense importsmitten. Personer som uten rimelig grunn ikke vil la seg teste kan straffes med bøter, og må tilbringe karantenen på karantenehotell, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Det er et fåtall grenseoverganger, som har teststasjon. De grenseovergangene, som ikke har det, er stengt. Vauldalen og Storlien er de eneste grenseovergangene i Trøndelag som er åpen.

Obligatorisk testing ved innreise til Norge – åpen teststasjon 4 timer daglig på grenseovergangen ved Røros

av

Pressemelding fra Røros kommune

Fra og med onsdag 20. januar vil personer som reiser inn til Norge via grenseovergangen på Røros bli testet ved egen teststasjon, som ligger i det gamle butikklokalet ved siden av Vauldalen fjellhotell. Personer som har oppholdt seg i et område med karanteneplikt i løpet av de siste 14 dager før ankomst til Norge, skal teste seg for covid-19 ved grenseovergangsstedet i Norge (se covid-19-forskriften § 4d). Grensepolitiet vil være tilstede ved alle åpne grensepasseringer og registrere innreisende.

Teststasjonen er kun åpen 4 timer hver dag

Teststasjonen er åpen alle dager fra klokken 8.00 til 12.00. Det betyr at alle som kommer etter klokken 12 må vente helt til neste dag før de kan få krysse grensa inn til Norge.

Når teststasjonen er stengt er også grensa stengt for grensepasseringer. Da er det kun personer som er unntatt kravet som som får reise inn til Norge.

Det er hurtigtester som vil bli brukt.

Reisende har plikt til å sette seg inn i regler og unntak

På Helsenorge.no finner du til en hver tid oppdaterte regler og unntak ved innreise til Norge (finnes på flere språk).

Følgende persongrupper er unntatt fra kravet

  1. Personer som er under 12 år
  2. Personer som ved godkjent laboratoriemetode kan dokumentere at de i løpet av de siste seks månedene har gjennomgått covid-19
  3. Personer som er unntatt fra karanteneplikt i arbeidstiden og på fritiden etter § 6a
  4. Personer som omfattes av unntak fra innreisekarantene i arbeidstiden etter § 6b første og fjerde ledd. Dette omfatter personer som pendler regelmessig over grensen fra Sverige eller Finland for å arbeide eller gå på skole
  5. Yrkessjåfører av langtransport og togpersonell som ikke arbeider på godstog
  6. Personer som er strengt nødvendige for å kunne opprettholde forsvarlig drift av kritiske samfunnsfunksjoner eller ivareta befolkningens grunnleggende behov, jf. § 6e, når det ikke er praktisk mulig å gjennomføre testing. (Helsedirektoratet presiserer at unntaket som nevnes i bokstav f kun kan brukes i helt unntaksvise tilfeller.)
  7. Utlendinger som er nevnt i utlendingsforskriften § 1-4 eller § 1-5, og som kan fremvise diplomat- eller tjenestepass, eventuelt nasjonalt pass i kombinasjon med norsk ID-kort utstedt av Utenriksdepartementet, eller i kombinasjon med Schengen-oppholdskort for ambassadepersonell, sideakkrediterte diplomater og diplomatiske kurerer, jf. forskrift om innreiserestriksjoner for utlendinger av hensyn til folkehelsen § 3 bokstav f.

Bakgrunn for beslutningen

Teststasjoner ved flere av landets grenser er et ledd i arbeidet med å forhindre importsmitte. Regjeringen innførte obligatorisk testing for covid-19 ved innreise til Norge, med virkning fra 02.01.2021, da med teststasjoner på utvalgte grenseoverganger. Obligatorisk testing er innført i tillegg til eksisterende tiltak som krav om covid-19-test tatt <72 timer før innreise, krav om utfylt registreringsskjema ved ankomst til Norge og karantenekrav i 10 døgn. Fredag denne uken ble det bestemt at det skulle opprettes teststasjoner ved flere av landets grenseoverganger.

Røros kommune fikk oppdraget med å opprette teststasjon ved grensa fredag kveld, med frist om å være operativ onsdag morgen. Vi har jobbet for fullt gjennom helga, med mange involverte. Mandag kveld var alle detaljer på plass – blant annet lokaler, testutstyr, informasjon og bemanning. Vi er veldig glad for at så mange som 25 personer nå har sagt ja til å bemanne teststasjonen.

+ Tilbake til gult nivå for ungdomsskolen og Røros videregående skole

av

Fra onsdag 20. januar er det nasjonale tiltaksnivået tilbake på gult nivå for ungdomsskoler og videregående skoler melder regjeringen i en pressemelding i dag.

 – Målet vårt er hele tiden å gi barn og unge en så normal hverdag som mulig. Derfor er jeg glad for at vi nå kan innføre gult nivå nasjonalt i ungdomsskole og videregående skole. Samtidig er det viktig å understreke at i områder med mye smitte kan det bli strengere tiltak lokalt enn de vi gir nasjonalt, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby fra Venstre.

Fra 4. januar ble rødt tiltaksnivå innført på alle landets ungdomsskoler og videregående skoler, uavhengig av smittenivå. Dette varer fram til og med 19. januar. Regjeringen varsler nå nye tiltak fra den 20. januar.

Kan bruke noen dager på å omstille seg

– Gult nivå er det tiltaksnivået skolene er best kjent med, men jeg har forståelse for at det kan være krevende å bytte fra rødt til gult nivå. Noen skoler trenger litt tid til å planlegge dette, og kommuner har behov for å vurdere nivået som er riktig opp mot den lokale smittesituasjonen. Jeg håper likevel at det kan være en lettelse for skolene å kunne gå tilbake til en hverdag med færre begrensninger, sier Melby.

Kommuner med høyt smittepress bør imidlertid vurdere å beholde rødt nivå i ungdomsskoler og videregående skoler, og ved behov gå til rødt nivå også i barnehager og barneskoler.

Kommunene kan opprettholde rødt nivå denne uka dersom de har behov for å forberede overgang til gult nivå eller lokal beslutning om å opprettholde rødt nivå. Den lokale beslutningen er det smittevernmyndighetene i kommunen som tar.

Det er fortsatt ikke åpnet for lokale nedjusteringer fra det nasjonale tiltaksnivået. Det vil si at kommunene ikke kan sette tiltaksnivået ned til grønt.

Skjermer barn og unge mest mulig

– Da vi satte tiltaksnivået til rødt for alle ungdomsskoler og videregående skoler, var det fordi vi var bekymret for økt smittespredning i hele landet. De siste tallene kan tyde på smitten flater ut. Da er det riktig å gå tilbake til gult nivå nasjonalt for ungdomsskoler og videregående skoler, sier Melby.

Det overordnete målet ved gult og rødt nivå er det samme, og det er at elever og ansatte har et begrenset antall kontakter. På gult nivå kan hele skoleklasser ha undervisning sammen. De kan også ha fag der elevene blandes, men dette bør begrenses så langt det er mulig.

Elevene bør ha faste plasser og/eller grupperes etter klassetilhørighet. Ansatte kan veksle mellom skoleklasser/kohorter, men bør holde avstand der det er mulig.

– Barn og unge med særlige behov skal ha et daglig, fysisk tilbud på skolen på både gult og rødt nivå. Det gjelder også om skolen er stengt. Samlet sett vil det altså være noen som uansett alltid skal ha tilbud på skolen, understreker Melby.

Også elever under 12 år med foreldre i kritiske samfunnsfunksjoner skal ha tilbud i skolen skole og barnehage.

Smittetiltakene skal ikke være strengere enn nødvendig

Det er de lokale smittevernmyndighetene som beslutter tiltaksnivå for skoler og barnehager, men det er ikke adgang til å nedjustere når det nå nasjonalt fastsettes gult tiltaksnivå etter trafikklysmodellen. Smitteverntiltak må vurderes som nødvendig og forholdsmessig i lys av den aktuelle smittesituasjonen.

FHI har utarbeidet kriterier for hva som skal vurderes, og smittenivå både i befolkningen generelt og i aldersgruppen er viktige kriterier, sammen med kunnskap om hvorvidt smitten skjer i barnehagen eller på skolen.

+ Trøndersk smittestoppaksjon

av

I dag har Folkehelseinstituttet sendt en SMS til 360 000 trøndere over 16 år. Trøndelag er sms-pilot for å se som om antallet nedlastinger av smitteappen øker og hvordan en slik sms-påminnelse oppleves av mottakerne.

Smittestopp er frivillig å bruke, og er for alle over 16 år. Appen gir beskjed dersom du har vært i nærheten av andre Smittestopp-brukere som senere har fått påvist koronavirus. Du kan også selv melde fra til andre dersom du får påvist smitte.

Før dagens aksjon er appen lastet ned over 400 000 ganger. Nærmere 500 har meldt seg smittet i appen. Men jo flere som laster ned appen, jo mer effektiv vil den være.

–Vi ser nå på hvordan vi kan få flest mulig oppmerksomme på appen. Et tiltak vi vil prøve ut er å sende SMS til alle over 16. Vi tester det ut i dag i Trøndelag fylke for å sjekke responsen, og måle det opp mot andre kommunikasjonstiltak for å se hva som er mest effektivt for å øke antallet brukere, sier assisterende direktør Gun Peggy Knudsen ved FHI.

– Det er veldig bra at vi Trøndelag blir en pilot for dette med tanke på den høye smitten vi har i fylket for tiden. Smitteappen bidrar til at vi lettere kan få kontroll smitten i fylket. Jeg oppfordrer derfor alle til å ta den i bruk, sier smittevernansvarlig Marit D. Kverkild hos Statsforvalteren i Trøndelag.

Svindlere har også fått med seg myndighetenes smittestoppaksjon. Det sendes også ut en del falske SMS-er, for å lokke folk til å klikke på tvilsomme nettsider. Det er derfor fornuftig å sjekke om lenken på SMS-er er riktig. Lenken på SMS-en fra FHI tar deg til Helsenorge, helsenorge.no/smittestopp.

Villmarksløp med koronatiltak

av

Nærmere 150 mushere er påmeldte til vinterens Femundløp. I påvente av myndighetenes varslede pressekonferanse og covid-19 tiltak kommende mandag ser vi på endringene og tiltakene for årets løp.

Daglig leder Jon Anders Kokkvoll og løpets egen Covid 19-koordinator Gro Åsne Lohn har jobbet med en ROS-analyse og tiltaksplan som en konsekvens av kravene til smittevern.

– Den har vi nå har fått en godkjenning av. Frykten er at vi med å arrangere Femundløpet i verste fall får et smitteutbrudd. Det enkleste hadde vært å ikke arrangere Femundløpet 2021. Med den gode veiledningen vi får av helsemyndighetene, og åpning vi har fått for å arrangere løpet som hensyntar smittevernet, er en samlet løpsorganisasjon klare til å gjøre det aller beste, sier daglig leder Jon Anders Kokkvoll.

Blant endringene som gjøres av koronahensyn, er at starten flyttes ut av Røros sentrum, og til start fra egen bil på Moan og Gjettjønna. For F-650 og F-450 går starten fredag 5. februar, mens F-Junior og F-200 starter lørdag 5. februar. 

– At vi tar starten av Femundløpet ut av sentrum smerter oss. Vi, og mange med oss, er glade i de unike kulissene vi har hatt under gatestarten i Røros i mange år, sier Kokkvoll. 

Villmarksløp for alle klasser

Den største endringen for deltakerne og deres team er at vinterens Femundløp blir et løp utelukkende med villmarkssjekkpunkter. Når deltakeren har kjørt ut fra start i Røros og kommer inn til sjekkpunktene, kan de ikke gå ut fra sjekkpunktet for å hvile og spise. Deltakeren må med andre ord hvile og spise sammen med hundene inne på sjekkpunktene slik de trener på ellers på høsten og vinteren. Sjekkpunktene vil organisere tilbud om bespisning, toaletter og trivelige bålplasser. 

– Jeg er rimelig sikker på at det vil bli utvekslet mange historier og skrøner rundt bålplassene, humrer Kokkvoll. 

Start og mål for alle klasser blir Røros

Alle klasser vil i vinter ha start og målgang i Røros. Løypetraseen for F-junior og F-200 endres og vil gå fra Røros via Tufsingdalen til Tolga og retur til Røros.

– Responsen på frivillige som har ønsket å delta de siste årene har bare økt. Til vinterens løp legger vi nå planer der vi prøver å ta ned behovet for antall frivillige. Vi jobber nå med å planlegge et minimums- og maksimumsbehov av frivillige. Det er ulikt behov for hvert enkelt sjekkpunkt. Likedan legger vi plan for begrensede publikumspunkter på arenaene. Men ute langs traseen er det jo fritt fram for lavvocamper og bålplasser, sier Kokkvoll  

En av de største utfordringene, er veterinærene, hvor flertallet kommer fra land som per i dag er røde. 

– Hvordan tjenesten blir til slutt blir må vi se på framover, men det skal opp et forsvarlig nivå på hundevelferd. Løpet blir både tøffere og råere som arrangement, og skal gi gode opplevelser til deltakere, partnere og publikum. Vi må hensynta at vi ikke får smitteutbrudd, men det viktigste er å gjennomføre Femundløpet, understreker han. 

Klarsignal fra politiet

Politiet i Trøndelag- og Innlandet politidistrikter har allrede gitt klarsignal for gjennomføring av Femundløpet 2021. Politikontakt Stein Bjørnli sier at man flytter starten ut fra sentrum er en god løsning. 

– Dette synes som en god løsning med tanke på smittevern, men også ut i fra den totale sikkerheten da man slipper trengsel i trange sentrumsgater, sier Bjørnli.

– Konseptet rundt Femundløpet synes godt ivaretatt og planlagt fra arrangøren. Trafikksikkerhet i forbindelse med kryssing av vei må være ivaretatt med tilstrekkelig vakter, og avfallshåndtering på de ulike sjekkpunkt må følges opp, legger han til.  

Bjørnli understreker også at koronasituasjonen fort kan endre seg, og forutsetter at arrangøren er i tett dialog med smittevernsmyndighetene.

På mandag kommer de nye signalene fra regjeringen som kan få konsekvenser for gjennomføringen av løpet og på onsdag skal Femundløpet i møte med kommuneoverlege Anne-Lajla Westerfjell Kalstad for å få de siste anbefalingene fra kommuneoverlegen. For oss som er interessert i å følge årets løp går vi noen spennende dager i møte. 

+ 55 nye smittetilfeller på ei uke

av

Tall fra Folkhälsomyndigheten i Sverige viser at det er registrert 55 nye smittetilfeller i løpet av årets første uke i Härjedalen. Det er det klart største antallet som er registrert på sju dager, siden pandemien startet. Den nest høyest antall smittede registrert på ei uke skriver seg fra uke 50 i 2020, da det var registrert 34 nye smittetilfeller. Totalt antall smittede i Härjedalen siden pandemien startet, er nå oppe i 305, som tilsvarer 3% av befolkningen i vår nabokommune i øst.

I Länet Jämtland/Härjedalen er det registrert 406 nye smittetilfeller.

+ Vil ha obligatorisk testing på grensen

av

På regjeringens pressekonferanse i dag sa justis- og beredskapsminister Monica Mæland at regjeringen har som mål å ha obligatorisk testing på grensen. De jobber nå med å styrke testkapasiteten og oppretter et nasjonalt telefonsenter som skal følge opp innreisende.  Når dette er bra nok, vil de fjerne regelen om at man kan teste seg innen 24 timer etter ankomst. De som ikke tester seg innen 24 timer risikerer i dag bøter opp til 20 000 kroner. 

Regjeringen dekker også kostnadene til kommunene som de får med testing. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) ser på en elektronisk løsning der man ikke kan gå videre i utfyllingen uten å oppgi alle opplysninger i skjemaet når man reiser inn i landet. En del innreisende har fylt ut papirskjemaet, men Mæland sa at alle skal kun bruke den digitale løsningen på sikt slik at man får med alle opplysningene man trenger i forhold til smittesporing og testing.

Helseminister Bent Høie sa på regjeringens pressekonferanse at smitten ligger på et nivå hvor fremdeles risikoen for en ny bølge og nye utbrudd er stor. Regjeringen skal vurdere veien videre hva gjelder tiltak i løpet av helgen og de vil bli gjort kjent på mandag. Tiltakene som er innført skal i første omgang gjelde til tirsdag 19. januar.

Han sa også at på grunn av de nye mutasjonene av viruset og den potensielle smittefaren de utgjør kan man ikke løse dette med bare lokale tiltak.

+ Pålagt å forbedre avtrekk

av

Arbeidstilsynet har gitt Røros dører og vinduer pålegg om tiltak for å redusere risiko for kjemisk helsefare. Pålegget gjelder å gjennomføre kartlegging og risikovurdering, tiltak for å redusere risiko og forbedre ventilasjon og prosessavsug.

Bakgrunnen for pålegget, er at bedriftshelsetjenesten foretok eksponeringsmålinger mhp isocyanater i juli 2020. Det ble foretatt tre målinger, og samtlige tre målinger lå under bestemmelsesgrensen for isocyanater, dvs under 10 % av grenseverdi. Arbeidstilsynet kommer likevel med pålegg, på grunn av risikovurdering knyttet til isocyanater.

– Selv om resultatet viser at verdierne lå under 10% av grenseverdi er stoffet klassifisert som Carc 2 og mistenkes å forårsake kreft. Målinger over tre dager betyr ikke at fare ikke kan oppstå. Grenseverdier settes ut fra ut fra toksikologiske og medisinske vurderinger, men tekniske og økonomiske hensyn kan også utgjøre en del av grunnlagt. Selv om verdien blir overholdt, er en derfor ikke sikret at det ikke kan oppstå helseskader eller ubehag. Grenseverdiene skiller ikke klart mellom farlige og ufarlige konsentrasjoner, skriver Arbeidstilsynet i sin begrunnelse for pålegg.

Isocyanater er en fellesbetegnelse på en gruppe kjemiske stoffer som brukes som bestanddel i polyuretanprodukter. Vanlige polyuretanprodukter er maling, lakk, lim, fugemasse, bygnings- og isolasjonsskum og skumgummi. Isocyanater har den fordelen, og ulempen at det er luktfritt. Ingen lukt gjorde at stoffet en periode gikk underradaren for vurdering av skadevirkninger.

Isocyanatene kan fremkalle hudallergi og det kan gi en astmafremkallende virkning på luftveiene. Det er også en antatt kreftfare knyttet til dette. Det er ingenting i Arbeidstilsynets rapport og pålegg som indikerer at noen av de ansatte har tatt noe skade av de små konsentrasjonene som er påvist i prøvene. Det er gitt et pålegg etter føre var-prinsippet, og dette er i samsvar med Arbeidstilsynets praksis i forhold til mulig eksponering for Isocyanater.

+ Langt fra normalt

av

På Røros er det fortsatt ikke registrert noen spredning av Covid 19, etter at flere besøkende har testet positivt ved hjemkomst de siste ukene. Samtidig som Røros er tilnærmet covid-fri legger Regjeringen til rette for å kunne innføre portforbud på kort varsel. Forslaget gir regjeringen fullmakt til å forby opphold på steder der allmennheten kan ferdes, men bare innenfor meget strenge rammer for å forebygge eller motvirke overføring av covid-19. Portforbud kan bare innføres dersom det er strengt nødvendig for å trygge folkehelsen og må oppfylle alle generelle krav i smittevernloven. Det skal svært mye til før et så strengt tiltak vil være nødvendig og forholdsmessig. 

Det ligger i kortene at portforbud kan bli innført enten i hele landet, eller i deler av landet. Dette handler både om å få stoppet smitten der den oppdages, og å hindre at smitte kommer til nye områder. Normalt er ikke portforbud med i verktøyskrinet til en norsk regjering, men situasjonen er langt fra normal. Det er ikke slik at det planlegges et portforbud. Det legges derimot planer, for å kunne innføre portforbud, og samtidig holde samfunnet i gang. Norge håper på det beste, men landet forberedes også for det verste.

Vaksineringen er i gang, og vi nærmer oss en situasjon, der pandemien er stoppet. Med lys i tunnellen, er det ekstra viktig å unngå å bli påkjørt av et møtende pandemitog. Terskelen for å innføre portforbud vil være høy. Et portforbud må holde seg innenfor Grunnlovens rammer og folkerettslige forpliktelser. Dette betyr blant annet at et portforbud ikke kan innføres i et større geografisk område enn nødvendig og det heller ikke kan gjelde i flere timer i døgnet enn nødvendig.     

– Fordi et portforbud er meget inngripende, vil det bare være aktuelt i en ekstrem situasjon hvor andre tiltak ikke er tilstrekkelige. Vi er ikke der i dag.  Hvis det en gang skulle bli strengt nødvendig med et portforbud, er det enklest å se for seg i et mindre område av landet og bare deler av døgnet.  sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland.

Et eventuelt portforbud kan etter forslaget vedtas for inntil 21 dager, med mulighet for forlengelse i inntil 14 dager. Det er presisert i forslaget at portforbud ikke skal stenge for et minimum av menneskelig kontakt, at kritiske og viktige samfunnsfunksjoner sikres, og at barn og andre sårbare grupper ivaretas. Hvilke vilkår og unntak som skal gjelde må fastsettes nærmere i forskriften.  

Forhold til Stortinget 

Dersom det fastsettes en forskrift om portforbud, skal Stortinget straks informeres. Stortinget skal da få en grundig begrunnelse som inkluderer det smittevernfaglige behovet for portforbudet og hvorfor et portforbud er strengt nødvendig og forholdsmessig. I dette ligger at det må forklares hvorfor ikke alternative og mindre inngripende tiltak er tilstrekkelige. Det må også gis en begrunnelse for omfanget portforbudet har fått, blant annet med tanke på geografisk omfang, varighet i antall dager, når på døgnet det gjelder og hvilke unntak som er oppstilt. Begrunnelsen skal være offentlig.  Stortinget kan innen sju dager oppheve forskriften helt eller delvis. 

– Hvis vi begrenser folks bevegelsesfrihet med et portforbud, må vi ha en bred demokratisk kontroll. Vi foreslår derfor at Stortinget skal informeres grundig, og at Stortinget innen sju dager skal kunne oppheve forskriften helt eller delvis, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland.  

Forslaget ble i går sendt ut på en bred, offentlig høring. Etter at høringsinnspillene foreligger, vil de bli vurdert, før det tas stilling til om det vil bli fremmet et forslag for Stortinget.  

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.