Helse

Svar på interpellasjon fra Per Arne Gjelsvik – kommunestyret 4. februar 2021. 

Røros kommune står midt i prosessen med omstilling av omsorgstjenestene etter oppfølging av kommunestyrevedtak i 2015 som innebar bl.a. bygging av Øverhagaen, og en omfattende omstilling av tjenestene, som ofte blir belyst med omsorgstrappa. Den definerer hjelpebehov på ulike nivå, og som har til hensikt å gi mest mulig målrettet tilpasset bistand ut fra behov hos hver enkelt. Byggetrinn 2 startet rett etter at innflyttingen i byggetrinn 1 var ferdig, i september. Framdriften går etter planen. Øverhagaen inneholder både HDO- og sykehjemsplasser, og rent byggeteknisk ser rommene helt like ut. Det er innholdet i tjenestene som avgjør om en boenhet er en HDO-plass eller en sykehjemsplass. På denne måten skal beboerne i størst mulig grad slippe å flytte inn og ut av rom, i stedet skal bistand komme dit beboeren er, altså ikke omvendt. Kommunestyrets vedtak i 2015 var en erkjennelse av at vi får stadig flere eldre med hjelpebehov i kommunen vår, og vi har en plikt til å påse at kommunen vi er valgt til å styre settes i stand til å yte de nødvendige tjenester og hjelp nå –  men også i fremtiden. 

Kriterier HDO – plass i sykehjem

Utgangspunktet er Helse- og omsorgstjenestelovens § 3-2a «kommunens ansvar for tilbud om opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester.»

«Kommunen skal tilby opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester dersom det etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering er det eneste tilbudet som kan sikre pasienten eller brukeren nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester».

I samme paragraf (andre ledd), forpliktes kommunen til å lage egen forskrift med tildelingskriterier.

Vi har både den opprinnelige versjonen av forskriften, Kommunestyrevedtak 22.06.17, (også kunngjort i Norsk Lovtidend), og en kortversjon etter vedtak i samme kommunestyre..

Dette er tatt inn i Helse- og omsorgstjenesteloven med virkning fra 01.07.2016. Dette åpnet opp for en endring om å tilby heldøgns tjenester på to ulike måter. Den ene er tenkt å være mer bærekraftig i framtida med forventet endring i befolkningens alderssammensetning. Røros kommune arbeider intenst for å lykkes med dette, og mange kommuner har lyktes med dette. Kommunen vil vurdere kontinuerlig og arbeide slik at målene som er satt for omstillingen nås. Men det er krevende, og det forutsetter en god samhandling mellom ulike hjelpeinstanser internt i kommunen, og også mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. 

Tilsvarende bolig er et vesentlige ord i lovteksten. Her åpnes ikke for ulike kriterier.

Både plass i sykehjem og HDO er heldøgns tjeneste på samme nivå i omsorgstrappa, nemlig det øverste.

Innbyggerne våre kan være trygge for at de får nødvendig hjelp gjennom hele døgnet uavhengig av om de har vedtak på varig plass i sykehjem og betaler vederlag for det, eller om de har vedtak på tilsvarende bolig med tilhørende tjenester og betaler for det. Betalingsordningen er regulert i Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester.

Ut fra dette, er inntakskriteriene for heldøgns omsorgstjeneste tilnærmet helt lik.

Prinsipper kommunen mener kommer beboerne til gode

• Pasienter som får vedtak om varig plass, skal ikke måtte flyttes flere ganger uten at det er helt nødvendig for å kunne motta forsvarlig hjelp. Det kan f.eks. være avansert behandling som av praktiske grunner kun kan gis i institusjon eller når det er nødvendig med vedtak om tvang, som bare er tillatt i institusjon.
• Kommunen ønsker å bruke personalets kompetanse der den trengs på hele ØBHV, heller enn å flytte beboerne. 

Overgangen fra gammelt til nytt

19.08.20 flyttet 36 beboere over i det nye bygget med 22 sykehjemsplasser, hvorav 1 er i beredskap som smitterom, og 23 HDO-plasser hvorav 2 brukes midlertidig til andre formål fram til byggetrinn 2 står ferdig. Sykehjem og HDO er i utgangspunktet i hver sin etasje. Hver etasje har tre fløyer, og i sykehjemsavdelingen brukes en fløy som ren korttidsavdeling..

31 av pasientene som var med på flyttingen hadde opprinnelig vedtak om varig plass i sykehjem. Disse fikk beholde sine gamle vedtak og beholder dette til de går ut av tiden, selv om det i prinsippet kan ta noen år. De 5 siste hadde vedtak om korttidsopphold i påvente av varig plass i HDO (vedtak fattet i løpet av de siste 3 -4 månedene før innflytting), og fikk nye vedtak, med endret betaling gjeldene fra 01.10.20. 

Siden august har totalt 8 pasienter fått vedtak på HDO. Bare 7 av dem bor i dag på ØBHV.

Med andre ord. Per i dag er det 39 beboere på senteret, hvorav bare 7 med vedtak på HDO-plass og 25 med vedtak varig plass i sykehjem, (1 disponerer 2 boenheter), 2 HDO-enheter er ledige. På korttidsavdelingen er alle 7 boenhetene i bruk.

Det er viktig å holde på prinsippet i omstillingen om å fordele plassene mellom HDO og sykehjem. En glidende overgang til sykehjem er ikke mulig, og heller ikke ønskelig med tanke på mest mulig dedikerte hjelpetjenester ut fra behov hos hver enkelt. Det vil også sette oss mange år tilbake i framtidsrettet omstilling, også økonomisk, med å kunne tilby best mulig tjenester til denne brukergruppen vår.

Brukermedvirkning

Både pasienter og pårørende fikk god informasjon i individuelle samtaler i forkant av flyttingen. Det ble gjort en vurdering av de økonomiske konsekvensene med både sykehjemsplass og HDO-plass for hver enkelt.

Samtidig ble det kartlagt hvem som kjente hverandre og kunne ha utbytte av å være i samme fellesareal. Beboerne ev. med hjelp fra sine pårørende, fikk dermed muligheten til å påvirke hvilken fløy de skulle bo på.

Forvaltningskontorets rolle og ansvar

Tjenestetildeling er skilt fra tjenesteutøving. Forvaltningskontoret er innbyggernes garanti for at verken deres eller kommunens økonomi og tilgang på ressurser vektlegges når tjenester utmåles. Dette mener jeg er et svært viktig prinsipp. Folk skal være trygge på at de får de tjenestene de trenger, uavhengig av personlig og kommunal økonomi. Forvaltningskontorets ansvar er å utrede hjelpebehov og rett til kommunale tjenester

Forvaltningskontoret har derfor en avgjørende og viktig rolle nettopp med bakgrunn i å sikre rett til kommunale tjenester, uavhengig av kommunens økonomi. Like fullt er hele den omfattende omstillingen i omsorgstjenestene i Røros kommune grunnleggende viktig for at vi skal kunne forberede de forventede demografiendringene med økt antall eldre. Derfor er kommunestyret sitt vedtak fra 2015 så viktig.

Fastlege/tilsynslege – vurdering

En HDO-bolig er beboerens hjem. Derfor er også fastlegen legen deres, på samme måte som hos øvrige innbyggere. Når det gjelder sykehjemmene, så har pr i dag Røros kommune organisert tilsynslegetjeneste ved sykehjemmene. 

Pasienter på HDO bestemmer selv om den ønsker legetilsyn i god dialog med pleiepersonalet. Det er en pasientgruppe med nedsatt funksjon, som trenger ledsager for å komme seg på legesenter. Det er ikke alltid mulig at pårørende kan stille opp, og da betyr det at pleiepersonalet må følge pasienter. Man kan stille spørsmål ved om det er riktig ressursbruk. I tillegg må pasientene betale for drosjeutgifter. Derfor har det også vært dialog mellom tilsynslegene og HDO/Sykehjem om hvordan dette best kan ordnes. I tråd med erfaringer fra andre kommuner, viser dette at det i en overgangsfase i denne type omstillingsarbeid er viktig å bruke tilsynslege også ved HDO-plasser. Da det ble flyttet inn i ØBHVS fikk 5 pasienter en langtidsplass HDO, de øvrige pasienter flyttet inn med vedtak langtidsplass sykehjem som de hadde fra før. Det betyr at det siden innflytningen har vært en blanding av pasienter med langtidsplass sykehjem og langtidsplass HDO på den etasjen som er beregnet for HDO. Det er i en overgangsfase at det er slik, og som da kan bety at det er mest riktig å bruke tilsynslege ved HDO-plasser.

I dialog med tilsynslege våren 2020, ble det enighet om at HDO-pasienter også får tilbud om bruk av tilsynslegen. Dette har utgangspunkt i erfaringer fra andre kommuner og at det har vært mest praktisk. Kommunen har derimot ikke anledning til å nekte at en HDO-pasient vil bruke sin fastlege. 

Imidlertid er dette problemstillinger som kommunedirektøren skal følge opp videre for å se på om det er mulig å organisere legetjenesten på en bedre og mer dedikert måte for HDO og sykehjem. I forbindelse med prosjektet «Framtidas trygghet, helse og omsorg», der også ombygging av legesenteret inngår, vil dette være en del av de vurderingene som skal gjøres for å sikre en best mulig organisering av helsetjenestene, ikke minst også for HDO- og sykehjemsbeboere. Dette er et pågående arbeid, og som det settes ekstra trykk på nå i forbindelse med den nevnte prosessen med ombygging legesenteret og også som del av utvikling av byggetrinn 2. I byggetrinn 2 er det avsatt et eget kontor/behandlingsrom til lege for HDO pasienter.

I denne prosessen vil også kompetanseutvikling og bruk og organisering av legetjenesten være et viktig tema, der involvering av ulik fagkompetanse innen utøvelse og organisering av helsetjenestene for eldre og brukerrepresentanter skal skje.

Røros kommune har svært god kompetanse innenfor både omsorgs- og helsetjenestene. Et godt samarbeid er en forutsetning for å lykkes i det videre omstillingsarbeidet, der kommunen hele tiden lærer av egne erfaringer og beste praksis hos andre kommuner og justerer tjenesten undervegs. Dette er kommunedirektøren sitt oppdrag nedfelt i vedtak i kommunestyret, og som er prioritert høyt i ulike deler av organisasjonen.

Kommunedirektøren har gitt meg beskjed om at det vil komme en orientering til kommunestyret undervegs i den videre prosessen av omstillingsarbeidet.

Omorganiseringen av helse- og omsorgstjenestene har vært en lang og godt forankret politisk prosess. Omstillingen innenfor helse og omsorg har vært en dyd av nødvendighet, siden vi er helt nødt til å rigge oss for å kunne gi lovpålagte og nødvendige tjenester også inn i fremtiden. Ved å gå bort fra dette nå risikerer vi det motsatte. Kommunestyret i Røros har gjennom sine vedtak de siste årene fastlagt en kurs som har vært helt nødvendig i omstilling fra ROBEK-kommune, men viktigst av alt er det at dette er grep som gjøres for å kunne gi gode tjenester også i fremtiden. 

Røros Venstre har ved gjentatte anledninger de siste årene fremmet forslag og holdt innlegg der det har kommet frem uenighet og motstand mot de vedtatte omstillingene innenfor helse og omsorgstjenesten i Røros kommune. Jeg skjønner at engasjementet fra Venstre i denne sammenheng er i beste mening. Men å sette en av de største organisatoriske endringene i kommunen i moderne tid i spill gjennom vedtak fremført i en interpellasjon mener jeg er svært risikabelt. 

Arbeidsformen i kommunestyret når man jobber med store strategiske endringer i organisasjonen innebærer langsiktige og forpliktende vedtak. Jeg mener det er uheldig for arbeidsformen at det er stadige runder med det som kan oppfattes omkamp om store omstillingsprosesser som har vært gjenstand for omfattende politisk og administrativt arbeid gjennom flere år. 

Dersom kommunestyret ikke ser den fulle rekkevidden av et eventuelt vedtak, kan kommunestyret eller ordfører motsette seg at det skal voteres over forslag fremsatt gjennom interpellasjon.

Jeg vil ikke motsette meg at det voteres over forslagene som fremsettes her, for jeg synes det er viktig at det politiske engasjementet fra kommunestyrets medlemmer blir grunnlag for skikkelig behandling fra kommunestyret som kollegialt organ. Men jeg vil samtidig gjøre klart at jeg ikke kommer til å støtte disse forslagene, med utgangspunkt i det jeg har redegjort for i svaret mitt.